Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Grete Knudsen

• statsråd Jørgen Kosmo

• statsråd Anne Kristin Sydnes

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Einar Steensnæs.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren.

Arbeiderpartiet og sentrumspartiene stod sammen i Stortinget like før jul da den nye innleieloven ble vedtatt. Formuleringene i loven, som disse partiene ble enige om, er glassklare. De betyr i korthet at bedriftene kan leie inn så mange arbeidstakere de vil, i inntil ett år, uten begrensninger.

Men i ettertid er det oppstått en rar diskusjon om forståelsen av loven som jeg mener det ikke er grunnlag for. Til Dagens Næringsliv sier arbeids- og administrasjonsministeren:

«Jeg vil jobbe for at tolkningen av loven blir i tråd med LOs syn.»

Bør ikke statsråden heller arbeide for at tolkningen av loven blir i tråd med Stortingets syn, og med det som faktisk er formulert i loven?

Statsråd Jørgen Kosmo: Selvsagt skal praktisering av loven være i overensstemmelse med de vedtak og fortolkninger som Stortinget som lovgivende myndighet har gjort. Til grunn for de lovendringer som ble vedtatt av Stortinget, lå et ganske omfattende kompromiss blant organisasjonene både på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i Norge. Jeg har registrert at det er uenighet når det gjelder fortolkningen av når drøftingsplikt kontra avtaleplikt med de ansattes tillitsvalgte inntreffer. Vi vil derfor sørge for at spørsmålet blir forelagt den lovgivende myndighet i forhold til hvordan loven skal være å forstå, og også hvordan denne i fremtiden skal praktiseres, om det er nødvendig å foreslå konkrete lovendringer for at loven skal være i overensstemmelse med det som synes å ha vært stortingsflertallets begrunnelse for vedtaket. Det får vi komme tilbake til.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker statsråden for svaret og synes for så vidt det er ryddig at statsråden kommer tilbake til Stortinget dersom han for sin del mener at det er tvil om formuleringene. Etter min vurdering er det overhodet ikke noen tvil, lovens formuleringer er glassklare. Jeg ville bare opplyse statsråden om at dersom han legger en annen forståelse til grunn enn det som lovens faktiske formulering er, vil det ikke være flertall i Stortinget for den endring han så vil søke.

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg registrerer at representanten Steensnæs og tidligere stortingsrepresentant Sylvia Brustad har ulik oppfatning om hva som lå til grunn for det kompromisset som førte til det vedtaket. Det er ingen annen måte å få klarhet i dette spørsmålet på enn at spørsmålet forelegges Stortinget på nytt.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Inge Lønning (H): Jeg har et spørsmål til næringsministeren.

I Aftenposten for 18. mars d.å. stod det et oppslag med følgende ordlyd:

«Næringsminister Grete Knudsen blir sjef for et nytt superdepartement for både næring, handel, forskning, IT og telekommunikasjon.»

Samme dag brakte Dagens Næringsliv samme nyhet under overskriften «Superminister på børs».

Mitt spørsmål dreier seg om hvorledes ansvaret for forskningspolitikken i dette land skal ivaretas under den nye regjering. Mer presist: Hvor skal ansvaret for Norges forskningsråd og ansvaret for koordinering av Regjeringens forskningspolitikk på tvers av departementer, som hittil har ligget hos kirke-, utdannings- og forskningsministeren, ligge i fremtiden?

Statsråd Grete Knudsen: Nå forutsetter jeg at hvordan man organiserer Regjeringens arbeid, ligger til Regjeringen, men det er helt riktig at i forbindelse med regjeringserklæringen og i de uttalelsene som senere kom fra statsminister Stoltenberg, ble det opplyst at mer forskning skal overføres til Nærings- og handelsdepartementet. Bakgrunnen for dette er at vi må knytte forskningen langt tettere opp til bedriftene, fordi det i realiteten er den næringsrettede forskningen det står dårligst til med. Hvordan dette vil bli seende ut, er det nå i gang et arbeid med under ledelse av Statsministerens kontor.

Inge Lønning (H): Jeg er oppmerksom på at den interne organisering av Regjeringens arbeid er Regjeringens suverene ansvarsområde, som Stortinget ikke har noe med. Det bemerkelsesverdige denne gang er imidlertid at man ved Regjeringens tiltredelse har annonsert en ganske radikal endring, samtidig som det nå er gått tre uker uten at det er kommet noen nærmere informasjon om hvorledes denne nye ansvarsdeling skal se ut. Jeg har registrert at det råder betydelig uro i Forsknings-Norge fordi det er skapt uklarhet omkring dette, og etter mitt skjønn er det meget sterkt ønskelig at både Stortinget og Forsknings-Norge snart får beskjed om hvorledes ansvarsforholdene i fremtiden skal være.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg kan love representanten at det hurtig skal avklares, og for øvrig vil Regjeringen selvsagt følge opp den offensiven som et samlet storting har gått inn for, nemlig å løfte frem forskningen på en annen måte enn tidligere.

Presidenten: Presidenten er noe i tvil om behovet for oppfølgingsspørsmål, men Petter Løvik skal få ordet.

Petter Løvik (H): Frå Høgre si side har vi stadig peika på kor viktig det er å få ein sterk auke i forskinga, og no skal delar av dette ligge til statsråd Knudsens departement.

Eg har eit par små spørsmål om dette. Det eine er: Kan vi vente at Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett vil legge fram ein forpliktande og konkret opptrappingsplan for norsk forsking framover, og at denne blir følgd opp med løyvingar? Vi har nemleg litt forskjellige erfaringar med dei forpliktingane som har vore tidlegare.

Det andre har tilknyting til sjølve organiseringa. Som representanten Lønning er eg litt forundra over at dette ikkje er avklara, sjølv om det er Regjeringa sitt område å avklare korleis dette skal organiserast. Men kan det vere aktuelt at koordineringa, altså forskingsavdelinga i Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, blir overført til Næringsdepartementet? Er det eit av dei alternativa som ein jobbar med?

Statsråd Grete Knudsen: Deler av næringsforskningen ligger jo allerede i Næringsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet er en meget stor bidragsyter til det nåværende Forskningsrådet, som også ivaretar grunnforskningen – et område som Stortinget har vært klar på må økes, og spesielt må universitetenes rolle når det gjelder grunnforskningen, styrkes.

