Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer
vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første hovedspørsmål,
fra Hill-Marta Solberg.
Hill-Marta Solberg (A): Mitt spørsmål går
til finansministeren.
I dagens utgave av Dagsavisen sier finansministeren at økt
arbeidsledighet kan være et pluss for norsk økonomi.
En slik politikk vil i så fall innebære at Regjeringen ønsker å bruke økt
ledighet som virkemiddel i økonomien ved at flere ledige
vil gjøre det enklere for Regjeringen å stabilisere økonomien.
En slik politikk vil jo være et totalt brudd med den samarbeidslinjen
som partene og myndighetene gjennom solidaritetsalternativet har
bygd på.
Mitt spørsmål til Restad
er: Kan han nå avklare overfor Stortinget om det er slik
at Regjeringen ønsker å bruke økt ledighet
som virkemiddel i økonomien? Og i så fall: Hvor
mange flere ledige ønsker finansministeren seg?
Statsråd Gudmund Restad: Med det nevnte oppslaget i Dagsavisen i dag
var dette ikke et uventet spørsmål, og jeg er
glad for at det nå gis anledning til å utdype
det som faktisk ble sagt på Holmenkollen hotell i går,
på konferansen for NHOs Forum for familiebedrifter.
La det med en gang være sagt at det
aldri vil være denne regjeringens politikk å basere
seg på økt ledighet. Min oppfatning er at enhver
ledig person er en ubrukt ressurs. Derfor må målet
være å ha så lav ledighet som overhodet
mulig. Jeg tror nok også at hvis man leste ikke bare overskriften
og ingressen i oppslaget i Dagsavisen, ville man bli noe mer beroliget,
selv om det som står i overskriften, kan gi et dramatisk
inntrykk.
Mine opplysninger i går gikk på at
vi nok må regne med noe økt ledighet, særlig
innen oljerelaterte næringer. Og det i seg selv er kanskje
ikke nødvendigvis så negativt, for det er ingen
tvil om at aktiviteten der har vært betenkelig høy,
særlig i fjor. Vi må nok dessverre også kunne
regne med en viss økt ledighet innenfor bygg og anlegg.
Så hvis man ser isolert på de to næringene,
kan man nok i løpet av året oppleve en viss økt
ledighet. Men så står vi i den situasjonen at
i andre sektorer, spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren, vet
vi det blir et sterkt økt behov for arbeidskraft, og det
regner jeg med vil oppveie den eventuelt økte ledigheten
innenfor de to områdene som jeg har nevnt.
Foreløpig har vi heldigvis ikke fått
registrert den økte ledigheten som de største
pessimistene spådde. Det var mange som spådde
at vi allerede tidlig i år skulle få se høyere
ledighet enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Hittil – nå når
første kvartal snart er over – har det ikke slått
til. De siste tallene, som vi fikk 17. mars, viser at vi har en ledighet
på ca. 59 000 personer, og det er knapt 5 000 færre
ledige enn vi hadde på tilsvarende tidspunkt for et år
siden.
Hill-Marta Solberg (A): Når en hører at finansministeren
konstaterer at en kan regne med økt ledighet, må en vel
si at han er kommet til en slags sannhets erkjennelse, for tidligere
har det vært vanskelig å få finansministeren og
andre regjeringsmedlemmer til å innrømme at det budsjettopplegget
som er lagt for 1999, der ledigheten ikke skal øke, ikke
helt samsvarer med virkeligheten.
Det er ikke tvil om at finansministeren i går
gav signaler som var foranledningen til det oppslaget jeg tok utgangspunkt
i i mitt spørsmål. Jeg vil til slutt spørre
om ikke finansministeren ser det uheldige i at slike signaler i det
hele tatt gis i en situasjon der partene sitter i forhandlinger,
og der vi er så avhengig av at nettopp solidaritetsalternativet
fungerer gjennom dette lønnsoppgjøret, som også innebærer
at myndighetene tar sin del av ansvaret.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil avvise at det er gitt et signal om
at det er ønskelig med økt ledighet. Tvert imot
står det mot slutten av den artikkelen som Hill-Marta Solberg
nå viser til, at det kunne vært ønskelig
med en lavere ledighet. Jeg hadde gjerne sett at vi kom tilbake
til gamle dagers behagelige tilstand, hvor vi hadde en ledighet
på under 2 pst. Dessverre viser virkelighetens
verden at når man kommer så lavt i ledighetsnivå – vi
var jo på i underkant av 3 pst. på slutten
av fjoråret – oppstår det et lønns-
og kostnadspress. Det blir ikke forenlig med så lave ledighetstall
som vi svært gjerne skulle ha sett.
Så jeg vil avvise at det er gitt noen
signaler om ønsket økt ledighet, men jeg sa at
om det skulle bli en noe mindre aktivitet i oljesektoren enn det
vi hadde i fjor, ser jeg ikke det isolert sett som noe negativt,
fordi vi har behov for flere hender i arbeid i andre viktige sektorer,
f.eks. innen helse- og omsorgssektoren.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Nå forstår jeg det dit hen
at finansministeren ikke mener det han åpenbart har sagt, for
jeg tror nok finansministeren har ønsket å gi
et signal i den retningen han har sagt, at nå er arbeidsledigheten for
lav. Hvis en tenker på de mange rundene som har gått her
i Stortinget gjennom vinteren, der vi har utfordret Regjeringen
nettopp på å ha en beredskap mot høyere
arbeidsledighet, er dette et veldig spennende og interessant signal,
som er stikk i strid med det både finansministeren og også statsministeren
selv har sagt, nemlig at man hele tiden skulle være i beredskap.
Her går man altså litt videre og sier vel, vel,
det er mulig at presset er for stort i enkelte bransjer.
Da må en få lov til å spørre:
Er det slik at finansministeren tror at man kan omskolere en bygningsarbeider
til helse- eller omsorgsarbeider fordi man har ulikt press i arbeidsmarkedet?
Det er selvfølgelig helt umulig. Dette betyr at beredskapsplanene,
særlig innenfor bygg og anlegg, er nødvendige.
Og da er mitt spørsmål: Er det slik at Regjeringen
fremdeles har beredskapsplaner hvis arbeidsledigheten øker
innenfor bygg og anleggssektoren, og er man da villig til å gå inn
med statlige prosjekter for å holde aktiviteten i byggebransjen
i gang?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg skjønner at Djupedal heller foretrekker å tro
på det som står i avisen, enn det kilden uttaler.
Jeg har nå avvist to ganger at det er gitt noe signal om
at Regjeringen ønsker økt ledighet i Norge.
Så er det slik at foreløpig
har vi heldigvis ikke fått den økte ledigheten
heller som store pessimister – og Djupedal har kanskje
vært en av de største– spådde.
De har ikke fått rett, for etter første kvartal
har vi fortsatt betydelig lavere ledighet i år enn i fjor.
Det er også slik at Regjeringen mener
at det viktigste bidraget – det mener vi fortsatt – for å sørge
for at ledigheten ikke øker, er at vi får rentene
ned mot europeisk nivå i løpet av året.
Og den økonomiske politikken er innrettet deretter. Det
er mål nr. 1 for Regjeringen.
Så har vi sagt, og det opprettholder
vi, at vi vil vurdere situasjonen og ha en beredskap hvis det også via
finanspolitikken skulle bli nødvendig å sette
inn ytterligere tiltak utover den reduserte renten. Vi hadde for
tre-fire ukers tid siden et møte med oljebransjen hvor
vi diskuterte og fikk deres syn på bordet. Vi følger
nøye med i det som skjer der, og vi vil komme med forslag
til tiltak i revidert nasjonalbudsjett.
