Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende statsråder
vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes reise seg. –
Vi starter da med første hovedspørsmål,
fra representanten Erna Solberg.
Erna Solberg (H): Jeg vil få lov til å stille
kommunal- og regionalministeren som distriktspolitisk ansvarlig et
spørsmål. Spørsmålet dreier
seg om en vurdering av helheten i den distriktspolitikken som Regjeringen
nå fører.
Da denne regjeringen ble etablert, ble det
lagt opp til en sterk satsing, som bl.a. gikk på å etablere
nye arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Det vi nå ser, er
et økende distriktsopprør knyttet til at man truer
de allerede eksisterende arbeidsplassene i privat sektor i Distrikts-Norge gjennom
den politikken som føres. Det ser ut som om Regjeringen
har som slagord at «vi skal gjøre Norge dyrere»,
og det betyr i praksis at Distrikts-Norge blir fattigere. Det vi
nå ser, er permitteringer i transportnæringen der
hvor det er muligheter for konkurranse fra andre utenfor Norge.
Andre steder ser vi at økningen i drivstoffavgiftene lempes
over på eksportprodusenter, noe som øker kostnadene.
Ser statsråden at den generelle rammen
først og fremst rammer Distrikts-Norge?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er riktig at det for denne regjeringen
har vært viktig å føre en aktiv distriktspolitikk
som skal sikre bosetting og sysselsetting i distriktene. Derfor
har det også på en rekke områder vært iverksatt
nyskaping. Det har vært gjennomført og vil fortsatt
bli gjennomført tiltak som skal styrke den distriktspolitiske
satsingen, og styrke mulighetene for å etablere
arbeidsplasser i Distrikts-Norge.
Det er selvsagt slik at avgiftsnivået
har betydning også for konkurranseevnen til næringslivet
og for mulighetene for å opprettholde de arbeidsplassene
vi har etablert. De skal også tas vare på.
Det ligger også inne i Regjeringens vurdering
av den helhetlige økonomiske politikken.
Den avgiften som er innført – jeg
regner med at representanten først og fremst tenker på de
25 ørene som er lagt på dieselavgiften
som en miljøavgift på toppen av de øvrige
avgiftene – fører til at miljødieselen
faktisk kommer på markedet raskere enn det Regjeringen
forutsatte, for den har virket som et incentiv til å få miljødieselen
på plass og sørge for at den blir tilgjengelig
i hele landet raskere enn det man faktisk i utgangspunktet hadde
forutsatt.
Finansministeren har hatt møter med
lastebilnæringen for å drøfte konkurranseforholdene
for næringen og for å se på virkningene
både i forhold til land rundt oss og i forhold til de distriktspolitiske
virkningene. Det er ikke skissert noen tiltak. Miljøavgiften
virker slik som forutsatt. Miljødieselen kommer på plass.
Det er en fordel når det gjelder den totale forurensningen,
og det er en fordel for landet at vi får den typen diesel
på plass, som allerede fins i stort monn i våre
naboland.
For at det ikke skal bli importert store mengder
diesel, og for at det ikke skal bli en konkurranseulempe for landet
i så måte, har Regjeringen også bedt
om at kontrollen med import av diesel skjerpes.
Erna Solberg (H): Det er ikke bare et spørsmål
om dieselavgifter når jeg hevder at Regjeringen for øyeblikket
har som slagord at «vi gjør Norge dyrere».
Det er også, ved siden av økte bensinavgifter,
et spørsmål om hvordan forliket slår
ut i forhold til økt og sterkere beskatning av næringsbygg
i Distrikts-Norge enn i sentrale strøk. Vi har også den
varslede skatteomleggingen knyttet til merverdiavgift, hvor man
fra Regjeringens side har «solgt» den positive
siden, nemlig lavere moms på matvarer, men har glemt å snakke
så mye om hva konsekvensene vil bli hvis finansieringen
blir en utvidelse til moms på tjenester, bl.a. på reiselivsnæringen.
Det er avgjørende for de eksisterende kvinnearbeidsplassene
i Distrikts-Norge hvordan en slik momsinnføring vil gjennomføres.
Ser ikke statsråden at f.eks. en innføring av merverdiavgift
på reiselivstjenester vil innebære at en rekke
kvinnearbeidsplasser i distriktene blir truet?
Statsråd Odd Roger Enoksen: En sak om momsreformen vil bli forelagt
Stortinget på et senere tidspunkt. Da vil Regjeringen komme
tilbake med de forslag som vil bli fremmet i den forbindelse.
Det er helt opplagt at de spørsmål
som også har betydning for konkurranseevnen til bedrifter
i Distrikts-Norge, vil komme til å bli tatt hensyn til
når Regjeringen legger fram denne saken. Det er en total
vurdering som skal gjøres, både i forhold til
inntektssiden og i forhold til hvilke typer tjenester som skal belastes
med moms. Det vil Regjeringen komme tilbake til, og jeg
ber om forståelse for at jeg på dette tidspunkt
ikke kan gå inn på hva slags type tjenester som
eventuelt vil bli pålagt moms.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H): Det vi nå ser, er at norske tollmyndigheter
er satt til å prioritere å undersøke
innholdet i dieseltankene i en situasjon hvor man skulle tro det
var helt andre områder som krevde langt større
prioritet.
Avgifter har vært tatt opp her. Jeg
har i dag mottatt et skriv fra Nordland fylkeskommune, fylkesrådet,
et fylke hvor Senterpartiet har fylkesordføreren og hvor
de sitter i ledelsen i rådet. De har sendt et skriv til
finansministeren hvor de gir uttrykk for en sterk bekymring over
den siste tids avgiftsøkning og peker spesielt på økningen
av dieselavgiften, som kommer på toppen, i en
situasjon hvor landet har stor prisøkning, en veldig sterk
krone. De peker også på Distrikts-Norges disfavør
i markedet.
Når statsråd Enoksens partifeller
sender et slikt skriv, er det noe de i det hele tatt ikke har forstått
av mekanismen rundt denne prisøkning og avgiftsøkning
som finner sted?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Først til at tollmyndighetene prioriterer å undersøke
dieseltanker, som representanten Kristiansen sier. Jeg har vanskelig
for å se at det er et område som ikke skal prioriteres.
Jeg har vanskelig for å tro at representanten
Kristiansen mener at de som innfører den lovlige mengde
diesel, skal få en konkurranseulempe i forhold til de som
velger å importere diesel ulovlig, tar det med seg ulovlig
over grensen. Jeg velger også å tro at representanten
Kristiansen ikke ønsker at utenlandske trailere
som kommer inn i Norge, skal ha et konkurransefortrinn gjennom å kunne
ta med seg større mengder diesel enn det norske trailere
har lov til. Jeg har altså vanskelig for å tro
at ikke representanten Kristiansen er enig i at det er viktig at
man forholder seg til norsk lov og til de forskrifter som finnes
med hensyn til lovlig mengde importert diesel.
