Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Synnøve Konglevoll til kirke-, utdannings-
og forskningsministeren, vil bli besvart av helseministeren
som rette vedkommende.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til helseministeren:
«Evalueringa av Forskrift for miljørettet
helsevern er nå lagt fram i en rapport utgitt av blant
andre Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Denne rapporten viser
blant annet at kun 5 pst. av skolene og barnehagene tilfredsstiller
kravene i denne forskriften, og at det vil ta lang tid før
en kan nå kravene innenfor de økonomiske rammene
som skolesektoren kan forholde seg til i dag.
Hva vil Regjeringen nå gjøre
for å bedre inneklimaet og arbeidsmiljøet i skolen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: I forbindelse med behandlingen av Dokument
nr. 8:14 for 1995-96 fattet Stortinget den 21. mars 1996 følgende
vedtak:
«Stortinget
ber Regjeringen utarbeide bestemmelser i lovverket for å ivareta
det fysiske arbeidsmiljø for elever i tråd med
de bestemmelser som gjelder for vanlige arbeidstakere.»
Det offentlige opplæringsutvalget,
som leverte sin innstilling i juli 1995, foreslo bl.a. at spørsmålet
om å la arbeidsmiljøloven gjelde for elever, eller å ta
særregler om arbeidsmiljø inn i opplæringslovgivningen,
ble vurdert særskilt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
nedsatte på denne bakgrunn en arbeidsgruppe med representanter
fra berørte departementer. Hovedkonklusjonen i arbeidsgruppens
rapport er at kravene til elevenes arbeidsmiljø synes tilfredsstillende,
og at det først og fremst er praktiseringen av disse kravene
som vil avgjøre om elevene får et akseptabelt
arbeidsmiljø. Forslag til nye lovbestemmelser/forskrifter
ble derfor ikke utarbeidet av denne arbeidsgruppen. I stedet ble
det foreslått å evaluere forskrift om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler for å kartlegge status
og få bedre kunnskap om hva som eventuelt vil være
egnede virkemidler for å bedre oppholdsmiljøet.
Asplan Analyse har evaluert gjennomføringen
av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler,
og avgav endelig sluttrapport i brev 4. februar 2000. Jeg vil derfor
presisere at rapporten om evaluering av gjennomføringen
av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
er utarbeidet på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
sammen med Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet.
Videre vil jeg påpeke at den faktiske
situasjonen når det gjelder gjennomføringen av
forskriften, er mer nyansert enn det spørsmålet
kan gi inntrykk av. 5 pst. av de 100 kommunene som er med
i utvalget, oppgir at de er ferdige med arbeidet med å tilfredsstille
samtlige krav i forskriften, men omtrent halvparten av virksomhetene har
fått godkjenning, med eller uten nærmere fastsatte vilkår.
Dette betyr heller ikke at forholdene er uforsvarlige i den resterende
del av virksomhetene. Hele 43 pst. oppgir at grunnen til
manglende godkjenning er at søknaden er under behandling
i kommunen. 87 pst. av virksomhetene er i gang med arbeidet, og
i underkant av halvparten av disse opplyser at de har ambisjoner
om å ha virksomhetene sine ferdig utbedret innen to år.
En tredjedel trenger likevel lengre tid enn dette, de fleste fra tre
til fem år. Samlet sett viser resultatene at det store flertall
er godt i gang med å realisere forskriftens mål
om helsemessige tilfredsstillende skoler og barnehager, men at det
fortsatt gjenstår en del arbeid i kommuner hvor det er
store vedlikeholdsetterslep. Det er særlig kravet til tilfredsstillende
inneklima som gjenstår i disse tilfellene, et tiltak som
for enkelte kan være svært kostnadskrevende.
Berørte departementer arbeider nå med å avklare
hvilke tiltak som bør settes i verk for å få fortgang
i arbeidet med å oppfylle kravene i forskriften. Forhold
knyttet til brukermedvirkning og klageordning vil være
områder som vil bli vurdert. Jeg vil også vise
til at kirke-, utdannings- og forskningsministeren så sent
som i den muntlige spørretimen 12. januar svarte representanten
Tomas Norvoll at han ville informere Stortinget om hva Regjeringen
vil gjøre med dette i denne stortingssesjonen, altså før
sommeren.
Synnøve Konglevoll (A): Det er helt riktig at det er vedtaket som
Stortinget har fattet, som danner grunnlaget for dette. Det ble
fattet for snart fire år siden, og det har derfor tatt
veldig, veldig lang tid før man har fått ei avklaring
av hvordan dette skal følges opp.
Den interdepartementale arbeidsgruppa som var
satt ned, konkluderte med – som statsråden refererte – at
kravene var tilfredsstillende. Men de hadde likevel på alle tre
områdene, både når det gjelder fysisk
arbeidsmiljø, brukermedvirkning og tilsyn, tatt forbehold
om at man måtte vurdere dette når forskrift om
miljørettet helsevern var evaluert. Nå er den
evalueringa kommet, og den viser at forskriften som den er i dag,
ikke er et godt nok verktøy. Vi i Arbeiderpartiet mener
at elever bør få en lovfestet rett til et godt
arbeidsmiljø, på linje med arbeidstakere. Evalueringa
viser også at den aller viktigste årsaken til
at man ikke når kravene i dagens forskrift, er økonomi.
Mitt spørsmål er: Hva vil Regjeringa gjøre
med det?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at jeg synes nok
at representanten Konglevolls parti og de partier som inngår
i denne regjering, bør dele ansvaret omtrent på midten
for den tid som har gått.
Så vil jeg utover det si at vi nå har
på bordet både arbeidsgrupperapporten og evalueringen,
den siste er rykende fersk. På dette grunnlag vil Regjeringen
ta standpunkt til de forbedringer som vi klart ser det kan være behov
for, knyttet ikke minst til brukernes medvirkning og til muligheten
for klageadgang. Vi vil også se på tilsynsfunksjonen.
Det er klart at dette har med kommuneøkonomi å gjøre.
Dette er av de oppgaver som kommunene er pålagt, og hvor
gjennomføringen selvsagt er avhengig av den økonomi
som kommunene år om annet blir stilt til rådighet
fra Stortingets side. På linje med en rekke andre forhold
må dette inngå i vurderingen av kommuneøkonomien
hvert år.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
26.