Stortinget - Møte onsdag den 24. mars 1999 kl. 10

Dato: 24.03.1999

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

  • statsråd Lars Sponheim

  • utenriksminister Knut Vollebæk

  • statsråd Gudmund Restad

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra Hill-Marta Solberg.

Hill-Marta Solberg (A): Mitt spørsmål går til finansministeren.

I dagens utgave av Dagsavisen sier finansministeren at økt arbeidsledighet kan være et pluss for norsk økonomi. En slik politikk vil i så fall innebære at Regjeringen ønsker å bruke økt ledighet som virkemiddel i økonomien ved at flere ledige vil gjøre det enklere for Regjeringen å stabilisere økonomien. En slik politikk vil jo være et totalt brudd med den samarbeidslinjen som partene og myndighetene gjennom solidaritetsalternativet har bygd på.

Mitt spørsmål til Restad er: Kan han nå avklare overfor Stortinget om det er slik at Regjeringen ønsker å bruke økt ledighet som virkemiddel i økonomien? Og i så fall: Hvor mange flere ledige ønsker finansministeren seg?

Statsråd Gudmund Restad: Med det nevnte oppslaget i Dagsavisen i dag var dette ikke et uventet spørsmål, og jeg er glad for at det nå gis anledning til å utdype det som faktisk ble sagt på Holmenkollen hotell i går, på konferansen for NHOs Forum for familiebedrifter.

La det med en gang være sagt at det aldri vil være denne regjeringens politikk å basere seg på økt ledighet. Min oppfatning er at enhver ledig person er en ubrukt ressurs. Derfor må målet være å ha så lav ledighet som overhodet mulig. Jeg tror nok også at hvis man leste ikke bare overskriften og ingressen i oppslaget i Dagsavisen, ville man bli noe mer beroliget, selv om det som står i overskriften, kan gi et dramatisk inntrykk.

Mine opplysninger i går gikk på at vi nok må regne med noe økt ledighet, særlig innen oljerelaterte næringer. Og det i seg selv er kanskje ikke nødvendigvis så negativt, for det er ingen tvil om at aktiviteten der har vært betenkelig høy, særlig i fjor. Vi må nok dessverre også kunne regne med en viss økt ledighet innenfor bygg og anlegg. Så hvis man ser isolert på de to næringene, kan man nok i løpet av året oppleve en viss økt ledighet. Men så står vi i den situasjonen at i andre sektorer, spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren, vet vi det blir et sterkt økt behov for arbeidskraft, og det regner jeg med vil oppveie den eventuelt økte ledigheten innenfor de to områdene som jeg har nevnt.

Foreløpig har vi heldigvis ikke fått registrert den økte ledigheten som de største pessimistene spådde. Det var mange som spådde at vi allerede tidlig i år skulle få se høyere ledighet enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Hittil – nå når første kvartal snart er over – har det ikke slått til. De siste tallene, som vi fikk 17. mars, viser at vi har en ledighet på ca. 59 000 personer, og det er knapt 5 000 færre ledige enn vi hadde på tilsvarende tidspunkt for et år siden.

Hill-Marta Solberg (A): Når en hører at finansministeren konstaterer at en kan regne med økt ledighet, må en vel si at han er kommet til en slags sannhets erkjennelse, for tidligere har det vært vanskelig å få finansministeren og andre regjeringsmedlemmer til å innrømme at det budsjettopplegget som er lagt for 1999, der ledigheten ikke skal øke, ikke helt samsvarer med virkeligheten.

Det er ikke tvil om at finansministeren i går gav signaler som var foranledningen til det oppslaget jeg tok utgangspunkt i i mitt spørsmål. Jeg vil til slutt spørre om ikke finansministeren ser det uheldige i at slike signaler i det hele tatt gis i en situasjon der partene sitter i forhandlinger, og der vi er så avhengig av at nettopp solidaritetsalternativet fungerer gjennom dette lønnsoppgjøret, som også innebærer at myndighetene tar sin del av ansvaret.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil avvise at det er gitt et signal om at det er ønskelig med økt ledighet. Tvert imot står det mot slutten av den artikkelen som Hill-Marta Solberg nå viser til, at det kunne vært ønskelig med en lavere ledighet. Jeg hadde gjerne sett at vi kom tilbake til gamle dagers behagelige tilstand, hvor vi hadde en ledighet på under 2 pst. Dessverre viser virkelighetens verden at når man kommer så lavt i ledighetsnivå – vi var jo på i underkant av 3 pst. på slutten av fjoråret – oppstår det et lønns- og kostnadspress. Det blir ikke forenlig med så lave ledighetstall som vi svært gjerne skulle ha sett.

Så jeg vil avvise at det er gitt noen signaler om ønsket økt ledighet, men jeg sa at om det skulle bli en noe mindre aktivitet i oljesektoren enn det vi hadde i fjor, ser jeg ikke det isolert sett som noe negativt, fordi vi har behov for flere hender i arbeid i andre viktige sektorer, f.eks. innen helse- og omsorgssektoren.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV): Nå forstår jeg det dit hen at finansministeren ikke mener det han åpenbart har sagt, for jeg tror nok finansministeren har ønsket å gi et signal i den retningen han har sagt, at nå er arbeidsledigheten for lav. Hvis en tenker på de mange rundene som har gått her i Stortinget gjennom vinteren, der vi har utfordret Regjeringen nettopp på å ha en beredskap mot høyere arbeidsledighet, er dette et veldig spennende og interessant signal, som er stikk i strid med det både finansministeren og også statsministeren selv har sagt, nemlig at man hele tiden skulle være i beredskap. Her går man altså litt videre og sier vel, vel, det er mulig at presset er for stort i enkelte bransjer.

Da må en få lov til å spørre: Er det slik at finansministeren tror at man kan omskolere en bygningsarbeider til helse- eller omsorgsarbeider fordi man har ulikt press i arbeidsmarkedet? Det er selvfølgelig helt umulig. Dette betyr at beredskapsplanene, særlig innenfor bygg og anlegg, er nødvendige. Og da er mitt spørsmål: Er det slik at Regjeringen fremdeles har beredskapsplaner hvis arbeidsledigheten øker innenfor bygg og anleggssektoren, og er man da villig til å gå inn med statlige prosjekter for å holde aktiviteten i byggebransjen i gang?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg skjønner at Djupedal heller foretrekker å tro på det som står i avisen, enn det kilden uttaler. Jeg har nå avvist to ganger at det er gitt noe signal om at Regjeringen ønsker økt ledighet i Norge.

Så er det slik at foreløpig har vi heldigvis ikke fått den økte ledigheten heller som store pessimister – og Djupedal har kanskje vært en av de største– spådde. De har ikke fått rett, for etter første kvartal har vi fortsatt betydelig lavere ledighet i år enn i fjor.

Det er også slik at Regjeringen mener at det viktigste bidraget – det mener vi fortsatt – for å sørge for at ledigheten ikke øker, er at vi får rentene ned mot europeisk nivå i løpet av året. Og den økonomiske politikken er innrettet deretter. Det er mål nr. 1 for Regjeringen.