Så til brevet fra Nordland fylkeskommune.
Selvsagt tar vi et slikt brev på alvor. Selvsagt ser vi
på alle de innspill som kommer fra våre medlemmer
og våre representanter rundt omkring i det ganske land.
Det tar vi også med i utformingen av politikken når
vi ser på den helhetlige politikkutformingen.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Leif Lund (A): Jeg vil stille et spørsmål
til statsråd Odd Roger Enoksen, og det vil vel ikke overraske
mange at jeg stiller spørsmål om kommuneøkonomien.
Jeg var medlem av kommunalkomiteen i forrige
periode, og det var en komite med et sterkt innslag fra Senterpartiet.
Før valget i 1997 var det ikke måte på hva
kommunene trengte av penger, ifølge Senterpartiet. Nå foreligger
regnskapstallene for 1998, et økonomisk mareritt for Kommune-Norge.
Det må være et tankekors for en statsråd
fra Senterpartiet at 1998 blir et bunnår for kommuneøkonomien
på 1990-tallet, det dårligste siden 1988. Underskuddet
var på 6,7 milliarder kr, og det er grunn til å tro
at underskuddet vil være i denne størrelsesorden også for
1999.
Jeg vil minne om at sentrum samarbeidet med
Høyre og Fremskrittspartiet (presidenten klubber) om budsjettene
for 1998 og 1999.
Presidenten: Da er taletiden omme.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er riktig at det er grunn til å tro
at underskuddet i 1999 kommer til å ligge noenlunde på linje
med underskuddet i 1998, altså ca. 6 milliarder kr – uten
at de endelige tallene foreligger. Det er et anslag fra min side
som må tas for det det er.
Dette skyldes flere ting. Det skyldes ikke
minst at vi har valgt å gjennomføre en eldrereform
på en måte hvor den finansieres spesielt og tilbakebetales
over ganske lang tid. Investeringene er høye i en kort
periode, og kostnadsdekningen som kommunene får, vil skje
over lang tid. Dermed blir selvsagt underskuddet i forbindelse med
at en slik reform gjennomføres, relativt stort.
Men samtidig er det, som jeg har uttalt til
media i flere sammenhenger, grunn til bekymring over at detaljstyringen
av kommunesektoren øker, at underskuddene er økende
og at det lokale handlingsrommet for kommunesektoren stadig blir
innsnevret. Det akter jeg som kommunalminister å ta på alvor.
Jeg vil følge opp også de vedtak som Stortinget
har gjort om å foreta en grundig gjennomgang av inntektssystemet,
foreta en grundig gjennomgang av de øremerkede ordningene
med tanke på å se hva som kan lempes på i
forhold til detaljstyring av kommunesektoren, for jeg tror det er
avgjørende at kommunesektoren får større
handlefrihet i forhold til hvordan man skal løse sine oppgaver.
Men så må vi heller ikke
glemme at kommunesektoren selvsagt også har et ansvar for
sin egen drift, og at man innenfor de rammer som er der til enhver
tid, selvsagt skal søke så langt som overhodet
mulig å tilpasse driften og organiseringen til de økonomiske
rammer man har. Men det er en ambisjon fra min side å foreta
en grundig gjennomgang også i forhold til det Stortinget
har bedt om med tanke på å lette kommunesektorens
situasjon.
Leif Lund (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.
Nå gjentar statsråden det
som har stått i pressen den siste tiden, at for det første
skal det nå være samtaler mellom KS og departementet
om hvilke behov og inntekter som kommunene trenger, det skal være
mindre overføringer av øremerkede midler – vi
har jo sett en økning ved denne statsråden – og
kommunene skal få bortimot 5 milliarder kr mer i 2001.
Mitt spørsmål til statsråden
blir: Får statsråden det til denne gangen?
Statsråd Odd Roger Enoksen: For det første: Samtalene som skal
gjennomføres med KS, er en nyvinning som denne regjeringen
har innført, og som jeg tror kan komme til å få stor
betydning for dialogen mellom kommunesektoren og staten i forhold
til hva slags tiltak som skal gjennomføres i det enkelte
budsjettår, og de økonomiske rammene i forhold
til denne gjennomføringen.
Det er riktig at det nå over flere år
har vært en økning i andelen øremerkede
midler. Det skyldes bl.a. de store nasjonale reformene som gjennomføres,
og som gjør – som jeg har sagt – at øremerkingen
vil komme til å øke både i 2000 og sannsynligvis
også i 2001. Til tross for at Regjeringens intensjon er å omgjøre øremerkede
ordninger til frie midler, vil gjennomføringen av eldrereform, helsereform
og reformer innenfor psykiatri og kreft i sum føre til
at det settes såpass mye mer innsatsstyrt finansiering
inn i kommunesektoren at øremerkingen vil øke. Det
at dette skal finansieres på den måten, har i
hovedsak et enstemmig storting sluttet seg til – det er
ikke mulig å gjøre det på noen annen
måte.
Og så har ikke statsråden
oppgitt noe tall i forhold til hva slags økning kommunene
skal få i sin økonomi til neste år.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Det er noen ganger man føler seg
som i et absurd teater, som nå når man hører
på statsråd Enoksen. Jeg hadde gleden av å sitte
her i stortingssalen sammen med 32 senterpartister i forrige periode,
og jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at halvparten
av de innleggene som ble holdt her i salen, dreide seg om Distrikts-Norge
og kommuneøkonomi og hvor ille det faktisk stod til i Kommune-Norge.
Når man nå hører de bortforklaringene
som statsråden kommer med om hvordan situasjonen er i norske
kommuner, der man skylder på inntektssystemet, skylder
på statlige reformer, at alt skal bli bedre en gang i fremtiden,
er det grunn til å huske på et ord som dette: «In
the future we will all be dead.» Kommunene lever altså ikke
i fremtiden, de lever nå.
Mitt spørsmål går
ikke på hvor mye statsråden egentlig har tenkt å gi,
men det er følgende: Føler statsråden seg
bekvem med de ressursene som stilles til rådighet for norske
kommuner? Føler han seg bekvem med at staten og Stortinget
ikke bevilger tilstrekkelig med penger? Og: Føler han seg
bekvem med at alle de ca. 100 ordførerne i Senterpartiet
er svært misfornøyd med de rammene som Stortinget
stiller til rådighet?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg sa allerede i mitt innlegg i Stortinget
da vi behandlet kommuneøkonomien for 2000, at dette var
et meget stramt opplegg som kom til å stille kommunene
overfor en stor utfordring i forhold til å gjennomføre
budsjettet for 2000 innenfor de rammer som da ble vedtatt, selv
med den milliarden som ble påplusset i forbindelse med
stortingsbehandlingen.
