Stortinget - Møte onsdag den 29. april 1998

Dato: 29.04.1998

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille fylgjande spørsmål til landbruksministeren:

TINE Meieriet Sør Haukelid er no ei rein eksportbedrift som ikkje greier å dekke etterspurnaden etter sitt spesialprodukt, ostemasse. Problemet er for små kvotar geitemjølk til produsentane i området.

Kva vil statsråden gjera for at dei kan få lov til å produsere den mjølka meieriet treng til sin produksjon og eksport?

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg er kjent med situasjonen for Haukelid ysteri. Men etter mitt skjønn er denne saken mer komplisert og sammensatt enn at mangelen på råvare skyldes at mjølkeprodusentene i området har for små kvoter. Ut fra de opplysningene jeg har, er problemet i hovedsak knyttet til kvaliteten på geitemjølka. Produksjonen av denne spesielle ostemassen stiller svært store krav til kvaliteten på mjølka sammenliknet med annen produksjon.

Etter det jeg har fått opplyst, er det om lag 60 % av de 2,6 mill. liter mjølk meieriet mottar, som nyttes i denne produksjonen. De øvrige 40 % blir returnert til produsentene for annen bruk på grunn av kvalitetsproblemer. Det primære målet for produksjonen bør på denne bakgrunn være at all geitemjølk skal foredles til produkt for salg. Det vil samlet sett gi en mye bedre økonomi for produsentene og for meieriet.

Med andre ord er ikke dette nødvendigvis bare et problem med hensyn til kvantum, det er også et problem med hensyn til kvalitet. Det er satt inn store ressurser av fagekspertise både fra meierisamvirket og fra den offentlige veiledningstjenesten for å søke å løse kvalitetsproblemene. Det er nettopp satt i gang et eget 3-årig forskningsprosjekt for å klarlegge sammenhengen mellom fôring og kvalitet på geitemjølka.

Jeg har også fått henvendelser fra produsentmiljøet omkring Haukelid meieri der det uttrykkes engstelse for at ordningen med kjøp og salg av kvoter skal bidra til en ytterligere forverring av problemet ved at kvoter selges ut av distriktet. Spørsmålet om regionale grenser for kjøp og salg av kvoter, vil være tema under årets jordbruksforhandlinger.

Det er viktig for meg å få understreket at jeg synes det er positivt at Haukelid meieri har satset så friskt på dette nye produktet, og jeg er sikker på at det bare er iherdig og målbevisst innsats som har gitt dette gode resultatet. Jeg vil også oppfordre produsentene som leverer til meieriet, å fortsette arbeidet med å bedre kvaliteten på råvaren.

Videre er jeg innstilt på å ha en ny gjennomgang av råvaretilgangen til Haukelid ysteri med bakgrunn i eksportmulighetene for ostemasse til USA. Løsningene må her primært finnes innenfor mulige kvalitetsforbedringer på mjølk. Alternativt må det kunne vurderes tiltak som gir økt mjølketilgang, eller åpning for tidsavgrenset større produksjon for de produsentene som leverer kvalitetsmjølk. Det vil være riktig å utnytte de muligheter for eksport som denne avtalen gir.

Ingvald Godal (H): Eg vil takke statsråden for svaret, som eg tolkar som positivt, sjølv om det er litt forsiktig i forma.

Den situasjonen som me står overfor her, er veldig spesiell. Vanlegvis snakkar me om overproduksjonsproblem når det gjeld norsk landbruk, og problem når det gjeld import frå andre land. Her er altså situasjonen den stikk motsette. Her har me ein marknad ute, i USA, for eit produkt som me produserer her, og problemet er om bøndene skal få lov til å produsere nok mjølk.

Det er korrekt som statsråden sa, at kvaliteten står svært sentralt i dette biletet, og det har vore lagt ned eit stort arbeid frå produsentane for å heve kvaliteten. Etter dei opplysningane eg har fått frå produsentane, greidde dei i fjor å få kvalitetsmjølk av 96 % av mjølka. Det er svært positivt.

Eg tolkar statsrådens svar slik at dersom produsentane greier å produsere kvalitetsmjølk, skal dei få kvotar, slik at meieriet kan få den mjølka dei treng for å dekke etterspurnaden ute.

Statsråd Kåre Gjønnes: Når svaret blir oppfattet som forsiktig i formen, er det naturligvis ut fra at når en skal gå inn i denne typen vurderinger, er det flere forhold som også må tas med, bl.a naturligvis forholdet til andre produsenter. Produksjon av geitemjølk totalt sett er det ikke lett å få omsetning for, og en stor del går faktisk tilbake til produsentene som fôr. Dette er forhold som landbruksmyndighetene og statsråden må legge inn i vurderingene. Det primære er å skaffe god nok kvalitet på det produktet som leveres.

Jeg registrerer at vi har forskjellige opplysninger om kvaliteten på mjølka slik den er i dag, og da får statsråden gå tilbake og undersøke på hvilken måte disse tallene er framkommet. Hvis de tallene som er brukt her i dag, er feil, beklager jeg naturligvis det. Men det er uhyre viktig at det kvalitetsarbeidet som har foregått, fortsetter. Så får vi se hvilke andre løsninger vi har for å utnytte den muligheten vi har gjennom denne eksportavtalen.