Så har vi sagt, og det opprettholder vi, at vi vil vurdere situasjonen og ha en beredskap hvis det også via finanspolitikken skulle bli nødvendig å sette inn ytterligere tiltak utover den reduserte renten. Vi hadde for tre-fire ukers tid siden et møte med oljebransjen hvor vi diskuterte og fikk deres syn på bordet. Vi følger nøye med i det som skjer der, og vi vil komme med forslag til tiltak i revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Ranveig Frøiland – til oppfølgingsspørsmål

Ranveig Frøiland (A): Det kunne ha vore greitt, dersom finansministeren meiner det så klart som han har sagt, at han hadde begynt setninga i avisa med å seia at han ikkje ønskjer auka arbeidsløyse. Då hadde vi sloppe å stilla desse spørsmåla.

Men vi er i alle fall einige om at arbeidsløysa vil auka i ulike sektorar. Og om det er slik at finansministeren meiner at det kan vera enkelt å få oljearbeidarar til å bli hjelpepleiarar og det som vi elles treng, må det iallfall meir arbeidsmarknadstiltak til. Då er mitt spørsmål til finansministeren: Når det er sett av så lite pengar som det er til arbeidsmarknadstiltak i år – 7 000 færre plassar enn i fjor – er det då slik at Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett kan tenkja seg å vera med på å løyva meir midlar til arbeidsmarknadstiltak, nettopp for å imøtekoma det som finansministeren seier, at det er ulikt nivå på arbeidsløysa i ulike bransjar? Skal ein omskolerast, må ein ha midlar, og det klarer ein ikkje i dag.

Statsråd Gudmund Restad: Nå er det ikke finansministeren som har skrevet verken overskriften eller ingressen i Dagsavisen. Det er journalisten som har skrevet det, eller desken, kanskje, hvis det gjelder overskriften – det vet ikke jeg.

Jeg bare forsøker å gjengi hva som er min oppfatning og holdning til spørsmålet om arbeidsledighet. Og av de ting som blir vurdert fram mot revidert nasjonalbudsjett, er selvsagt tiltaksnivået. Vi er klar over at det er lavt for tiden. Det vil være en av de tingene som må vurderes, men det er for tidlig å konkludere, som jeg har sagt nå ved et par anledninger. Hittil har vi heldigvis ikke sett den økte ledigheten som pessimistene har spådd. Fortsatt er det slik at vi har en høyere sysselsetting og en mindre ledighet nå enn for ett år siden. Det eksakte tallet pr. 17. mars i lavere ledighet nå enn for ett år siden er så vidt jeg husker, 4 600 personer, og det har vært stabilt hittil i år.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Siv Jensen (Frp): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til finansministeren.

Etter at den nye sentralbanksjefen, Svein Gjedrem, tiltrådte, har det skjedd et praktisk skifte i norsk pengepolitikk. Nå benyttes pengepolitikken både til å opprettholde økonomisk vekst, til å sikre lav pris- og kostnadsvekst og til å holde valutakursen stabil. Og siden det politiske flertallet mener at sentralbanken skal være underlagt politisk styring, så føler jeg behov for en avklaring fra statsrådens side. Er det slik at pengepolitikken ligger fast i tråd med den forskriften Stortinget har vedtatt? Og hvis det er slik: Hva vil statsråden gjøre for at forskriften blir praktisert som forutsatt? Men hvis det er slik at denne svært vide tolkningen som vi nå ser fra sentralbanksjefens side, er i tråd med det Regjeringen mener er riktig, vil Regjeringen da ta et initiativ til at forskriften blir endret, slik at det blir samsvar mellom tolkning av forskriften og praktisering av den?

Statsråd Gudmund Restad: Innfallsvinkelen på spørsmålet er feil. Det er ikke slik at pengepolitikken er endret, og at den nye sentralbanksjefen fører en annen pengepolitikk enn det som har vært opplegget tidligere. Jeg forsøkte, nær sagt i all beskjedenhet, i desember å peke på den fleksibiliteten som ligger i dagens valutaforskrift. Jeg fikk en del påpakning for det, men jeg er glad for at da den nye sentralbanksjefen i sitt første møte med media, den 4. januar, sa det samme, men kanskje med litt andre ord, ble det veldig positivt mottatt! Det er ingen tvil om at den valutaforskriften vi har i dag, gir mulighet for den fleksibilitet som nå er anvendt av den nye sentralbanksjefen, og det er helt i tråd med det Regjeringen mener bør være politikken. Det er derfor ikke noe behov for å endre valutaforskriften ut fra den praksis som sentralbanksjefen utøver i dag.

Siv Jensen (Frp): Valutaforskriften sier ganske klart og tydelig at hovedmålet for praktiseringen av pengepolitikken er å innrette den slik at man holder kronekursen mest mulig stabil. På den tiden den nye sentralbanksjefen satte ned renten to ganger, var det ingenting, verken i utviklingen i kronekursen eller i oljeprisen, som tilsa at rentenedsettelse var et riktig virkemiddel i henhold til valutaforskriften. Men hvis det er slik at finansministeren mener det er riktig å bruke renten til å styre pris- og kostnadsutviklingen, noe som er langt på vei mot et inflasjonsmål, er det veldig greit. Men da synes i hvert fall jeg at den avklaringen bør komme fra Regjeringens side, slik at usikkerheten som er skapt i forhold til utøvelsen av norsk pengepolitikk, ikke lenger vil være til stede.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg skjønner godt at Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet gjerne vil tolke praktiseringen av valutaforskriften i retning av et inflasjonsmål, som jo er Fremskrittspartiets modell. Men dette er ikke et inflasjonsmål. Virkemidlene skal innrettes mot etter hvert å bringe kronen tilbake til utgangsleiet når den i perioder må aksepteres å være utenfor, slik som den har vært det siste halvåret. Og i den sammenheng er de vurderingene som sentralbanksjefen har gjort, riktige. Man må også se på andre forhold enn akkurat om kronen er innenfor eller utenfor leiet, når man skal vurdere hvilket rentenivå som er det riktige. Så jeg gjentar at den praktiseringen av valutaforskriften som Gjedrem nå har vist, er helt i tråd med den oppfatning også vi i Finansdepartementet har for hvordan forskriften skal praktiseres.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Carl I. Hagen.

Carl I. Hagen (Frp): Det er interessant at finansministeren fastholder at det ikke er nødvendig å endre forskriften. Jeg har en viss forståelse for det, i og med at praksis er endret, slik at forskriften i virkeligheten har null betydning. Situasjonen er vel egentlig at finansministeren ikke snakker sant. Vi vet at han ikke snakker sant, han vet at vi vet at han selv er klar over at han ikke snakker sant, osv.

Det viktige er selvsagt at pengepolitikken er endret. Men er ikke finansministeren redd for at respekten for forskrifter og regler generelt blir svekket når det er åpenbart for enhver som har fulgt praktiseringen av pengepolitikken, at det har vært en dramatisk endring av denne – ikke som følge av et endret politisk vedtak og en endret forskrift, men som følge av en endring av hvilken person som innehar stillingen som sentralbanksjef? Er det virkelig slik at norsk pengepolitikk nå også etter Regjeringens oppfatning skal avgjøres av hvem som sitter i styret i Norges Bank, og hvem som er sentralbanksjef?

