Erik Dalheim (A): Jeg vil stille følgende spørsmål
til nærings- og handelsministeren:
«ABB har konsesjon knyttet til levering
av utstyr til produksjon og distribusjon av elektrisitet. På tross
av blant annet det effektiviseringspotensial det norske systemet
har, fører manglende bestillinger nå til oppsigelse
og dramatisk nedbygging av norsk kompetanse på generator-
og transformatorsiden.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre nødvendige rammebetingelser slik at
konsesjonens forutsetninger om produksjon, vedlikehold og produktutvikling
opprettholdes?»
Statsråd Lars Sponheim: Produksjon av kraftutstyr har tradisjonelt
vært en viktig del av norsk verkstedindustri. Det norske
markedet har vært preget av sterk tilbakegang på 1990-tallet
som følge av reduksjonen i nye utbyggingsprosjekter. Selskapene
har til en viss grad klart å kompensere for dette ved å øke
eksporten. Likevel ser det nå ut til at bransjen legger
opp til et klart lavere aktivitetsnivå.
ABB Alstom Power AS påtok seg i desember
1999 et vilkår, satt av beredskapshensyn, som gikk ut på å opprettholde
tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å kunne forestå innenlandsk
virksomhet knyttet til kraftgenereringsutstyr, tilsvarende den kompetanse
som lå i ABB Kraft AS før overtakelsen av genereringsvirksomheten.
Hvis det skulle oppstå vanskeligheter med å innfri vilkåret,
skal Nærings- og handelsdepartementet underrettes raskest
mulig, og eventuelt godkjenne avvik fra vilkåret.
Vilkåret viderefører et beredskapsvilkår
fra 1988, satt i forbindelse med ABBs erverv av aksjer i Elektrisk
Bureau AS, bortsett fra at krav til produksjon ikke er videreført.
Grunnen til dette var at man ikke ville gjøre beredskapsvilkåret
urealistisk, på bakgrunn av informasjon om sviktende markedsforhold.
Nærings- og handelsministeren har
i utgangspunktet ingen spesifikke virkemidler for å bedre
utviklingen innenfor kraftutstyrsmarkedet. Fornying og modernisering
av dagens ofte gamle kraftproduksjonsutstyr vil imidlertid være
av stor samfunnsøkonomisk interesse. Innenfor reparasjon,
service og oppgradering av utstyr vil ABB og ABB Alstom Power ha
sitt betydeligste utviklingspotensial.
Vedlikehold og fornyelse av utstyr er kraftbransjens hovedansvar.
Fra myndighetenes side arbeider NVE nå med utkast til forskrifter
for leveringskvalitet sammen med den planlagte innføring
av kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi fra 1.
januar 2001. På den måten skal det ikke lønne
seg å utsette nødvendig vedlikehold i kraftstasjoner,
transformatorstasjoner og fordelingsanlegg.
Kraftbransjen må få økt
forståelse for at vedlikehold og fornyelse i bestående
anlegg må foretas for å sikre tilstrekkelig kvalitet
på kraftleveransene til kundene. Av beredskapshensyn er
det viktig at også den norske leverandøren av
slike tjenester får tilstrekkelig med oppdrag for å opprettholde
virksomhet og kompetanse i Norge.
TBL og ABB har tatt kontakt med Regjeringen
om mulighetene til samarbeid om et kompetansesenter i ABB slik at
kompetansen blir opprettholdt på tross av sviktende markedsutvikling.
Regjeringen vil arbeide videre med dette forslaget.
Erik Dalheim (A): Det er positivt å registrere statsrådens
innsikt i det spørsmålet jeg reiser. Men vi står
altså overfor en situasjon som er akutt. Det produksjonsmiljøet
som fram til nå har vært ryggraden i videreutvikling
av elektrisitetssystemer, er i ferd med å bygges ned til
tilnærmet ikke noe.
Jeg må igjen stille spørsmål
til statsråden, knyttet til noe mer presise svar. Jeg kan
i og for seg akseptere at statsråden alene ikke sitter
på virkemidler, men Regjeringen som kollegium har virkemidler.