Når det gjelder selve oppfølgingen av næringspolitikken, er Hervik-utvalgets innstilling nå ute til høring, og vi forsøker å presse det frem slik at vi så snart som mulig kan legge det frem som egen sak for Stortinget. Hva vi klarer å bli ferdige med av det til revidert nasjonalbudsjett, er det vanskelig å si akkurat nå.

Presidenten: Øystein Hedstrøm – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Hedstrøm (Frp): I går informerte Torger Reve, rektor ved Handelshøyskolen BI, om prosjektet som han er leder for – «Et verdiskapende Norge». Han konstaterte at vi lå dårligst an i Europa når det gjaldt produktivitetsvekst, og også lavt når det gjaldt innovasjon. Han kom inn på nettopp dette med forskning og utvikling i norsk næringsliv, og han sa at våre naboland ligger langt foran oss. Han presiserte at det er spesielt innenfor høyteknologiområdene Norge bør satse.

Ønsker statsråden å følge dette opp når man nå skal intensivere forskning og utvikling, og spesielt satse på næringsklynger innenfor høyteknologiområdene?

Statsråd Grete Knudsen: Svaret på det er ja. Stortinget har jo tatt ut informasjonsteknologi som ett viktig område for forskning.

Men det som også kom frem i den rapporten som Reve presenterte i går, er nettopp at vi har for lite kunnskapsinnhold i våre produkter, og at det er for dårlig kobling mellom forskningsmiljøene og næringslivet. Det må vi ta ad notam, og gjøre alvor av å få forskningsresultatene ut i bedriftene. Der henger Norge sørgelig etter.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per Sandberg (Frp): Jeg vil gjerne få stille arbeids- og administrasjonsministeren et spørsmål.

Jeg har først og fremst i diverse avisartikler i det siste registrert med glede statsrådens ønske om å rydde opp og øke effektiviteten i offentlig sektor. Det statsråden indirekte sier, er vel det som Fremskrittspartiet i lang tid har sagt – og delvis blitt kritisert for – nemlig at folk ikke lenger vil finne seg i å bli styrt i sitt valg av velferdsgoder.

Det er vanskelig å se at Arbeiderpartiet skal ha noen slags troverdighet i denne målsettingen. Derfor kunne det være interessant å spørre statsråden hva slags fremdrift han har i tankene med hensyn til å få gjennomført en sånn effektivisering. Skal det igjen nedsettes en rekke byråkratiske utvalg over flere år for å skape enda flere utredninger uten konkrete tiltak, eller kommer statsråden nå med egne konkrete forslag?

Statsråd Jørgen Kosmo: Et program for og en ambisjon om en fornyelse av offentlig sektor vil måtte berøre mange områder og medføre mange enkeltvedtak rundt omkring i Kommune-Norge, i staten, i ulike direktorater, og en del prinsipielle vedtak som må fattes av Stortinget.

Jeg tror at skal vi få dette til, er vi nødt til å innse at vi fra statens side må la være å styre så mye av regler og forordninger. Men noen av disse reglene er hjemlet i lov. Det betyr en lovgivningsprosess der man trekker inn Stortinget for å få til forenklinger og større muligheter for tilrettelegging av et tilbud som er tilpasset folks behov.

På den andre siden er det enkeltting som kan iverksettes. Man kan bygge videre på det programmet som er lagt i forbindelse med offentlige servicekontorer, styrke dem og ta noen initiativ sentralt for å få de ulike etatene til å ta dette på alvor. Det er ting som kan gjøres forholdsvis raskt med prioriteringer. Det er klart at vi forbereder i Regjeringen både de kortsiktige og de langsiktige grep som skal tas på dette området, og i den grad det er nødvendig å skaffe politisk aksept – det tror jeg er nødvendig, for dette betinger også at dette hus er villig til å tenke nytt i forhold til måten man normalt detaljstyrer en del av Kommune-Norge på – er det en del prinsipielle debatter og beslutninger som også må tas i Stortinget. Vi må da selvsagt bruke den tiden det tar å forberede dette som skikkelige saker som gir grunnlag for prinsipielle diskusjoner.

Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret.

Jeg registrerer at jeg mottar et godt innpakket svar – jeg kan vel kanskje ikke forvente noe annet heller, nå. Men jeg prøver meg på en annen spørsmålsvinkling.

Arbeiderpartiet presenterte i går en ny debattbok om fremtidens sosialdemokrati. Her skriver Tom Therkildsen, en av statsminister Stoltenbergs fremste rådgivere i tidligere regjeringer, at han er

«lei av alle dem som sier vi må stanse utviklingen og tenke helt annerledes».

Ifølge Aftenposten i går tar han også et sterkt oppgjør med dem i Arbeiderpartiet som snakker med forakt om markedet.

«Vi må bruke markedet aktivt for å skape nye løsninger og å sikre effektiv ressursbruk.»

Videre sier han:

«Vi må få en politikk som åpner for mer mangfold og mer valgfrihet. Vi må se positivt på folks ønske om mangfold.»

Dette er jo som å høre Fremskrittspartiets programerklæringer. Mitt spørsmål er: Er dette også statsrådens vyer om nytenkning og modernisering av offentlig sektor?

Statsråd Jørgen Kosmo: Arbeiderpartiet har hatt en rekke utredningsgrupper i gang for å kaste fram emner og diskusjonstemaer som er nødvendige for at man på landsmøtet til høsten skal kunne fatte beslutninger av betydning for fremtiden. Dette vil bli et meget viktig landsmøte, ikke bare for Det norske arbeiderparti, men for fremtiden, for utviklingen, ikke bare i norsk offentlig sektor, men i norsk samfunnsliv.

Jeg tror alle skal være glad for at Arbeiderpartiet, som det ledende parti i dette landet, tar det arbeidet så alvorlig at vi har en rekke utredningsgrupper i gang som kaster fram ulike alternativer. Så er det landsmøtet som skal fatte beslutninger om hva som skal være Arbeiderpartiets politikk, og så skal vi invitere Stortinget til å følge med oss på ferden.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Per Roar Bredvold.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille statsråden et tilleggsspørsmål i forbindelse med statsrådens ønske om å rydde opp og øke effektiviteten i offentlig sektor.

I en artikkel i Vårt Land 31. mars 2000 sier statsråd Kosmo følgende:

«Det skal ikke være noen ulempe å være innvandrer».

