Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til
helseministeren:
«Hundrevis av kvinner i Mossedistriktet
er blitt legemiddelavhengige av den såkalte «Østfold-coctailen», som
er en døgndose bestående av tre valium, fire paralgin
forte og en rohypnol. En del leger antas ikke å være tilstrekkelig
tilbakeholdne med å forskrive vanedannende medikamenter.
Vil statsråden ta et initiativ slik
at kontrollen kan bedres?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Vanedannende legemidler har en viktig plass
i moderne medisinsk behandling, men kan dessverre både
gi avhengighet og misbrukes som rusmidler.
Forbruket av sovemidler og beroligende midler
er lavere i Norge enn i mange andre vestlige land og har i de senere år
vist en nedadgående tendens. Salg av disse legemidlene
på landsbasis indikerer at 6,5 pst. av den voksne befolkningen
i gjennomsnitt daglig kan bruke et beroligende middel eller et sovemiddel.
Selv om tilsynsmyndighetene jevnlig behandler eksempler på uforsvarlig
rekvirering og bruk av vanedannende legemidler, rekvirerer norske
leger i hovedsak forsvarlig.
Jeg deler likevel representanten Hedstrøms
bekymring for konsekvensene av uforsvarlig rekvirering av vanedannende
midler.
Kunnskapen om risiko for tilvenning og misbruk
av disse legemidlene er utgangspunktet for myndighetenes regelverk,
kontroll, tilsyn og veiledning av forskrivning og bruk av vanedannende
legemidler. Norske myndigheter håndhever en, sett i internasjonal
sammenheng, streng kontroll med omsetning og rekvirering av avhengighetsskapende
legemidler.
I arbeidet for å sikre forsvarlig,
rasjonell og riktig rekvirering og bruk av slike legemidler benytter
tilsynsmyndigheten ulike virkemidler både innenfor kontrollvirksomhet
og veiledning.
Dersom det avdekkes omfattende rekvirering
av den art som omtales i representantens spørsmål,
vil dette bli vurdert opp mot forsvarlighetskravet i legeloven § 25
og vil kunne medføre en reaksjon fra tilsynsmyndighetene. Avhengig
av omfang, varighet og eventuell tidligere påtale, vil
uforsvarlig rekvirering kunne medføre tap av rett til å rekvirere
vanedannende legemidler eller til og med tilbakekall av autorisasjon.
Tilsynsmyndighetens verktøy for systematisk å avdekke
uforsvarlig rekvirering må forbedres. Et egnet verktøy
er en nasjonal reseptbasert legemiddelstatistikk. Dette vil bedre
tilsynsmyndighetens mulighet til å inter-
(Statsråd Høybråten)
venere på et tidlig stadium overfor
leger som har et uheldig forskrivningsmønster.
Departementet arbeider nå med å etablere
en nasjonal reseptbasert legemiddelstatistikk i Norge. Denne statistikken
vil gi mulighet til å innhente reseptopplysninger fra alle
ekspederte resepter. Bedre legemiddelstatistikk kan gi tilsynsmyndigheten
en sikker og god dokumentasjon som verktøy for å kontrollere
og veilede leger.
Det er grunn til å anta at en del
legemiddelavhengige eller -misbrukere benytter seg av såkalt
legeshopping for å opprettholde sitt forbruk. Mulighetene
for slik legeshopping vil bli redusert når fastlegeordningen
trer i kraft fra neste år.
Minst like viktig som kontroll er det løpende
arbeidet for å sikre god kvalitet i rekvireringen. Både
Helsetilsynet og fylkeslegene gir regelmessig veiledning og tilbakemelding
i forbindelse med konkrete saker på dette området.
Dette vil typisk skje i tilsyns- og klagesaker hvor man overfor
en enkelt lege påpeker uheldige sider ved vedkommendes
forskrivningspraksis og ber om at denne endres, eller i de tilfeller
hvor man besvarer en konkret henvendelse fra en lege.
I flere år har Østfold vært
blant de fylker som har høyest forbruk i forhold til folketallet
av så vel vanedannende legemidler som andre typer legemidler.
Fylkeslegen i Østfold har engasjert seg sterkt i dette. I november
1999 arrangerte fylkeslegen i samarbeid med Østfold Legeforening
og fylkeskommunenes rustjeneste et seminar om legemiddelavhengighet
der alle allmennpraktiserende leger i fylket var invitert. Ca. 30
av fylkets allmennpraktikere deltok. Arbeidsgruppen som arrangerte
dette seminaret, fortsetter nå arbeidet med å utvikle
strategier og arbeidsmetoder som kan bidra til å redusere
faren for legemiddelavhengighet. Jeg har tro på at dette
arbeidet vil føre fram, også sett i forhold til
det representanten Hedstrøm tar opp.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Som han også var inne på,
er Østfold et «pillefylke», kanskje det mest ubestridte
pillefylket i landet. Tallene for 1998 viser at forbruket av angstdempende
medikamenter var høyest av samtlige fylker, med 28,7 døgndoser
pr. 1 000 innbyggere. Videre ligger Østfold høyest når
det gjelder smertestillende medikamenter og på tredjeplass
hva angår sovemedisiner. Man kan selvfølgelig ikke
bare legge ansvaret på legene for det tilsynelatende klare
overforbruket som realiseres via reseptblokkene, men statsråden
gav klart uttrykk for at det er et arbeid på gang. Han
var også enig med meg i at selv om det ikke var et stort
problem sammenlignet med andre land, så har vi et problem,
og det er kanskje en mer utstrakt kultur enkelte steder enn andre å bruke
reseptblokka.
Jeg har i grunnen ikke noe tilleggsspørsmål,
jeg fikk svar i hovedinnlegget nå. Men hvis statsråden
vil konkretisere noe mer det arbeidet som er på gang for
at vanedannende medikamenter ikke skal overforbrukes, er jeg takknemlig
for det.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg bare kort konstatere at jeg tror representanten
Hedstrøm og helseministeren er enige i vurderingen av situasjonen.
Det er bekymringsfullt at man ser så høye forbrukstall
i et av våre fylker. Det skyldes neppe bare at folk i Østfold
har mer angst, smerter og søvnproblemer enn folk i andre
fylker. Det skyldes nok også i stor grad den praksis som
har fått utvikle seg. Nettopp derfor legger jeg stor vekt
på at tilsynsmyndigheten følger opp, slik som
fylkeslegen i Østfold faktisk gjør, og jeg har tillit til
at dette vil gi resultater i Østfold fylke. Samtidig vil jeg arbeide
konkret med de bedrede kontrollmuligheter nasjonalt som jeg nevnte
i mitt første svar.