Statsråd Gudmund Restad: Det kan kanskje bøte på imagen til denne finansministeren når Hagen nå beskylder meg for løgn, for tidligere har jeg har blitt beskyldt for å ha vært altfor sannferdig i alt jeg har sagt, og at det skulle ha vært et problem. Vi vet ikke hva Storvik ville ha gjort hvis han fortsatt satt i stolen som sentralbanksjef. Derfor blir det hypotetisk hvorvidt vi ville ha hatt de samme rentereduksjonene med Storvik på plass som de vi nå fikk etter at Gjedrem tiltrådte ved årsskiftet. Men det er – jeg får gjenta det – full overensstemmelse mellom det Gjedrem nå utøver, og den valutaforskriften vi har å forholde oss til, og som er fastsatt av myndighetene. Det er derfor ikke noe behov for å gjøre endringer i valutaforskriften og det er ikke noe behov for å endre praksis.

Presidenten: Presidenten vil for sin del bemerke at når det gjelder ordbruk knyttet til «løgn» og påstander om usannheter, vil presidenten anmode representantene om å ordlegge seg noe bedre enn akkurat dette. Det gjelder også ministre.

Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jan Petersen (H): Jeg har et spørsmål til finansministeren.

I forrige spontanspørretime rettet jeg et spørsmål til sosialministeren om den såkalte forskjellsmeldingen, fordi hun hadde vært ute i Dagsavisen og varslet at den skulle være utgangspunkt for skatteøkninger. Hun gav et svar som det ikke var mulig å få noe som helst ut av, men et par dager etter gjenvant hun talens bruk og gav et intervju i Adresseavisen, hvor vi altså fikk det samme skatteøkningsbudskapet som hun hadde gitt i Dagsavisen uken før.

Og da er mitt spørsmål til finansministeren: Hva i alle dager er det som foregår i Regjeringen? Er det slik at denne forskjellsmeldingen nå i realiteten skal bli en slags skatteøkningsmelding som vil være startskuddet for en omkamp om de tingene Regjeringen tapte under budsjettforliket i fjor høst?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg har skjønt at skattespørsmålet var et viktig tema i forrige spontanspørretime, og at sosialministeren var utsatt for en god del angrep i den forbindelse. La det derfor være sagt at det er viktig for Regjeringen at skattesystemet fortsatt skal bidra til å jevne ut inntektsforskjeller i samfunnet. Regjeringen kommer imidlertid ikke med noen konkrete forslag til endringer i skattereglene i stortingsmeldingen om utjevning av levekår. Meldingen vil derimot bl.a. inneholde en analyse og en drøfting av fordelingsvirkningene av skattereglene. Jeg skal bl.a. i lys av analysene i Stølen-utvalget og i stortingsmeldingen om utjevning av levekår vurdere behovet for endringer i skattereglene, men da i større sammenheng enn utjevningsmeldingen. I den vurderingen vil jeg se nærmere på fordelingsvirkningen av skattereglene, både i forhold til dem med de laveste og dem med de høyeste inntektene.

Jeg vil imidlertid også legge betydelig vekt på hensynet til å sikre gode vilkår for investeringer i Norge og på at eventuelle endringer i skattesystemet skal bidra til et enklere og mer effektivt skattesystem.

Jan Petersen (H): Det var ikke noe angrep på sosialministeren som foregikk i forrige spontanspørretime. Vi bare forsøkte å finne ut hva hun egentlig mente, og det viste seg å være en ganske umulig oppgave. Men etter nå å ha lest de presseintervjuene hun gir utenfor stortingssalen, er det åpenbart at Regjeringen er utsatt for det kjente fenomen at her vet ikke den høyre hånd hva den venstre gjør. Det er jo helt klart at sosialministeren har vært ute og luftet ganske konkrete skatteøkninger, f.eks. når det gjelder kapitalbeskatningen. Da er mitt spørsmål: Vil Regjeringen i denne forskjellsmeldingen også argumentere for en skattepolitikk som gjør at vi ikke taper arbeidsplasser til utlandet? Problemet med en økning i bedrifts- og kapitalbeskatningen er jo at vi i en tid hvor vi ser at arbeidsplasser flytter ut, ikke får tilstrekkelig nyetablering i Norge. Vil man derfor understreke hvor viktig det er for å unngå forskjeller i Norge, at det etableres bedrifter, og at kapital tilføres Norge?

Statsråd Gudmund Restad: Hva sosialministeren og Regjeringen mener i forbindelse med utjevningsmeldingen, får Jan Petersen ha tålmodighet nok i noen dager til å vente på. Det er ikke så lenge før den meldingen skal legges fram, og da vil man se hva som står der. Men, som jeg sa, det vil ikke der bli foreslått noen konkrete endringer. Det vil bli gitt en analyse også av fordelingsvirkningene i forhold til skattesystemet. Så vil det i andre, mer egnede sammenhenger bli vurdert hva som eventuelt skal til av endringer, og hvilke endringer som kan være forsvarlig, bl.a. når Stølen-utvalgets utredning har vært på høring og skal til behandling i Regjeringen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen (SV): Det er ikke akkurat en regjering og en finansminister som nå blåser i basunene og maner til kamp mot økte forskjeller i Norge, hvis vi skal høre på det Gudmund Restad sier. For det er jo en nyhet at Regjeringen ikke kommer til å lufte konkrete forslag i forhold til økte forskjeller i Norge i forbindelse med meldingen om Forskjells-Norge. På dette området vet vi i hvert fall én ting: Hvis det store flertallet i Norge har hatt økt levestandard, er det 10 pst. som har blitt hengende betydelig etter, og en tiendedel i den andre enden som har dratt betydelig fra. Vi vet også at det er én grunn til det, og det er at forskjellen mellom beskatning av lønn og beskatning av kapital er så stor.

Når kan Regjeringen tenke seg at man kan komme med konkrete forslag som kan føre til at forskjellene i Norge blir mindre? Og er det slik at Regjeringen ser for seg at det er sammen med mine forgjengere på denne talerstol, Jan Petersen og Carl I. Hagen, nemlig i allianse med høyresiden, man skal bekjempe økte forskjeller?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil vise til det jeg sa innledningsvis i mitt forrige svar, at det er viktig for Regjeringen at skattesystemet fortsatt skal bidra til å jevne ut inntektsforskjeller. Så der har kanskje Kristin Halvorsen ikke hørt godt nok etter.

Jeg sa også at det i utjevningsmeldingen ikke vil bli konkrete forslag til skatteendringer. Det er ikke tid og sted for konkrete forslag til skatteendringer i en utjevningsmelding. Men effektene av skattesystemet også i fordelingshensyn vil bli redegjort for i utjevningsmeldingen. Så får vi finne andre mer hensiktsmessige høve til eventuelt å foreslå endringer. Det vil da etter min oppfatning først og fremst være etter at man har hatt Stølen-utvalgets utredning ute på høring og med en oppfølging av den.

Presidenten: Per-Kristian Foss – til oppfølgingsspørsmål.

