Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål til helseministeren:
«Ifølge Bergens Tidende er
ventetiden ved Haukeland sykehus så lang og smertefull
at Parkinson-pasienter vender sykehuset ryggen og ber om behandling
i Oslo. Kapasiteten ved nevrokirurgisk avdeling skal være
liten og sprengt, og bare de mest akutte sykdomstilfellene blir behandlet.
Å gi hjelp til en bedre livssituasjon skal ikke være prioritert.
Hva vil statsråden gjøre
for at Parkinson-pasienter på Vestlandet får behandlingstilbud
som er det norske helsevesenet verdig?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Nevrokirurgi er et fagfelt hvor den teknologiske
utviklingen har vært og er enorm. Bedret utstyr for diagnostikk
og behandling har gitt en betydelig nytteverdi for fagfeltet, og
stadig nye pasientgrupper har fått et behandlingstilbud.
Det har også vært en betydelig økning
i aktiviteten ved de nevrokirurgiske avdelinger i mange år – fra
1995 til 1996 økte eksempelvis antallet operasjoner med
10 pst. Nevrokirurgi er en høykostnadsspesialitet som stiller
store krav til avansert teknisk utstyr og høyt
spesialisert personell for at den skal drives innenfor faglig forsvarlige
rammer.
Til pasienter med langtkommen Parkinsons sykdom er
det de siste ti årene tilbudt to ulike operative inngrep. Det
gjelder for det første ødeleggelse av små kjerneelement
i hjernen, thalatomi, og for det andre dyp kjernestimulering av
hjernen, pacemaker til thalamus.
Hordaland fylkeskommune opplyser at det ved
Haukeland Sykehus nå er ca. 60 pasienter på venteliste
for disse to formene for operativ behandling ved Parkinsons sykdom.
Haukeland Sykehus og Rikshospitalet har til sammen landsdekkende
funksjon for disse nevrokirurgiske inngrepene, og ved disse sykehusene
behandles dermed pasienter fra alle helseregioner.
Operasjonskapasiteten ved Haukeland Sykehus
er i dag først og fremst begrenset av manglende kapasitet
ved operasjonsstuene. Det er i dag ikke mangel på operatør eller
nevrokirurg, men på operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere
og kapasitet ved intensivavdelingen etter operasjon. Ved tilgang
på flere operasjonsteam lar operasjonskapasiteten seg øke
på de eksisterende operasjonsstuene, til tross for lavere
nevrokirurgisk operasjonsstue- og sengekapasitet på Haukeland
Sykehus enn ved sykehus i andre helseregioner. Min statssekretær
hadde i går et møte med representanter fra Hordaland
fylkeskommune for å få belyst forholdene knyttet
til dette behandlingstilbudet ved Haukeland Sykehus.
Å rette opp underkapasiteten ved operasjonsavdelingen
ved Haukeland sykehus vil være avhengig av den fylkeskommunale økonomien.
Som en straksløsning har Hordaland fylkeskommune bedt direktøren
ved sykehuset om å iverksette nødvendige
tiltak for å sikre at den aktuelle pasientgruppen blir
prioritert i samsvar med gjeldende nasjonale retningslinjer. Det
er foreløpig ikke tatt stilling til om dette skal skje
ved styrking av egen behandlingskapasitet, kjøp
av tjenester fra andre eller begge deler.
Hordaland fylkeskommune begrunner situasjonen med
stram fylkeskommunal økonomi og mangel på visse typer
nøkkelpersonell som har ført til mangler ved en rekke
av tjenestetilbudene ved sykehuset. Dette oppgis også å være
hovedårsaken til manglende utbygging av det nevrokirurgiske
tilbudet i Helseregion vest med den ventelistesituasjonen som nå er
oppstått.
En arbeidsgruppe oppnevnt av Statens helsetilsyn, Cappelen-utvalget,
har i 1999 avgitt en innstilling om norsk nevrokirurgisk virksomhet.
Innstillingen avdekker at det nevrokirurgiske tilbudet i Norge er
svakere utbygd enn i andre skandinaviske og mange europeiske land.
I innstillingen er det foreslått en arbeidsfordeling mellom regionsykehusene
innen fagfeltet. Jeg forutsetter at Hordaland fylkeskommune
og Helseregion vest på lik linje med andre helseregioner
legger forslagene i denne utredningen til grunn for utviklingen
av tilbudet til Parkinson-pasienter innen nevrokirurgi generelt.
Jeg forutsetter videre at Hordaland fylkeskommune og
Helseregion vest griper fatt i situasjonen innenfor nevrokirurgi
i forbindelse med det pågående arbeidet med ny
regional helseplan. Det må også forutsettes at den
ovennevnte utredning og andre forhold omkring kapasiteten innen
nevrokirurgi på landsbasis går inn som en del
av grunnlaget for det regionale planarbeidet. Samtidig vil jeg peke
på at retten til fritt sykehusvalg som skal tre i kraft
i løpet av inneværende år, i noen grad
vil kunne veie opp for skjevheter i behandlingskapasiteten mellom fylker
og regioner.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil takke helseministeren for et godt og
grundig svar. Han viste til den garantien som er vedtatt i Stortinget,
men dessverre gjorde Stortinget så mange grep i forbindelse
med den garantien at man er kommet i den situasjon at så lenge
kapasiteten også på Østlandet er i ferd med å bli
sprengt, vil ikke garantien være gjeldende, fordi det også skal
tas hensyn til kapasiteten andre steder. Og derfor vil man ikke
kunne få den juridiske muligheten som Fremskrittspartiet ønsket, at
man eventuelt kunne bruke andre behandlingsinstitusjoner, også private,
for å få dette til. Jeg håper allikevel at
helseministeren følger med i denne saken videre .
Jeg tror helseministeren og jeg er enige på ett
punkt, og det er at det ikke kan være geografisk bostedsadresse som
skal være avgjørende for hvorvidt man får
et relevant helsetilbud eller ikke.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror faktisk representanten Nesvik og jeg
er enige på flere punkter enn det hans bemerkning nå gav
inntrykk av. Jeg viste ikke til noen garanti – det er jo
ikke vedtatt noen garanti i pasientrettighetsloven – men
derimot er det vedtatt en rett til fritt sykehusvalg, og retten
til fritt sykehusvalg vil utvilsomt føre til en utjevning
av skjevheter mellom fylker og regioner i det alminnelige sykehustilbudet,
på den måten at det vil være et incitament
til å søke dit ventelisten er kortest og tilbudet
best. I så måte vil fritt sykehusvalg også på dette
området kunne være et bidrag. Men det kan ikke
bli noen sovepute verken for Helseregion vest eller for andre helseregioner
når de nå skal legge sine planer i forhold til
det å ta et slikt kapasitetsproblem på alvor.
Det er de nødt til å gjøre.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg er enig med helseministeren i det siste
han sa, det er iallfall klart. Og en av grunnene til at
jeg viste til dette, er at Fremskrittspartiet ønsker å ha
en garanti for det som man ønsker å få til. Men
det er klart at når rett til fritt sykehusvalg blir innført,
må man følge nøye med for å se
om det blir fulgt opp på en slik måte som er Stortingets
intensjon – at det blir et reelt fritt sykehusvalg i Norge.
For jeg frykter at så lenge staten ikke har det overordnede økonomiske
ansvar for sykehusene våre, vil nok enkelte fylkeskommuner prøve å komme
seg unna den biten, og derfor håper jeg at helseministeren
i hvert fall følger nøye med i utviklingen. Det
er jeg også overbevist om at han vil gjøre, og jeg
skal da ikke dra videre debatten om at staten bør overta
ansvaret for sykehusene.