Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål
til justisministeren:
«En arbeidsgruppe som skulle vurdere
nye rutiner og arbeidsmetoder i forbindelse med melding om savnet person,
avleverte innstilling 13. mars 1997.
Hvordan er denne saken fulgt opp i Justisdepartementet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Den 19. mars 1996 ble det av Justisdepartementet
oppnevnt en arbeidsgruppe som ble gitt i mandat å vurdere
nåværende etterforskningspraksis i forbindelse
med melding om saknet person, både nasjonalt og internasjonalt.
I mandatet het det videre at gruppen eventuelt skal fremme forslag
om nye rutiner og instrukser ved mottak og behandling av meldinger
om saknet person, herunder også vurdering av nåværende
skjemaer, tidsfrister og registrering.
Arbeidsgruppen la fram sin utredning den 13.
mars 1997, hvor en rekke kompliserte forhold ble vurdert. Gruppen
konkluderte med at gjennomgangen av politiets praksis i saknetsaker
viser behov for faste og mer standardiserte rutiner. Dette gjelder
både mottak av anmeldelser, registrering og saksbehandling,
klarere ansvarsforhold mellom flere politidistrikt som kan være
berørt av den enkelte sak, mer standardisert etterforskning
og annen oppfølging. Mange saker om saknet person berører
flere politidistrikt, og således ikke bare det distriktet hvor
saknede hører hjemme.
Denne gruppens innstilling har vært
ute til høring. Høringsinstansene stiller seg
gjennomgående positive til forslagene om nye rutiner og
nye skjemaer. Utredningen er nå til sluttbehandling i Justisdepartementet.
Gjennomgang av regelverket og eventuelle forslag om lovrevisjoner
er i gang i departementet. Det gjelder spesielt de rettslige spørsmålene
om reglene om taushetsplikt og hvilke opplysninger politiet kan
innhente. Hovedoppgaven er å få kartlagt hvor
langt dagens regelverk rekker når det gjelder å utveksle
informasjon – både i og utenfor straffesak.
Justisdepartementet har tatt initiativ til å få utredet taushetspliktens
rekkevidde. Når denne utredningen foreligger, vil forslagene
fra arbeidsgruppen kunne sluttbehandles i departementet både
hva angår de lovmessige spørsmål og de økonomiske
og administrative konsekvenser ellers. Men mange av tiltakene vil
kunne være gjennomført i løpet av første
halvår i år.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker for svaret. Justisministeren bekrefter
her at dette arbeidet har tatt lang tid, men det er gledelig nå at
det gis høy prioritet, og at det vil komme tiltak i løpet
av våren.
Bakgrunnen for mitt spørsmål
er at en ungdom ble meldt savnet i juli 1994 i Tønsberg.
Avhør ble ikke foretatt av de nærmeste, det ble
ikke tatt tekniske undersøkelser av sykkelen hans og heller
ikke avhør av dem som så ham sist. 14 måneder
gikk før Kripos kom inn i bildet, og man kan forstå hvor
dramatisk og tragisk de pårørende opplevde dette.
Da en arbeidsgruppe så ble oppnevnt i 1996 for å se
på nye rutiner og arbeidsmetoder, øynet man håp
om en forbedring i etterforskningsrutinene.
Spørsmålet blir da om det
behovet pårørende har for at samfunnet reagerer
raskt, blir ivaretatt, særlig når det gjelder
mindreårige. Er justisministeren enig i at retningslinjene
må være så konkrete som mulig, slik at
pårørende vet hva de har å forholde seg
til, og at den generelle rettssikkerheten blir ivaretatt?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten har helt rett i at saken har
tatt tid. Det er faktisk en av grunnene til at jeg har brukt det
første år av min tid som justisminister til å sørge
for at Justisdepartementet har blitt reorganisert, ikke på grunn
av denne saken, men på grunn av den enorme saksmengden
og behovet for ordnede strukturer.
Men det er også slik at det spørsmålet
representanten stiller meg, er helt berettiget. Selvfølgelig
er man tjent med klare regler for dette. Enhver som har vært
i nærheten av en slik situasjon som beskrevet, vil forstå det.
Det var derfor jeg også gav bekreftelse på at
arbeidet er under sluttbehandling. Jeg har en egen evne til å gå i
skuffer og se hva som ligger i dem. Det gjør også departementet mitt,
slik at når vi samarbeidet om det, klarte vi i fellesskap
også å få fram noe allerede i første
halvår. Men noe må vi vente på, fordi
det henger sammen med den alminnelige gjennomgang av taushetspliktbestemmelser.
Jeg deler representantens bekymring, og jeg
deler også hennes utålmodighet for å få praktiske
resultater på bordet.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker her for oppfølgingen fra
justisministeren på mitt spørsmål.
Når en person forsvinner, berører
det samfunnet vårt på en helt spesiell måte.
Denne aktuelle saken utløste en sterk reaksjon i lokalbefolkningen,
slik at det ble samlet inn penger til en privat etterforsker. I
en rettsstat skulle vel dette være unødvendig
i en slik sak.
Justisministeren sier at økonomiske
og administrative konsekvenser skal utredes. Pårørende
kjenner en annen frihet i saken når de vet at alt som kan
gjøres, er gjort, selv om resultatet er negativt.
Noen ønsker å forsvinne.
Men særlig når mindreårige blir borte,
må poenget være at de blir funnet igjen. Hastemomentet
er derfor viktig. Jeg minner om at når flere personer blir
berørt samtidig, stiller samfunnet opp med systematisk
krisehjelp. Like dramatisk er det for pårørende
når én person plutselig blir borte. Så jeg
vil spørre om hvilken status disse nye rutinene får
på politikamrene. Vil de gis slik legitimitet at de ikke
skaper konflikt mellom pårørende og politi?
Statsråd Odd Einar Dørum: Politiet er jo pålagt et enormt antall
oppgaver, som de skjøtter bra. Det vises bl.a. når
det gjelder spørsmål av den karakter som er reist her,
og som vi ser i forbindelse med redningsoperasjoner. Men her handler
det, som representanten sier, om enkeltpersoner. Hele hensikten
med å få fram et regelverk er jo å unngå konflikter.
Derfor er det viktig å få det på plass. Men
noe av det kan kanskje være knyttet til taushetsplikt i
noen sammenhenger. Der tok jeg et visst forbehold. Jeg tok ikke
et forbehold om igangsetting av jobben, for det er det riktig av
oss å gjøre.
Som svar på representantens opprinnelige
spørsmål, sa jeg at arbeidet er under sluttbehandling,
og jeg sa at en rekke tiltak ville være på plass
i løpet av første halvår. Så er
det slik at når politiet har retningslinjer på plass,
så følger de dem også.