Det er et meget stramt opplegg, det har jeg
aldri lagt skjul på. Men samtidig skal vi ikke glemme at
vi i 1998 hadde en økonomisk situasjon hvor renten steg
med 4,5 pst., og hvor økonomien var i ferd med å komme
ut av kontroll. Kommunesektoren er en svært stor andel
av nasjonalbudsjettet, og dermed også viktig i forhold
til prisstigningen, i forhold til renteutviklingen og ikke minst
i forhold til utviklingen i arbeidsledighet. Det var et ansvar som
Regjeringen og Stortinget da måtte ta, og som også i 1999
og 2000 har ført til at man måtte vedta rimelig stramme
budsjetter, rett og slett fordi det ikke er flere ledige hender å sette
inn i arbeid. Derfor har dette budsjettet blitt stramt. Det som
jeg på mange måter synes er verst, er at detaljstyringen
av kommunesektoren har økt for hvert år, for jeg
tror nemlig at med en større grad av frihet ville man være
i stand til å løse flere oppgaver med de samme
rammene.
Presidenten: Erling Brandsnes – til
oppfølgingsspørsmål.
Erling Brandsnes (A): Den store frustrasjonen ute i norske kommuner
i dag er ikke først og fremst at det kommer fram dårlige
regnskapstall, det er det de forventet å få ut
fra det som ble sagt i valgkampen i 1997, som er den store frustrasjonen.
Da reiste glade senterpartister rundt om i hele landet og lovte
mer penger – det skal bli mer penger til kommunesektoren.
Så ser vi hva som skjer, og det kan forklares med eldrereformen
og det ene med det andre, men den store frustrasjonen går
nettopp på de løfter som ble gitt.
Jeg har vært ordfører i 12 år,
og jeg synes det var meget frustrerende å få et
budsjett for 1998 og 1999 som lå så dårlig
an, for det er et misforhold mellom de tjenester folk forlanger
av kommunene, og de ressurser som settes inn. Når da Enoksen
i Aftenposten tirsdag 18. januar sier at det skal være
et krafttak, vil jeg gjerne vite hva det krafttaket består
i, om det er noe annet enn det vi fikk høre i valgkampen
i 1997.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det siste spørsmålet skal
jeg få lov til å komme tilbake til i forbindelse
med framleggingen av kommuneøkonomiproposisjonen i mai i år.
Kommunene har hatt en betydelig vekst i totaløkonomien
både i 1997, 1998, 1999 og 2000. Problemet er at vi har
hatt en negativ utvikling i frie inntekter, fordi kommunesektoren
har blitt pålagt mange nye oppgaver, og det er mange nye
nasjonale reformer som skal gjennomføres, som gjør
at man må ta omprioriterte midler fra andre områder
til bl.a. eldresatsingen. Så i sum har ikke kommuneøkonomien
utviklet seg i tråd med utviklingen i oppgaver.
Jeg vil også minne om at undertegnede
i forbindelse med valgkampen i 1999 faktisk sa at det innenfor skolesektoren
ikke var mulig å ta et kraftig løft i budsjettet
for 2000, for det var rett og slett ikke rom til det innenfor en stram
kommuneøkonomi. Da var det andre som gav langt større
løfter i den retning, som vi ser at det dessverre ikke har
vært mulig å følge opp i det vedtatte
budsjettet for 2000. Jeg mener faktisk at det fra min side var holdt
en ganske nøktern linje i forhold til å gi løfter.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg har, antakelig ikke uventet, et spørsmål
til forsvarsministeren.
Norge har til enhver tid tett innpå 2 000
soldater ute i internasjonale operasjoner, hvorav en stor del er
i Kosovo i den såkalte KFOR-styrken. Beskyttelse for mannskapene
er vesentlig. Alle har såkalte splintsikre vester som gir en
viss beskyttelse, men det er kjent at fire av ti i KFOR-styrken
mangler såkalte skuddsikre vester, og forskjellen her kan
i gitte situasjoner være forskjellen mellom liv og død.
Er det manglende økonomi eller manglende
planlegging som gjør at vi har en slik situasjon? Synes
statsråden at dette med at fire av ti mangler skuddsikker
vest, gir en akseptabel sikkerhet for våre soldater i KFOR?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg vil først bare slå fast at
sikkerheten for våre soldater som vi sender ut til internasjonale
operasjoner, blir betydelig vektlagt fra denne regjerings side,
så også for dem vi sendte til Kosovo. Når vi
sendte ut våre styrker til Kosovo, ble trusselbildet vurdert
slik at styrken ble oppsatt med splintsikre vester til alle og skuddsikre
vester til 60 pst. av styrken, slik som representanten Røsjorde
sier. Men dette med sikkerhetsrisikoen er under stadig vurdering,
og vi er senere kommet til at trusselbildet har endret seg, slik
at det er bestilt og faktisk også levert skuddsikre vester
til alle som er i Kosovo i dag. Jeg har fått bekreftet
at disse nå er kommet fram til det norske nasjonale støtteelement,
så Røsjordes spørsmål er allerede
besvart ved at alle nå har skuddsikre vester.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg vil allikevel få anledning til å følge
opp.
Det er altså slik at vår
første styrke i KFOR var de som rykket inn i et svært
usikkert område, og jeg er kjent med at KFOR II, som skal
rykke inn i april, vil få full dekning når det
gjelder beskyttelse. Jeg er først og fremst glad for at
statsråden åpenbart har sett at det var behov for å gjøre
noe med den situasjonen jeg påpekte, og det er bra. Men
det er underlig når den første styrken som rykker
inn i et meget usikkert område, ikke har fullstendig god
nok beskyttelse, og mitt spørsmål er: Er det slik
at situasjonen nå er blitt vanskeligere enn da man rykket
inn, eller er kjernen heller den at man ikke hadde den fornødne
beredskap med tilstrekkelig utstyr, og at man således argumenterer
seg utenom denne realiteten? Vil statsråden sørge
for at økonomien ikke er et hinder for sikkerheten for
våre soldater i utlandet?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Sikkerhetsrisikoen når vi sender ut
soldater, vil selvfølgelig bli vurdert fra gang til gang
avhengig av type operasjoner. Kosovo kom opp, og representanten
Røsjorde har også vært en av dem som har
vært kritisk til at vi ikke kom ut fort nok til Kosovo. Noe
av grunnen til at vi faktisk trengte tid, var øvelse for sikkerhets
skyld, men det var også for å skaffe utstyr som var
sikkert nok til at vi kunne forsvare det i forhold til det trusselbildet
de kom ned til. Det var en forberedelse til en aksjon som vi ikke
er fornøyd med. Derfor ligger nå St.meld. nr.
38 for 1998-99 til behandling i Stortinget, slik at vi i følgende
operasjoner skal være bedre forberedt.