Statsråden viser til ABB og den mulighet de har til å utvikle
et kompetansesenter. Er statsråden positiv til det? Og
videre: Kan statsråden tenke seg å gjøre
en henvendelse mot bransjen i forhold til det ansvar de har i forbindelse
med å levere bestillinger på utstyr?
Statsråd Lars Sponheim: La meg få gi uttrykk for at jeg deler
spørrerens oppfatning av at det er en akutt situasjon for
dette viktige produksjonsmiljøet, og det er en dramatisk
utvikling vi har sett. Det ville også være en akutt
situasjon for Norge om vi nå skulle se at dette miljøet
forsvant helt for oss. Derfor er det vi, i de vilkår som etter
ervervsloven er satt, så sent som i brev av 20. desember
1999 – i fjor altså – har sagt klart
om den nye eieren:
«ABB
Alstom Power AS skal av beredskapshensyn opprettholde tilstrekkelig
kapasitet og kompetanse for å kunne forestå innenlandsk
virksomhet knyttet til leveranse, ombygging, oppgradering, service
og reparasjon av kraftgenereringsutstyr tilsvarende kapasitet og kompetanse
til ABB Kraft, divisjon Generering, før overdragelsen fra
ABB Kraft AS.»
Er de ikke i stand til å opprettholde
det, er de pliktig til å melde raskt fra til oss. Slik
er konsesjonsbetingelsene. Dette kommer vi til å følge
opp, fordi det er ganske avgjørende for vinterlandet og
elnasjonen Norge at vi har leveringssikkerhet, og at ikke utstyret
vårt forfaller.
Erik Dalheim (A): Så til det som er et virkemiddel konkret
i forhold til den akutte situasjonen som er til stede, og det er
naturligvis bortfall av investeringsavgift. Nå sitter finansministeren
her også. Det er en annen minister som får spørsmålet,
men jeg går ut fra at næringsministeren her vil
være pågående, og at det føres
en dialog knyttet til endelig å få fritak for
investeringsavgift på plass. Vi fattet et vedtak i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett i juni i fjor. Det ble ikke fulgt
opp av Regjeringen på en tilfredsstillende måte.
Vi fattet et nytt vedtak i forbindelse med budsjettet nå i
høst. Pr. i dag foreligger det ikke forskrifter
for fritak av investeringsavgift, som er et helt avgjørende
grep for å få de som eier produksjonsutstyret
til å få finger"n ut av et eller annet
sted.
Presidenten: Presidenten vil til avslutningen
påpeke at tale bør være konkret og tilpasset
dette hus.
Erik Dalheim (A): Beklager president, det var litt følelsesladet.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg forstår godt engasjementet til
Dalheim.
Vi har opplevd en omstrukturering i kraftbransjen
de siste årene som har ført til at bransjen synes å ha
i fokus andre ting enn det som har vært selve yrkesstoltheten
i bransjen gjennom mange år, nemlig alltid å ligge
i forkant i å oppdatere utstyr som er gammeldags, og hvor
de gamle e-verksjefenes ingeniørstolthet har gått
ut på at de skal hele tiden ligge i forkant av problemer.
Denne konkurransesituasjonen vi har fått, og denne fokuseringen
på oppkjøp og resultater på kort sikt,
kan ikke denne bransjen leve med så lenge at det går
ut over den nødvendige moderniseringen av utstyret. Dette
vil Regjeringen fokusere på. Derfor sier vi ja til og arbeider
med dette kompetansesentret i Drammen som vi tror er nødvendig
for å beholde miljøet. Jeg kan love at dette er
et tema som ligger på Regjeringens bord – i dialog
med undertegnede, finansministeren og ikke minst olje- og energiministeren, som
sitter med de direkte oppgavene på en del av disse områdene.
Jeg må understreke at det nå ligger mange saker
til behandling. Olje- og energidepartementet har fortalt meg at
de nå har maksimal fart på å saksbehandle dette,
som gjør at det skal komme fram saker til behandling.