Per-Kristian Foss (H): Jeg er tilfreds med at finansministeren fortsatt har rimelig kontroll over skattespørsmål og ikke vil overlate det til Sosialdepartementets proposisjoner. Vi håper også at finansministeren medvirker til å dempe den type analyser som går ut på at forskjellene slår særlig sterkt ut i år med gode resultater i bedriftene, altså hvor utbyttene er høye. Det betyr at i år med dårlige resultater i bedriftene, hvor utbyttene er lave, synker plutselig forskjellene i Norge. Det er jo ikke slik folk egentlig opplever det.

Jeg vil gjerne be finansministeren også å kommentere den avstanden som er mellom hans eget ønske om lavere skattesatser for å få et flatere system, altså hvor forskjellen mellom kapitalbeskatningssatsen og marginalskattesatsen for lønnsinntekter er mindre – finansministeren har selv tidligere antydet at den kunne ligge midt på 30-tallet – og sosialministerens uttalelser om at hun skal løfte skattene for «alle de av oss som har mer enn de trenger», og hvordan det lar seg forene.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg finner det ikke nødvendig å drive noen polemikk med sosialministeren, særlig så lenge jeg ikke har hørt nøyaktig hva hun sa her i salen. Men skatter og avgifter er fortsatt finansministerens bord, og det er riktig at jeg har hatt en ambisjon om å få til et flatere skattesystem. Hvorvidt det lykkes, vil vi se når høringsrunden er over. Det er nok mulig å få til en kombinasjon av lavere marginalskattesatser på toppen og allikevel beskatte kapital noe hardere enn i dag, hvis det skulle være et ønske, ved å øke tilsvarende i bunnen. Men det vil jeg ikke konkludere i det hele tatt på nå. Det får vi komme tilbake til når utvalgsutredningen har vært på høring, og jeg har sett høringsuttalelsene.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (Frp): Statsråden og jeg var sammen i går på en NHO-konferanse for familieeide bedrifter. Da kunne man ane av en del av svarene statsråden gav, at han ønsket å gjøre lettelser i beskatningen på formue og på bedriftsbeskatning for å gjøre livet litt lettere for mange av de små bedriftene rundt om i Norge, og for å sikre at arbeidsplasser ble opprettholdt.

Kan finansministeren bekrefte at Regjeringen har som intensjon å gjøre lettelser på disse skatteområdene, slik at vi inn i fremtiden også kan bidra til å sikre høy sysselsetting og vekst innenfor det yrende liv av bedrifter vi har i Norge?

Statsråd Gudmund Restad: Foreløpig har ikke Regjeringen noen holdning til det spørsmålet. Det jeg luftet i går, var en del egne tanker omkring spørsmålet: Er formuesskatten en egnet skatteform? Jeg passet da på å si klart fra om at det i så fall ikke er min intensjon å gi avkall på ca. 6 milliarder kr vi i dag har som inntekt fra formuesskatten, men eventuelt å sørge for å skaffe de midlene på annen måte, eksempelvis ved å beskatte avkastningen av kapitalen eller formuen hardere mot å avstå fra eller redusere beskatningen av selve formuen. Men det er ikke noe som er ferdigdiskutert i Regjeringen, så det er foreløpig bare en mulighet som man må holde åpen ved oppfølgingen av Stølen-utvalgets utredning.

Presidenten: Tore Nordtun – til oppfølgingsspørsmål.

Tore Nordtun (A): Det er mange lange og vanskelige tanker som er ute og går i Regjeringen, forstår jeg, og vanskelige å konkretisere. Men jeg vil spørre statsråden om han har gjort seg opp noen tanker omkring de mange titalls milliarder i skatteunndragelse som nå er rapportert inn, og hvordan vil han møte de utfordringene, da den samme regjeringen nå har redusert antall ansatte i kontrollverket for skatteunndragelser ganske betydelig.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg er litt usikker på om dette er et nytt hovedspørsmål, eller om det er et oppfølgingsspørsmål til det forrige. For meg fortoner det seg i hvert fall noe tvilsomt om det var samme tema.

Men jeg har sett tallene for hva den svarte økonomien skal representere. La meg i hvert fall få lov til å si i løpet av den korte tiden jeg har til rådighet, at de tallene bør vi ta med de nødvendige klyper salt. Det er bortimot umulig å ha noen sikker formening om omfanget av den svarte økonomien. Hvis jeg hadde hatt mer tid, kunne jeg ha utbrodert dette nærmere, men det er klart at Regjeringen er opptatt av det som unndras beskatning. Nå er det nok i de tallene som er presentert fra Skattedirektoratet, en del aktivitet som under ingen omstendighet ville komme til beskatning, f.eks. narkotikasmugling. Det vil vel aldri bli en skattbar virksomhet under noen omstendighet.

Presidenten: Presidenten vil benytte anledningen til å minne om at tilleggsspørsmål skal så langt mulig være knyttet opp til hovedspørsmålets innhold. Dette til ettertanke for noen hver.

Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Dag Terje Andersen (A): Det er ikke for å fornærme verken næringsministeren eller vår utmerkede utenriksminister, men mitt spørsmål går også til finansminister Restad.

Han sa i sitt svar til Siv Jensen i stad at han hadde gjort seg sine egne tanker på det området som da var tema, og det har finansministeren gjort før. Blant annet har vi lenge blitt varslet om at det skulle komme en oppfølging av det såkalte Storvik-utvalgets utredning om omlegginger i momssystemet i Norge. I den forbindelse har finansministeren gjentatte ganger, bl.a. den 10. oktober i fjor, vært ute og sagt at han går inn for lavere matmoms. Det har blitt gjentatt ved flere anledninger, og han har gjort det på en så dyktig måte at han har fått bøndene til å tro at de skal tjene på lavere matmoms, samtidig som han har fått forbrukerne til å tro at de skal tjene på lavere matmoms. Begge deler kommer i hvert fall ikke til å bli riktig.

Men så opplever vi altså nå at det kommer en pressemelding (presidenten klubber) om at denne saken nok en gang blir utsatt, og spørsmålet er da: Er det sånn at han bare lurer velgerne til å tro at de skal få lavere matmoms?

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at tidsrammen er ett minutt, og ber representantene holde seg innenfor dette, ellers går det muligens ut over evnen til å kunne stille spørsmål.

Dag Terje Andersen (A): Eventuelt muligheten.

Statsråd Gudmund Restad: Det er riktig at Regjeringen etter at den tiltrådte har arbeidet med momsreformen, men at vi har måttet konkludere med at den er for komplisert til å kunne bli framlagt i vår. Vi ser det da ikke som hensiktsmessig å legge den fram oppi alt budsjettarbeidet til høsten, så derfor vil vi i praksis måtte vente til begynnelsen av neste vårsesjon før vi får lagt fram denne saken.

Nå er det ingen nyhet at Regjeringer må bruke tid på momsreformen. Den har ligget til behandling i diverse arbeiderpartiregjeringer, hvor også Dag Terje Andersen har vært medlem, siden begynnelsen av 1990-tallet. Så det er åpenbart at også andre regjeringer har hatt problemer med å trekke konklusjon i denne vanskelige saken. Og som sagt: Det er ikke bare denne regjeringen som har måttet konstatere at denne saken er vanskelig.