Presidenten: Ranveig Frøiland – til
oppfølgingsspørsmål
Ranveig Frøiland (A): Det kunne ha vore greitt, dersom finansministeren
meiner det så klart som han har sagt, at han hadde begynt
setninga i avisa med å seia at han ikkje ønskjer
auka arbeidsløyse. Då hadde vi sloppe å stilla
desse spørsmåla.
Men vi er i alle fall einige om at arbeidsløysa
vil auka i ulike sektorar. Og om det er slik at finansministeren meiner
at det kan vera enkelt å få oljearbeidarar til å bli hjelpepleiarar
og det som vi elles treng, må det iallfall meir arbeidsmarknadstiltak
til. Då er mitt spørsmål til finansministeren:
Når det er sett av så lite pengar som det er til
arbeidsmarknadstiltak i år – 7 000 færre
plassar enn i fjor – er det då slik at Regjeringa
i revidert nasjonalbudsjett kan tenkja seg å vera med på å løyva
meir midlar til arbeidsmarknadstiltak, nettopp for å imøtekoma
det som finansministeren seier, at det er ulikt nivå på arbeidsløysa i
ulike bransjar? Skal ein omskolerast, må ein ha midlar, og
det klarer ein ikkje i dag.
Statsråd Gudmund Restad: Nå er det ikke finansministeren som
har skrevet verken overskriften eller ingressen i Dagsavisen. Det
er journalisten som har skrevet det, eller desken, kanskje, hvis
det gjelder overskriften – det vet ikke jeg.
Jeg bare forsøker å gjengi
hva som er min oppfatning og holdning til spørsmålet
om arbeidsledighet. Og av de ting som blir vurdert fram mot revidert
nasjonalbudsjett, er selvsagt tiltaksnivået. Vi er klar
over at det er lavt for tiden. Det vil være en av de tingene
som må vurderes, men det er for tidlig å konkludere,
som jeg har sagt nå ved et par anledninger. Hittil har
vi heldigvis ikke sett den økte ledigheten som pessimistene
har spådd. Fortsatt er det slik at vi har en høyere
sysselsetting og en mindre ledighet nå enn for ett år
siden. Det eksakte tallet pr. 17. mars i lavere ledighet
nå enn for ett år siden er så vidt jeg
husker, 4 600 personer, og det har vært stabilt
hittil i år.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Siv Jensen (Frp): Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til finansministeren.
Etter at den nye sentralbanksjefen, Svein Gjedrem,
tiltrådte, har det skjedd et praktisk skifte i norsk pengepolitikk.
Nå benyttes pengepolitikken både til å opprettholde økonomisk
vekst, til å sikre lav pris- og kostnadsvekst og til å holde
valutakursen stabil. Og siden det politiske flertallet mener at
sentralbanken skal være underlagt politisk styring, så føler
jeg behov for en avklaring fra statsrådens side. Er det
slik at pengepolitikken ligger fast i tråd med den forskriften
Stortinget har vedtatt? Og hvis det er slik: Hva vil statsråden
gjøre for at forskriften blir praktisert som forutsatt?
Men hvis det er slik at denne svært vide tolkningen som
vi nå ser fra sentralbanksjefens side, er i tråd
med det Regjeringen mener er riktig, vil Regjeringen da ta et initiativ
til at forskriften blir endret, slik at det blir samsvar mellom
tolkning av forskriften og praktisering av den?
Statsråd Gudmund Restad: Innfallsvinkelen på spørsmålet
er feil. Det er ikke slik at pengepolitikken er endret, og at den
nye sentralbanksjefen fører en annen pengepolitikk enn
det som har vært opplegget tidligere. Jeg forsøkte,
nær sagt i all beskjedenhet, i desember å peke
på den fleksibiliteten som ligger i dagens valutaforskrift.
Jeg fikk en del påpakning for det, men jeg er glad for
at da den nye sentralbanksjefen i sitt første møte
med media, den 4. januar, sa det samme, men kanskje med litt andre
ord, ble det veldig positivt mottatt! Det er ingen tvil om at den
valutaforskriften vi har i dag, gir mulighet for den fleksibilitet
som nå er anvendt av den nye sentralbanksjefen, og det
er helt i tråd med det Regjeringen mener bør være
politikken. Det er derfor ikke noe behov for å endre valutaforskriften
ut fra den praksis som sentralbanksjefen utøver i dag.
Siv Jensen (Frp): Valutaforskriften sier ganske klart og tydelig
at hovedmålet for praktiseringen av pengepolitikken er å innrette
den slik at man holder kronekursen mest mulig stabil. På den
tiden den nye sentralbanksjefen satte ned renten to ganger, var
det ingenting, verken i utviklingen i kronekursen eller i oljeprisen,
som tilsa at rentenedsettelse var et riktig virkemiddel i henhold
til valutaforskriften. Men hvis det er slik at finansministeren mener
det er riktig å bruke renten til å styre pris-
og kostnadsutviklingen, noe som er langt på vei mot et
inflasjonsmål, er det veldig greit. Men da synes i hvert
fall jeg at den avklaringen bør komme fra Regjeringens
side, slik at usikkerheten som er skapt i forhold til utøvelsen av
norsk pengepolitikk, ikke lenger vil være til stede.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg skjønner godt at Siv Jensen på vegne
av Fremskrittspartiet gjerne vil tolke praktiseringen av valutaforskriften
i retning av et inflasjonsmål, som jo er Fremskrittspartiets
modell. Men dette er ikke et inflasjonsmål. Virkemidlene
skal innrettes mot etter hvert å bringe kronen tilbake
til utgangsleiet når den i perioder må aksepteres å være
utenfor, slik som den har vært det siste halvåret.
Og i den sammenheng er de vurderingene som sentralbanksjefen har
gjort, riktige. Man må også se på andre
forhold enn akkurat om kronen er innenfor eller utenfor leiet, når
man skal vurdere hvilket rentenivå som er det riktige.
Så jeg gjentar at den praktiseringen av valutaforskriften
som Gjedrem nå har vist, er helt i tråd med den
oppfatning også vi i Finansdepartementet har
for hvordan forskriften skal praktiseres.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Carl
I. Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Det er interessant at finansministeren fastholder
at det ikke er nødvendig å endre forskriften.
Jeg har en viss forståelse for det, i og med at praksis
er endret, slik at forskriften i virkeligheten har null betydning.
Situasjonen er vel egentlig at finansministeren ikke snakker sant.
Vi vet at han ikke snakker sant, han vet at vi vet at han selv er
klar over at han ikke snakker sant, osv.
Det viktige er selvsagt at pengepolitikken
er endret. Men er ikke finansministeren redd for at respekten for forskrifter
og regler generelt blir svekket når det er åpenbart
for enhver som har fulgt praktiseringen av pengepolitikken, at det
har vært en dramatisk endring av denne – ikke
som følge av et endret politisk vedtak og en endret forskrift,
men som følge av en endring av hvilken person som innehar
stillingen som sentralbanksjef? Er det virkelig slik at norsk pengepolitikk
nå også etter Regjeringens oppfatning skal avgjøres
av hvem som sitter i styret i Norges Bank, og hvem som er sentralbanksjef?