Dette er Fremskrittspartiet enig i. Ingen skal forskjellsbehandles på grunn av rase, religion eller etnisk opprinnelse. Men det jeg reagerer på i nevnte artikkel, er statsrådens mål om å oppfylle Regjeringens ønske om å gi mer makt til innvandrere. Det er allerede nedsatt et utvalg som skal drive rekruttering av innvandrere til statlig sektor samt hjelpe offentlige etater ved ansettelse av nettopp innvandrere. Er ikke statsråden redd for at denne snillismen kan føre galt av sted, når man så spesifikt går inn for å hjelpe en gruppe til å få arbeid innenfor statlig sektor, og enda mer spesifikt innenfor mellomlederstillinger?

Presidenten: Presidenten tror kanskje at dette var litt utenom hovedspørsmålet.

Statsråd Jørgen Kosmo: Det er helt greit. Jeg kan godt svare på det.

Jeg tror at spørreren har et litt gammeldags syn på hvordan vi skal utnytte den verdifulle ressursen som ligger i alle de menneskene som kommer til dette landet, og hvordan vi skal utvikle et fremtidens Norge som gjør at vi skal kunne foreta de riktige beslutningene som tar hensyn til hele landets befolkning, inkludert de med innvandrerbakgrunn.

For å få dette til tror jeg at vi må gjøre et betydelig arbeid for å forsøke å rekruttere folk med innvandrerbakgrunn i offentlig virksomhet. Det tror jeg faktisk vil styrke våre muligheter i fremtiden til å kunne fatte beslutninger som har positiv betydning for dette landets innbyggere. En må slutte å dele innbyggerne i dette landet opp i grupper. Man må prøve å se dette som en helhet, og trekke veksler på de ressurser som fins.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette tilleggsspørsmålet til statsråden:

Statsråden har stadfestet at han vil holde fast på den tidligere regjeringens satsing på et enklere Norge, på servicekontor og på åpenhet i forvaltningen. Kan statsråden bekrefte at også arbeidet med serviceerklæringer, som er helt nødvendig for at borgerne skal føle trygghet for kvaliteten på offentlige tjenester, også vil bli videreført?

Statsråd Jørgen Kosmo: Ja, det kan jeg bekrefte.

Presidenten: Ågot Valle – til oppfølgingsspørsmål.

Ågot Valle (SV): Jeg har et tilleggsspørsmål til statsråden.

Vi i SV støtter fullt opp om statsrådens ønske om å fornye offentlig sektor, for dermed å skape tillit i forhold til offentlig sektor. Men vi har også utfordret arbeiderpartiregjeringen om å parkere tanken om privatisering. Nå kommer det ulike signaler om hva privatisering egentlig er i statsrådens øyne, i hvert fall i Regjeringens øyne. Vi vil gjerne høre om statsråden mener at konkurranseutsetting er det samme som privatisering. Tar statsråden avstand fra økende bruk av konkurranseutsetting? Ser ikke statsråden at konkurranseutsetting fører til en oppsplitting av tjenester og dermed hindrer folk i å samarbeide på tvers av forskjellige sektorer, og at det også fører til byråkratisering?

Statsråd Jørgen Kosmo: Hvis enkelte forvaltningsnivåer som vi har bestemt at skal ha ansvar for enkelte områder, kommer til en demokratisk beslutning om at man på visse områder kan tenke seg å løse en del oppgaver på en annen måte enn det man gjorde tidligere, så skal de selvsagt ha frihet til å fatte de beslutningene innenfor demokratiets spilleregler.

Det foreligger ingen planer om noen storstilt konkurranseutsetting av det som har vært betraktet som offentlig virksomhet. Men i debatten som går framover mot Arbeiderpartiets landsmøte, kastes det fram en hel masse ideer og tanker. Det tror jeg er nødvendig, slik at vi får åpne prosesser og åpne diskusjoner om hvordan vi skal løse fremtidens utfordringer. Og så må vi hele tiden ha som mål at vi skal ha et velferdstilbud som er så godt tilpasset og så godt praktisert at det kommer brukerne til gode.

Presidenten: Vidar Kleppe – til siste oppfølgingsspørsmål.

Vidar Kleppe (Frp): Det er jo betryggende å høre at arbeidet med offentlige servicekontor og gjennomgangen av offentlig sektor skal videreføres av statsråd Kosmo og regjeringen Stoltenberg. Men det som jeg og mitt parti, Fremskrittspartiet, er litt opptatt av, er de mer konkrete og håndfaste tingene som gir resultater. Selv om en må tenkte langsiktig, må en også gjøre noen grep på kort sikt.

Mitt spørsmål til statsråd Kosmo er: Når vil han starte arbeidet med å nedlegge fylkeskommunen som et eget forvaltningsledd? Jeg har registrert at statsråd Kosmo tok til orde for dette da han tidligere var stortingsrepresentant. Kan jeg regne med at han vil sette fullt trykk på dette fram mot behandlingen på landsmøtet i Arbeiderpartiet, slik at vi kan få kuttet ut ett forvaltningsledd i Norge, noe som vil gi store besparelser og fordele ansvaret mellom kommunene og staten på en helt annen måte enn i dag?

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg tror alle bør være interessert i å gå inn i en fruktbar dialog om hvor mange forvaltningsnivåer vi skal ha i Norge i fremtiden for å løse de oppgavene vi skal løse overfor landets befolkning. I Arbeiderpartiets siste regjeringsperiode ble det satt ned et oppgavefordelingsutvalg, og i all anstendighet må vi vente til dette utvalget har lagt fram sitt forslag, før vi begynner å diskutere de enkelte oppgavene og deres plassering i de ulike forvaltningsnivåer.

Jeg tror representanten Kleppe kan føle seg veldig trygg på at Arbeiderpartiets landsmøte skal være i stand til å fatte noen beslutninger om hvordan dette skal organiseres i fremtiden. Jeg bare råder representanten Kleppe til å følge nøye med.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Morten Lund (Sp): Jeg har et spørsmål til nærings- og IT-minister Grete Knudsen om norsk eierskap i Hydro Seafood.