Jeg gjentar at sikkerheten for dem vi sender
ut, er vesentlig ivaretatt og vil bli vesentlig ivaretatt også i
framtida.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren.
I juni behandlet Stortinget spørsmålet
om en del regulatoriske forhold på telesektoren, og der
uttalte samferdselsministeren at det ikke nå var behov
for noe eget statlig tiltak for forsert utbygging av telenettet,
og det ble sagt at
«tilbyderne
i markedet synes å være i stand til å tilby den
nødvendige overføringskapasitet på kommersielt grunnlag».
Statsråd Fjærvoll har senere
uttalt at han mener at staten i dag ikke bør bruke penger
på å etablere et digitalt nettverk, siden teleselskapene
så langt har etablert det nettverket selv. Er det fortsatt
Regjeringens politikk?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg sa litt mer også i det berømte
innlegget, nemlig at vi ville følge dette nøye opp
og se til at interessene på landsbasis ble ivaretatt. Dette
har Regjeringen gjort. Vi har i gang en interdepartemental gruppe,
ledet av Samferdselsdepartementet, som går gjennom spørsmålene
knyttet bl.a. også til bredbåndsdiskusjonen.
Denne gruppen skal ha avgitt sin innstilling
innen 1. april. Den er med andre ord meget hurtigarbeidende, og
jeg vil få muligheten til å komme tilbake til
Stortinget med dette spørsmålet innen rimelig
kort tid.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Ved behandlingen i juni var det slik at regjeringspartiene
og et flertall i Stortinget stemte imot nå å innføre minstepris
og imot nå å innføre utbyggingsplikt.
Jeg registrerer at det har vært tatt til orde for at man
bør ha en bredbåndsdekning innen fem år
i langt utover 80 pst. av landet, noe som vil koste et
betydelig antall milliarder. Jeg registrerer også at man
ikke bare diskuterer maksimalpris, men lik pris over hele landet,
og at man ikke bare diskuterer minimumskrav, men lik kvalitet over
hele landet. Kan jeg oppfatte statsråden slik at Regjeringen ikke
har tatt noe standpunkt til dette spørsmålet på det nåværende
tidspunkt?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er riktig at Regjeringen
ikke har konkludert ennå. Vi er i en utredningsfase. Vi ønsker
best mulig dekning. Det betyr med andre ord at vi i første
omgang vil undersøke om operatørene som er i markedet,
kan gi den dekningen og dekke det behovet som er. Vi vil også forholde
oss til generelle konkurranseregler som er innenfor EU og EØS-systemet, når
vi konkluderer, men Regjeringens mål er å sikre
en så god landsdekning som mulig innenfor den sektoren
som vi nå diskuterer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Eirin Faldet.
Eirin Faldet (A): Jeg synes det er spennende at statsråden
nå bekrefter at det er blitt tatt tak i dette, særlig
ut fra det vi nå ved flere anledninger har hørt,
at dette er en regjering som satser på distriktene, for
det er nemlig ikke satset på distriktene når det
er slik at det tar 30 minutter for Daldata, som er etablert i Tynset
og Folldal, å komme igjennom til Elverum. 30 minutter tar
det, og der står de og venter. Regjeringen har ikke troverdighet
i distriktspolitikken hvis vi ikke nå får fortgang
i det som vi har markert oss på, nemlig at vi skal kunne
etablere bedrifter rundt om i hele landet. Vi forventer at det nå blir
etablert et bredbåndsnett, at kabel fungerer slik at vi
kan komme igjennom og virkelig drive med datateknologi rundt om
i Distrikts-Norge. Derfor er det interessant det som Enoksen sa
tidligere her i dag, at det satses på distriktene.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Datateknologi er helt bevisst en del av distriktssatsingen.
Hvor raskt teknologien går fram, forundrer oss alle sammen.
Det betyr at det som var ny teknologi for et halvt år siden,
kanskje i dag ikke er aktuell teknologi å ta i bruk og
bygge ut, med andre ord vil operatørene ha en front i forbindelse
med satsingen innen sektoren. På de områdene der
operatørene selv kan ivareta tilbudet og gi et
maksimalt tilbud, er det etter mitt syn ikke riktig, ikke nødvendig
og i strid med konkurransereglene hvis staten eller det offentlige går
inn. I de områdene, både regionalt og på fagområder, der
vi ikke har tilfredsstillende dekning, er det naturlig at staten
ikke bare viser interesse, men også viser engasjement,
og i siste omgang økonomisk engasjement.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Inge Myrvoll (SV): Jeg har også et spørsmål
til samferdselsministeren.
Sikkerhet på jernbanen har stått
i fokus etter noen tragiske ulykker. Etter Åsta-ulykka ble det fokusert
på investering i fjernstyring og automatisk togstopp. Etter
de siste ulykkene på planovergangene er det fokusert på fjerning
og sikring av planovergangene.
I Aftenposten sist mandag sier så vel
direktør Killi i Jernbaneverket som statssekretær
Sandal i Samferdselsdepartementet at det arbeides for å omprioritere
midler fra prosjekter som satser på nyanlegg og økt
hastighet, til sikkerhetstiltak på jernbanenettet. Det
er ingen som vil motsette seg sikring av jernbanenettet, men samtidig
er det sånn at jernbanen som transportform er betydelig
sikrere enn vegtransport. Ifølge departementets egne tall
er sjansen for å bli drept sju ganger større på veg
enn på jernbane, og risikoen for å bli skadd er
60 ganger større på veg enn på jernbane,
ut fra at de reisende drar samme strekning.
Er statsråden enig i utsagnene fra
direktøren i Jernbaneverket og sin egen statssekretær
om nedtrapping i investeringene i nye anlegg og hastighetsøkende
tiltak?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg først understreke at sikkerheten
innen offentlig kommunikasjon er noe vi må fokusere på også i
tiden framover, men faren for ulykker er minimal i forhold til det
vi opplever daglig i biltrafikken. Jeg skal som statsråd
forholde meg til over 300 drepte i biltrafikken hvert år – det
er utfordrende tall. Hvis vi ser på hvor mange som omkommer
innen offentlige kommunikasjoner, får vi noen andre tallstørrelser å operere
med. Det er likevel slik at beskjeden er klar på alle satsingsområder:
Trafikksikkerhet og sikkerhet skal ligge i bunnen uansett om budsjettrammene
er små eller store. Det betyr at når det gjelder
offentlige kommunikasjoner, som f.eks. jernbane, vil det i perioder
måtte foretas en avveining mellom drift/vedlikehold
og investeringer. Det betyr etter mitt syn at vi i perioder må vri
innsatsen noe. Vi har i neste års og inneværende års
budsjett satset maksimalt på forbedringer av linjene for å sette
inn krengetog. Det betyr at vi kanskje må forskyve en del
av innsatsen noe, men dette er det ennå ikke tatt standpunkt til
i dag.
