Erik Solheim (SV): Hvis det blir et like vellykket svar på dette
spørsmålet, så får vi en god
dag:
«Læreplanen for det nye utvidete
kristendomsfaget omfatter ikke sikhismen, dette trass i at sikhreligionen har
flere tilhengere både totalt i verden og i Norge enn livssyn
som er omfattet. Sikhsamfunnet i Norge finner dette sårende.
Vil statsråden ta initiativ for å få rettet
opp dette?»
Statsråd Jon Lilletun: Vi får gjere eit forsøk.
Faget kristendomskunnskap med religions- og
livssynsorientering tek sikte på å gje elevane
i grunnskulen kunnskap om kristendommen, andre religionar og livssyn
og om generelle etiske og filosofiske emne.
Det er lagt størst vekt på dei
store verdsreligionane, men elevane skal òg få kunnskap
om ulike retningar innanfor desse, og om andre religionar
og religiøse rørsler med bakgrunn i buddhismen,
hinduismen, kristendommen og islam.
Det seier seg sjølv at det er gjort
eit utval av lærestoff, og at ikkje alle religionar kan
nemnast eller verte omtala som hovudmoment i L97. Sjølv
om sikhreligionen ikkje er direkte omtala, gjev planen likevel eit
godt grunnlag for å ta inn lærestoff om sikhismen.
I KRL-planen er det lagt til grunn at elevane
skal få arbeide med religionar og livssyn som er representerte
i klassen eller i nærmiljøet. Det står
m.a. at elevane bør møte representantar for ulike
trus- og livssynssamfunn i lokalmiljøet. Som del av det
lokale arbeidet med læreplanen i faget skal det gjerast
lokale konkretiseringar og tilval av lærestoff. Særleg
aktuelt vil det vere å ta inn lærestoff om sikhreligionen
der den òg er til stades i lokalmiljøet.
På oppdrag frå departementet
har Noregs forskingsråd sett i gang evaluering av KRL-faget.
Evalueringa skal sjå på korleis opplæringa
i faget har vore gjennomført, og skal vere klar til hausten.
I den vurderinga departementet vil gjere i etterkant av evalueringa,
vil eg sjå på om det er naturleg at sikhreligionen
også vert omtala i læreplanen ut frå det
omfanget religionen har i Noreg og elles i verda.
Oddbjørg Ausdal
Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.
Erik Solheim (SV): Jeg finner også dette svaret forsøksvis
positivt. Sikhismen er jo av de fleste oppfattet som en egen helt
separat verdensreligion, selv om det også fins røster
som mener at den må ses som en variant innenfor hinduismen.
Men jeg tror den forståelsen som mer og mer brer seg blant
sikhene selv, er at det er en egen religion på linje med
hinduisme, islam og andre religioner som har sterk betydning på det
indiske subkontinentet.
Sikhene er spredt rundt i verden, etter hvert
veldig mye i samme grad som jøder, som følge av
lokale forhold i Punjab og også av deres kreativitet og
arbeidsomhet. Vi har mange i Norge, men det er relativt mange sikher
overalt i den vestlige verden. Alle disse hensynene tilsier at det
bør være en alminnelig orientering om sikhismen
for alle, men jeg deler statsrådens syn, at det selvsagt
bør legges en særlig vekt på den i de
områder i Norge hvor det etter hvert er en del sikher.
Statsråd Jon Lilletun: Eg tek med meg den vurderinga av korleis den
skal sjåast på i forhold til dei andre store verdsreligionane.
Der er det som representanten Solheim sa, noko ulikt syn, men hovudprinsipp
i faget er at kvar religion skal sjåast ut frå si
eiga sjølvoppfatning, og ut frå det vil vi arbeide
når vi skal ta den vurderinga som eg varsla i mitt hovudsvar.
Erik Solheim (SV): Jeg skal være helt kort, og statsråden
behøver bare kommentere det hvis han er uenig. Jeg tar
da som en selvfølge at departementet vil inngå en dialog
med det norske sikhsamfunnet om hvordan dette kan gjøres
på en formålstjenlig måte.
Presidenten: Statsråden nikkar, så då går
me vidare.