Partileder Jagland etterlyste en strategi mot bitvis salg av Norge. Nå ønsker man å selge en kjempestor bit av Norge til et konsern som for tiden har hovedkontor i Nederland, til tross for at det påstås at det foreligger to like gode tilbud fra norske grupperinger. Det har vært meget kraftige reaksjoner på dette her på Stortinget – tverrpolitisk. Også innenfor næringen selv har det vært sterke reaksjoner. En har sagt at dette er som om vi skulle ha solgt oljeressursene i Norge til utlandet på 1970-tallet.

Hydro Seafood har fått vokse så sterkt og har fått ta hånd om så store naturressurser i tillit til at Hydro tenker norsk. Hva vil Regjeringen foreta seg for å sikre norsk eierskap i Hydro Seafood og opptre i samsvar med det som Jagland og andre sentrale arbeiderpartifolk har sagt?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg forutsetter at Hydro, som det velrenommerte konsern det er, ut fra sine strategiplaner har gjort sine vurderinger og kommet til, ut fra de kjerneområdene de mener det er riktig for konsernet å satse på, at de vil selge ut en del, og at de samtidig har vurdert eventuelle kjøpere ut fra deres kompetanse, deres evne til utvikling og deres evne til forskning.

Men Regjeringens befatning med Hydros eventuelle salg vil komme på det tidspunktet vi etter ervervsloven skal gå gjennom hvorvidt alt har gått riktig for seg – om her er slakt av bedriften, hvordan de ansatte har sett på hele situasjonen osv. Det vil nok, etter at en eventuell avtale er inngått, ta fra en til to måneder før det er en sak for Regjeringen.

Morten Lund (Sp): Når en skal behandle denne saken ut fra det lovverket vi har, både oppdrettslov og ervervslov, går jeg ut fra at Regjeringen vil følge opp det som nå er sagt om at Regjeringen skal være folkets tjenere og lytte til folkets vilje. Det er stor uro rundt i landet når det gjelder dette. Folk vil ikke at matproduksjonen langs kysten vår skal kontrolleres av utenlandske konsern. De vil at statlig eierskap skal være til fordel for Norge, og havbrukskompetansen er altså utviklet her hos oss og skulle være til vår fordel.

Regjeringen må etter min mening reagere i denne saken. Hvis ikke, vil løpet være lagt for utflagging av resten av næringen også.

Vi trenger stor lokal velvilje når det gjelder havbruksnæringen og når det gjelder å frigi nye lokaliteter i årene framover, for at næringen skal bli så stor som vi tror den kan bli, og den lokale velviljen tror jeg blir mindre hvis søknadene om lokaliteter kommer fra London eller Zürich.

Er statsråden i tvil om hva folket vil, og er folkets vilje fortsatt viktigst for Regjeringen?

Statsråd Grete Knudsen: Regjeringen vil gå gjennom de ulike lovverkene som gjelder denne saken, når det blir en sak for Regjeringen. Det kan være oppdrettsloven, og det kan – når det gjelder det departementet som jeg bestyrer – være lov om erverv. Men la meg også samtidig si på et helt prinsipielt grunnlag at Norge legger ikke opp til diskriminering av utenlandske kontra norske selskaper.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV): Det er gjort kjent i dag at Hydro har inngått en forpliktende salgsavtale med Nutreco, noe som betyr at denne saken er kommet mye nærmere en behandling i Næringsdepartementet enn den kanskje var for kort tid tilbake.

Jeg legger merke til at næringsministeren legger vekt på Hydros strategiplaner, og det er jeg enig i. Stortinget skal for så vidt ikke blande seg opp i Hydros egne strategiplaner. Men det Stortinget og Regjeringen i høyeste grad skal blande seg bort i, er strategiplanene for den nasjonen vi er satt til å lede. Og når Hydro ønsker å selge en så viktig bit av norsk næringsliv og norsk næringsvekst uten at storting og regjering skal ha en mening om det, så er det unnfallenhet.

Mitt spørsmål til næringsministeren er da: Når nå Hydro ønsker å selge, burde ikke den norske regjering ha vært langt mer aktiv, også i kraft av sitt eierskap i Hydro, når det gjelder å sørge for at ringvirkningene kommer det norske samfunn og norske selskap til gode, og at dette ikke bare selges ut til høystbydende, eller uansett selges ut til et utenlandsk firma?

Statsråd Grete Knudsen: Staten har jo en del eierskap, og det er viktig at vi følger opp prinsippene som ikke minst er nedfelt fra denne sal om at de som styrer, skal styre, og at man gir dem den romsligheten det er å vurdere ut fra sine egne strategiplaner.

Hvis man er misfornøyd med hva en del av de statlige selskapene foretar seg, har vi anledning til utskiftninger. Det er veldig viktig, slik jeg opplever det som næringsminister, at man ikke involverer seg i de vurderingene som er gjort ved et eventuelt salg, men at vi bruker det lovverket som vi skal bruke, til å gjennomgå hvordan et eventuelt salg har foregått.

Når det gjelder hele den marine siden, har Stortinget nettopp vedtatt en kolossal opptrapping av forskning og utvikling for å la nettopp det området vokse.

Presidenten: Odd Roger Enoksen – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): I den studien som ble presentert i går om framtidig næringsutvikling i landet, er marin sektor utpekt som nr. 1 – før olje og gass, før maritim sektor og før IT-næringen som nr. 4. Det betyr at vi her snakker om en av de aller viktigste næringene for utvikling av verdiskaping i landet i tiden framover.

Etter min oppfatning bør man vektlegge forskning, produktutvikling og foredling når man tar stilling til hvem som skal eie disse næringene i tiden framover, og jeg er helt overbevist om at det best vil komme til å skje innenfor rammen av nasjonalt eierskap.

Oppdrettslokaliteter er en begrensende faktor. Vi snakker her om et selskap som i sum eier en åttendedel av alle oppdrettskonsesjoner i landet, ca. 100 konsesjoner. Det betyr altså at vi selger ut av landet en betydelig del av de lokaliteter som skal sørge for den framtidige verdiskaping.

Mitt spørsmål til statsråden går da på et mer generelt grunnlag: Ser statsråden det i det hele tatt som viktig å legge til rette for at vi skal ha nasjonal kontroll med denne ressursen i framtiden?

Statsråd Grete Knudsen: Svaret på det er ja. Men samtidig vil vi jo også invitere utenlandske selskaper til å være med og videreutvikle også denne næringen – selvsagt. Når det gjelder mulighetene for denne næringen, vil det være viktig for forsknings- og utviklingssiden. Foreløpig har ikke akkurat den delen vært så fremtredende i næringen, så de trenger et push, og de trenger også at vi er med dem i videre utvikling.

