Hallgeir H. Langeland: Eg prøver meg på nytt – til olje-
og energiministeren:
«Statoil har rundt 200 eigedommar
som SFT reknar som forureina. Selskapet brukar til dømes
mykje større beløp på ulike former for
sponsing enn på å rydde opp i gamle miljøsynder.
Selskapet brukar ca 5. mill. kroner årleg på å rydde
i gamle utslepp frå bensinstasjonar, og eit tilsvarande
beløp på gamle tankanlegg.
Er statsråden nøgd med selskapet
si handtering av saka, eventuelt vil generalforsamlinga gripe inn
for å få eit høgare tempo på oppryddinga?»
Statsråd Marit Arnstad: Spørsmålet fra representanten
Langeland etterlater det inntrykket at Statoil bruker mer på sponsing
av kultur og idrett enn på miljøtiltak. Det medfører,
så langt jeg kjenner til, ikke riktighet.
Bevisstheten omkring miljøbelastninger
knyttet til bruk og håndtering av ulike stoffer har utviklet
seg kraftig innenfor Statoil de senere årene. Etter mitt
skjønn er Statoil seg bevisst sitt ansvar ved håndtering
og lagring av petroleumsprodukter. På den ene siden arbeider
selskapet for å forebygge forurensning, og på den
andre siden arbeider de også for å rydde opp etter
akutte tilfeller av forurensning. Selskapet arbeider innenfor gjeldende lover
og regler og i forståelse og samarbeid med miljøvernmyndighetene.
Når det gjelder drift av bensinstasjoner
og tankanlegg spesielt, arbeider Statoil for å begrense
og å rydde opp i forurensninger i tilknytning til disse
anleggene. Statoil har kartlagt graden av forurensning ved alle
selskapets bensinstasjoner og tankanlegg i Norge. Nødvendige
tiltak i forbindelse med forurensing blir iverksatt i hvert enkelt
tilfelle. På bensinstasjonssiden bruker Statoil i Norge ca.
20 mill. kr årlig til forebyggende tiltak,
og vel 5 mill. kr årlig til opprydding
etter akutte tilfeller av forurensning. Selskapet bruker også vel
5 mill. kr årlig til opprenskning etter
utslipp og forurensning fra tankanlegg. I tillegg bruker de 15 mill. kr
til forebyggende miljøtiltak på tankanlegg.
Basert på de opplysningene jeg sitter
inne med, kan jeg ikke se at dette er en sak for selskapets generalforsamling,
men jeg forutsetter sjølsagt at Statoil til enhver tid
etterlever de regler myndighetene har fastsatt for forebyggende
og avbøtende tiltak når det gjelder forurensning.
Dessuten er det jo i høyeste grad i selskapets egen forretningsmessige
interesse å kunne bidra til opprydding og forebygging av
miljøskader.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret.
Eg forstår det sånn at statsråden er
rimeleg nøgd med Statoils innsats når det gjeld å rydda
opp i gamle miljøsynder. Dei opplysningane som det blir
referert til i spørsmålet, er frå pressetalsmann
Per Wangen i Statoil, som seier at ein bruker mindre beløp
enn det statsråden nå oppgav. Det var utgangspunktet
for problemstillinga. Då har me ulike opplysningar om dette.
Det som eg likevel vil utfordra statsråden
litt på, er nettopp dette med om statsråden nyttar
høvet til å styra Statoil i bestemte retningar.
Me veit jo at dersom statsråden ville ta eit initiativ
i forhold til ei raskare opprydding av oljetankanlegg, ville nok
Statoil kunna vera med på det. Me veit at Statoil gjer
mange utanrikspolitiske sprell, som ein òg i den norske
regjeringa kunne ha meiningar om. Eg er litt ute etter å vita
om statsråden er villig til å ta litt meir styring
over Den norske stats oljeselskap, som eg sjølv òg
er medeigar i.
Statsråd Marit Arnstad: La meg få lov til å understreke
to ting. Det ene er at innenfor miljøspørsmål
er det antakelig alltid mulig å gjøre ting bedre.
Det er nesten alltid et forbedringspotensial. Det er mitt inntrykk
at Statoil er oppriktig opptatt av å prøve å forbedre
sin virksomhet når det gjelder miljø, også innenfor
dette området. I Statoil-konsernet samlet sett brukes det
i dag 600 mill. kr årlig til miljø-,
helse- og sikkerhetstiltak. Det er de samlede ressursene som Statoil-konsernet
bruker på disse utfordringene, og som jeg som olje- og
energiminister synes er en anselig sum. Det er også et
anselig antall mennesker som er ansatt i Statoil utelukkende for å jobbe
med de problemstillingene.
Så har jeg lyst til å understreke,
fordi det ligger implisitt i representanten Langelands spørsmål
at det er SFT som har regnet en del eiendommer som forurensede,
at så vidt jeg kjenner til, finnes det ingen SFT-kartlegging
av forurensningen på Statoils bensinstasjoner og tankanlegg;
det er faktisk Statoil sjøl som har kartlagt hvilke miljøutfordringer
de står overfor.
Hallgeir H. Langeland (SV): Dei faktiske opplysningane baserer eg på opplysningar
frå Aftenposten, som seier at SFT har opplyst om dette.
Eg kan ikkje verifisera det meir enn det eg seier nå.
Det som eg vil utfordra statsråden
på ein gong til, er nettopp dette med miljøspørsmål.
Statsråden sa at Statoil bruker 600 mill. kr,
og det er store beløp. Men dersom ein f.eks. ser på kva
andre oljeselskap investerer i område som eg veit er viktige
for statsråden, nemleg alternativ energi og sånne
ting, er det framleis mykje som statsråden kunne sytt for
at Statoil dreiv med på miljøsida.
Statsråd Marit Arnstad: Jeg tror det er viktig at myndighetene, både
Olje- og energidepartementet og miljøvernmyndighetene,
er i en stadig dialog med oljeselskap – også med
Statoil – om miljøspørsmål og
om hvordan en kan forbedre arbeidet med miljøhåndtering. Jeg
tror også at Statoil har interesse av å utvikle
sitt arbeid innenfor fornybar energi. Men jeg synes ikke at det verken
er riktig eller ønskelig at statsråden gjennom
generalforsamlingen skal bruke sin eierrolle til å gå direkte inn
i de mer daglige håndteringene av spørsmål
i Statoil, enten det gjelder miljøspørsmål
eller andre spørsmål. Den dialogen får
vi ta vare på som en overordnet dialog mellom de politiske
myndighetene og oljeselskapene som sådanne og oljeindustrien
som sådan og også mellom miljøvernmyndighetene
og oljevirksomheten.