Statsråd Gudmund Restad: Det kan kanskje bøte på imagen
til denne finansministeren når Hagen nå beskylder
meg for løgn, for tidligere har jeg har blitt beskyldt for å ha
vært altfor sannferdig i alt jeg har sagt, og at det skulle
ha vært et problem. Vi vet ikke hva Storvik ville ha gjort
hvis han fortsatt satt i stolen som sentralbanksjef. Derfor blir
det hypotetisk hvorvidt vi ville ha hatt de samme rentereduksjonene
med Storvik på plass som de vi nå fikk etter at
Gjedrem tiltrådte ved årsskiftet. Men det er – jeg
får gjenta det – full overensstemmelse mellom
det Gjedrem nå utøver, og den valutaforskriften
vi har å forholde oss til, og som er fastsatt av myndighetene.
Det er derfor ikke noe behov for å gjøre endringer
i valutaforskriften og det er ikke noe behov for å endre praksis.
Presidenten: Presidenten vil for sin del bemerke
at når det gjelder ordbruk knyttet til «løgn» og
påstander om usannheter, vil presidenten anmode representantene
om å ordlegge seg noe bedre enn akkurat dette. Det gjelder også ministre.
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jan Petersen (H): Jeg har et spørsmål til
finansministeren.
I forrige spontanspørretime rettet
jeg et spørsmål til sosialministeren om den såkalte
forskjellsmeldingen, fordi hun hadde vært ute i Dagsavisen
og varslet at den skulle være utgangspunkt for skatteøkninger.
Hun gav et svar som det ikke var mulig å få noe
som helst ut av, men et par dager etter gjenvant hun talens bruk
og gav et intervju i Adresseavisen, hvor vi altså fikk
det samme skatteøkningsbudskapet som hun hadde gitt i Dagsavisen uken
før.
Og da er mitt spørsmål til
finansministeren: Hva i alle dager er det som foregår i
Regjeringen? Er det slik at denne forskjellsmeldingen nå i
realiteten skal bli en slags skatteøkningsmelding som vil
være startskuddet for en omkamp om de tingene Regjeringen
tapte under budsjettforliket i fjor høst?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg har skjønt at skattespørsmålet
var et viktig tema i forrige spontanspørretime, og at sosialministeren
var utsatt for en god del angrep i den forbindelse. La det derfor
være sagt at det er viktig for Regjeringen at skattesystemet
fortsatt skal bidra til å jevne ut inntektsforskjeller
i samfunnet. Regjeringen kommer imidlertid ikke med noen konkrete
forslag til endringer i skattereglene i stortingsmeldingen om utjevning
av levekår. Meldingen vil derimot bl.a. inneholde en analyse
og en drøfting av fordelingsvirkningene av skattereglene.
Jeg skal bl.a. i lys av analysene i Stølen-utvalget og
i stortingsmeldingen om utjevning av levekår vurdere behovet
for endringer i skattereglene, men da i større sammenheng
enn utjevningsmeldingen. I den vurderingen vil jeg se nærmere
på fordelingsvirkningen av skattereglene, både
i forhold til dem med de laveste og dem med de høyeste
inntektene.
Jeg vil imidlertid også legge betydelig
vekt på hensynet til å sikre gode vilkår
for investeringer i Norge og på at eventuelle endringer
i skattesystemet skal bidra til et enklere og mer effektivt skattesystem.
Jan Petersen (H): Det var ikke noe angrep på sosialministeren
som foregikk i forrige spontanspørretime. Vi bare forsøkte å finne
ut hva hun egentlig mente, og det viste seg å være
en ganske umulig oppgave. Men etter nå å ha lest
de presseintervjuene hun gir utenfor stortingssalen, er det åpenbart
at Regjeringen er utsatt for det kjente fenomen at her vet ikke
den høyre hånd hva den venstre gjør.
Det er jo helt klart at sosialministeren har vært ute og
luftet ganske konkrete skatteøkninger, f.eks. når
det gjelder kapitalbeskatningen. Da er mitt spørsmål:
Vil Regjeringen i denne forskjellsmeldingen også argumentere for
en skattepolitikk som gjør at vi ikke taper arbeidsplasser
til utlandet? Problemet med en økning i bedrifts- og kapitalbeskatningen
er jo at vi i en tid hvor vi ser at arbeidsplasser flytter ut, ikke
får tilstrekkelig nyetablering i Norge. Vil man derfor
understreke hvor viktig det er for å unngå forskjeller
i Norge, at det etableres bedrifter, og at kapital tilføres
Norge?
Statsråd Gudmund Restad: Hva sosialministeren og Regjeringen mener
i forbindelse med utjevningsmeldingen, får Jan Petersen
ha tålmodighet nok i noen dager til å vente på.
Det er ikke så lenge før den meldingen skal legges
fram, og da vil man se hva som står der. Men, som jeg sa,
det vil ikke der bli foreslått noen konkrete endringer.
Det vil bli gitt en analyse også av fordelingsvirkningene
i forhold til skattesystemet. Så vil det i andre, mer egnede
sammenhenger bli vurdert hva som eventuelt skal til av endringer,
og hvilke endringer som kan være forsvarlig, bl.a. når
Stølen-utvalgets utredning har vært på høring
og skal til behandling i Regjeringen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kristin Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Det er ikke akkurat en regjering og en finansminister
som nå blåser i basunene og maner til kamp mot økte
forskjeller i Norge, hvis vi skal høre på det
Gudmund Restad sier. For det er jo en nyhet at Regjeringen ikke
kommer til å lufte konkrete forslag i forhold til økte
forskjeller i Norge i forbindelse med meldingen om Forskjells-Norge.
På dette området vet vi i hvert fall én
ting: Hvis det store flertallet i Norge har hatt økt levestandard,
er det 10 pst. som har blitt hengende betydelig etter,
og en tiendedel i den andre enden som har dratt betydelig fra. Vi
vet også at det er én grunn til det, og det er
at forskjellen mellom beskatning av lønn og beskatning
av kapital er så stor.
Når kan Regjeringen tenke seg at man
kan komme med konkrete forslag som kan føre til at forskjellene
i Norge blir mindre? Og er det slik at Regjeringen ser for seg at
det er sammen med mine forgjengere på denne talerstol,
Jan Petersen og Carl I. Hagen, nemlig i allianse med høyresiden,
man skal bekjempe økte forskjeller?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil vise til det jeg sa innledningsvis
i mitt forrige svar, at det er viktig for Regjeringen at skattesystemet
fortsatt skal bidra til å jevne ut inntektsforskjeller.
Så der har kanskje Kristin Halvorsen ikke hørt
godt nok etter.
Jeg sa også at det i utjevningsmeldingen
ikke vil bli konkrete forslag til skatteendringer. Det er ikke tid
og sted for konkrete forslag til skatteendringer i en utjevningsmelding.
Men effektene av skattesystemet også i fordelingshensyn
vil bli redegjort for i utjevningsmeldingen. Så får
vi finne andre mer hensiktsmessige høve til eventuelt å foreslå endringer.
Det vil da etter min oppfatning først og fremst være
etter at man har hatt Stølen-utvalgets utredning ute på høring
og med en oppfølging av den.
Presidenten: Per-Kristian Foss – til
oppfølgingsspørsmål.
