Stortinget - Møte onsdag den 26. januar 2000 kl. 10

Dato: 26.01.2000

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 6

Terje Johansen (V): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Ifølge firmaet Dun & Bradstreet Norge AS har 31 000 selskaper unnlatt å opplyse om lederlønn i sin årsmelding for 1998.

Hva kan statsråden i første omgang gjøre med revisorer som avgir revisorerklæring uten at et selskap har oppfylt sin opplysningsplikt?»

Statsråd Gudmund Restad: Regnskapspliktige skal opplyse om daglig leders lønn mv. Det følger av regnskapsloven. Revisor skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter. Revisor er videre pålagt å utføre sin virksomhet i samsvar med god revisjonsskikk.

Det følger av god revisjonsskikk at revisor ved gjennomgangen av styrets årsregnskap skal påse at lovpålagt informasjon er presentert på en tilfredsstillende måte. Revisor som ikke følger god revisjonsskikk, kan bli rapportert til Kredittilsynet og risikere sitt medlemskap i Revisorforeningen. Det er Kredittilsynet som eventuelt må vurdere å kalle tilbake godkjenning som revisor i det enkelte tilfelle.

Finansdepartementet har i brev av 25. januar 2000 til Revisorforeningen bedt om en redegjørelse for medlemmenes praksis når det gjelder kontroll av om regnskapslovens påbud om at lønn til daglig leder mv. skal opplyses. Revisorforeningen er bedt om å gi svar innen 15. februar 2000. Departementet har i brevet videre bedt om en vurdering av behovet for en innskjerping av praksis. I lys av svaret fra Revisorforeningen vil departementet vurdere saken nærmere.

Terje Johansen (V): På vegne av Venstre føler jeg et visst tidspress i denne saken. Det det nå dreier seg om sett fra mitt ståsted, er å få til endringer i opsjonsreglene. Vi mener at det er nødvendig, fordi kunnskapsbedriftene trenger en bedre ordning for å holde på arbeidstakerne. Forutsetningen for dette har fra min side vært at det nå eksisterer full åpenhet – ikke minst på grunn av medias aktive virksomhet omkring lederlønninger, opsjonsordninger og den slags – slik at vi trygt kunne gå tilbake til den gamle ordningen. Når nå 31 000 AS bryter loven, mener jeg at det må reageres. Jeg har også vært i kontakt med Revisorforeningen, jeg vet hvilket svar de vil avgi. Det som bekymrer meg litt, er at Kredittilsynet i et brev til Dun & Bradstreet av 26. november 1999 nærmest sier at dette vil bli påtalt av Kredittilsynet dersom revisor ikke har tatt opp forholdet, osv. Med det mener jeg at det går litt for sakte på bakgrunn av opsjonsbestrebelsene.

Statsråd Gudmund Restad: Når det gjelder opsjonsreglene, har både statsministeren og jeg ved flere anledninger varslet at Regjeringen vil fremme et forslag til endringer i opsjonsreglene. Selv om det nylig har skjedd endringer, er vi enige om at de fortsatt ikke er gode nok, og at vi må ha regler for opsjoner i Norge, herunder beskatning, som er konkurransedyktige i forhold til det som man har i andre land. Jeg er enig i at dette kanskje kan sees i sammenheng med det som egentlig er spørsmålet, men det vil komme forslag til opsjonsregelendringer uansett. Likevel mener jeg at det er utilfredsstillende i høyeste grad når så mange som 31 000 selskaper ikke har gjort sin plikt å opplyse om lederlønninger i sine årsregnskaper. Vi akter ikke bare å legge saken bort, men vi har funnet det rimelig i første omgang å ta kontakt med Revisorforeningen for å høre deres vurdering og få opplysninger derfra, også en vurdering av om det er behov for å innskjerpe reglene.

Terje Johansen (V): Da jeg begynte å interessere meg for denne saken og fikk vite hvordan registrene i Brønnøysund opererer, viste det seg at de ikke kontrollerer noe av det som står i papirene de mottar. De mottar papirer og teller dem opp, ser at de har fått det de skal ha, og så er de ferdig med saken. Jeg har også stilt spørsmål om i hvilken grad man da benytter seg av muligheten til sanksjoner mot dem som – mer eller mindre bevisst og gjentatt – ikke overholder loven. Jeg har fått vite at antall tvangsoppløsninger nå er steget fra 300 til 1 000 pr. år. Grunnen til at jeg nevner dette, når jeg i mitt spørsmål spurte hva finansministeren i første omgang ville gjøre med revisorene, er at jeg tilfeldigvis har et spørsmål i bakhånd som muligens berører justisministeren, og jeg foreslår at finansministeren samarbeider med ham om det: Hvordan kan man utruste Brønnøysundregistrene til å sørge for at loven blir fulgt opp?

Statsråd Gudmund Restad: Ja, jeg skal ta med den oppfordringen om å ta opp med justisministeren hva som eventuelt kan gjøres for at også Brønnøysundregistrene kontrollerer det de får inn. Men vi har for vår del i det brevet til Revisorforeningen av i går som jeg viste til, bedt om flere ting. Blant annet har vi bedt om at foreningen bør vurdere hvilken adekvat reaksjon revisor bør ta i bruk overfor selskaper som ikke har gjort sin lovpålagte plikt, nemlig å opplyse om lederlønningen.