Tor Nymo (Sp):
Jeg tillater meg å
rette følgende spørsmål til forsvarsministeren:
Det har en tid versert tvil om
myndighetenes vilje til å gjennomføre en sesjon for utskrivningspliktige
ungdommer i Longyearbyen på Svalbard. Norsk lov sier at utskrivningsplikten
omfatter alle norske menn som oppholder seg i landet, Svalbard inkludert.
Svalbardtraktaten slår fast forbudet mot militær aktivitet på Svalbard.
Norge har imidlertid full suverenitet på øygruppen. Russerne erkjenner i
dag fullt ut at norsk lov gjelder på Svalbard.
Oppfatter statsråden en skarve sesjon
som militær aktivitet?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll:
Det er
selvfølgelig riktig som representanten Nymo hevder, at utskrivningsplikten
gjelder for norske menn også på Svalbard. Like fullt er det slik at
klassifisering av utskrivningspliktige gjennomføres på utvalgte steder og
til utvalgte tider i landet, basert på hensiktsmessighet og god økonomi både
for de møtepliktige og klassifiseringsnemnda. Disse kriterier er nedfelt i
vernepliktsloven § 27 og vil også bli lagt til grunn ved behandling av den
søknad som nå foreligger i departementet om å etablere sesjonssted på
Svalbard. Endringer i bosettingen og befolkningsutviklingen på øygruppen er
også viktige momenter i denne sammenheng. Det må imidlertid presiseres at
Svalbardtraktaten ikke setter noe forbud mot militær aktivitet på Svalbard.
Artikkel 9 i traktaten slår fast at Norge forplikter seg til « ikke å oprette
eller tillate oprettet nogen flåtebasis i de egner som er nevnt i artikkel 1
eller anlegge noen befestning i de nevnte egner som aldri må nyttes i
krigsøiemed » - dvs. hele Svalbard. Å avholde sesjon på Svalbard etter samme
mønster som for fastlandet kan med andre ord ikke anses å være i strid med
Svalbardtraktaten.
Til den tvil som påberopes om
myndighetenes vilje til å gjennomføre en sesjon i Longyearbyen, vil jeg
bemerke: Forsvarsdepartementet har ikke tidligere behandlet noen formell
søknad om å etablere sesjonssted på Svalbard. Imidlertid mottok
departementet i februar 1997 en uformell telefonisk henvendelse fra sjefen
for Vernepliktsverket hvor det ble orientert om planer for en større
markering med ham selv og andre til stede og sesjon for 8-10
utskrivningspliktige i april 1997. Samtidig ble det fremholdt at
sysselmannen hadde uttrykt skepsis til opplegget. På dette grunnlag uttalte
Forsvarsdepartementet at man ikke så det som ønskelig med en slik markering.
La meg for øvrig få reservere meg mot
den smule « respektløse » omtale av sesjonen som kommer til uttrykk i
spørsmålet. Nettopp i disse dager er det all mulig grunn til å vie sesjonen
særlig oppmerksomhet for å sikre riktig klassifisering og fordeling til våre
oppsetninger. I dette henseende er sesjon en militær aktivitet av vesentlig
betydning, men berører som nevnt på ingen måte de forhold som er nedfelt i
Svalbardtraktatens artikkel 9.
Presidenten: Presidenten vil be om at
representanten Bastesen og statsråd Lilletun kanskje har ein litt meir
lågmælt diskusjon om tryggleiksopplæring.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll:
(fra
salen) Det hørte de nok ikke, president!
Tor Nymo (Sp):
Jeg takker statsråden
for svaret.
Som vernepliktig major har jeg
selvfølgelig ikke noe ønske om å omtale sesjonen på en odiøs måte - det er
et lokalt uttrykk som statsråden vet at vi bruker der nord.
Jeg liker ikke innholdet i svaret til
statsråden. Jeg synes at myndighetene her går på gummisåler.
I tidligere tider ville en sesjon på
Svalbard ha forårsaket protester fra det tidligere Sovjetunionen.
Støynivået ville kanskje ha vært høyt. Men her har det skjedd en voldsom
utvikling. Det er over ti år siden man sluttet å protestere når Kystvakten
anløp Svalbard og når militære transportfly landet i Longyearbyen. Russland
erkjenner i dag fullt ut at norsk lov gjelder på Svalbard. Det vil forundre
meg om det skulle komme noen innsigelser mot en militær sesjon i
Longyearbyen.
I denne saken bør det kunne brukes
annet fottøy enn filttøfler. Myndighetene burde ta konsekvensen av at den
kalde krigen forlengst er slutt. I løpet av året skal det fremmes en
stortingsmelding om vår fremtidige Svalbard-politikk. Her bør det sies
klart ifra at Norges offisielle politikk er at ungdommer på Svalbard skal få
fylle ut noen skjemaer og bli målt og veid på sesjon på hjemstedet.
(På veg til talarstolen gjekk statsråd
Dag Jostein Fjærvoll til rotunden og hysja på statsråd Jon Lilletun og
representanten Steinar Bastesen.)
Presidenten: Presidenten takkar
statsråden for hjelp til å halde ro i salen.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll:
Ja,
president, felles anstrengelser fører til slutt til et resultat,
forhåpentligvis - men foreløpig har vi ikke sett det.
Når det gjelder representanten Tor
Nymos tilleggsspørsmål, vil jeg understreke følgende: Filttøfler er ikke noe
egnet redskap å ta seg rundt på Svalbard i. Jeg innser at de kan varme
innendørs, men de høver ellers ikke i Svalbard-sammenheng. Statsråden har
derfor ikke noen anbefaling verken av å gå på gummisåler eller av å bruke
filttøfler i denne konkrete saken. Det er en praktisk vurdering som vil bli
lagt til grunn for det endelige vedtak - både hva som er mest lønnsomt for
dem som skal møte til sesjon, og hva som er mest praktisk å gjøre, enten å
ta dem som er aktuelle, ned til fastlandet, eller å gjennomføre sesjonen på
Svalbard. Det er det som til slutt vil være den konkrete vurdering.
Tor Nymo (Sp):
Jeg takker statsråden
for svaret.
Når det gjelder praktisk politikk,
trodde jeg faktisk at Vernepliktsverket hadde vurdert hva som var mest
praktisk og økonomisk da de bad om få avholde sesjon på Svalbard.
Jeg synes det er viktig i lys av den
politiske utvikling at norske myndigheter utviser fasthet når det gjelder
suverenitetsutøvelsen på Svalbard. Jeg tillater meg å vise til et eksempel
på norske myndigheters handlekraft og fasthet i dette området som har
avstedkommet en svært positiv effekt. Det gjelder Kystvaktens utmerkede
håndhevelse av norsk jurisdiksjon i Svalbardsonen, der man har fått
russernes aksept når det gjelder inspeksjon av deres fiskebåter, til tross
for at russerne ikke har underskrevet noen avtale om at de aksepterer
inspeksjon av Kystvakten.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll:
Norske
myndigheter har utvist og vil utvise fasthet i forhold til hva som skal skje
på Svalbard og praktiseringen av Svalbardtratktaten. Det er ikke det som er
verken spørsmålet eller eventuelt problemet i dag.
La meg igjen understreke: Å avholde
sesjon på Svalbard etter samme mønster som for fastlandet kan ikke anses å
være i strid med Svalbardtraktaten. Til slutt havner vi igjen på en
praktisk vurdering av hva som er tjenlig i det enkelte tilfelle. Det har
ikke kommet noen formell søknad om å få avvikle sesjon på Svalbard før nå.
Dette er derfor inne til vurdering, og en beslutning i saken vil følge innen
rimelig tid.