Per-Kristian Foss (H): Jeg er tilfreds med at finansministeren fortsatt
har rimelig kontroll over skattespørsmål og ikke
vil overlate det til Sosialdepartementets proposisjoner. Vi håper
også at finansministeren medvirker til å dempe
den type analyser som går ut på at forskjellene
slår særlig sterkt ut i år med gode resultater
i bedriftene, altså hvor utbyttene er høye. Det
betyr at i år med dårlige resultater i bedriftene,
hvor utbyttene er lave, synker plutselig forskjellene i Norge. Det
er jo ikke slik folk egentlig opplever det.
Jeg vil gjerne be finansministeren også å kommentere den
avstanden som er mellom hans eget ønske om lavere skattesatser
for å få et flatere system, altså hvor
forskjellen mellom kapitalbeskatningssatsen og marginalskattesatsen
for lønnsinntekter er mindre – finansministeren har
selv tidligere antydet at den kunne ligge midt på 30-tallet – og
sosialministerens uttalelser om at hun skal løfte skattene
for «alle de av oss som har mer enn de trenger»,
og hvordan det lar seg forene.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg finner det ikke nødvendig å drive
noen polemikk med sosialministeren, særlig så lenge
jeg ikke har hørt nøyaktig hva hun sa her i salen.
Men skatter og avgifter er fortsatt finansministerens bord, og det
er riktig at jeg har hatt en ambisjon om å få til
et flatere skattesystem. Hvorvidt det lykkes, vil vi se når
høringsrunden er over. Det er nok mulig å få til
en kombinasjon av lavere marginalskattesatser på toppen
og allikevel beskatte kapital noe hardere enn i dag, hvis det skulle
være et ønske, ved å øke tilsvarende
i bunnen. Men det vil jeg ikke konkludere i det hele tatt på nå.
Det får vi komme tilbake til når utvalgsutredningen
har vært på høring, og jeg har sett høringsuttalelsene.
Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (Frp): Statsråden og jeg var sammen i går på en
NHO-konferanse for familieeide bedrifter. Da kunne man ane av en
del av svarene statsråden gav, at han ønsket å gjøre
lettelser i beskatningen på formue og på bedriftsbeskatning
for å gjøre livet litt lettere for mange av de
små bedriftene rundt om i Norge, og for å sikre
at arbeidsplasser ble opprettholdt.
Kan finansministeren bekrefte at Regjeringen
har som intensjon å gjøre lettelser på disse
skatteområdene, slik at vi inn i fremtiden også kan
bidra til å sikre høy sysselsetting og vekst innenfor
det yrende liv av bedrifter vi har i Norge?
Statsråd Gudmund Restad: Foreløpig har ikke Regjeringen noen
holdning til det spørsmålet. Det jeg luftet i
går, var en del egne tanker omkring spørsmålet:
Er formuesskatten en egnet skatteform? Jeg passet da på å si klart
fra om at det i så fall ikke er min intensjon å gi
avkall på ca. 6 milliarder kr vi i dag har som inntekt
fra formuesskatten, men eventuelt å sørge for å skaffe
de midlene på annen måte, eksempelvis ved å beskatte
avkastningen av kapitalen eller formuen hardere mot å avstå fra
eller redusere beskatningen av selve formuen. Men det er ikke noe
som er ferdigdiskutert i Regjeringen, så det er foreløpig
bare en mulighet som man må holde åpen ved oppfølgingen
av Stølen-utvalgets utredning.
Presidenten: Tore Nordtun – til oppfølgingsspørsmål.
Tore Nordtun (A): Det er mange lange og vanskelige tanker som
er ute og går i Regjeringen, forstår jeg, og vanskelige å konkretisere.
Men jeg vil spørre statsråden om han har gjort
seg opp noen tanker omkring de mange titalls milliarder i skatteunndragelse
som nå er rapportert inn, og hvordan vil han møte
de utfordringene, da den samme regjeringen nå har redusert
antall ansatte i kontrollverket for skatteunndragelser ganske betydelig.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg er litt usikker på om dette er
et nytt hovedspørsmål, eller om det er et oppfølgingsspørsmål
til det forrige. For meg fortoner det seg i hvert fall noe tvilsomt
om det var samme tema.
Men jeg har sett tallene for hva den svarte økonomien skal
representere. La meg i hvert fall få lov til å si
i løpet av den korte tiden jeg har til rådighet,
at de tallene bør vi ta med de nødvendige klyper
salt. Det er bortimot umulig å ha noen sikker formening
om omfanget av den svarte økonomien. Hvis jeg hadde hatt
mer tid, kunne jeg ha utbrodert dette nærmere, men det
er klart at Regjeringen er opptatt av det som unndras beskatning.
Nå er det nok i de tallene som er presentert fra Skattedirektoratet,
en del aktivitet som under ingen omstendighet ville komme til beskatning,
f.eks. narkotikasmugling. Det vil vel aldri bli en skattbar virksomhet
under noen omstendighet.
Presidenten: Presidenten vil benytte anledningen
til å minne om at tilleggsspørsmål skal
så langt mulig være knyttet opp til hovedspørsmålets
innhold. Dette til ettertanke for noen hver.
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Det er ikke for å fornærme verken
næringsministeren eller vår utmerkede utenriksminister,
men mitt spørsmål går også til
finansminister Restad.
Han sa i sitt svar til Siv Jensen i stad at
han hadde gjort seg sine egne tanker på det området
som da var tema, og det har finansministeren gjort før.
Blant annet har vi lenge blitt varslet om at det skulle komme en
oppfølging av det såkalte Storvik-utvalgets utredning
om omlegginger i momssystemet i Norge. I den forbindelse har finansministeren
gjentatte ganger, bl.a. den 10. oktober i fjor, vært ute
og sagt at han går inn for lavere matmoms. Det har blitt
gjentatt ved flere anledninger, og han har gjort det på en
så dyktig måte at han har fått bøndene
til å tro at de skal tjene på lavere matmoms,
samtidig som han har fått forbrukerne til å tro
at de skal tjene på lavere matmoms. Begge deler kommer
i hvert fall ikke til å bli riktig.
Men så opplever vi altså nå at
det kommer en pressemelding (presidenten klubber) om at denne saken
nok en gang blir utsatt, og spørsmålet er da:
Er det sånn at han bare lurer velgerne til å tro
at de skal få lavere matmoms?
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom
på at tidsrammen er ett minutt, og ber representantene
holde seg innenfor dette, ellers går det muligens ut over
evnen til å kunne stille spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Eventuelt muligheten.
Statsråd Gudmund Restad: Det er riktig at Regjeringen etter at den
tiltrådte har arbeidet med momsreformen, men at vi har
måttet konkludere med at den er for komplisert til å kunne
bli framlagt i vår. Vi ser det da ikke som hensiktsmessig å legge
den fram oppi alt budsjettarbeidet til høsten, så derfor
vil vi i praksis måtte vente til begynnelsen av neste vårsesjon
før vi får lagt fram denne saken.
Nå er det ingen nyhet at Regjeringer
må bruke tid på momsreformen. Den har ligget til
behandling i diverse arbeiderpartiregjeringer, hvor også Dag
Terje Andersen har vært medlem, siden begynnelsen av 1990-tallet.
Så det er åpenbart at også andre regjeringer
har hatt problemer med å trekke konklusjon i denne vanskelige
saken. Og som sagt: Det er ikke bare denne regjeringen som har måttet
konstatere at denne saken er vanskelig.