Jeg har behov for å understreke at
i jernbanesammenheng, på veger, i luft og på sjø skal
sikkerhet prioriteres før alt annet, og offentlige kommunikasjoner
i Norge er sikre kommunikasjoner.
Inge Myrvoll (SV): En nedtrapping av jernbaneinvesteringene
innebærer redusert sikkerhet på transportsektoren,
for da blir ikke jernbanen konkurransekraftig. En omprioritering
fra investering i jernbane til sikkerhetstiltak betyr at jernbanen
blir mindre attraktiv. I Finland hadde man to alvorlige jernbaneulykker
i 1998. Etter det satte jernbanefolket og finske politikere seg
en målsetting om å skape Europas sikreste jernbane,
og det skulle gjennomføres innen 2002. Det er en plan som
koster 2 milliarder kr og omfatter alt fra automatisk togstopp og
forbedring av signalanlegg til fjerning og sikring av planovergangene.
De 2 milliardene ble ikke tatt fra rammen for investeringer
i jernbanen i Finland, men kom i tillegg.
Kan statsråden tenke seg å invitere
Stortinget til å gå inn på den finske
modellen, og sette som målsetting å skape Europas
sikreste jernbane uten å redusere de investeringsmidlene
som er planlagt, midler som allerede er for små fra før
av, og på den måten både få en
sikker og moderne jernbane?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg kan ikke garantere, for jeg kjenner ikke
detaljene i den finske planen, at vi nøyaktig vil følge
den. Men det jeg her og nå kan love, er at i Nasjonal transportplan,
som Regjeringen skal legge fram senere i vår, vil det være
mitt klare forslag at på alle sektorene – dette
skal jo være en historisk plan – skal sikkerhet,
trafikksikkerhet, ligge i bunnen. Det betyr med andre ord at vinklinger
på andre sektorer må skje ut fra en trafikksikkerhetsvinkling.
Da kan det være at vi helt klart må foreta omprioriteringer
mellom de ulike etatene. Vi får ta debatten her i salen
om hvordan den omfordelingen skal være, men det vil etter
mitt forslag bli en omfordeling til sikkerhet på offentlige
kommunikasjoner og også sikkerhet innen vegsektoren.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil stille et spørsmål til
samferdselsministeren.
Ifølge departementet og Vegdirektoratet
er det kun et par veiprosjekter som ikke er fullført eller
som er forlatt rundt om i landet. Ifølge TV 2-nyhetene
i går og mine egne oversikter er det faktisk veiprosjekter
over hele landet som enten består bare av en tunnel eller
en bru, hvor det ikke er noen vei i noen av endene. Hver dag kommer det
faktisk henvendelser til meg om nye skandaleprosjekter rundt omkring,
og listen min er vel ti ganger så lang som den Vegdirektoratet
har oppgitt.
Har samferdselsministeren en komplett oversikt
over alle disse veiprosjekter som er forlatt, eller må jeg
forske videre på alt dette?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: All forskning kan være nyttig – også på dette
området. (Munterhet i salen) Jeg kan ikke her og nå bekrefte
at alle de opplysningene som kom fram i innslaget i går
kveld, er helt dekkende, men en god del av prosjektene som ble nevnt,
kjenner jeg til.
Realiteten er følgende: I de siste årene
har vegbevilgningene hatt en nedadgående tendens. Det har
betydd at enkelte anlegg har måttet stanse opp. Dette er
det redegjort for i forrige års statsbudsjett, altså budsjettet
for 1999, der det konkret står at for å ha rasjonell
fremdrift på anleggene trengte man 800 mill. kr
i tillegg. Nå er det ikke slik at det bare er penger det
står på. Av og til kan det være reguleringer
som mangler, og av og til kan det også være slik
som vist på TV-innslaget i går kveld, at man tar
ut masse fra én tunnel for å fylle ut et annet
veganlegg, til tross for at man vet at tunnelprosjektet ikke vil inngå i
totalløsningen før langt fram i tid. Det er med
andre ord flere begrunnelser for det som har skjedd.
Mitt mål, og her vil det være
ulike syn i denne salen, er at vi nå må lære
oss å drive prosjektene rasjonelt. Vi taper hvert år
verdier for ca. 15 pst. av vegbevilgningene fordi vi stanser
prosjekter, starter prosjekter og ikke har rasjonell fremdrift.
Nasjonaløkonomisk kan ikke dette forsvares i lengden. Derfor
har jeg i årets budsjett påtatt meg en belastning
ved å si: Nå fullfører vi en del anlegg som
er i gang, får en rasjonell fremdrift, til tross for at
vi ikke greier å holde korrekt fylkesfordeling helt ut.
Jeg tror det er riktig likevel.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg konstaterer at samferdselsministeren ikke
har noen full oversikt, og det har vel kanskje ikke Vegdirektoratet
eller departementet heller.
Så sier statsråden at mye
av dette ble gjort for rasjonell fremdrift. Det synes jeg er noe
underlig når det dukker opp at det står en ferdig
bru til ganske mange millioner midt ute på et jorde, og
det ikke er noen vei til eller fra brua. Og likedan er det med tunneler.
Jeg kan derfor ikke se at dette er rasjonell fremdrift. Med rasjonell
fremdrift mener jeg at man bygger prosjektet ferdig, da fullfører
man tunnelen istedenfor å la tunnelen stå halvferdig, med
krabbefelt og det hele. Jeg mener at dette er en gal måte å bygge
på. Man får ta prosjektene, og så får
man gjøre dem ferdig.
Men hva vil statsråden nå gjøre
med alle disse prosjektene som står halvferdig rundt om?
Statsråden kan gjerne få en liste over disse prosjektene
av meg. Vil han fullføre disse tunnelene, disse bruene
og disse veistrekningene som står der, for det er tross
alt en del som er på steder hvor det er meget stor årsdøgntrafikk?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg har som mål når vi nå starter
opp de prosjektene som er stanset undervegs, at vi skal ha tilstrekkelige
bevilgninger på plass for å få en rasjonell
fremdrift. Det vil altså ikke være tilrådelig, etter
mitt syn, å starte opp et prosjekt som ikke har nødvendige
bevilgninger, både i år, til neste år
og året etter. Med andre ord: Jeg vil se det enkelte prosjektet
i sammenheng før jeg konkluderer. Men det er altså et
uttalt mål fra min side at vi skal drive rasjonelt i årene
fremover på det enkelte prosjekt, og da må jeg
bøye meg for at vi ikke greier å holde den korrekte
prosentfordelingen de enkelte fylkene imellom i den enkelte vegplanperiode eller
det enkelte år. Men nasjonaløkonomisk er det etter mitt
syn korrekt, og vi vil få mest ut av de pengene som er
til rådighet på vegbudsjettet av den grunn. Så får
de fylkene som må vente litt, heller få igjen
sin satsing et år eller i en periode senere.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kenneth Svendsen.
