Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til helseministeren:
«I brev datert 9. juli 1998 bekrefter Sosial- og helsedepartementet at sekretariatet for Trygge lokalsamfunn skal flyttes fra Harstad og sentraliseres ved at det blir lagt til Statens institutt for folkehelse. Dermed har Sosial- og helsedepartementet sentralisert et statlig innsatsområde i en tid der Oslo har pressproblemer, mens Nord-Norge rammes av fraflytting.
Hvorfor kan ikke dette sekretariatet fortsatt ligge i Harstad?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den tverrdepartementale handlingsplanen Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid ble fremlagt i januar 1997. Lokalbasert utviklingsarbeid er vektlagt og fulgt opp gjennom bl.a. resultatmål og tiltak som gjelder Trygge lokalsamfunn. Dette er et konsept for ulykkesforebyggende arbeid på lokalplanet i regi av Verdens Helseorganisasjon. I en treårsperiode fra 1995 til 1998 har dette arbeidet vært organisert som et prosjekt med sekretariatsfunksjonen forankret hos fylkeslegen i Troms, lokalisert delvis i Harstad og delvis i Tromsø.
Som et ledd i oppfølgingen av handlingsplanen har Sosial- og helsedepartementet i løpet av høsten 1997 og første halvår 1998 hatt en grundig gjennomgang og vurdering av ansvars- og oppgavefordelingen for arbeidet, herunder den videre forankring og plassering av sekretariatet for Trygge lokalsamfunn. Berørte departementer har bidratt gjennom den tverrdepartementale samordningsgruppen for oppfølging av handlingsplanen.
Det er etter departementets mening lagt et godt grunnlag for videre arbeid og for styrket tverrsektoriell innsats.
Den videre organisering innebærer at oppgaver i sekretariatet for Trygge lokalsamfunn er lagt til fagmiljøet ved Statens institutt for folkehelse som en integrert del av en styrket rådgivningsfunksjon overfor kommunesektoren, og som et ledd i en helhetlig oppfølging av handlingsplanen.
Et slikt fagmiljø skal bidra til at kommunene kan nyttiggjøre seg kunnskapen i det praktiske arbeidet og ha ansvar for det faglige innhold i rådgivningen, herunder bidra med skadestatistikk og hjelpeverktøy for å fremskaffe lokale skadetall, kunnskapsbaserte anbefalinger om målrettede forebyggende tiltak, oppfølging og evaluering.
Sosial- og helsedepartementet mener det er viktig å utnytte ressurser på beste måte for å øke kompetansen innenfor ulykkesforebyggende arbeid. Og et avgjørende punkt i vurderingen av den videre organisering har vært å konsentrere og utvikle kompetanse omkring ett fagmiljø. Det er en realitet at et slikt fagmiljø må være over en viss kritisk størrelse, dvs. ha et minimumsgrunnlag i bredde, kunnskap og kompetanse.
Statens institutt for folkehelse er departementets kompetanseorgan innen ulykkesforebygging, og det er gjennom flere år med støtte fra departementet bygd opp kompetanse innen skadeforskning og ulykkes- og skadeforebygging. Folkehelsa har ansvar for utvikling og drift av det nasjonale personskaderegisteret og lønner ansatte ved de fire sykehusene som inngår i utvalgsregisteret, inklusiv en stilling ved Harstad sykehus.
Harstad kommune er en viktig medspiller i det videre arbeid, bl.a. med formidling og erfaringsoverføring til andre kommuner. Som eneste kommune i Norge med WHOs godkjenningsstempel som trygt lokalsamfunn, og med lang og god erfaring fra ulykkesforebyggende innsats, har Harstad mye å tilføre. Sosial- og helsedepartementet vil ta initiativ til et møte i Harstad med berørte instanser for å avklare omfang, innhold, ressurser og betingelser for et slikt samarbeid. Jeg er opptatt av å legge forholdene til rette for at Harstad kommune skal ha en viktig rolle i nettverksbyggingen mellom kommuner som satser på ulykkesforebyggende arbeid innenfor rammen av Trygge lokalsamfunn, og vil arbeide med sikte på å få til det.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil takke statsråden for svaret. Det er positivt at en er i dialog med Harstad kommune og fylkeslegen i Troms, men samtidig er realiteten at en her flytter et statlig innsatsområde og sentraliserer det.
Statsråden argumenterte for at det trengs et fagmiljø over en viss kritisk størrelse for å ha bredde. Men det er en type argumentasjon som ethvert lite kompetansesenter møter, for det er selvsagt at bredden i omtrent hvert eneste fagmiljø vi har i dette landet, er større i de sentrale strøk enn den vil være i mindre byer. En slik argumentasjon vil automatisk føre til at man skal flytte de fleste av fagmiljøene til Oslo. Det kan ikke være tilstrekkelig for ei regjering som vil prioritere distriktene.
Når det gjelder denne saken, er fortsatt Harstad det eneste lokalsamfunn i Norge som oppfyller WHOs kriterier for såkalte Safe Communities.
I en liten by representerer dette sekretariatet viktige arbeidsplasser og har langt større betydning enn det har i Oslo. I denne saken har hele området rundt engasjert seg. Er statsråden enig i at flyttingen av Trygge lokalsamfunn bidrar til sentralisering?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er min klare oppfatning at for å få en god effekt av ulykkesforebyggende arbeid rettet mot kommunesektoren må flere krefter spille sammen. Vi må ha en god forankring i et bredt og solid fagmiljø, men vi må også ha en god forankring i den praktiske hverdag. Jeg tror at Statens institutt for folkehelse er best i stand til å gi det første, men jeg tror at Harstad kommune med sin erfaring og som nærmest et fyrtårn i dette arbeidet på nasjonal basis kan ha en viktig rolle å spille i det andre elementet jeg nevnte, nemlig forankring og erfaringsspredning ut mot kommunesektoren. Nettopp denne rollen for Harstad kommune vil vi drøfte på det møtet som jeg nå har annonsert. Vi vil også se på om det er mulig å avse en stillingsressurs i forbindelse med dette arbeidet knyttet til Harstad, og dermed mener jeg at kritikken om sentralisering skulle falle.
Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er positivt at man vurderer å gå inn med en stillingsressurs. Jeg vil be om at man i den sammenhengen også foretar en grundigere evaluering av resultatene man har oppnådd i Harstad, og også tar innover seg den evalueringa. For å opprettholde bosettinga er det behov for å ta i bruk og videreutvikle kompetansemiljøet i regionene i Norge. Arbeidet med Trygge lokalsamfunn kan utvikles i samarbeid med fylkeslegene i alle nordnorske fylker og i forbindelse med Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.
Mye tilsier at det er behov for en ny evaluering, og jeg vil spørre om statsråden vil ta initiativ til å evaluere ordninga på en bredere basis og eventuelt foreta en ny vurdering av om det er riktig å gjøre det som man nå har lagt opp til, nemlig å flytte funksjonen, men legge en ressurs til Harstad.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg mener at departementet har foretatt en grundig gjennomgang og vurdering og på det grunnlaget kommet til en slik konklusjon. Men jeg er åpen for i den dialogen som nå følger med de berørte i Troms og i Harstad spesielt, å se på hvordan en kan få til en rollefordeling i det videre arbeidet som ivaretar de hensyn som representanten Konglevoll er opptatt av, og det tror jeg vi skal få til.
Presidenten: Spørsmål 13 blir besvart etter spørsmål 16.