Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål
til nærings- og handelsministeren:
«Sommeren 1999 var jeg på Svalbard-reise
med M/S Nordstjernen. I den forbindelse registrerte jeg
store mengder drivtømmer i området. Jeg er gjort
kjent med at dette er statens eiendom, og at det er gitt tillatelse
til å utføre drivtømmer i bearbeidet
form. Drivtømmer er en fare for skipsfarten og et fremmedelement
i miljøet.
Vil statsråden trappe opp markedsføringen
for å ta ut dette tømmeret, slik at disse store
ressursene kan omskapes til den verdien de representerer?»
Statsråd Grete Knudsen: Store mengder drivtømmer og rekved
er et vanlig syn langs strendene på Svalbard. Tømmeret
stammer i stor utstrekning fra flodene i Sibir og driver vestover
med havstrømmen. Drivtømmeret har gjennom tidene
vært en viktig ressurs for virksomhet på Svalbard,
både til bygningsmateriale og til brensel. En stor del
av Svalbards faste kulturminner, som er spredd rundt på øygruppen,
er bygd nettopp av drivtømmer.
Utgangspunktet for forvaltningen av drivtømmer
på Svalbard er forskrift av 25. september 1931 om drivtømmer
på Svalbard og Jan Mayen. Ifølge forskriften kan
ingen utføre tømmer fra Svalbard uten tillatelse
fra Sysselmannen. Sysselmannen gav tidligere i år Bjørn
Elvenes samtykke til utførsel av drivtømmer i
bearbeidet form som et prøveprosjekt for en periode på fem år.
I forbindelse med denne søknaden fra
Elvenes tok Sysselmannen kontakt med Nærings- og handelsdepartementet,
som er forvalter av statens grunninteresse på Svalbard.
Vi stiller oss positive til dette prosjektet og har samtykket til
innsanking av drivtømmer i de områdene som eies
av den norske stat. Dette samtykket begrenser seg til prøveperioden
på fem år. Når denne er utløpt,
vil vi ta stilling til om man skal forlenge dette, og eventuelt også følge
opp med et mer generelt samtykke.
Jan Johnsen (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg har følgende oppfølgingsspørsmål
til statsråden: Ser statsråden på dette
drivtømmeret som en miljøforurensning på Svalbard,
noe jeg synes det er når det ligger i et område
som er så spesielt som Svalbard?
Ser ministeren videre muligheten for å ta
ut dette tømmeret skikkelig? For den møbelproduksjonen
som nå skal foregå av dette tømmeret
på Svalbard, tror jeg ikke det blir særlig mye
av. Det er bitte lite vi snakker om her, så her må vi
enten gi gass og virkelig få tømmeret ut, eller
så må vi bare ha det slik som vi har hatt det
til nå – bare la det ligge, og la folk ta det
til ved eller til bygging eller hva det måtte være.
Men det blir ikke et målrettet uttak av tømmeret,
og det er det som opptar meg.
Statsråd Grete Knudsen: Det er nok noe ulik oppfatning av hvorvidt
dette er et forurensende element eller en del av det totale miljøet
på Svalbard. Men vi åpne. Nå er dette
forsøket i gang, og jeg har også antydet overfor spørreren
at hvis dette er positivt, så vil vi vurdere en mer generell
adgang til en slik virksomhet som nå er kommet i stand
gjennom Elvenes.
Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret. Jeg skjønner
at statsråden er positiv i forbindelse med denne femårs
prøveperioden. Men mitt direkte spørsmål
går på om statsråden kan tenke seg å se
på dette før utløpet av den perioden,
for det er mye tømmer som ligger og går til spille
i dette området i den perioden. Jeg må
i hvert fall si for egen del at slik som jeg har sett Svalbard med
dette drivtømmeret rundt omkring, så er dette
for meg en synsforurensning. Vi vet alle at det gror uhyre lite
på Svalbard. Det finnes ikke et tre der oppe,
så det er i realiteten et fremmedelement i dette området.
Og tømmeret er jo kommet dit på grunn av regelrett
uhell andre plasser.
Statsråd Grete Knudsen: Miljøvernmyndighetene ser jo nettopp
drivtømmer som en naturlig del av Svalbard. Men nå er
vi sammen kommet til at vi skal prøve ut denne virksomheten
over en femårsperiode, og jeg har også signalisert
til spørreren at om det er positivt, vil vi vurdere en
mer generell adgang. Og lenger enn det kan jeg ikke gå på dette
tidspunktet.