Kenneth Svendsen (Frp): I Narvik er det minst to hull som ikke er
i bruk. Det ene går inn i en tunnel, og det andre går
ut av en tunnel. Etter de opplysningene som jeg sitter inne med,
er det kun belysning og litt asfaltering som står igjen
for å få den tunnelen ferdig.
Nå forventer ikke jeg at statsråden
skal kunne svare med hensyn til akkurat dette prosjektet, men det
må være åpenbart at det er en mangelfull
planlegging og mangelfull økonomistyring når man
ser at det er så mange prosjekter som står halvferdige.
Mitt spørsmål er: Hva har
statsråden tenkt å gjøre for å sørge
for at planlegging og økonomistyring i framtida blir slik
at slike prosjekter blir fullført?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg begrunnet noe av det i mitt svar til Thore
Aksel Nistad i stad, nemlig at vi i fremtiden skal drive prosjektene
mer rasjonelt enn vi har gjort hittil. Vi må være
villig til å se på omfordeling og fordeling fylkene
imellom for å kunne drive rasjonelt. Men over en lengre
periode skal alle få sitt.
Når det gjelder de to hullene i Narvik
som det henvises til, kjenner jeg iallfall ett av dem. Det betyr
med andre ord at vi går i gang. Vi skal løse
den saken – ta den utfordringen som ligger der. Vi skal
greie å få rasjonell fremdrift og sikre oss at
det som der skjedde, ikke skjer på nytt igjen. Vi skal
fullføre prosjektet sammenhengende. Men jeg må tross
alt minne om at dette er bevilgningsspørsmål,
som både regjering, departement og storting har i sin hånd.
Med andre ord: Vegdirektoratet og de som skal utføre jobben,
er forutsatt å holde seg innenfor de bevilgningene som
til enhver tid er til rådighet.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Signe Øye (A): Jeg har et spørsmål til
kommunalministeren.
Vi har i dag 14 000 asylsøkere
og flyktninger sittende i mottak, og vi vet at minst 10 000
av dem skal bosettes i kommunene. Integrering og bosetting av flyktninger
og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse,
er kommunalministerens ansvar.
I Arbeiderpartiet er vi enige om at vi skal
ta imot flyktninger og asylsøkere som trenger beskyttelse,
men vi er ikke enig i at vi skal plassere dem i et mottak i flere år,
slik det nå har blitt. Dette er helt uholdbart for alle parter.
Da blir i hvert fall ikke integreringen lettere, snarere vanskeligere.
Utlendingsdirektoratet vedgår nå at
de ikke har klart å takle økningen i antall asylsøkere,
og en rapport fra Statskonsult viser at dårlig organisering
påfører asylsøkerne menneskelige lidelser
og samfunnet større kostnader.
Mitt spørsmål til statsråden
er: Hva har statsråden tenkt å gjøre,
både på kort sikt og på lang sikt?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er riktig, som representanten Øye sier,
at vi har store utfordringer på dette området.
1999 har vært et særdeles utfordrende år
på bakgrunn av at det har kommet mange flyktninger og asylsøkere
hit – de 8 000-9 000 som det vises til – i
tillegg til de 6 000 som vi har tatt imot fra Kosovo.
Den gjengivelsen som vi har sett av Statskonsults
anbefaling og av Statskonsults rapport i media, er til dels unyansert.
Man foreslår bl.a. der at UDI skal drøfte med kommunene
hvordan bosettingen skal fordeles, og at UDI bør ha myndighet
til å pålegge kommunene bosetting. Det siste er
jeg uenig i. Vi har nå tatt initiativ til en nær
dialog med KS for å få til en bedre bosetting
og en bedre fordeling av asylsøkere når søknaden
er behandlet, slik at vi skal sikre en rask bosetting.
Jeg er helt enig i at lang oppholdstid i mottak
er uheldig for den enkelte som dette gjelder, og ikke minst påfører
det samfunnet store ekstra kostnader. Derfor har vi tatt initiativ
til omorganisering på flere områder. Vi overfører
fra 1. juli ansvaret for avhør fra politiet til
UDI for å få til en mer helhetlig behandling.
Vi overfører fra januar 2001 det helhetlige ansvaret for
flyktning- og asylpolitikken til Kommunaldepartementet for å få alt
inn i ett departement. Vi foretar også omorganiseringer
med hensyn til måten UDI jobber på, noe som skal
sikre en raskere saksbehandling. Det springende punkt er imidlertid
da hvordan vi skal få til en raskere bosetting, få til
en bedre integrering og få folk raskere ut i arbeid. Der
er vi altså nå i en tett dialog med Kommunenes
Sentralforbund, for å kunne ivareta dette på en
best mulig måte.
Signe Øye (A): Arbeiderpartiet er enig i at vi ikke skal
pålegge kommunene å ta imot flyktninger og asylsøkere.
Vi vet at kommunene sliter med svært dårlig økonomi,
og mange tåler ikke økte utgifter. Det største
problemet ute i kommunene er kanskje å skaffe boliger – boligene
i dag er svært dyre. For et par uker siden gikk statsråden
ut i avisene – ganske høyt på banen – og
lovte et krafttak for kommunene. Det kunne jo ha ført til
at kommunene kunne tatt et krafttak for å ta imot flere flyktninger.
Men nå i spørretimen er statsråden mye
spakere, nå er det ikke snakk om noe krafttak lenger, men
nå sier han faktisk at kommunene skal tilpasse driften
og organiseringen til økonomien.
Og da er mitt spørsmål til
statsråden: Er dette et signal til kommunene om at de ikke
kan forvente bedre økonomi som kunne gi dem grunnlag for å ta
et krafttak for å ta imot flyktninger?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Støtten til integrering og bosetting
har i hovedsak stått stille fra 1992-1993 fram til 1998,
da den ble hevet for første gang på lang tid. Den
ble også hevet med 10 000 kr på inneværende års budsjett,
altså for 2000, så Regjeringen har over to år
tatt initiativ til å heve støtten. Den er fortsatt
lavere enn det Kommunenes Sentralforbund mener burde være
rammen. Derfor er dette også en del av den diskusjonen
vi har med KS, nemlig å få en best mulig oversikt
over kostnadsbildet, både i forhold til norskundervisning
og i forhold til bosettingsstøtten.
