Lodve Solholm (Frp): Eg vil stille arbeids- og administrasjonsministeren
følgjande spørsmål:
«I dag er det en stor mangel på helsepersonell
på mange sykehus og på sykehjem i kommunene. Samtidig
registrerer jeg at departementet vurderer å legge ned forbud
mot innleie av helsepersonell. Muligheten til å foreta innleie
av arbeidskraft har løst mange vanskelige situasjoner i
de fleste bransjer på en effektiv måte. Dette
kan innleie også gjøre i helsevesenet, for eksempel
ved å ta «topper» i arbeidsmengden. Et
forbud vil fortsatt bidra til en vanskelig bemanningssituasjon.
Er statsråden enig i dette?»
Statsråd Laila Dåvøy: Som representanten Solholm er kjent med, ble
det ved vedtak av nytt regelverk for arbeidsleie i desember 1999
gitt fullmakt til Kongen til å «forby innleie
for visse arbeidstakergrupper eller på visse områder
når viktige samfunnshensyn tilsier det».
Det ble ved behandlingen i Stortinget understreket
at et slikt forbud kun skulle gis når det foreligger viktige samfunnshensyn,
og at forbudet skal gis for perioder. Ingen sektor skal unntas permanent.
Begrepet «viktige samfunnshensyn» må etter
min mening fortolkes slik at loven gir adgang til å forby
innleie når dette kan ha en negativ virkning på arbeidsmarkedet. Jeg
tenker bl.a. på et arbeidsmarked hvor det er stor mangel
på arbeidskraft, eller hvor betalingsvilligheten er stor slik
at innleie kan virke lønns- og kostnadsdrivende.
Disse spørsmålene vurderes
nå av Regjeringen i forhold til de nye bestemmelsene om
leie av arbeidskraft.
Når Regjeringen har avklart om den
anser det nødvendig med forbud mot innleie for enkelte
grupper, f.eks. i helsesektoren, vil et eventuelt forslag om det
i så fall bli sendt på høring til berørte
organisasjoner og institusjoner.
Lodve Solholm (Frp): Som vanleg er statsråden veldig unnvikande
og vag når ein kjem inn på dette med å leige
ut arbeidskraft innanfor helse- og omsorgssektoren. Stortinget gav
ikkje Regjeringa høve til å halde enkelte arbeidsgrupper
utanfor. Det var det den ville i utgangspunktet då vi behandla
lova om løyve til å leige ut og leige inn arbeidskraft
og privat arbeidsformidling. Eit eventuelt forbod måtte
jo vere i det høvet at det er nok arbeidskraft tilgjengeleg,
så ein ikkje fekk ein ulik konkurranse. Men i dette tilfellet,
når det gjeld helsesektoren, manglar vi helsearbeidarar,
vi manglar folk til å ta seg av sjuke og gamle for at dei
skal få eit betre tilbod. Og då synest eg det
er noko merkeleg at statsråden – eg tør kome
med den påstanden – berre for å verne
si eiga sivile arbeidstakargruppe heile tida snakkar om at ein skal
innføre eit slikt påbod, men når ein
får konkrete spørsmål, vik ein unna.
Mitt spørsmål er: Er statsråden
no villig til å innføre fritak for utleige innan
helsesektoren, eller er det framleis berre vage formuleringar?
Statsråd Laila Dåvøy: Grunnen til at svaret ikke er direkte ja eller
nei, er at departementet, som jeg sa i mitt innlegg, har dette under
vurdering nå. Det skulle bare mangle at ikke Regjeringen
etter stortingsvedtaket også skulle ta en vurdering av
det punktet som går på om man skal etablere forskrifter
eller ikke for noen av disse arbeidstakergruppene.
Det er viktig å tilrettelegge på best
mulig måte for en arbeidskrafttilgang som kan bidra til å løse
de store oppgavene som bl.a. helsevesenet er pålagt. Og
når det gjelder spørsmålet om adgang
til innleie, må vi også være sikre på at
de ulike tiltakene, herunder f.eks. adgang til innleie, virkelig
fører til at tilbudet på arbeidskraft reelt sett
blir større. Hvis ikke det skjer, må man også ta
hensyn til og se på kostnadsspørsmålet
som er forbundet med dette.
Jeg kan nok en gang gjenta at vi har dette
under vurdering nå. Det vil ikke være lenge før
man tar en beslutning, og da kommer det eventuelt ut på høring,
hvis det blir resultatet.