Så er det riktig at jeg har sagt at i forbindelse med denne momsreformen bør man også vurdere å senke matmomsen i Norge, på samme måte som man har lavere moms på mat enn på andre varer i alle andre land, bortsett fra Danmark. Jeg har også registrert at Arbeiderpartiet er sterkt imot det, i hvert fall i utgangspunktet. Hva som så kommer, får man ha tålmodighet til å vente til neste vårsesjon med å se. Men intensjonen er at vi kan få benytte anledningen om et års tid til også i Norge å få en matmoms på linje med det man har i andre land, bl.a. i Sverige – også for å motvirke grensehandelen over Kjølen.

Dag Terje Andersen (A): Det ble gjort et nummer av at denne saken har ligget til behandling under tidligere arbeiderpartiregjeringer, og det er riktig. Men det er nå sånn at den tiden som den sittende regjering nå bruker, bruker den i tillegg til den jobben som er gjort tidligere, selv om en kan få inntrykk av at Regjeringen har startet med blanke ark og må bruke like lang tid som allerede var brukt, til forberedelser.

Men det er litt spesielt at det blir markedsført som om redusert matmoms skal være en vesentlig del av meldingen når den kommer, samtidig som finansministeren sier at han ikke kan legge den fram før den er ytterligere et år forsinket fordi det er vanskelig å finne konklusjoner. Derfor stiller jeg spørsmålet om det er sånn at tilbudet som ble gitt om lavere matmoms, er gjort for å markedsføre, istedenfor at det er en realitet som kommer til å bli fulgt opp.

Statsråd Gudmund Restad: Arbeiderpartiregjeringer har altså brukt sju år på ikke å klare å konkludere. Denne regjeringen har brukt knapt et og et halvt år på å komme til samme resultat, så jeg tror ikke vi har noe å skamme oss over her.

Når det gjelder matmomsen, er ikke den en nødvendig del av momsreformen, for momsreformen består som bekjent i å speilvende systemet. I dag er det slik at man har generell moms på varer, men med visse unntak. Man har generelt ikke moms på tjenester, men med visse unntak. Det er sunt, og antakelig nødvendig, å få en likebehandling av varer og tjenester, særlig fordi forbruket jo retter seg mer og mer mot tjenester og mindre og mindre mot varer. Hvis man får gjort noe med matmomsen, vil det fra min innfallsvinkel først og fremst være av hensyn til forbrukerne. Jeg synes ikke det er rimelig at vi i Norge skal betale mer skatt på mat enn det de gjør i andre land. Og særlig siden det er mange som mener at matvareprisene er høye i Norge, burde det ikke være slik at staten forsyner seg mer enn høyst nødvendig og sørger for at matvareprisene blir unødig høye.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Erik Solheim (SV): Det er noe nesten uvirkelig over at vi, når Norge for første gang på 54 år antakelig i dag eller i morgen er i krig i Europa, skal la være å snakke om det her. Jeg vil derfor stille spørsmål til utenriksministeren.

Det er ingen tvil om at ansvaret for krisen i sin helhet faller på Slobodan Milosevic. Senest har vi sett det ved at han midt oppe i forhandlingene har brukt situasjonen til å sette i gang en ny offensiv i Kosovo og drive titusener av mennesker på flukt. Likevel er det vår plikt å snakke om vanskene med den nødvendige aksjonen som nå settes i gang, og få på bordet de problemene vi da kan gå inn i.

Jeg vil særlig spørre utenriksministeren om to ting. Det ene er: Hvilke planer foreligger for å tvinge Milosevic til forhandlingsbordet dersom den første runde med luftangrep nå skulle slå feil i den betydning at den ikke tvinger fram noen løsning? Hva gjør man da? Dernest vil jeg spørre: Hva kan NATO gjøre for nå å beskytte den kosovoalbanske sivilbefolkningen mot å oppleve nye Srebrenica-er eller Racak-er eller andre overgrep, nye Drenica-er, mens bombene faller?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Solheim i at det er betimelig å stille den type spørsmål og drøfte den vanskelige situasjonen som vi er kommet i, i Stortinget i dag. Men jeg er også enig med ham i at dette er både vanskelig og uvirkelig, og det er klart at en del av de spørsmålene som vi nå står overfor, har vi ikke endelig svar på. Det som har skjedd, er at man i langt tid har hatt en politisk strategi for å prøve å få Milosevic til forhandlingsbordet ad politisk vei. Det politiske og diplomatiske arbeidet har gått parallelt med at man har hatt en militær trussel som man håpet skulle virke. Det har da ikke virket, og derfor fant man å måtte gå til beslutningen i går om at militære aksjoner kunne iverksettes. NATO har en plan for gjennomføringen av militære aksjoner, og det er et håp om at disse militæraksjonene kan være så begrensede som mulig, og at Milosevic vil kunne komme til forhandlingsbordet så raskt som mulig. Allerede nå har han jo sjansen til det, og det er blitt sagt også at eventuelle aksjoner vil skje med intervaller.

Så til det andre spørsmålet, som går på befolkningen i Kosovo. Det er et stort og alvorlig problem. Man tar vel sikte på iallfall å prøve å sette mest mulig av de militære kreftene til Jugoslavia ut av drift så raskt som mulig. Jeg har senest i dag hatt samtale med assisterende generalsekretær i UNHCR om situasjonen, og fra UNHCRs side er man veldig bekymret for situasjonen i Kosovo. Ord som Srebrenica brukes, nettopp fordi man ser og har sett at serbiske myndigheter har gått til tiltak som kan ramme sivilbefolkningen.

Erik Solheim (SV): Målet har hele tiden vært at ved å bruke militær makt som en trussel skulle man få Milosevic til forhandlingsbordet og til en løsning. Det lyktes et stykke på vei ved at man i Rambouillet har fått på bordet en politisk rammeavtale som albanerne har akseptert, og som det er all rimelig grunn til at Serbia burde kunne akseptere. Men man har altså ikke fått en serbisk aksept for det. Så vil neste skritt være at man iverksetter den trusselen som fikk partene til forhandlingsbordet, og eventuelt setter i gang bombing i intervaller. Men dersom ikke noe av dette lykkes, ligger det åpenbart en logikk i denne situasjonen som alle ser, og det er at man kan ikke sette i gang krig i et område eller svare med militære midler mot Serbia uten å ta et ansvar for det endelige resultatet av det som skjer. Jeg vil gjerne be om utenriksministerens vurdering av hva slags planer som foreligger i NATO for eventuelt å sette inn bakkestyrker i Kosovo for å ta et direkte ansvar for å beskytte den kosovoalbanske sivilbefolkningen, og for å sikre en varig løsning for Kosovo.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Situasjonen for sivilbefolkningen er det grunn til å bekymre seg over, og vi tar det på alvor. I dagens situasjon ser vi ikke noen mulighet for å gå inn med bakkestyrker. Jeg forstår det slik at de militære ekspertene har vurdert behovet for bakkestyrker til å være bortimot 200 000 mann hvis man skulle gå inn i Kosovo i dagens situasjon. Det tror jeg ikke er mulig å få til. Risikoen ville antakeligvis også være altfor stor til at man kunne våge en slik aksjon. Derfor må vi fortsatt etter min vurdering bruke de militære virkemidler som vi nå har vedtatt, men selvsagt også fortsette med det diplomatiske og politiske arbeidet for hele tiden å prøve å tvinge president Milosevic til forhandlingsbordet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Carl I. Hagen.