Presidenten: Jon Lilletun – til siste oppfølgingsspørsmål.

Jon Lilletun (KrF): I den tidlegare nemnde utgreiinga, leidd av Torger Reve, er sjømat sett som det området der ein kan vekse mest. I den same utgreiinga seier dei òg at ein bør satse på det ein er best til frå før – det bør ein utvikle vidare, ikkje minst på forskingssida.

Det har vore ganske stor semje i det norske politiske miljøet om at eigarskap er viktig når det gjeld område der vi er best, og det vi har sett, er at når det vert utanlandsk eigarskap, er det veldig lett at forskinga vert lagd andre plassar enn i Noreg. Hovudtalsmannen for Arbeidarpartiet på Stortinget i næringsspørsmål, Kjell Opseth, Rita Tveiten og ei rekkje andre har vore veldig tydelege på at det er ynskjeleg at eigarskapen til denne motoren innanfor oppdrett som dette er, vert verande på norske hender.

Utan å ta stilling til saka: Deler statsråd Knudsen det synet som representanten Opseth har hatt, at ein så viktig faktor som dette er innan denne næringa, skulle ha vore på norske hender?

Statsråd Grete Knudsen: Tilbake igjen til den helt konkrete saken: Der forutsetter jeg at Hydro underveis i det arbeidet har vurdert hvem som er mest kompetent i denne situasjonen til å føre Hydro Seafood videre. Det er flere tidligere statsråder som har tatt ordet, og den tidligere fiskeriministeren, etter at han gikk av, har hatt et stort engasjement i denne saken, som nok også til dels har vært diskutert – går jeg ut fra – i den tidligere regjering. Men mitt svar når det gjelder forsknings og utviklingsdelen, er at denne må forseres, og så langt det er mulig, må vi sikre at våre norske bedrifter er de som er fremst på dette området.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille et spørsmål til arbeids- og administrasjonsminister Kosmo.

Dagens debatt, med ensidig fokusering på og frykt for folketrygdens utgiftsforpliktelser, er en farlig forbigåelse av den største utfordringen vi har framover, nemlig å få frambrakt nok omsorgs- og tilsynstjenester og en god nok skole. Det dreier seg altså om å skaffe nok sykepleiere, lærere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere osv., og disse menneskene må trekkes til disse yrkene i et arbeidsmarked som heller vil utvikle flere enn færre gode, nye, interessante og godt betalte jobber i andre sektorer. Det er på tide med en ny og aktiv, offensiv og kraftfull offentlig lønns- og arbeidsgiverpolitikk istedenfor en passiv og dilte etter-holdning som man har nå.

Vil statsråden ta initiativ til en slik offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk i offentlig sektor, slik at vi kan få løst de viktigste oppgavene vi har?

Statsråd Jørgen Kosmo: Langt på vei har representanten Andersen rett i sin beskrivelse av de utfordringer som ligger i det å få folk til å ikke bare utdanne seg til, men også bli i de yrker som skal stå for en vesentlig del av tjenesteproduksjonen innenfor omsorgsyrkene og helse. Det betyr at en rekke mennesker som i dag er i andre typer jobber, forhåpentligvis vil være med på å kvalifisere seg til denne typen jobber i fremtiden. Får vi ikke dette til, vil vi få store problemer med å kunne realisere de mål vi har satt oss for samfunnsutviklingen.

I dette arbeidet er det en rekke tiltak og politiske mål som man må sette seg, men jeg vil være veldig forsiktig med i Stortinget, noen ganske få dager før vi skal åpne lønnsforhandlingene i offentlig sektor, å gi noen signaler om de fremtidige lønns- og arbeidspolitiske spørsmål som vi legger til grunn. Det jeg imidlertid kan si, er at vi kommer til å fokusere mye på at også arbeidsgiveren, som arbeidsgiver, skal være aktiv i disse prosessene, og ikke være tilbakelent og kun opptre som samfunnspolitikere i denne diskusjonen.

Karin Andersen (SV): Statistisk sentralbyrå har beregnet at det trengs ca. 85 000 nye årsverk i offentlig sektor hvis vi skal greie å gjennomføre de reformene som vi allerede har vedtatt, og det er mer arbeidskraft enn det er rom for i makroøkonomien. Det må jo bety at man må ty til ganske mye sterkere virkemidler for å klare den tøffe konkurransen som vi står overfor. Er det ikke farligere å ikke gi signaler nå som kan gjøre at folk tør å satse på disse yrkene, ikke leser stillingsannonser hver dag, og ikke forsøker å finne seg andre jobber, enn å gi noen positive signaler i dag som kan gi håp om at dette er framtidsyrkene som også vil bli belønnet med god lønn og skikkelige arbeidsforhold, fordi den store arbeidsgiveren, nemlig staten, og politikerne har skjønt at her må man inn med tiltak hvis vi skal løse oppgavene?

Statsråd Jørgen Kosmo: Tariffoppgjøret er en ganske omfattende sak. Selvsagt har reelle makroøkonomiske spørsmål betydning for folk flest, som renteutvikling, prisutvikling, reallønnsfastsetting, balanse mellom de som skal stå for offentlig og de som skal stå for privat tjenesteproduksjon, balansen i næringslivet og det ene med det andre. Jeg kan legge fram en lang rekke argumenter for hvorfor jeg som arbeidsgiverrepresentant og som hovedansvarlig for å få gjennomført disse forhandlingene etter de fullmakter Regjeringen gir, ikke i dagens møte bør gi konkrete innspill når det gjelder de tariffforhandlingene vi står overfor.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Odd Einar Dørum (V): Jeg har et spørsmål til nærings- og handelsministeren.

I Regjeringens tiltredelseserklæring legges det stor vekt på nyskaping, betydningen av å bygge kompetanse, og statsråden har selv markert det sterkt i en rekke sammenhenger. Da blir virkemidlene viktige. Den regjeringen som jeg satt i, gjorde det helt klart at man før sommeren ville avskaffe den særskatten man nå har på nyskaping, nemlig investeringsavgiften. Som alle vet, er den avskaffet for industri og landbruk, og mitt spørsmål til statsråden er om statsråden og Regjeringen vil fremme initiativ, slik at investeringsavgiften som nå tynger de næringer som trenger utviklingsstimulanser, vil bli avskaffet.

