Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Synnøve Konglevoll til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende.

Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Evalueringa av Forskrift for miljørettet helsevern er nå lagt fram i en rapport utgitt av blant andre Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Denne rapporten viser blant annet at kun 5 pst. av skolene og barnehagene tilfredsstiller kravene i denne forskriften, og at det vil ta lang tid før en kan nå kravene innenfor de økonomiske rammene som skolesektoren kan forholde seg til i dag.

Hva vil Regjeringen nå gjøre for å bedre inneklimaet og arbeidsmiljøet i skolen?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:14 for 1995-96 fattet Stortinget den 21. mars 1996 følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide bestemmelser i lovverket for å ivareta det fysiske arbeidsmiljø for elever i tråd med de bestemmelser som gjelder for vanlige arbeidstakere.»

Det offentlige opplæringsutvalget, som leverte sin innstilling i juli 1995, foreslo bl.a. at spørsmålet om å la arbeidsmiljøloven gjelde for elever, eller å ta særregler om arbeidsmiljø inn i opplæringslovgivningen, ble vurdert særskilt.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatte på denne bakgrunn en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer. Hovedkonklusjonen i arbeidsgruppens rapport er at kravene til elevenes arbeidsmiljø synes tilfredsstillende, og at det først og fremst er praktiseringen av disse kravene som vil avgjøre om elevene får et akseptabelt arbeidsmiljø. Forslag til nye lovbestemmelser/forskrifter ble derfor ikke utarbeidet av denne arbeidsgruppen. I stedet ble det foreslått å evaluere forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for å kartlegge status og få bedre kunnskap om hva som eventuelt vil være egnede virkemidler for å bedre oppholdsmiljøet.

Asplan Analyse har evaluert gjennomføringen av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, og avgav endelig sluttrapport i brev 4. februar 2000. Jeg vil derfor presisere at rapporten om evaluering av gjennomføringen av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er utarbeidet på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sammen med Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Videre vil jeg påpeke at den faktiske situasjonen når det gjelder gjennomføringen av forskriften, er mer nyansert enn det spørsmålet kan gi inntrykk av. 5 pst. av de 100 kommunene som er med i utvalget, oppgir at de er ferdige med arbeidet med å tilfredsstille samtlige krav i forskriften, men omtrent halvparten av virksomhetene har fått godkjenning, med eller uten nærmere fastsatte vilkår. Dette betyr heller ikke at forholdene er uforsvarlige i den resterende del av virksomhetene. Hele 43 pst. oppgir at grunnen til manglende godkjenning er at søknaden er under behandling i kommunen. 87 pst. av virksomhetene er i gang med arbeidet, og i underkant av halvparten av disse opplyser at de har ambisjoner om å ha virksomhetene sine ferdig utbedret innen to år. En tredjedel trenger likevel lengre tid enn dette, de fleste fra tre til fem år. Samlet sett viser resultatene at det store flertall er godt i gang med å realisere forskriftens mål om helsemessige tilfredsstillende skoler og barnehager, men at det fortsatt gjenstår en del arbeid i kommuner hvor det er store vedlikeholdsetterslep. Det er særlig kravet til tilfredsstillende inneklima som gjenstår i disse tilfellene, et tiltak som for enkelte kan være svært kostnadskrevende.

Berørte departementer arbeider nå med å avklare hvilke tiltak som bør settes i verk for å få fortgang i arbeidet med å oppfylle kravene i forskriften. Forhold knyttet til brukermedvirkning og klageordning vil være områder som vil bli vurdert. Jeg vil også vise til at kirke-, utdannings- og forskningsministeren så sent som i den muntlige spørretimen 12. januar svarte representanten Tomas Norvoll at han ville informere Stortinget om hva Regjeringen vil gjøre med dette i denne stortingssesjonen, altså før sommeren.

Synnøve Konglevoll (A): Det er helt riktig at det er vedtaket som Stortinget har fattet, som danner grunnlaget for dette. Det ble fattet for snart fire år siden, og det har derfor tatt veldig, veldig lang tid før man har fått ei avklaring av hvordan dette skal følges opp.

Den interdepartementale arbeidsgruppa som var satt ned, konkluderte med – som statsråden refererte – at kravene var tilfredsstillende. Men de hadde likevel på alle tre områdene, både når det gjelder fysisk arbeidsmiljø, brukermedvirkning og tilsyn, tatt forbehold om at man måtte vurdere dette når forskrift om miljørettet helsevern var evaluert. Nå er den evalueringa kommet, og den viser at forskriften som den er i dag, ikke er et godt nok verktøy. Vi i Arbeiderpartiet mener at elever bør få en lovfestet rett til et godt arbeidsmiljø, på linje med arbeidstakere. Evalueringa viser også at den aller viktigste årsaken til at man ikke når kravene i dagens forskrift, er økonomi. Mitt spørsmål er: Hva vil Regjeringa gjøre med det?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at jeg synes nok at representanten Konglevolls parti og de partier som inngår i denne regjering, bør dele ansvaret omtrent på midten for den tid som har gått.

Så vil jeg utover det si at vi nå har på bordet både arbeidsgrupperapporten og evalueringen, den siste er rykende fersk. På dette grunnlag vil Regjeringen ta standpunkt til de forbedringer som vi klart ser det kan være behov for, knyttet ikke minst til brukernes medvirkning og til muligheten for klageadgang. Vi vil også se på tilsynsfunksjonen.

Det er klart at dette har med kommuneøkonomi å gjøre. Dette er av de oppgaver som kommunene er pålagt, og hvor gjennomføringen selvsagt er avhengig av den økonomi som kommunene år om annet blir stilt til rådighet fra Stortingets side. På linje med en rekke andre forhold må dette inngå i vurderingen av kommuneøkonomien hvert år.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 26.