Carl I. Hagen (Frp): I Kosovo utgjør den albanske befolkningen betydelig over 90 pst. I lang tid har de vært forfulgt og trakassert av det serbiske regimet. Det er vel egentlig slik at det er umulig å tenke seg et harmonisk «leve ved siden av hverandre» i Kosovo overhodet i fremtiden etter den nedslakting som er skjedd. Ville det ikke nå være fornuftig å overveie å anerkjenne Kosovo som en selvstendig stat, som derved automatisk ville endre hele bildet? Da ville den serbiske hæren være en okkupasjonshær, og man fikk en direkte målsetting om å kaste ut den serbiske okkupasjonshæren. Dermed ville man stå i en annen situasjon – man kan ikke lenger snakke om at det er et indre anliggende i et land, men en konflikt mellom to land. Da ville det være langt lettere for det internasjonale samfunn å gripe inn og få en klarere målsetting enn nå og, skal vi si, gjenopprette en fredelig sameksistens, som nå er umulig.

Utenriksminister Knut Vollebæk: For det første tror jeg ikke det er mulig å få en bred internasjonal enighet om en anerkjennelse av Kosovo som en selvstendig stat, slik at utgangspunktet tror jeg ikke eksisterer. For det andre er det mitt og Regjeringens syn at til tross for de lidelser som befolkningen i Kosovo har hatt, er ikke det grunn god nok. Det kan høres brutalt ut, men prinsipielt sett er nok ikke det grunn god nok til å si at dette bør bli en egen stat, både fordi man her står overfor alvorlige konsekvenser ved å løsrive Kosovo fra Jugoslavia for hele regionen, og ut fra et prinsipielt menneskerettighetssyn om minoriteters rettigheter, men også en majoritets plikt til å ta vare på minoriteter, hvis vi ser dette i en større sammenheng. I tillegg til det er jeg sterkt i tvil om en slik fremgangsmåte ville hjelpe sivilbefolkningen, for da ville jo krigen eskalere enda mer.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland – til oppfølgingsspørsmål.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg skal ikkje legga skjul på at eg har vore imot det trugseldiplomatiet som har vore ført frå NATO si side i denne saka. Men Regjeringa har jo hatt god bakking i Stortinget for å vera med NATO på denne strategien.

Konsekvensane av ein krig veit ingen, verken utanriksministeren eller nokon andre. Når ein veit kva styrkar som Serbia har, og ein òg veit at Russland og Kina er veldig tydelege på kva dei meiner, kan me begynna å tenka på skotet i Sarajevo igjen.

Mitt spørsmål til utanriksministeren er: Er utanriksministeren klar over at Sverige ikkje kjem til å delta i denne aksjonen? Er han klar over at Hellas heller ikkje kjem til å delta? Er det i det heile noka moglegheit for Noreg til å trekka seg ut? Er det i det heile noka moglegheit for retrett frå NATO si side?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Dette er en vanskelig situasjon og en alvorlig situasjon. Det er ingen av oss som synes at dette er ideelt, men det er vanskelig å stå og se på en utradering av et helt folk – en hel folkegruppe. De siste dagers meldinger tyder jo på at Milosevic overhodet ikke har brukt anledningen til å skape bedre forhold for sivilbefolkningen, men snarere utnytter anledningen til ytterligere trakasseringer. Man er – som flere har vært inne på – bekymret for sivilbefolkningens situasjon nå som det internasjonale samfunn har trukket seg ut.

Det er riktig at Sverige ikke er med i NATO-aksjonen, men Sverige har sagt at de ønsket å være med i et militært nærvær i Kosovo for å gjennomføre Rambouillet-avtalen under NATOs ledelse. Det har også Finland sagt. Når representanten viser til at Hellas ikke er med, er jeg ukjent med det. Hele NATO står bak den beslutningen som NATOs generalsekretær fattet, også Hellas.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Dag Danielsen (Frp): Jeg har et spørsmål som er litt i forlengelsen av det som skjer i Kosovo. Det gjelder forholdet mellom menneskerettigheter og folkerett.

Denne regjeringen har hele tiden erklært at den har en meget høy profil når det gjelder menneskerettigheter. Ifølge media har imidlertid Vollebæk uttalt at omfattende drap på sivilbefolkningen ikke gir legitimitet i seg selv for militær inngripen. Ifølge media har han sagt at hele regionens sikkerhet nå står på spill.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er derfor: Er ikke en omfattende og fullstendig krenkelse av menneskerettighetene folkerettslig grunnlag for å gripe inn?

Utenriksminister Knut Vollebæk: En humanitær katastrofe er alvorlig og noe vi bør gjøre hva vi kan for å forhindre. Men representanten Danielsen er like kjent som jeg med de humanitære katastrofer vi har en rekke steder i verden. Vi har hatt et folkemord i Rwanda som er enda verre enn det vi ser i Kosovo i dag, og vi har hatt tilsvarende blodsutgytelser andre steder.

Det er viktig, tror jeg, i vår verden i dag at vi prøver å få internasjonale kjøreregler. I FN-pakten har man stadfestet, eller gitt et grunnlag for, hvordan det internasjonale samfunnet kan gripe inn. I FN-paktens kapittel VII har man en språkbruk som legitimerer bruk av væpnet makt. Der vises det til at trussel mot stabiliteten og sikkerheten i en region kan foreskrive bruk av væpnet makt. Et slikt vedtak fra FNs sikkerhetsråd har vi ikke i denne situasjonen, men vi har en behandling i Sikkerhetsrådet som viser til kapittel VII. Derfor har Regjeringen ment at det i denne situasjonen, ut fra vurderingen av situasjonen i regionen, er legitimt å bruke væpnet makt. Den humanitære katastrofen kommer i tillegg. Den er ikke uvesentlig, men den kan ikke være den endelige årsaken til å gå inn med bruk av væpnet makt.

Dag Danielsen (Frp): Er ikke poenget her at menneskerettighetene jo er hele det moralske fundamentet for folkeretten – en helt nødvendig forutsetning for folkeretten? Hvis vi ikke har menneskerettigheter som respekteres, har vi ingen folkerett. Signalene vi sender ut, er her helt avgjørende. Ingen overgriper må i utgangspunktet kunne føle seg trygg på at dersom han er sterk nok og begår overgrep, slipper han unna med det.

Politikere handler som kjent veldig ofte etter loven om den forventede reaksjon. Utenriksministeren nevnte Rwanda. Det vi kunne lese i avisene i går, var at FN nå skal nedsette en granskingskommisjon for å finne ut hva som har skjedd i Rwanda. Det som har kjennetegnet situasjonen, er jo nettopp at man har gjort altfor lite for sent.