Statsråd Grete Knudsen: En del av disse områder hører vel naturlig inn under finansministeren, men når det gjelder investeringsavgiften, vil den bli sett i forbindelse med moms og momssystemet, og det har finansministeren allerede signalisert at han vil fremme i forbindelse med statsbudsjettet.

Odd Einar Dørum (V): Skal dette i klartekst oppfattes som at det man vil fremme, ikke bare er en vurdering, men et konkret forslag om å avskaffe investeringsavgiften?

Statsråd Grete Knudsen: Tidligere har bl.a. vår partileder og også vår statsminister signalisert at det er en aktuell problemstilling, uten at jeg her og nå kan si at svaret er et helt klart ja, fordi dette skal sees i sammenheng med hele momssystemet og fremmes som en egen sak i den forbindelse.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Gunnar Kvassheim.

Gunnar Kvassheim (V): På en rekke områder nyorienterer Arbeiderpartiet seg nå. De legger seg på en annen politikk enn den de hadde i opposisjon. Mitt spørsmål blir om dette også er tilfellet når det gjelder næringspolitikken og rammevilkårene for småbedriftene ikke minst. Arbeiderpartiet har sagt at de ønsker å kutte ut aksjerabatten, stramme inn delingsmodellen osv. Spørsmålet er om de holder fast ved sin tidligere politikk på dette området.

Spørsmål nr. 2: Når en ikke kunne gi et svar på spørsmålet om investeringsavgiften, ser en at formuesbeskatningen er et problem i forhold til å sikre utviklingen i norske bedrifter? Er en innstilt på å endre opplegget for formuesbeskatningen, slik den avgåtte regjeringen bebudet at den ville gjøre?

Statsråd Grete Knudsen: Når det gjelder nyskaping og spesielt de små og mellomstore bedriftene, vil denne regjeringen stå for en offensiv politikk, ikke minst på bakgrunn av også de rapportene som kom frem i går, om klyngeteorien, fra professor Torger Reve. Den store forskjellen mellom den tidligere regjeringen og den nåværende regjeringen tror jeg imidlertid vil være hele det internasjonale aspektet, i og med at selv den minste bedrift i Norge i dag ikke kan operere isolert fra omverdenen, men vil trenge mange virkemidler som dreier seg om både den nasjonale siden og den internasjonale siden.

Når det gjelder formuesbeskatningen, kan jeg her begrense meg til å si hva Thorbjørn Jagland tidligere har nevnt, at den bør man se på.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H): Hovedspørsmålet dreide seg om skattesystemets forhold til den såkalte nye økonomien, eller den nye type bedrifter.

Det er et gjennomgående trekk at skattesystemet vårt er basert på å tenke på kapital i form av fysisk eller pengemessig kapital, og ikke de såkalte humankapitalene. For eksempel har mellompartiene og Arbeiderpartiet sørget for at det å drive forsknings- og utviklingsarbeid i egne aktive selskaper i dette landet er ansett som et liberalt yrke, og altså får høyeste marginalsats i skattesystemet. Det er også sørget for at goodwill og en del andre humankapitalbiter ikke er fratrekkbare i delingsmodellen. Det er en rekke slike eksempler på at alle rammebetingelsene i Norge i dag stort sett er til ugunst for bedrifter som jobber innenfor IT, innenfor ny teknologi og innenfor kunnskapsbasert industri. Synes statsråden det er på tide å foreta en total gjennomgang nettopp av rammebetingelsene for denne typen bedrifter når man ser på både investeringsavgiften, formuesskatten og de andre bitene i delingsmodellen, for å motivere disse istedenfor å motvirke?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg er enig med representanten i at det er viktig å se på hvordan vi også skal tilrettelegge systemer som får både utenlandske investorer til å komme til Norge og utenlandske arbeidstakere med høy kompetanse til å delta i vårt arbeid. Nå holder vi på med Hervik-utvalgets innstilling, og der går det nettopp på hvordan vi skal stimulere næringslivet, f.eks. på hele nyskapingssiden, vel vitende om at det er en kunnskapsøkonomi vi befinner oss i. Men hvordan dette skal skje, om det skal skje ved skattefradrag, skattelette eller ved en stimulans direkte fra staten, har vi ennå ikke tatt standpunkt til.

Når det gjelder spørsmålet om en fullstendig gjennomgang av skattesystemet, er ikke jeg den rette til å svare på det nå.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg har et spørsmål til bistandsministeren, som har fått sitte rimelig i fred gjennom hele spontanspørretimen.

Jeg har med interesse merket meg at det har skjedd en endring i arbeidsdelingen mellom bistandsministeren og utenriksministeren i den nye regjeringen. Jeg er selvsagt innforstått med at fordelingen av arbeidsoppgaver mellom de ulike statsråder er Regjeringens eget anliggende, men likevel blir det et spørsmål om hva denne endringen innebærer rent politisk. Jeg vil be statsråden si noe om det, og samtidig svare på hvordan bistandsministeren vil følge opp menneskerettighetsspørsmål som den forrige bistandsministeren hadde hovedansvaret for, når dette nå er overført til utenriksministeren.

Dernest: Hvem skal ha hovedansvaret for å følge opp handlingsplanen for menneskerettigheter som den tidligere regjeringen utarbeidet?

Statsråd Anne Kristin Sydnes: Det er riktig at det foreligger en ny arbeidsdeling mellom bistandsministeren og utenriksministeren på enkelte områder. Det er slått fast at utenriksministeren har ansvaret for tilretteleggelse, samordning og iverksettelse av norsk utenrikspolitikk, og at bistandsministeren har ansvaret for det bistandspolitiske arbeidet og utviklingsarbeidet utenfor OSSE-området. Det innebærer at utenriksministeren har ansvaret for arbeidet globalt med sikte på fred, forsoning og demokratiutvikling, herunder fredsprosessen i Midtøsten. Videre vil utenriksministeren også ha ansvaret for all norsk humanitær bistand, nødhjelp og hjelp til flyktninger samt ansvar for kortsiktige og langsiktige tiltak i OSSE-området. Bistandsministeren har ansvaret for all annen kortsiktig og langsiktig bistand utenfor OSSE-området, herunder bistand til Midtøsten, Mellom-Amerika og andre konfliktområder, slik det er slått fast i kgl. res. av 17. mars.

