Børge Brende (H):
Næringsministeren
lovte i et bredt anlagt intervju med VG 30. oktober 1997 at Regjeringen skal
gjøre noe med reglene for frivillig overtid og midlertidige ansettelser som
er for firkantet: « Vi trenger en mer smidig tilnærming til dette med
midlertidige ansettelser. » Nylig gikk statsråden ut og lovte at « Regjeringen
ikke har tatt stilling til hvor mye man ønsker å utvide overtidskvoten
med », men at det kommer et forslag.
Vil forslag om oppmykning av
arbeidsmiljøloven på disse punkter komme i næringsmeldingen?
Statsråd Lars Sponheim:
Representanten Brende innleder sitt spørsmål med å vise til at jeg har
uttalt meg til VG 30. oktober 1997 om reglene for midlertidige ansettelser i
arbeidsmiljøloven. Jeg gav i den sammenheng uttrykk for at det kan være
nødvendig med en gjennomgang av arbeidsmiljølovens bestemmelser om
midlertidige ansettelser, slik at disse på en god måte kan gjøres smidigere
og tilpasset dagens situasjon på arbeidsmarkedet. Jeg sa i den forbindelse
også at « Regjeringen vil dermed komme med en ny veiledning til
forskriftene ».
I januar i år la Kommunal- og
regionaldepartementet fram en veiledning til arbeidsmiljølovens bestemmelser
om midlertidig tilsetting. Denne veiledningen vil kunne brukes av både
arbeidsgiver og arbeidstaker som en rettesnor for når det er adgang til å
inngå avtale om midlertidig ansettelse. For mange arbeidsgivere vil denne
veiledningen være et nyttig verktøy for å kunne utnytte den fleksibilitet
som ligger i midlertidige ansettelser, og samtidig være sikker på å operere
innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Arbeidsutleie er en alternativ måte å
organisere korttidsarbeid på. Ifølge sysselsettingsloven er arbeidsutleie i
utgangspunktet forbudt, men det er i forskriftene gjort unntak på visse
områder. Det har vært reist spørsmål om regelverket for utleie er tilpasset
dagens arbeidsmiljølov, som bl.a regulerer arbeidsgivers muligheter til å
tilpasse arbeidsstokken til endringer i etterspørselen. Arbeids- og
administrasjonsministeren har bl.a med bakgrunn i dette oppnevnt et utvalg
som skal vurdere arbeidsformidling og arbeidsutleie.
Representanten Brende viser videre til
spørsmålet om en utvidelse av overtidskvoten i arbeidsmiljølovens
overtidsbestemmelser. I den forbindelse vil jeg nevne at Kommunal- og
regionaldepartementet har iverksatt et prosjekt på embetsmannsnivå som tar
sikte på å kartlegge hvilke spørsmål som er aktuelle i forbindelse med
arbeidstid. Prosjektet omfatter arbeidstid generelt, men overtid vil være
et av spørsmålene som skal vurderes. Det er en utfordring å balansere
regelverket i arbeidsmiljøloven på en slik måte at det både ivaretar
bedriftenes behov for fleksibilitet i arbeids- og ansettelsesordninger og
også viktige arbeidstakerinteresser.
Børge Brende (H):
I henhold til det
intervjuet med statsråden som nå har fått en viss omtale i VG, hvor det står
« KLIPP UT og sjekk om Sponheim holder ord », har han kommet med det utsagnet at
han
vil
endre arbeidsmiljøloven, slik at bedriften kan øke dagens overtidskvote på 250
timer pr år pr ansatt
For en tid tilbake sa Sponheim i et
annet intervju, som oppfølging - antar jeg - av sin tidligere lovnad om at
han skulle øke overtidskvoten, at Regjeringen ikke har tatt stilling til
hvor mye man ønsker å utvide overtidskvoten med, men at det kommer et
forslag. Det var det spørsmålet mitt gikk på, ikke et internt
departementalt utvalg som nå skal se nærmere på noe som ikke hovedsakelig er
denne problemstillingen. Administrasjonsministeren var i forrige
spontanspørretime ikke klar over at denne saken overhodet var diskutert i
Regjeringen, og hevdet at den ikke var det på noen regjeringskonferanse.
Det Sponheim nå må svare på, er hvordan han har tenkt å følge opp sine egne
lovnader. Når kommer Regjeringen med dette, som han selv har sagt at han
skal komme med?
Statsråd Lars Sponheim:
Det er, som
jeg sa i mitt svar, slik at Regjeringen arbeider på flere områder med
hvordan vi skal få til en mykere tilbudsside i arbeidsmarkedet i en
situasjon hvor vi har behov for å ta mer ut av arbeidskraftreserven. Det er
også det jeg har gitt uttrykk for i et intervju i et ganske generelt svar,
og jeg har pekt på en del områder hvor det er nødvendig å gjøre dette. Så
er jeg utlagt i et intervju som fikk betydelig oppmerksomhet i påsken i
mediene, sannsynligvis i mangel på andre nyheter, som om jeg har varslet at
Regjeringen går inn for en utvidelse av overtidskvoten. Det gav jeg ikke
uttrykk for. Derimot har jeg gitt uttrykk for at det er nødvendig å gå
gjennom ulike sider ved dette, som jeg også har varslet at Regjeringen nå
arbeider med, og Regjeringen arbeider med ganske stort press på seg selv for
å få fram et sett av ulike forslag som kan bidra til en oppmyking av
tilbudssiden i arbeidsmarkedet i forhold som vedrører både
arbeidsmiljøloven, sysselsettingsloven osv.
Børge Brende (H):
Nå har jeg litt
problemer med å forstå hva statsråden egentlig sier. Sier han at
Regjeringen nå i det departementale utvalget jobber med utgangspunkt i at
man skal få til en ordning hvor overtidskvoten på 250 timer pr år pr ansatt
blir utvidet, eller har man ikke tatt stilling til dette? Poenget er at
statsråden som næringsminister, uten å sende ut noe dementi, gikk ut og sa
at arbeidsmiljøloven skulle endres slik at bedriftene kan øke dagens
overtidskvote. Det var da en i intervju skulle sjekke om han gjorde jobben
sin som næringsminister en tid etterpå. Kan statsråden nå fra Stortingets
talerstol forsikre om at Regjeringen jobber med utgangspunkt i hans
tidligere lovnad, nemlig at overtidskvoten skal utvides, slik at vi kan
skape et mer fleksibelt arbeidsmarked og få tak i mer arbeidskraft, eller er
det en utredning uten føringer som ligger til grunn? Det vil jeg ha et
spesifikt svar på.
Statsråd Lars Sponheim:
Jeg
registrerer at representanten Brende vil ha innsyn i Regjeringens
forberedende arbeid før sakene kommer til Stortinget. Det må vel
representanten Brende få lov til å gi uttrykk for at han gjerne vil ha. Men
jeg må da forbeholde meg Regjeringens rett til å komme med sine dokumenter
til Stortinget med den politikken Regjeringen har på dette området, når det
måtte komme, og på dette området vil det forhåpentligvis ikke for langt inn
i framtiden komme viktige grep som gjør at arbeidsmarkedet fungerer enda
bedre enn det det gjør i dag. Denne regjeringen fører ikke Høyres politikk,
men den fører en bra næringspolitikk og en bra politikk på dette området, på
et sett av viktige felter, en politikk som jeg tror kommer til å stå Høyre
nærmere enn en sosialdemokratisk regjerings politikk. Så får Børge Brende
på ulike måter, der han sitter og studerer gode og mindre gode artikler i
VG, være frustrert over at han er såpass langt fra regjeringskontorene.