Øyvind Korsberg (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
miljøvernministeren:
«Fylkesmannen i Østfold vil reise
430 kilometer med strømgjerder til 10 mill. kroner for å holde
ulvene unna Østfoldgårder med bufe.
Hva synes statsråden om et så stort
og alvorlig naturinngrep, der det settes opp kilometervis av barrierer
med strøm?»
Statsråd Guro Fjellanger: Fylkesmannen i Østfold har vurdert ulike tiltak
for å forebygge at store rovdyr gjør skade på husdyr.
I et brev til Direktoratet for naturforvaltning har fylkesmannen
tatt utgangspunkt i gjerding med rovviltsikkert gjerde. Fylkesmannen
har redegjort for gjerdebehov i et ulverevir vest for Glomma, og det
er gjort et kostnadsoverslag. Ved beskrivelsen av gjerdebehovet
skiller fylkesmannen mellom basisgjerde knyttet til ordinær
beiting, tilleggsgjerde for å hindre rovdyr der det ellers
ikke er gjerdebehov og sikring av eksisterende gjerder mot rovdyr.
Østfold er et fylke med store kulturlandskapsarealer, og
husdyrholdet i fylket er i det vesentlige allerede inngjerdet. Materialet
fra fylkesmannen viser at det i det aktuelle området er
behov for 70 km med tilleggsgjerder mot rovdyr der det ellers ikke
er gjerdebehov – dette for å lage hindringer der
en tidligere har basert seg på naturlig stengsel. Områdene
som det kan være aktuelt å sikre mot store rovdyr,
vil i det alt vesentlige være innmark. Innmark er ikke åpen
for friluftsliv og allmenn ferdsel i sommerhalvåret.
Jeg mener det er viktig å legge til
rette for forebyggende tiltak i rovviltforvaltningen, og har merket
meg fylkesmannens forslag om rovviltsikkert gjerde. Forslaget er
nå til vurdering i Direktoratet for naturforvaltning.
Når det gjelder eventuelle negative
virkninger i form av naturinngrep, legger jeg vekt på at
det i hovedsak søkes om midler til oppjustering av eksisterende
gjerder på innmark eller allerede inngjerdede utmarksbeiter.
Jeg legger også vekt på at bruken av gjerder i
slike tilfeller skal ivareta ulike behov, som å holde bufe
inne og rovdyr ute – og være til minst mulig hinder
for annen aktivitet. Dette er også sider ved denne saken
som direktoratet vil vurdere når søknaden skal
behandles.
Hans J. Røsjorde hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Å gjerde rovdyr ute lar seg etter min mening
ikke gjøre i praksis. Denne skepsisen deler også skogbrukssjefen i
Rakkestad kommune, jeger- og fiskerforeningen og viltnemnda.
Prosjektet vil mest sannsynlig føre
til en rekke tragedier for annet vilt, nemlig hjort og elg, som
er avhengig av sine faste trekkruter.
Dersom tiltaket mot formodning skulle bli vellykket og
man unngår konflikt mellom sau og ulv, vil ulven sannsynligvis
trekke inn i andre områder med mer mat, dvs. mer sau. Vil
da statsråden fortsette sin inngjerdingspolitikk i andre
områder i norsk uberørt natur?
Statsråd Guro Fjellanger: Representanten hevdet at det ikke lar seg
gjøre å gjerde rovdyr ute. Til det er det å si
at der har man ulike erfaringer, og at det er viktig å trekke
på de erfaringene vi har så langt hvor dette har
vist seg å være vellykket.
Det er helt riktig at det alltid vil kunne
være en potensiell konflikt mellom rovvilt og sau på beite.
Det er en konflikt som også rovviltmeldingen tar opp, og
der Stortinget har konkludert med at det ikke skal føre
til at vi likevel utrydder de fire store rovdyrene.
Som jeg allerede sa i mitt første
svar, snakker vi ikke her i første rekke om gjerder i uberørt
natur, men først og fremst om opprustning av allerede eksisterende
gjerder rundt innmark.
I det videre arbeidet med å dempe
konfliktene mellom sauehold og rovvilt er det viktig å ha
en rekke ulike tiltak, og gjerding, gjeting og ettersyn vil være
noen av dem.