Spørsmålet mitt er om ikke Regjeringen her vil føre en litt mer offensiv linje og sende ut det signalet til verdenssamfunnet at ingen kan føle seg trygg dersom han begår folkemord.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Ingen skal føle seg trygg hvis de begår folkemord. Når det gjelder Rwanda, har FN allerede opprettet en Rwanda-domstol som arbeider med Rwanda-spørsmålene. Som kjent har også Norge støttet en internasjonal straffedomstol som nettopp skal se på den typen forbrytelser. Fra norsk side har vi altså vært aktive når det gjelder å arbeide for at mennesker som bryter menneskerettigheter, som begår folkemord, skal stilles til ansvar for sine handlinger.

Men det er også veldig viktig at vi har internasjonale, anerkjente kjøreregler. Og jeg er nok redd for, med all respekt for representanten Danielsen, at ikke alle folkerettseksperter ville være enig med representanten Danielsen i hans utgangspunkt og tolkning av folkeretten. Jeg tror det er viktig at vi her har et felles grunnlag, ellers kan dette bli selvtekt mer enn folkerett.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen (SV): Vi er nå midt oppe i noen av de prinsipielle spørsmålene som den aktuelle situasjonen i Kosovo reiser. Etter min og SVs oppfatning er vi rett og slett i en situasjon hvor verdenssamfunnet ikke har fullgode svar på hvor avveiningene mellom nødrett og folkerett faktisk går, men at det er et spørsmål som man må jobbe intenst videre med.

Poenget med å vektlegge en bred internasjonal enighet om det som foregår av eventuelle internasjonale reaksjoner, skal være at man kommer over på et spor som innebærer at man får en politisk og diplomatisk løsning. Det er også bakgrunnen for at truslene om bombing var det man håpet på skulle virke, ikke faktisk bombing i Kosovo. Men nå er vi der hvor det ikke har fungert og alvoret virkelig begynner i forhold til verdenssamfunnets reaksjoner. (Presidenten klubber.) Da har jeg lyst til å spørre utenriksministeren om i hvilken grad man nå kan klare å få en dialog og få russerne med på det som nå skjer videre framover, og hvilken strategi Norge, NATO og OSSE har lagt i forhold til det.

Presidenten: Presidenten har tidligere gjort representanten Halvorsen oppmerksom på at tidsfristen skal holdes. Det synes ikke å ha virket så langt.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Halvorsen i at forholdet til Russland er svært viktig. Jeg vet at det deles av de øvrige NATO-land og ikke minst av NATOs generalsekretær, som har nær kontakt med Russlands NATO-ambassadør. Det vil selvsagt bli vurdert fortløpende, og jeg vil personlig også vurdere kontakter med utenriksminister Ivanov i denne situasjonen. Jeg har også i dag hatt kontakter i regionen, og vi har hatt drøftelser om hvordan OSSE kan gjøre sitt til å få til en løsning i retning av forhandlinger, slik at ikke destabiliseringen blir større enn det som er høyst nødvendig. Jeg snakket med den makedonske utenriksministeren om situasjonen for Makedonia i dag, som jo er svært alvorlig.

Dette er noe vi skal følge opp, men jeg er redd for at jeg ikke har alle svarene i dag. Men fortsatt, hvis jeg får legge til det, er trusselen til stede, og det er det aller viktigste. Fortsatt er det ikke bombet. Fortsatt er trusselen der, og Milosevic kan komme til forhandlingsbordet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kjell Opseth (A): Spørsmålet mitt går til næringsministeren.

Store Norske sin aktivitet på Svalbard er viktig for så vel busetnaden som for evna til å handheve norsk råderett. Selskapet har arbeidd med å kartleggje eit stort, nytt gruvefelt, Sentralfeltet. Det blir sagt at det ligg til rette for å utvikle Svea Nord til å bli driftsøkonomisk lønsamt. Selskapet må ha avklåring våren 1999. Ei utsetjing til våren år 2000 ville medføre ein meirkostnad på 80 mill. kr. Sidan eg ikkje har merka at statsråd Sponheim har gjort noko taktskifte, må eg få lov å spørje om kva tid Regjeringa har tenkt å leggje saka om Svea Nord og dermed Store Norske si framtid på Svalbard fram for Stortinget.

Statsråd Lars Sponheim: Det er riktig som representanten her gir uttrykk for, at det har vært arbeidet veldig intensivt i Store Norske spesielt det siste halve året for å komme fram til en permanent basis for videre kulldrift som vil være uavhengig av løpende årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Store Norske selv og styret har kommet fram til et forslag om hvordan dette kan gjøres. Departementet har dette forslaget til behandling i et konsulentselskap som etterprøver de bedriftsøkonomiske beregningene, selvsagt i full forståelse med Store Norske, for å kunne ha et best mulig beslutningsgrunnlag når dette legges fram for Stortinget.

Det er også riktig å si i denne sammenheng at det er disse vanskelige spørsmålene om videre kulldrift og å finne en økonomisk basis for videre kulldrift som kanskje er det mest forsinkende elementet i den Svalbard-meldingen som Regjeringen nå arbeider med, fordi vi avventer det arbeidet som selskapet selv skal gjøre, og de nødvendige undersøkelser. Regjeringen arbeider for fullt med Svalbard-meldingen for å få dette fram. Jeg kan fortelle at statsministeren sammen med meg og justisministeren reiser til Svalbard for å se på denne kullforekomsten og diskutere disse spørsmålene med Store Norske etter påske, for at Regjeringen skal ha et bredest mulig innsyn i disse spørsmålene. Så vil vi komme tilbake til Stortinget så fort som mulig i egnet form.

La meg også få gi uttrykk for at jeg personlig ser veldig positivt på den mulighet som Store Norske nå ser til å få en permanent drift uten behov for løpende subsidier, og Regjeringen vil bidra aktivt til å finne fram til en slik løsning.

Kjell Opseth (A): Eg registrerer at næringsministeren ikkje i det heile svarte på det som var det sentrale i mitt spørsmål. Det var om denne saka blir lagd fram for Stortinget så tidleg i vårsesjonen at ho kan bli handsama i vårsesjonen. Dersom Regjeringa ikkje maktar det, vil ein altså få ei ekstrautgift på 80 mill. kr. Det kan då ikkje vere ei målsetjing for Regjeringa å gjere arbeidet så grundig at ein får ei slik ekstrautgift, når selskapet sjølv er kome til at dette kan det vere bedriftsøkonomisk lønsamt å gjennomføre. Så eg spør igjen: Når vil Regjeringa leggje fram saka om Svea Nord?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg sa i mitt første svar at vi vil komme med Svalbard-meldingen, som i bred forstand må behandle spørsmålene knyttet til videre kulldrift, så fort vi klarer det. Her arbeides det på spreng i regjeringsapparatet. Men departementet er selvsagt fullt klar over de tallstørrelser selskapet opererer med i kostnader for å gjennomføre den prøvestollen inn til Sentralfeltet i Svea som er nødvendig for å kunne ha de nødvendige kunnskaper om en varig basis for videre kulldrift som er bedriftsøkonomisk lønnsom. De analyser som foreligger så langt, har vi nå til etterprøving i forståelse med selskapet, som jeg gav uttrykk for. Jeg vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med nærmere omtale av disse spørsmålene hvis vi ikke på det tidspunktet har kunnet komme fram med Svalbard-meldingen.