Så er det riktig at jeg har sagt at
i forbindelse med denne momsreformen bør man også vurdere å senke
matmomsen i Norge, på samme måte som man har lavere moms
på mat enn på andre varer i alle andre land, bortsett
fra Danmark. Jeg har også registrert at Arbeiderpartiet
er sterkt imot det, i hvert fall i utgangspunktet. Hva som så kommer,
får man ha tålmodighet til å vente til neste
vårsesjon med å se. Men intensjonen er at vi kan
få benytte anledningen om et års tid til også i
Norge å få en matmoms på linje med det
man har i andre land, bl.a. i Sverige – også for å motvirke
grensehandelen over Kjølen.
Dag Terje Andersen (A): Det ble gjort et nummer av at denne saken
har ligget til behandling under tidligere arbeiderpartiregjeringer,
og det er riktig. Men det er nå sånn at den tiden
som den sittende regjering nå bruker, bruker den i tillegg
til den jobben som er gjort tidligere, selv om en kan få inntrykk
av at Regjeringen har startet med blanke ark og må bruke
like lang tid som allerede var brukt, til forberedelser.
Men det er litt spesielt at det blir markedsført
som om redusert matmoms skal være en vesentlig del av meldingen
når den kommer, samtidig som finansministeren sier at han
ikke kan legge den fram før den er ytterligere et år forsinket
fordi det er vanskelig å finne konklusjoner. Derfor stiller
jeg spørsmålet om det er sånn at tilbudet som
ble gitt om lavere matmoms, er gjort for å markedsføre,
istedenfor at det er en realitet som kommer til å bli fulgt
opp.
Statsråd Gudmund Restad: Arbeiderpartiregjeringer har altså brukt
sju år på ikke å klare å konkludere. Denne
regjeringen har brukt knapt et og et halvt år på å komme
til samme resultat, så jeg tror ikke vi har noe å skamme
oss over her.
Når det gjelder matmomsen, er ikke
den en nødvendig del av momsreformen, for momsreformen
består som bekjent i å speilvende systemet. I
dag er det slik at man har generell moms på varer, men
med visse unntak. Man har generelt ikke moms på tjenester,
men med visse unntak. Det er sunt, og antakelig nødvendig, å få en
likebehandling av varer og tjenester, særlig fordi forbruket
jo retter seg mer og mer mot tjenester og mindre og mindre mot varer.
Hvis man får gjort noe med matmomsen, vil det fra min innfallsvinkel
først og fremst være av hensyn til forbrukerne.
Jeg synes ikke det er rimelig at vi i Norge skal betale mer skatt
på mat enn det de gjør i andre land. Og særlig
siden det er mange som mener at matvareprisene er høye
i Norge, burde det ikke være slik at staten forsyner seg
mer enn høyst nødvendig og sørger for
at matvareprisene blir unødig høye.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Erik Solheim (SV): Det er noe nesten uvirkelig over at vi, når
Norge for første gang på 54 år antakelig
i dag eller i morgen er i krig i Europa, skal la være å snakke om
det her. Jeg vil derfor stille spørsmål til utenriksministeren.
Det er ingen tvil om at ansvaret for krisen
i sin helhet faller på Slobodan Milosevic. Senest har
vi sett det ved at han midt oppe i forhandlingene har brukt situasjonen til å sette
i gang en ny offensiv i Kosovo og drive titusener av mennesker
på flukt. Likevel er det vår plikt å snakke
om vanskene med den nødvendige aksjonen som nå settes
i gang, og få på bordet de problemene vi da kan
gå inn i.
Jeg vil særlig spørre utenriksministeren
om to ting. Det ene er: Hvilke planer foreligger for å tvinge
Milosevic til forhandlingsbordet dersom den første runde
med luftangrep nå skulle slå feil i den betydning
at den ikke tvinger fram noen løsning? Hva gjør
man da? Dernest vil jeg spørre: Hva kan NATO gjøre
for nå å beskytte den kosovoalbanske sivilbefolkningen
mot å oppleve nye Srebrenica-er eller Racak-er eller andre
overgrep, nye Drenica-er, mens bombene faller?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Solheim i at
det er betimelig å stille den type spørsmål
og drøfte den vanskelige situasjonen som vi er kommet i,
i Stortinget i dag. Men jeg er også enig med ham i at
dette er både vanskelig og uvirkelig, og det er klart at
en del av de spørsmålene som vi nå står
overfor, har vi ikke endelig svar på. Det som har skjedd,
er at man i langt tid har hatt en politisk strategi for å prøve å få Milosevic
til forhandlingsbordet ad politisk vei. Det politiske og diplomatiske
arbeidet har gått parallelt med at man har hatt en militær
trussel som man håpet skulle virke. Det har da ikke virket,
og derfor fant man å måtte gå til beslutningen
i går om at militære aksjoner kunne iverksettes.
NATO har en plan for gjennomføringen av militære
aksjoner, og det er et håp om at disse militæraksjonene
kan være så begrensede som mulig, og at Milosevic
vil kunne komme til forhandlingsbordet så raskt som mulig.
Allerede nå har han jo sjansen til det, og det er blitt
sagt også at eventuelle aksjoner vil skje med intervaller.
Så til det andre spørsmålet,
som går på befolkningen i Kosovo. Det er et stort
og alvorlig problem. Man tar vel sikte på iallfall å prøve å sette
mest mulig av de militære kreftene til Jugoslavia ut av
drift så raskt som mulig. Jeg har senest i dag hatt samtale
med assisterende generalsekretær i UNHCR om situasjonen,
og fra UNHCRs side er man veldig bekymret for situasjonen i Kosovo.
Ord som Srebrenica brukes, nettopp fordi man ser og har sett at serbiske
myndigheter har gått til tiltak som kan ramme sivilbefolkningen.
Erik Solheim (SV): Målet har hele tiden vært
at ved å bruke militær makt som en trussel skulle
man få Milosevic til forhandlingsbordet og til en løsning.
Det lyktes et stykke på vei ved at man i Rambouillet har
fått på bordet en politisk rammeavtale som albanerne
har akseptert, og som det er all rimelig grunn til at Serbia burde
kunne akseptere. Men man har altså ikke fått
en serbisk aksept for det. Så vil neste skritt være
at man iverksetter den trusselen som fikk partene til forhandlingsbordet,
og eventuelt setter i gang bombing i intervaller. Men dersom ikke noe
av dette lykkes, ligger det åpenbart en logikk i denne situasjonen
som alle ser, og det er at man kan ikke sette i gang krig i et område
eller svare med militære midler mot Serbia uten å ta
et ansvar for det endelige resultatet av det som skjer. Jeg vil
gjerne be om utenriksministerens vurdering av hva slags planer som
foreligger i NATO for eventuelt å sette inn bakkestyrker
i Kosovo for å ta et direkte ansvar for å beskytte
den kosovoalbanske sivilbefolkningen, og for å sikre en
varig løsning for Kosovo.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Situasjonen for sivilbefolkningen er det grunn
til å bekymre seg over, og vi tar det på alvor.
I dagens situasjon ser vi ikke noen mulighet for å gå inn
med bakkestyrker. Jeg forstår det slik at de militære
ekspertene har vurdert behovet for bakkestyrker til å være
bortimot 200 000 mann hvis man skulle gå inn i
Kosovo i dagens situasjon. Det tror jeg ikke er mulig å få til.