Men det dreier seg ikke bare om økonomi
her heller, og jeg står fast på – selvsagt – at
kommunene har et ansvar for å tilpasse driften sin til
de budsjettene de får vedtatt. Det er en del av det kommunale
selvstyret. Også på dette området har
kommunene faktisk et ganske storthandlingsrom, og det viser seg
at en del kommuner kommer ut med et godt resultat. Det viser seg
faktisk at i de kommunene hvor man klarer å få til
en god politikk i forhold til integrering og i forhold til å få folk
raskt ut i arbeid, der er støtteordningene tilstrekkelig,
mens andre har problemer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Carl
I. Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Kommunalministeren snakker utelukkende om
utplassering i kommuner. Jeg er veldig glad for at han slår
utvetydig fast noe vi har etterlyst fra Regjeringen lenge, nemlig
at det ikke kommer på tale med noe som helst pålegg
overfor norske kommuner. Her vil man respektere kommunalt selvstyre – jeg
ber om å få beskjed hvis jeg har mistolket kommunalministeren, men
jeg tolket hans foregående svar slik.
Har ikke kommunalministeren og Regjeringen
tenkt å gjøre noe med den andre siden, nemlig å stoppe
tilstrømmingen av asylsøkere til landet? Det kom
jo 9 000 i fjor og 8 000 året før,
og det går faktisk an – med en del innskjerping
av norsk lovverk, utlendingsloven, i tillegg til praktiseringen
av den – å sende et signal ut i den store verden
om at Norge ikke lenger er det lettvinte og gode økonomiske
landet som vi i dag har rykte for å være, men
at vi begynner å stramme inn slik alle andre europeiske
land gjør. Det vil selvsagt minske inngangen til asylmottakene.
Statsråd Odd Roger Enoksen: For det første kan det bekreftes
at Regjeringen ikke har til hensikt å bruke tvang overfor
kommunene. Dette er en del av det kommunale selvstyret, og kommunene
skal selv stå fritt med hensyn til å velge om
de vil ha slik bosetting eller ikke. Men vi har på den
andre siden tenkt å legge til rette for at kommunene skal
kunne ta det ansvaret. Vi er avhengig av å få til
bosetting i kommunene – alle de som får oppholdstillatelse,
skal bo i en kommune på et eller annet tidspunkt.
Og så til siste delen av spørsmålet:
Ja, det har vært sterk økning i tilstrømmingen
av flyktninger og asylsøkere. Alle som kommer på lovlig
vis, har lik rett til å få prøvd sin
sak i forhold til opphold. Når et så stort antall kommer,
tar det tid å få gjort undersøkelser
om hvem som har lovlig grunn til å komme, og hvem som har
rett til opphold og beskyttelse. Det er noe av bakgrunnen for at
vi har hatt en sterk økning i behandlingstiden. Også andre
land har opplevd en økning i tilstrømmingen, og dette
har selvsagt sammenheng med at vi ser økende konflikter
både i vår egen verdensdel og i andre verdensdeler.
Stadig flere mennesker blir utsatt for forfølgelse, for
undertrykkelse og for grove overgrep, grov vold, som gjør
at folk rømmer sine land. Det påligger oss et
ansvar, et samfunnsansvar, med hensyn til å se hvem som
har rett til opphold – og da sier jeg rett til opphold!
Presidenten: Neste oppfølgingsspørsmål – Erna
Solberg.
Erna Solberg (H): Jeg vil gjerne gå tilbake til utgangspunktet
i hovedspørsmålet, nemlig at det er en svært
vanskelig situasjon for dem som blir sittende veldig lenge i et
mottak. Det gjør at også integreringsarbeidet
etter hvert blir vanskeligere, fordi man da har vært gjennom
en veldig deprimerende mottakelse og situasjon. Vi har tidligere,
fra Høyre og Fremskrittspartiet, tatt opp spørsmålet
om å få en vurdering av det svenske systemet,
hvor ikke alle nødvendigvis sitter i et mottak som er såpass
isolerende som det vi har i dag, men hvor man også har
mulighet for å være plassert privat hos venner og
bekjente i mottaksperioden, mens asylsøknaden blir utredet.
Vil statsråden komme tilbake med en
vurdering – som bl.a. Ragnhild Queseth Haarstad som minister
lovte å komme med – av den svenske ordningen og
muligheten for å benytte denne? Den har i hvert fall i
Sverige vist mye bedre integreringsresultater for dem som bor privat, enn
for dem som bor i et mottak.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Opphold i mottak er et tilbud og ikke en tvang
i Norge, slik at de som kommer hit, har muligheter allerede i dag
til å bo hos venner, bekjente og familie i saksbehandlingstiden.
Problemet med det svenske systemet er at det har ført til
en ensidig opphoping i de store byene. Man har ingen ordning med
fordeling av asylsøkere som har fått godkjent
opphold, på samme måte som vi har i Norge og i
Danmark. Dette er en ordning som jeg tror er særdeles uheldig å gjennomføre
her hos oss, fordi det vil føre til at vi får
en sterk opphoping i de store byene, spesielt i Oslo, hvor vi allerede ser
at det er en stor tilflytting fra kommuner rundt omkring i landet,
og det vil øke tilflyttingen hit på en uheldig
måte. Derfor ønsker vi å ha en best mulig
dialog med kommunene for å få til en best mulig
fordeling, og for å unngå et slikt system som
man har i Sverige.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV): Lange opphold i mottak er skadelig, folk blir
sjuke av det. Det sikreste vi kan gjøre, er å skaffe
folk en bolig, et arbeid og gi dem opplæring. Det skal
kommunene gjøre, sier kommunalministeren, men samtidig
skal de tilpasse seg de økonomiske rammene de har nå.
Før i dag har vi hørt at kommunesektoren nå går
med et underskudd på 6-8 milliarder kr. Det betyr jo at
statsråden ber kommunene om å trylle når
de også skal få dette til på en mye bedre
måte enn det de gjør i dag.
Ser statsråden at det er et uomtvistelig
behov for at kommunesektoren må ha økte rammer
også for å løse disse viktige oppgavene,
slik at de kan skaffe bolig, arbeid og opplæring til flyktninger
og asylsøkere?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg vil få lov å gjøre oppmerksom
på at det er opprettet et eget beregningsutvalg som går
igjennom kostnadene som kommunene har med bosetting av flyktninger
og asylsøkere, som går igjennom kostnadene med
norskopplæring osv., og som hvert år legger fram
tall for de reelle utgiftene ved dette. Det er riktig at den andelen
som staten dekker av disse utgiftene, er litt lavere enn de reelle
utgiftene som kommunene i gjennomsnitt har, og vi har over de to
siste budsjettene økt støtten for å komme
opp mot det reelle kostnadsnivået i kommunene. Men jeg
vil også minne om at flyktninger og asylsøkere
ikke bare er en utgift for kommunene. Svært mange kommuner
driver en god bosettings- og integreringspolitikk som gjør
at flyktninger og asylsøkere som blir bosatt raskt, kommer
i arbeid og faktisk er en ressurs for kommunen, slik som vi ønsker
at de skal være.