Det er klart at ved nyordninger vil det alltid være litt tvil om grensedragninger og spesielt oppfølging av enkeltsaker, og at fordelingen ikke automatisk faller på plass. Den endelige grensedragningen mellom utenriksministeren og bistandsministeren vil bli meddelt Stortinget i løpet av vårsesjonen, trolig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Når det gjelder menneskerettighetsspørsmål, vil jeg gjerne presisere at bistandsministeren arbeider pr. definisjon hundre prosent av sin tid med menneskerettighetsspørsmål. Sosial og økonomisk utvikling og også arbeidet for å sikre demokrati, sivile og politiske rettigheter og kulturelle rettigheter i de samarbeidslandene vi har, er bistandsministerens ansvarsområde. Menneskerettigheter er også et tungt ansvar for alle statsrådene i denne regjeringen, det er det veldig viktig å slå fast at de må følge opp innenfor sine ansvarsområder.

Når det gjelder oppfølgingen av handlingsplanen for menneskerettigheter, skal den behandles her i Stortinget senere. Utenriksdepartementet vil ha et ansvar for koordineringen av den oppfølgingen, men her vil det hvile et tungt ansvar på alle statsrådene i Regjeringen.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg vil takke statsråden for et klart og grundig svar, og jeg ser fram til at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en klar melding om hvordan man tenker seg at denne arbeidsfordelingen helt konkret vil bli i framtiden.

For den forrige regjeringen var menneskerettighetsspørsmål helt sentralt, og vår tidligere regjering tok initiativ til denne handlingsplanen på hele 300 tiltakspunkter, som vi selvfølgelig har forhåpninger om at den nye regjeringen også vil følge opp. Jeg kunne tenke meg å be statsråden kort si litt om opplegget for utviklingspolitikken, om forholdet mellom nødhjelp og humanitær bistand, ikke minst med tanke på de langsiktige behov for utvikling av f.eks. handel og gjeldslette, som også stod meget sentralt i den forrige regjeringens politikk.

Statsråd Anne Kristin Sydnes: Først vil jeg gjerne si at jeg ser det som viktig i menneskerettighetsarbeidet at utenriksministeren har menneskerettighetsspørsmålet meget høyt på sin agenda, i likhet med bistandsministeren og de andre ministrene. Vi ser dette grepet som nå er gjort, som en måte ytterligere å styrke arbeidet på menneskerettighetsområdet på.

Når det gjelder forholdet mellom nødhjelp og mer langsiktig bistand og behov for langsiktige utviklingstiltak, er det et veldig viktig anliggende også for oss, naturligvis, å sørge for et godt samspill mellom nødhjelpsinnsats og langsiktig bistand. Det skal vi sørge for gjennom et meget tett samarbeid i politisk ledelse i Utenriksdepartementet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per-Kristian Foss (H): Mitt spørsmål går til statsråd Kosmo. I Regjeringens tiltredelseserklæring er det mange interessante tanker om en moderne offentlig sektor. Jeg har det som prinsipp når andre parti kommer etter og slutter seg til mitt eget partis tanker, ikke å bli i dårlig humør av det. Så det er med forventning jeg ser frem til hva Regjeringen konkret fremmer.

Jeg registrerer at i en av de utredninger statsråd Kosmo tidligere i dag omtalte, som foregår internt i Arbeiderpartiet under ledelse av Kåre Hagen, sies det bl.a. at det offentlige bør begrense sin rolle som produsent av helse- og omsorgstjenester. Da har man altså introdusert det begrep at det offentlige har et ansvar, men hvem som produserer, er underordnet. Innebærer dette at man også vil gi et signal til alle kommuner om at produsentrollen er underordnet, det viktige er ansvarsrollen?

Statsråd Jørgen Kosmo: Som jeg prøvde å si i sted, var dette et innspill i forbindelse med en viktig debatt, som ikke går på bare fornyelse av offentlig sektor i Norge, men på hvordan vi skal være i stand til å gjøre de riktige prioriteringer for å kunne innfri de løfter vi gir til brukerne. Det er klart at i dette spørsmålet er det helt sentralt at man også er villig til å diskutere hvem som skal stå for produksjon av de ulike tjenester, på hvilket nivå og på hvilken måte, og om det absolutt er slik at man er nødt til å stå for en offentlig produksjon av alt, eller om noe kan være privat og noe offentlig. Vi må være så dristige og åpne at vi går inn og tar politiske diskusjoner på dette og ikke iverksetter ting og eksperimenterer overfor den enkelte bruker uten å ha tatt noen prinsipielle diskusjoner på forhånd. Det er veldig varierende erfaringer fra det store utland når det gjelder resultatene av slike prosesser. Det er klart at Norge er ikke som Oslo. Og man må ikke stille seg i en slik situasjon i dette landet at man får en rekke private monopoler istedenfor offentlige monopoler. Det ville nesten være det verste som kunne skje som et resultat av denne utviklingen. Derfor er det så viktig at man tar de tanker og innspill som kommer også fra høyrepolitikere i disse prosesser når man skal drøfte hvordan man skal organisere tjenesteproduksjonen i offentlig sektor i framtiden.

Så vil jeg si at når Arbeiderpartiets landsmøte først fatter vedtak, vil det være vedtak som ikke bare gjelder for sentrale deler av Arbeiderpartiet, men for hele Arbeiderpartiet, inkludert den lokale delen, altså kommunestyret.

Per-Kristian Foss (H): Det var nettopp stikkordet «dristig» som statsråden nå brukte i sitt svar, som gav meg en viss inspirasjon, og det var kanskje et forsøk fra Regjeringen på å markere at den kanskje har en litt annen profil en den forrige regjering – det har det ikke vært så mye av hittil. Det var egentlig en indirekte invitasjon til å spørre statsråden om han vil gi et annet signal enn den forrige regjering, for den forrige regjeringen sa jo klart, bl.a. den forrige kommunalminister og sosialminister, at kommunene advares mot å prøve ut andre løsninger enn offentlig tjenesteproduksjon. Vil denne regjering tiltre den samme advarsel, eller vil denne regjering praktisere prinsippet om at kommunene skal stå fritt, og at kommunene må kunne prøve ut ulike modeller?