Risikoen ville antakeligvis også være altfor
stor til at man kunne våge en slik aksjon. Derfor må vi
fortsatt etter min vurdering bruke de militære virkemidler
som vi nå har vedtatt, men selvsagt også fortsette
med det diplomatiske og politiske arbeidet for hele tiden å prøve å tvinge
president Milosevic til forhandlingsbordet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Carl
I. Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): I Kosovo utgjør den albanske befolkningen
betydelig over 90 pst. I lang tid har de vært forfulgt
og trakassert av det serbiske regimet. Det er vel egentlig slik
at det er umulig å tenke seg et harmonisk «leve
ved siden av hverandre» i Kosovo overhodet i fremtiden
etter den nedslakting som er skjedd. Ville det ikke nå være
fornuftig å overveie å anerkjenne Kosovo som en
selvstendig stat, som derved automatisk ville endre hele bildet?
Da ville den serbiske hæren være en okkupasjonshær,
og man fikk en direkte målsetting om å kaste ut
den serbiske okkupasjonshæren. Dermed ville man stå i
en annen situasjon – man kan ikke lenger snakke om at det
er et indre anliggende i et land, men en konflikt mellom to land.
Da ville det være langt lettere for det internasjonale
samfunn å gripe inn og få en klarere målsetting
enn nå og, skal vi si, gjenopprette en fredelig sameksistens,
som nå er umulig.
Utenriksminister Knut Vollebæk: For det første tror jeg ikke det
er mulig å få en bred internasjonal enighet om
en anerkjennelse av Kosovo som en selvstendig stat, slik at utgangspunktet
tror jeg ikke eksisterer. For det andre er det mitt og Regjeringens
syn at til tross for de lidelser som befolkningen i Kosovo har hatt,
er ikke det grunn god nok. Det kan høres brutalt ut, men
prinsipielt sett er nok ikke det grunn god nok til å si
at dette bør bli en egen stat, både fordi man
her står overfor alvorlige konsekvenser ved å løsrive
Kosovo fra Jugoslavia for hele regionen, og ut fra et prinsipielt
menneskerettighetssyn om minoriteters rettigheter, men også en
majoritets plikt til å ta vare på minoriteter,
hvis vi ser dette i en større sammenheng. I tillegg til
det er jeg sterkt i tvil om en slik fremgangsmåte ville
hjelpe sivilbefolkningen, for da ville jo krigen eskalere enda mer.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland – til
oppfølgingsspørsmål.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg skal ikkje legga skjul på at eg
har vore imot det trugseldiplomatiet som har vore ført
frå NATO si side i denne saka. Men Regjeringa har jo hatt
god bakking i Stortinget for å vera med NATO på denne
strategien.
Konsekvensane av ein krig veit ingen, verken
utanriksministeren eller nokon andre. Når ein veit kva
styrkar som Serbia har, og ein òg veit at Russland og Kina
er veldig tydelege på kva dei meiner, kan me begynna å tenka
på skotet i Sarajevo igjen.
Mitt spørsmål til utanriksministeren
er: Er utanriksministeren klar over at Sverige ikkje kjem til å delta
i denne aksjonen? Er han klar over at Hellas heller ikkje kjem til å delta?
Er det i det heile noka moglegheit for Noreg til å trekka
seg ut? Er det i det heile noka moglegheit for retrett frå NATO
si side?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Dette er en vanskelig situasjon og en alvorlig
situasjon. Det er ingen av oss som synes at dette er ideelt, men
det er vanskelig å stå og se på en utradering
av et helt folk – en hel folkegruppe. De siste dagers meldinger
tyder jo på at Milosevic overhodet ikke har brukt anledningen
til å skape bedre forhold for sivilbefolkningen, men snarere
utnytter anledningen til ytterligere trakasseringer. Man er – som flere
har vært inne på – bekymret for sivilbefolkningens situasjon
nå som det internasjonale samfunn har trukket seg ut.
Det er riktig at Sverige ikke er med i NATO-aksjonen, men
Sverige har sagt at de ønsket å være
med i et militært nærvær i Kosovo for å gjennomføre
Rambouillet-avtalen under NATOs ledelse. Det har også Finland
sagt. Når representanten viser til at Hellas ikke er med,
er jeg ukjent med det. Hele NATO står bak den beslutningen som
NATOs generalsekretær fattet, også Hellas.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Dag Danielsen (Frp): Jeg har et spørsmål som
er litt i forlengelsen av det som skjer i Kosovo. Det gjelder forholdet
mellom menneskerettigheter og folkerett.
Denne regjeringen har hele tiden erklært
at den har en meget høy profil når det gjelder
menneskerettigheter. Ifølge media har imidlertid Vollebæk
uttalt at omfattende drap på sivilbefolkningen ikke gir
legitimitet i seg selv for militær inngripen. Ifølge
media har han sagt at hele regionens sikkerhet nå står
på spill.
Mitt spørsmål til utenriksministeren
er derfor: Er ikke en omfattende og fullstendig krenkelse av menneskerettighetene
folkerettslig grunnlag for å gripe inn?
Utenriksminister Knut Vollebæk: En humanitær katastrofe er alvorlig
og noe vi bør gjøre hva vi kan for å forhindre.
Men representanten Danielsen er like kjent som jeg med de humanitære
katastrofer vi har en rekke steder i verden. Vi har hatt et folkemord
i Rwanda som er enda verre enn det vi ser i Kosovo i dag, og vi
har hatt tilsvarende blodsutgytelser andre steder.
Det er viktig, tror jeg, i vår verden
i dag at vi prøver å få internasjonale
kjøreregler. I FN-pakten har man stadfestet, eller gitt
et grunnlag for, hvordan det internasjonale samfunnet kan gripe
inn. I FN-paktens kapittel VII har man en språkbruk som
legitimerer bruk av væpnet makt. Der vises det til at trussel
mot stabiliteten og sikkerheten i en region kan foreskrive bruk
av væpnet makt. Et slikt vedtak fra FNs sikkerhetsråd
har vi ikke i denne situasjonen, men vi har en behandling i Sikkerhetsrådet
som viser til kapittel VII. Derfor har Regjeringen ment at det i denne
situasjonen, ut fra vurderingen av situasjonen i regionen, er legitimt å bruke
væpnet makt. Den humanitære katastrofen kommer
i tillegg. Den er ikke uvesentlig, men den kan ikke være
den endelige årsaken til å gå inn med
bruk av væpnet makt.
Dag Danielsen (Frp): Er ikke poenget her at menneskerettighetene
jo er hele det moralske fundamentet for folkeretten – en
helt nødvendig forutsetning for folkeretten? Hvis vi ikke
har menneskerettigheter som respekteres, har vi ingen folkerett.
Signalene vi sender ut, er her helt avgjørende. Ingen overgriper
må i utgangspunktet kunne føle seg trygg på at
dersom han er sterk nok og begår overgrep, slipper han
unna med det.
Politikere handler som kjent veldig ofte etter
loven om den forventede reaksjon. Utenriksministeren nevnte Rwanda.
Det vi kunne lese i avisene i går, var at FN nå skal
nedsette en granskingskommisjon for å finne ut hva som
har skjedd i Rwanda. Det som har kjennetegnet situasjonen, er jo
nettopp at man har gjort altfor lite for sent.
Spørsmålet mitt er om ikke
Regjeringen her vil føre en litt mer offensiv linje og
sende ut det signalet til verdenssamfunnet at ingen kan føle
seg trygg dersom han begår folkemord.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Ingen skal føle seg trygg hvis de
begår folkemord. Når det gjelder Rwanda, har FN
allerede opprettet en Rwanda-domstol som arbeider med Rwanda-spørsmålene.