Presidenten: Siste hovedspørsmål vil bli stilt av representanten Per-Kristian Foss.

Per-Kristian Foss (H): Mitt spørsmål går til næringsministeren.

I spørretimen for tre uker siden svarte statsministeren følgende:

«Det er en krevende oppgave å legge til rette for lokalisering av næringsvirksomhet i Norge i en tid der vi står overfor økt kapitalmobilitet og økende konkurranse mellom land når det gjelder å tiltrekke seg investeringer.»

Så sent som i gårsdagens VG slår eksportrådsdirektøren alarm, det han kaller handelsalarm, og peker på at det har vært en utvikling over tid der Norges andel av verdenshandelen, regnet både med og uten petroleum, har vært synkende – entydig synkende. Vi har også fått ferskere eksempler på at bedrifter har flyttet ut av Norge, der valgmulighetene er mellom flere nordiske land, særlig ved fusjoner. Mitt spørsmål til næringsministeren er – jeg forsøker, på tross av at finansministeren tidligere i dag har svart at Regjeringen har ingen holdninger – om det finnes en samlet regjeringsholdning til hva slags strategi man velger for å unngå at en slik utvikling fortsetter.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg er helt sikker på – og jeg satt også her og hørte – at finansministeren ikke uttalte seg slik at vi ikke har en klar holdning. Vi ønsker å ha lønnsomme og gode norske bedrifter i framtiden som også kan erstatte de inntektsfall samfunnet måtte ha på olje- og gassektoren framover. Det var bl.a. derfor statsministeren på vegne av Regjeringen var så opptatt av nyskapingsperspektivet i den redegjørelse han holdt i Stortinget i starten av februar. Det er rett. Jeg husker godt og har merket meg det svaret som statsministeren gav til representanten Per-Kristian Foss i spørretimen nettopp når det gjelder disse spørsmålene som Regjeringen er opptatt av. Jeg tror jeg skal tørre å si så mye, selv om finansministeren sitter rett ved siden av meg, som at i arbeidet med statsbudsjettet for år 2000 er Regjeringen opptatt av bl.a. å se på de nordiske skattereglene som gjør at det her kan være ulike forhold for norske bedrifter, bl.a. i forhold til våre naboland – dette bl.a. på basis av det svaret statsministeren gav til representanten Per-Kristian Foss. Vi ser her på om det er elementer i de svenske og danske skattereglene, som vi vet er under debatt om dagen, som det kan være aktuelt å se på også i forhold til norske bedrifter, for å gjøre Norge enda mer attraktivt å lokalisere både hovedkontor og næringsaktivitet i.

Om kort tid vil Regjeringen oppnevne det utvalget som det bl.a. fra NHO – de kalte det Lokalisering Norge – og delvis også fra fagbevegelsen er tatt initiativ til, for nettopp å se på dette i et mer langsiktig perspektiv. For det er jo helt rett det direktøren i Eksportrådet gav uttrykk for i gårsdagens VG, og som Regjeringen faktisk også i ganske klare ordelag gir uttrykk for i den næringsmelding som ble lagt fram for Stortinget i mai i fjor, at vi er helt avhengig av å komme inn på en næringsutvikling i dette landet som ikke er så råvarebasert, og som klarer å legge vekt på nyskaping og kompetanse i framtidens bedriftsliv, som nødvendigvis må erstatte veldig mye av den råvarebaserte industrien og det næringsliv som vi har i dag.

Per-Kristian Foss (H): Mitt tilleggsspørsmål, innenfor samme område, vil være rettet til finansministeren, slik at han skal slippe å sitte og høre på, men få direkte spørsmål på sitt eget område. Finansministeren svarte i samme spørretime som næringsministeren nå henviste til, at Regjeringen er villig til å gjennomgå skatte- og avgiftsreglene bl.a. på nordisk nivå for å sikre at det blir mest mulig attraktivt å lokalisere bedriftene til Norge. Tatt i betraktning at bedriftene flytter ut, vil finansministeren vurdere å gjøre noe før året er omme? Det er mulig å endre skatte- og avgiftsreglene også i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementet har jo til fulle vist at det er mulig å endre avgiftsreglene raskt til ugunst for bedrifter. Da er det også mulig å endre avgiftsreglene raskt til gunst for bedrifter, bl.a. for å hindre denne utflytting. Der er jeg åpen for både Regjeringens holdning og eventuelt egne tanker.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg synes ikke det er nødvendig å si noe utover det som statsråd Sponheim nettopp sa. Han gav uttrykk for at de skatteregler vi har i forhold til omverdenen, vil bli vurdert, for det er selvfølgelig et sterkt ønske om at det skal bli attraktivt å etablere og drive virksomhet i Norge.

Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt – til tilleggsspørsmål.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne gå tilbake til statsminister Sponheim, for når han svarar her, snakkar han veldig fort, og det høyrest ut som at det er stor aktivitet og stort trykk. I Arbeidarpartiet er det vår klare oppfatning at det er ganske passivt frå næringsministeren si side.

Det eine er dette perspektivet som Per-Kristian Foss tok opp. Me har òg ein situasjon i Noreg no der det vert sendt ut varsel om permitteringar og oppseiingar. Eg var m.a. i Haugesund førre fredag, og der vart det gjeve beskjed om at 130 – stort sett ingeniørar – vert oppsagde no, og fleire vert det seinare i vår av både ingeniørar og andre. Så sit næringsministeren og ser på og ventar. Er det stille før stormen? Kan me verkeleg venta oss ein offensiv frå Regjeringa, med næringsministeren i spissen, for å motverka arbeidsløyse i landet?

Presidenten: Næringsminister Lars Sponheim.

Statsråd Lars Sponheim: Ambisjonene er faktisk ikke større enn det, president! La meg først få gi uttrykk for at det er helt nødvendig å skille mellom de kortsiktige problemer og de langsiktige spørsmål. Det var vel av de mellomlange og mer langsiktige spørsmål Per-Kristian Foss reiste, knyttet til det forhold at vi etter hvert over mange år har utviklet et næringsliv i Norge som er veldig råvarebasert. Skulle vi i dag hatt et næringsliv som var helt annerledes, måtte det arbeidet vært tatt tak i på en helt annen måte tidlig på 1990-tallet, under andre regjeringer enn den som sitter nå.

Så er det også rett det som representanten her gir uttrykk for, at vi står overfor en del kortsiktige problemer. Nå har det riktignok ikke slått ut på arbeidsledighetsstatistikken slik bl.a. representanten Ausdal Starrfelt sterkt hevdet overfor meg i en spontanspørretime i desember måned. Men mye tyder på at det kommer. Tredje kvartal synes å kunne bli en kritisk periode. Regjeringen vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett, hvor alle disse spørsmålene vil bli drøftet, og vi vil fremme de forslag som vi mener er nødvendige, og som kan balanseres mot et fortsatt stramt budsjett for å bidra til en lavere rente, som er viktig for bedriftene. Regjeringen er også vel kjent med de forslag som verserer fra næringen, som også Arbeiderpartiet nylig har fremmet på en pressekonferanse.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretime er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.