Det som imidlertid har vært et problem
spesielt i 1999, er at behandlingstiden har vært svært
lang. Det har tatt veldig lang tid før avhør har
blitt gjennomført og før søknaden har
blitt behandlet, og det har også gjort at bosettingen har
gått sakte. Der er vi nå, som jeg sa i mitt hovedsvar,
i gang med (presidenten klubber) omfattende tiltak.
Presidenten: Tiden er omme.
Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til
statsråd Enoksen.
Regjeringen har ikke uventet godkjent Røkkes
oppkjøp i Aker RGI. Denne beslutningen har også Senterpartiets
statsråder stilt seg bak, om enn kanskje lenger bak enn
statsrådene fra de andre partiene. Det kan nemlig synes
som om Senterpartiet har hatt to standpunkt i denne saken, og det
samtidig. Det har i hvert fall vært fremført to
standpunkt. Man har altså vært for, og man har vært
mot, samtidig.
Det at Regjeringen ikke gav etter for presset
fra næringskomiteens leder Morten Lund – også han
fra Senterpartiet – kan faktisk ha bidratt til at Røkke
nå melder flytting til Norge etter 20 år i utlendighet.
Mitt spørsmål til statsråd
Enoksen, som i tillegg er leder i Senterpartiet, er: Hva er statsråd
Enoksens, og for så vidt Senterpartiets, egentlige syn
på dette aksjeervervet?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det burde være vel kjent fra lang
tids debatt om denne saken at vi i Senterpartiet har vært
tilbakeholdne og har hatt et ganske restriktivt syn i forhold til
tildeling av konsesjon til Røkkes erverv av Aker RGI. Regjeringen
har tatt sin beslutning, det står også Senterpartiets
statsråder fullt ut bak. De interne diskusjonene i Regjeringen
er vel for så vidt de fleste andre uvedkommende. Det som
er poenget, er at Regjeringen står samlet i sitt vedtak.
Det er stilt strenge krav til ervervstildelingen, og det står
da også Regjeringen bak.
Ansgar Gabrielsen (H): I Dagens Næringsliv 3. februar
hevder lederen i næringskomiteen, Morten Lund fra Senterpartiet,
at hans parti ser på beslutningen i Regjeringen som «særdeles
uheldig». Det må i det minste bety at han ikke
er direkte begeistret for det Enoksen og Regjeringen har gjort.
Næringsdepartementet har siden ervervsloven
trådte i kraft i 1995, behandlet 1 300 enkeltsaker, alle
er innvilget. Næringskomiteens leder hevder i Dagens Næringsliv:
«Men
dersom ikke loven blir brukt i dette tilfelle, er det vanskelig å se
når den skulle bli brukt i det hele tatt.»
Etter hans syn kan man like godt avvikle hele
ervervsloven. Deler statsråden et slikt standpunkt,
og vil han at man skal fortsette å behandle alle disse
sakene? Regjeringen har også tatt til orde for et enklere
Norge, og inngår i så fall hans standpunkt i det?
Presidenten: Presidenten vil vel kanskje forsiktig
påpeke at statsråd Enoksen er her som statsråd
i Kommunaldepartementet, men forstår at spørsmålet
rettes til Enoksen som partileder. Dette bare til ettertanke.
Statsråd Odd Roger Enoksen: President, det er kanskje en betimelig påminning.
Ervervsloven bør brukes, og Regjeringen
har til hensikt å følge opp de krav som stilles
i ervervsloven, og de tilleggskrav som stilles i forbindelse med
ervervsbehandling, for å sikre at de vilkår som
blir stilt, blir fulgt av dem som får erverv i hver enkelt
sak. Og så vil jeg tro – ganske kort – at
det i alle parti burde være grunnlag for å ha
en diskusjon om vilkår for erverv av denne type bedrifter.
Regjeringen har tatt sitt standpunkt, det står Regjeringen
fast på. Det er stilt særdeles strenge vilkår
i forbindelse med denne ervervstillatelsen som er gitt.
Presidenten: Da går vi videre til siste
hovedspørsmål.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg har et spørsmål til
forsvarsministeren.
Jeg viser til oppslag i Aftenposten i går,
der det går fram at Teknologibedriftenes Landsforening
er svært misfornøyd med den gjenkjøpsavtalen
spanske Bazan har lagt opp til i forbindelse med bygging av de nye
fregattene til 12 milliarder kr.
Jeg er selvfølgelig kjent med at disse
forhandlingene nå er inne i sluttfasen, men stiller likevel
følgende spørsmål: Vil statsråden
garantere at de gjenkjøpsavtaler som Norge skal forhandle
seg fram til, vil være tilfredsstillende og dekke kravet
til 100 pst. gjenkjøp, slik Regjeringen selv har lagt opp
til, og som Stortinget har sluttet seg til?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Regjeringen skal gjøre alt den kan
for å få oppfylt alle de forutsetninger for fregattkjøp
som vi har stilt, og som også Stortinget har sluttet seg
til. Ett av kravene er 100 pst. gjenkjøp, og det
arbeides det ganske iherdig med. Og før hele pakken er
på plass, dvs. antall fregatter, ferdig utstyrt, gjenkjøp
og indirekte gjenkjøp og garantier, vil det ikke bli en
sluttbehandling av saken. Så svaret mitt er kort og godt:
ja.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret.
Det er fra tysk og engelsk tilbyders side
hevdet at de to konkurrentene ikke er blitt likestilt i forhandlingene. Hvorfor
er ikke de nye tilbudene fra Blohm+Voss og British Aerospace
blitt vurdert? Og foreligger det noen rapport eller signaler om
at det blir overskridelser av rammen på 12,4 milliarder
når det gjelder Bazan?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg vil først vise til den stortingsbehandling
som var av denne fregattsaken. Der ble det tilslutning til Regjeringens
forhandlingsopplegg, og man skulle forhandle ferdig med den antatt
beste tilbyder på det tidspunkt. Det var tre tilbydere.
Nor-Eskort trakk seg, og Bazan ble på det tidspunktet ansett
for å ha det beste tilbudet. Det er ført forhandlinger
med Bazan, og hvis man ikke kommer i land, vil man forhandle med den
nest beste tilbyderen, altså Blohm+Voss.
Et annet prinsipp var at man skulle forhandle
med en hovedleverandør, og Bazan hadde to våpenleverandører: Lockheed
Martin og British Aerospace. Bazan valgte selv Lockheed Martin,
og da ville det ha vært rart om Regjeringen gikk
inn for å forhandle med det selskap som hovedleverandøren
hadde forkastet.
På spørsmål om Blohm+Voss
vil mitt svar være det samme: Vi forhandler med én
om gangen. Hvis ikke forhandlingene kommer i mål, vil vi
altså gå videre og forhandle med den neste. De
tilbudene vi nå har, står ved lag til 1. mars.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.