Som kjent har også Norge støttet en internasjonal
straffedomstol som nettopp skal se på den typen forbrytelser.
Fra norsk side har vi altså vært aktive når
det gjelder å arbeide for at mennesker som bryter menneskerettigheter,
som begår folkemord, skal stilles til ansvar for sine handlinger.
Men det er også veldig viktig at vi
har internasjonale, anerkjente kjøreregler. Og jeg er nok
redd for, med all respekt for representanten Danielsen, at ikke
alle folkerettseksperter ville være enig med
representanten Danielsen i hans utgangspunkt og tolkning av folkeretten.
Jeg tror det er viktig at vi her har et felles grunnlag, ellers
kan dette bli selvtekt mer enn folkerett.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kristin Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Vi er nå midt oppe i noen av de
prinsipielle spørsmålene som den aktuelle situasjonen
i Kosovo reiser. Etter min og SVs oppfatning er vi rett og slett
i en situasjon hvor verdenssamfunnet ikke har fullgode svar på hvor
avveiningene mellom nødrett og folkerett faktisk går,
men at det er et spørsmål som man må jobbe
intenst videre med.
Poenget med å vektlegge en bred internasjonal
enighet om det som foregår av eventuelle internasjonale
reaksjoner, skal være at man kommer over på et
spor som innebærer at man får en politisk og diplomatisk
løsning. Det er også bakgrunnen for at truslene
om bombing var det man håpet på skulle virke,
ikke faktisk bombing i Kosovo. Men nå er vi der hvor det
ikke har fungert og alvoret virkelig begynner i forhold til verdenssamfunnets
reaksjoner. (Presidenten klubber.) Da har jeg lyst til å spørre
utenriksministeren om i hvilken grad man nå kan klare å få en
dialog og få russerne med på det som nå skjer
videre framover, og hvilken strategi Norge, NATO og OSSE har lagt
i forhold til det.
Presidenten: Presidenten har tidligere gjort representanten
Halvorsen oppmerksom på at tidsfristen skal holdes. Det
synes ikke å ha virket så langt.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Halvorsen
i at forholdet til Russland er svært viktig. Jeg vet at
det deles av de øvrige NATO-land og ikke minst av NATOs
generalsekretær, som har nær kontakt med Russlands
NATO-ambassadør. Det vil selvsagt bli vurdert fortløpende,
og jeg vil personlig også vurdere kontakter med utenriksminister
Ivanov i denne situasjonen. Jeg har også i dag hatt kontakter
i regionen, og vi har hatt drøftelser om hvordan OSSE kan
gjøre sitt til å få til en løsning
i retning av forhandlinger, slik at ikke destabiliseringen blir
større enn det som er høyst nødvendig.
Jeg snakket med den makedonske utenriksministeren om situasjonen
for Makedonia i dag, som jo er svært alvorlig.
Dette er noe vi skal følge opp, men
jeg er redd for at jeg ikke har alle svarene i dag. Men fortsatt,
hvis jeg får legge til det, er trusselen til stede, og
det er det aller viktigste. Fortsatt er det ikke bombet. Fortsatt
er trusselen der, og Milosevic kan komme til forhandlingsbordet.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Kjell Opseth (A): Spørsmålet mitt går
til næringsministeren.
Store Norske sin aktivitet på Svalbard
er viktig for så vel busetnaden som for evna til å handheve
norsk råderett. Selskapet har arbeidd med å kartleggje
eit stort, nytt gruvefelt, Sentralfeltet. Det blir sagt at det
ligg til rette for å utvikle Svea Nord til å bli
driftsøkonomisk lønsamt. Selskapet må ha
avklåring våren 1999. Ei utsetjing til våren år
2000 ville medføre ein meirkostnad på 80 mill. kr.
Sidan eg ikkje har merka at statsråd Sponheim har gjort
noko taktskifte, må eg få lov å spørje
om kva tid Regjeringa har tenkt å leggje saka om Svea Nord og
dermed Store Norske si framtid på Svalbard fram for Stortinget.
Statsråd Lars Sponheim: Det er riktig som representanten her gir uttrykk
for, at det har vært arbeidet veldig intensivt i Store
Norske spesielt det siste halve året for å komme
fram til en permanent basis for videre kulldrift som vil være
uavhengig av løpende årlige bevilgninger over
statsbudsjettet. Store Norske selv og styret har kommet fram til
et forslag om hvordan dette kan gjøres. Departementet har
dette forslaget til behandling i et konsulentselskap som etterprøver
de bedriftsøkonomiske beregningene, selvsagt i full forståelse
med Store Norske, for å kunne ha et best mulig beslutningsgrunnlag
når dette legges fram for Stortinget.
Det er også riktig å si i
denne sammenheng at det er disse vanskelige spørsmålene
om videre kulldrift og å finne en økonomisk basis
for videre kulldrift som kanskje er det mest forsinkende elementet
i den Svalbard-meldingen som Regjeringen nå arbeider med,
fordi vi avventer det arbeidet som selskapet selv skal gjøre,
og de nødvendige undersøkelser. Regjeringen arbeider
for fullt med Svalbard-meldingen for å få dette
fram. Jeg kan fortelle at statsministeren sammen med meg og justisministeren
reiser til Svalbard for å se på denne kullforekomsten
og diskutere disse spørsmålene med Store Norske etter
påske, for at Regjeringen skal ha et bredest mulig innsyn
i disse spørsmålene. Så vil vi komme
tilbake til Stortinget så fort som mulig i egnet form.
La meg også få gi uttrykk
for at jeg personlig ser veldig positivt på den mulighet
som Store Norske nå ser til å få en permanent
drift uten behov for løpende subsidier, og Regjeringen
vil bidra aktivt til å finne fram til en slik løsning.
Kjell Opseth (A): Eg registrerer at næringsministeren ikkje
i det heile svarte på det som var det sentrale i mitt spørsmål.
Det var om denne saka blir lagd fram for Stortinget så tidleg
i vårsesjonen at ho kan bli handsama i vårsesjonen.
Dersom Regjeringa ikkje maktar det, vil ein altså få ei
ekstrautgift på 80 mill. kr. Det kan
då ikkje vere ei målsetjing for Regjeringa å gjere
arbeidet så grundig at ein får ei slik ekstrautgift,
når selskapet sjølv er kome til at dette kan det
vere bedriftsøkonomisk lønsamt å gjennomføre.
Så eg spør igjen: Når vil Regjeringa leggje
fram saka om Svea Nord?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg sa i mitt første svar at vi
vil komme med Svalbard-meldingen, som i bred forstand må behandle
spørsmålene knyttet til videre kulldrift, så fort
vi klarer det. Her arbeides det på spreng i regjeringsapparatet.
Men departementet er selvsagt fullt klar over de tallstørrelser
selskapet opererer med i kostnader for å gjennomføre
den prøvestollen inn til Sentralfeltet i Svea som er nødvendig
for å kunne ha de nødvendige kunnskaper om en
varig basis for videre kulldrift som er bedriftsøkonomisk
lønnsom. De analyser som foreligger så langt,
har vi nå til etterprøving i forståelse med
selskapet, som jeg gav uttrykk for. Jeg vil komme tilbake i revidert
nasjonalbudsjett med nærmere omtale av disse spørsmålene
hvis vi ikke på det tidspunktet har kunnet komme fram med
Svalbard-meldingen.
