Jon Olav Alstad (A): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål
til kulturministeren:
«Stortinget vedtok før jul
en tilsagnsfullmakt til filmproduksjoner på 50 mill. kroner.
På grunn av kapitalutgiftene er dette en dyr ordning, som
blir mer kostnadsdrivende for filmen når utbetalingene
trekkes ut i tid. Tilsagnet ble gitt for år 2000. Departementet
må følge dette opp slik at målsettingen
om flest mulig filmer blir ivaretatt og at filmprosjektene ikke
blir unødig forsinket.
Hvordan skjer dette slik at valget av prosjekter
ikke blir påvirket av de regler departementet gir?»
Statsråd Åslaug Marie Haga: Stortinget har for budsjetterminen 2000 vedtatt
en tilsagnsfullmakt til filmproduksjon på 50 mill.
kr. Regjeringen og departementet har en plikt og en rett til å styre
forvaltningen av midlene innenfor de rammer Stortinget fastsetter.
I bevilgningsreglementets § 8 heter det om tilsagnsfullmakt
at statsstøtten kommer til utbetaling i senere terminer.
Det er med andre ord ikke fastsatt noen grense for hvor langt ut
i fremtiden betalingstiden for tilsagnsfullmakten kan forskyves.
Jeg oppfatter imidlertid Stortingets intensjon dit hen at tilsagnsfullmakten
skal benyttes relativt raskt.
Jeg har med utgangspunkt i bevilgningsreglementets § 8
instruert Norsk Filminstitutt om å bruke tilsagnsfullmakten
på en slik måte at maksimalt 35 mill. kr
kommer til utbetaling i 2001 og det resterende kommer til utbetaling
i 2002. Med denne beslutningen har jeg nettopp søkt å sikre
at målene for norsk filmpolitikk oppfylles også i kommende
budsjetterminer.
Det er ingen i dag som vet hvordan budsjettet
for neste år eller de kommende årene vil se ut
til slutt. Størrelsen på bevilgningen til filmproduksjon
i 2001 kjenner vi først i desember i år. Jeg er
naturligvis opptatt av at filmsektoren skal sikres stabile og forutsigbare
rammevilkår. Det er derfor jeg har valgt å fordele
utbetalingene av tilsagnene over to år. Bare på denne
måten vet filmbransjen hvilke vilkår den står
overfor ut fra de økonomiske rammene vi kjenner i dag.
Jeg vil ikke risikere at vi får et dramatisk fall i filmproduksjonen
i Norge de kommende årene.
Mitt utgangspunkt er, som for flertallet i
kulturkomiteen, at vi må sikre kontinuitet i filmproduksjonen.
Min beslutning i denne saken er den beste avveiningen mellom å sikre
kontinuitet i filmproduksjonen og å opptre budsjettansvarlig.
Når det gjelder valget av prosjekter, må dette
skje med utgangspunkt i det gjeldende regelverk og de rammene som
er fastsatt for tilskudd til spillefilm.
Jon Olav Alstad (A): Jeg takker for svaret, men jeg er ikke helt
fornøyd med den måten det legges opp til. Jeg
tror det er veldig viktig at tilsagnet er uten bindinger, slik at
det er kvaliteten på filmene som legges til grunn, og at
pengene blir brukt slik at mest mulig benyttes til produksjon og
ikke bare til rentekostnader. Det bør ikke være
utbetalingstidspunktet som er bestemmende for hvilke filmer som
velges.
Jeg vil også påpeke at en
films utvikling fra start til avslutning er av en slik karakter
at det er vanskelig å anslå eksakt når
et utbetalingstidspunkt vil være, og at kravet om utbetaling
over flere år da burde ha vært overflødig.
Det er en fare for at det kan være bestemmende for hvilke
filmer som skal produseres. Det er verken Stortingets eller departementets
jobb først og fremst å påvirke dette.
Statsråd Åslaug Marie Haga: Som sagt er mitt utgangspunkt her at vi må bidra
til å sikre kontinuitet i bransjen. Det er også et
av mine viktigste siktemål når vi nå skal
legge om ordningene på filmområdet, for vi trenger
kontinuitet for å greie å utvikle sektoren.
Når det gjelder spørsmålet,
som jeg forstår i stor grad handler om hvordan man skal
greie å finansiere fasen fra man har fått tilsagn
og til pengene faktisk kommer til utbetaling, er situasjonen den
at jeg må forutsette at forvaltningsinstitusjonene i samråd
med produsentene finner den mest kostnadseffektive løsningen
innenfor det gjeldende regelverket. Hvis det skulle vise seg at
vi her står overfor problemer som for meg nå ikke
er kjent, vil jeg selvsagt komme tilbake til den saken senere.