Steinar Bastesen (TF):
Jeg har et
spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
I henhold til norsk lov skal alle
vannverk som leverer vann til mer enn 20 husstander, ha godkjenning. Selv
om det for kommunale vannverk er egengodkjenning, så er det alvorlig at
store deler av vannverkene ikke har godkjente anlegg. Problemet forsterkes
ytterligere ved at vi er underlagt EØS-avtalen. Dersom vi ikke får orden på
godkjenningene, kan vi risikere at eksport av for eksempel fisk stopper opp.
Hvilke tiltak vil statsråden sette i
verk for å løse problemet?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Alle vannverk skal levere vann som tilfredsstiller drikkevannsforskriften,
og dermed følger de også opp de internasjonale bestemmelser og forpliktelser
Norge er bundet av, herunder EØS-avtalen. Det er imidlertid en rekke
vannverk som ikke har fulgt opp de bestemmelser som er gitt i den norske
forskriften. Vannforsyning er et kommunalt ansvar, slik den er regulert
gjennom plan- og bygningsloven og kommunehelsetjenesteloven. Det er den
enkelte vannverkseier som er ansvarlig for å følge forskriftens
bestemmelser, uavhengig av om vannverket er privat eller offentlig eid.
Dårlig vannkvalitet og behov for store
utbedringstiltak var årsaken til at det i 1995 ble startet opp et statlig
program for vannforsyning. Formålet med programmet er å stimulere vannverk,
bl.a gjennom økonomiske støtteordninger og informasjonsvirksomhet, til å
sette i gang nødvendige utbedringstiltak. Programmet ble i utgangspunktet
etablert som et program med fem års varighet, men med muligheter for
forlengelse i inntil ti år. Støtte gjennom dette programmet blir bare gitt
til utbedringer som blir så kostbare at det er urimelig at abonnenten bærer
alle kostnadene sjøl.
Sjøl om vi på langt nær kan si å ha
nådd målet med programmet, er vi på god vei. I løpet av de tre første åra i
programmet er drikkevannsforsyningen utbedret for ca 700.000 personer. Av
disse har programmet bidratt med direkte økonomisk støtte til ca halvparten
av anleggene. Da programmet startet opp, var vel 1,3 millioner personer
tilknyttet vannverk uten tilfredsstillende vannkvalitet. I dag er altså
godt over halvparten av disse tilknyttet vannverk som er blitt utbedret. I
tillegg kommer effekten av at en del næringslivsbedrifter har fått
tilfredsstillende vannkvalitet. Fortsatt gjenstår det ca 800 registrerte
vannverk som trenger utbedring. Disse anleggene forsyner ca 600.000
personer. I tillegg er det en rekke næringsmiddel- og fiskeribedrifter hvor
vannforsyningen skjer fra uregistrerte vannforsyningsanlegg, og hvor
tilstanden derfor er ukjent.
Foreløpig er det vanskelig å anslå
tidspunktet for når vi kommer i mål. Intensjonen om at vi skal nå målet som
ble satt da programmet ble startet opp, står fortsatt ved lag. Om dette vil
resultere i en intensivering av programmet fram til utgangen av 1999 eller
ved å strekke programmet ut i tid, vil bl.a avhenge av aktivitetene hos
kommunene/vannverkene og den årlige budsjettsituasjonen. Dette spørsmålet
vil jeg komme tilbake til i forbindelse med budsjettbehandlingen.
Steinar Bastesen (TF):
Jeg takker
statsråden for et fyldig og godt svar, men jeg fikk i realiteten ikke svar
på spørsmålet mitt.
Det er riktig at vi trenger en
oppgradering av vannverk. Mange steder er de i veldig dårlig forfatning.
Vi har kilometervis med eternitrør som fremdeles skaffer vann til store
deler av befolkningen. Alle vet jo hva eternit inneholder, uten at jeg
utdyper det nærmere.
Men spørsmålet mitt var hva statsråden
har tenkt å gjøre når det gjelder egengodkjenningene. Det må jo foreligge
en godkjenning. Jeg spurte ikke om utbyggingen - der vet vi jo svaret - men
om egengodkjenning. Det må i det minste leveres inn en søknad om
godkjenning, slik at det blir registrert at anlegget er under godkjenning.
Hvis den godkjenningen ikke er på plass, står vi overfor et problem hvis ESA
begynner å undersøke dette.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Jeg mener i all beskjedenhet at jeg faktisk svarte på spørsmålet.
For å gjenta det jeg sa i svaret mitt:
Vannforsyningen er et kommunalt ansvar, slik den er regulert gjennom plan-
og bygningsloven og kommunehelsetjenesteloven. Det er altså den enkelte
vannverkseier som har ansvar for å følge forskriftens bestemmelser,
uavhengig av om vannverket er kommunalt eid eller om det er privat eid. Det
er kommunen som har ansvaret for at det regelverk som gjelder, følges, og så
er det den enkelte eier av vannverket som har ansvaret for å sørge for at
vannkvaliteten blir godkjent. Jeg tror - for å si det forsiktig - at
kommunene er godt kjent med det ansvaret de har når det gjelder hvilke
forskrifter, regler og lover som regulerer dette.
For kanskje å unngå et nytt spørsmål
om dette, vil jeg si at vi holder åpent for at vi kan fortsette med
statsstøtteordningen utover de fem åra, hvis det viser seg å være nødvendig.
Steinar Bastesen (TF):
Det skal ikke
stå på meg og vår gruppe når det gjelder å gi fortsatt støtte til
vannverkutbygging, for det er det virkelig behov for.
Men det er et problem her som jeg har
pekt på. Jeg synes kommunalministeren burde gå kommunene litt etter i
sømmene når det gjelder denne godkjenningsordningen. Jeg er fullstendig
klar over at vannverkene er kommunenes ansvar, at de har et eget ansvar som
eiere, men på toppen sitter kommunalministeren, så i siste instans er det
kommunalministerens og Regjeringens ansvar.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Reglene for dette er godt kjent av kommunene. Kommunene er også godt kjent
med at staten gir tilskudd til utbedringer som er så store og krever så
store investeringer at det er urimelig at de skal kunne makte det alene. Vi
får årlig inn søknader fra kommuner om dette, og vi gir årlig støtte til
det. Jeg tror derfor neppe det er mangel på kunnskap hos kommunene når det
gjelder ansvaret for vannforsyningen, og hvilke regler som gjelder i den
forbindelse.