Presidenten: Siste hovedspørsmål
vil bli stilt av representanten Per-Kristian Foss.
Per-Kristian Foss (H): Mitt spørsmål går
til næringsministeren.
I spørretimen for tre uker siden svarte
statsministeren følgende:
«Det
er en krevende oppgave å legge til rette for lokalisering
av næringsvirksomhet i Norge i en tid der vi står
overfor økt kapitalmobilitet og økende konkurranse
mellom land når det gjelder å tiltrekke seg investeringer.»
Så sent som i gårsdagens
VG slår eksportrådsdirektøren alarm,
det han kaller handelsalarm, og peker på at det har vært
en utvikling over tid der Norges andel av verdenshandelen, regnet
både med og uten petroleum, har vært synkende – entydig
synkende. Vi har også fått ferskere eksempler
på at bedrifter har flyttet ut av Norge, der valgmulighetene
er mellom flere nordiske land, særlig ved fusjoner. Mitt
spørsmål til næringsministeren er – jeg
forsøker, på tross av at finansministeren tidligere
i dag har svart at Regjeringen har ingen holdninger – om det
finnes en samlet regjeringsholdning til hva slags strategi man velger
for å unngå at en slik utvikling fortsetter.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg er helt sikker på – og jeg
satt også her og hørte – at finansministeren
ikke uttalte seg slik at vi ikke har en klar holdning. Vi ønsker å ha lønnsomme
og gode norske bedrifter i framtiden som også kan erstatte
de inntektsfall samfunnet måtte ha på olje- og
gassektoren framover. Det var bl.a. derfor statsministeren på vegne
av Regjeringen var så opptatt av nyskapingsperspektivet
i den redegjørelse han holdt i Stortinget i starten av
februar. Det er rett. Jeg husker godt og har merket meg det svaret
som statsministeren gav til representanten Per-Kristian Foss i spørretimen
nettopp når det gjelder disse spørsmålene
som Regjeringen er opptatt av. Jeg tror jeg skal tørre å si
så mye, selv om finansministeren sitter rett ved siden
av meg, som at i arbeidet med statsbudsjettet for år 2000
er Regjeringen opptatt av bl.a. å se på de nordiske
skattereglene som gjør at det her kan være ulike
forhold for norske bedrifter, bl.a. i forhold til våre
naboland – dette bl.a. på basis av det svaret
statsministeren gav til representanten Per-Kristian Foss. Vi ser
her på om det er elementer i de svenske og danske skattereglene,
som vi vet er under debatt om dagen, som det kan være aktuelt å se
på også i forhold til norske bedrifter, for å gjøre
Norge enda mer attraktivt å lokalisere både hovedkontor
og næringsaktivitet i.
Om kort tid vil Regjeringen oppnevne det utvalget som
det bl.a. fra NHO – de kalte det Lokalisering Norge – og
delvis også fra fagbevegelsen er tatt initiativ til, for nettopp å se
på dette i et mer langsiktig perspektiv. For det er jo
helt rett det direktøren i Eksportrådet gav uttrykk
for i gårsdagens VG, og som Regjeringen faktisk også i
ganske klare ordelag gir uttrykk for i den næringsmelding
som ble lagt fram for Stortinget i mai i fjor, at vi er helt avhengig
av å komme inn på en næringsutvikling
i dette landet som ikke er så råvarebasert, og
som klarer å legge vekt på nyskaping og kompetanse
i framtidens bedriftsliv, som nødvendigvis må erstatte
veldig mye av den råvarebaserte industrien og det næringsliv
som vi har i dag.
Per-Kristian Foss (H): Mitt tilleggsspørsmål, innenfor
samme område, vil være rettet til finansministeren, slik
at han skal slippe å sitte og høre på,
men få direkte spørsmål på sitt
eget område. Finansministeren svarte i samme spørretime
som næringsministeren nå henviste til, at Regjeringen
er villig til å gjennomgå skatte- og avgiftsreglene
bl.a. på nordisk nivå for å sikre at
det blir mest mulig attraktivt å lokalisere bedriftene
til Norge. Tatt i betraktning at bedriftene flytter ut, vil finansministeren
vurdere å gjøre noe før året
er omme? Det er mulig å endre skatte- og avgiftsreglene
også i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementet har
jo til fulle vist at det er mulig å endre avgiftsreglene
raskt til ugunst for bedrifter. Da er det også mulig å endre
avgiftsreglene raskt til gunst for bedrifter, bl.a. for å hindre
denne utflytting. Der er jeg åpen for både Regjeringens
holdning og eventuelt egne tanker.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg synes ikke det er nødvendig å si
noe utover det som statsråd Sponheim nettopp sa. Han gav
uttrykk for at de skatteregler vi har i forhold til omverdenen,
vil bli vurdert, for det er selvfølgelig et sterkt ønske
om at det skal bli attraktivt å etablere og drive virksomhet
i Norge.
Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt – til
tilleggsspørsmål.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne gå tilbake til statsminister
Sponheim, for når han svarar her, snakkar han veldig fort,
og det høyrest ut som at det er stor aktivitet og stort
trykk. I Arbeidarpartiet er det vår klare oppfatning at
det er ganske passivt frå næringsministeren
si side.
Det eine er dette perspektivet som Per-Kristian
Foss tok opp. Me har òg ein situasjon i Noreg no der det
vert sendt ut varsel om permitteringar og oppseiingar. Eg var m.a.
i Haugesund førre fredag, og der vart det gjeve beskjed
om at 130 – stort sett ingeniørar – vert
oppsagde no, og fleire vert det seinare i vår av både
ingeniørar og andre. Så sit næringsministeren
og ser på og ventar. Er det stille før stormen?
Kan me verkeleg venta oss ein offensiv frå Regjeringa,
med næringsministeren i spissen, for å motverka
arbeidsløyse i landet?
Presidenten: Næringsminister Lars
Sponheim.
Statsråd Lars Sponheim: Ambisjonene er faktisk ikke større
enn det, president! La meg først få gi uttrykk for
at det er helt nødvendig å skille mellom de kortsiktige problemer
og de langsiktige spørsmål. Det var vel av de mellomlange
og mer langsiktige spørsmål Per-Kristian Foss
reiste, knyttet til det forhold at vi etter hvert over mange år
har utviklet et næringsliv i Norge som er veldig råvarebasert.
Skulle vi i dag hatt et næringsliv som var helt annerledes,
måtte det arbeidet vært tatt tak i på en helt
annen måte tidlig på 1990-tallet, under andre
regjeringer enn den som sitter nå.
Så er det også rett det som
representanten her gir uttrykk for, at vi står overfor
en del kortsiktige problemer. Nå har det riktignok ikke
slått ut på arbeidsledighetsstatistikken slik
bl.a. representanten Ausdal Starrfelt sterkt hevdet overfor meg
i en spontanspørretime i desember måned. Men mye
tyder på at det kommer. Tredje kvartal synes å kunne
bli en kritisk periode. Regjeringen vil komme tilbake i revidert
nasjonalbudsjett, hvor alle disse spørsmålene
vil bli drøftet, og vi vil fremme de forslag som vi mener
er nødvendige, og som kan balanseres mot et fortsatt stramt
budsjett for å bidra til en lavere rente, som er viktig
for bedriftene. Regjeringen er også vel kjent med de forslag
som verserer fra næringen, som også Arbeiderpartiet
nylig har fremmet på en pressekonferanse.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretime
er nå omme, og vi går over til den ordinære
spørretimen.