For øvrig er jeg hjertens enig i at private monopoler er like ille som offentlige monopoler – like ille.

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg sa vel at private monopoler ville være verre enn offentlige monopoler, og det står jeg i og for seg fast ved. Når jeg snakker om dristighet, er det å ha politisk mot til å gjøre de undersøkelser og ta de diskusjoner som er nødvendig for at man til slutt kan fatte de riktige politiske beslutninger av hensyn til dem som har behov for tjenestene. Det må jo være det som er utgangspunktet – de som har behov for de tjenestene det offentlige skal tilby. Det må jo være hensynet til dem som veier tyngst, at man har evnen til å behandle folk som er syke, evnen til å kunne stå for en skikkelig eldreomsorg, evnen til å tilby barnehageplasser osv. Når jeg snakker om dristighet, vil det si å få i gang den politiske prosess som skal gjøre oss i stand til å fatte de riktige vedtakene. Hvis dette bare blir lukkede diskusjoner, er det en større mulighet for at vedtakene blir gale, enn hvis de er et resultat av offentlige diskusjoner. Derfor er jeg glad for alle de innspill som kommer.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Magnhild Meltveit Kleppa.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg synest Stoltenberg-regjeringa si varsling om modernisering og fornying av offentleg sektor er spennande. I så måte ligg det òg på fleire område eit godt grunnlag frå sentrumsregjeringa, alt frå dei over 100 prosjekta i «Eit enklare Noreg» til forslag i utjamningsmeldinga osv.

Når det gjeld privatisering og konkurranseutsetjing, er spørsmålet mitt til statsråd Kosmo: Vil han der ta omsyn til dei erfaringane som f.eks. Danmark og Sverige allereie har gjort når det gjeld omsorgstenester, og som viser at ein har blanda erfaringar fordi det er vanskeleg å definera dei krava som skal stillast? Omsorgsbehovet varierer. Vil statsråden ha som utgangspunkt at det er nokre kommunale tenester som lettare lèt seg definera og derfor òg lettare lèt seg konkurranseutsetja?

Statsråd Jørgen Kosmo: For det første vil jeg trekke et meget klart grenseskille mellom «privatisering» og konkurranseutsetting. Altså: Jeg mener at hvis man sier at man skal privatisere en tjeneste, ligger det i dette at man også privatiserer ansvaret. Hvis man snakker om konkurranseutsetting, innebærer det at det offentlige fremdeles beholder ansvaret for tjenesten og skal stå til rette overfor den enkelte bruker for at man foretar de riktige valgene. I disse prosessene må det være grunnleggende at man skal ha muligheter til politisk styring. Kommunestyret og i og for seg Stortinget skal ha anledning til å gå inn og si: Sånn vil vi ha det. Da må man ha et styringssystem som gjør at det er mulig å gjennomføre dette, at man altså ikke «gifter seg» med vedkommende som skal stå for tjenesteproduksjonen.

Alle disse hensyn må tas med når vi skal treffe de riktige valg. Men jeg vil også si at vi må ikke bli så firkantede at vi ikke innser at de riktige valg på barnehagesektoren ikke nødvendigvis behøver å være de riktige valg på helsesektoren. Alt er ikke svart eller hvitt.

Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår ærede nærings- og handelsminister.

Den største næringspolitiske utfordringen vi har i dette landet, er at mange tradisjonelle bedrifter forvitrer uten at vi klarer å erstatte den verdiskapingen og de arbeidsplassene som går tapt. Det internasjonalt kjente analysebyrået Morgan Stanley Dean Witter sier at de billigste aksjer i Europa kjøpes på Oslo Børs. Det vil si at norske bedrifter går på billigsalg ved siden av at de fusjonerer, legger ned sin virksomhet osv. Bondevik-regjeringen gjorde svært lite for å beholde attraktive bedrifter i Norge. Jeg vil heller si at de administrerte en næringspolitikk for utflytting av norske virksomheter.

Hvilke nye grep vil vår nye næringsminister og arbeiderpartiregjeringen foreta for å motvirke at attraktive bedrifter flytter ut av landet?

Statsråd Grete Knudsen: Det er et viktig spørsmål som representanten her tar opp.

Det vi vet, er at selve kunnskapsinnholdet i våre bedrifter er dårlig. Samtidig har vi noen viktige clustere, som ikke minst kom frem i går i den rapporten som Torgeir Reve har hatt ansvaret for, og som dreier seg både om den marine og den maritime siden, og vi er et kjempestort energiland. Da må vi se på hvilke virkemidler vi skal være med på for å sikre bedriftene våre fortsatt vekst og bedre vilkår på kunnskapssiden. Da blir svaret forskning, utvikling, utdanning, livslang læring for arbeidstakerne slik at de hele tiden kan ajourføre seg så vi greier å bygge opp under de clusterne som finnes i Norge.

Nå fikk f.eks. rederinæringen veldig gode rammevilkår, skattevilkår, men det som også kom frem i går, var at den samme næringen på utviklingssiden har et godt stykke å gå med egne krefter, slik at samspillet mellom utvikling, forskning, bedrift og utdanning vil nok være det som er mest sentralt, samtidig som vi må være aggressive overfor internasjonale miljøer og sikre våre bedrifter samme rammevilkår som man har andre steder – de samme kjøreregler. Her tenker jeg både på Verdens Handelsorganisasjon og det avtaleverket som vi er en del av gjennom EØS.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg er enig i at det er et knippe virkemidler som må til for å bedre forutsetningene for konkurransedyktigheten i Norge. En av de tingene som statsråden ikke nevnte, er skjemaveldet og registreringsplikten, særlig for små og mellomstore bedrifter. Der startet jo Bondevik-regjeringen et program, men det første året klarte de bare å redusere skjemaveldet med 6 promille. Men de satte seg et mål om en reduksjon på 25 pst. i løpet av to år.

Statsråden har stilt seg positiv til dette programmet. Jeg regner nå med at hun ikke vil være dårligere enn den tidligere nærings- og handelsministeren. Vil hun opprettholde målene om en reduksjon på 25 pst. i løpet av to år?

Statsråd Grete Knudsen: Vi vil følge opp det gode initiativet som her ble tatt av den tidligere regjering, og så får vi etter en periode komme tilbake til om ambisjonene skal være noe høyere.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.