Signe Øye (A): Jeg har et spørsmål til kommunal-
og regionalministeren:
«I to år på rad
har Hvaler kommune sagt ja til å ta imot fire flyktningfamilier
og har lenge vært klare til å ta imot disse. Likevel
skjer det ikke noe, fordi UDI sier de ikke er ferdig med sin behandling
av disse sakene. Kommunen er heller ikke fremmed for å ta
imot flere når først disse fire familiene er på plass.
Mener statsråden det er akseptabelt
at UDI bruker så lang tid for å få plassert
ut disse familiene når vi vet at det sitter mellom 8 000
og 9 000 i asylmottak som venter på mottakskommune?»
Statsråd Sylvia Brustad: Utlendingsdirektoratet har anmodet Hvaler kommune
om bosetting av 30 flyktninger i 1999, eller over en periode på to år.
På bakgrunn av denne anmodningen vedtok Hvaler kommune
den 30. juni 1999, etter det jeg er kjent med:
«… å bosette inntil
4 flyktningfamilier med barn fra og med høsten 1999.»
Kommunen forutsatte altså at flyktningene
måtte være barnefamilier, og begrunnet det med «problemer
med å rekruttere boliger til enslige personer» og
at kommunen var en «god oppvekstkommune for barnefamilier».
I sitt vedtak la imidlertid Hvaler kommune flere føringer
for bosettinga, etter det jeg er kjent med. Ifølge kommunens vurdering
var det også «viktig å bosette flyktninger
som i utgangspunktet ønsker seg til en liten kommune».
Kommunen mener også det er en «fordel at flyktningene
i mest mulig grad kan bo i en geografisk nærhet til hverandre,
og gjerne i samme skolekrets», og peker videre på at «problemet
kan først og fremst være knyttet til rekruttering
av egnede boliger».
Dette er føringer som legger begrensninger
for hvem som kan bosettes i kommunen, og UDI oppfattet det slik at
kommunen hadde problemer med å skaffe boliger til de familiene
de ønsket å motta. UDI tok i mai i år
kontakt med kommunen og fikk da opplyst at kommunen ikke hadde ledige
boliger. Ut fra at kommunen fortsatt ønsket barnefamilier,
ble aktuelle nasjonalitetsgrupper diskutert. Utvalget er noe begrenset,
fordi hele 86 pst. av de flyktningene som nå venter
på kommuneplass, ikke er det vi kaller utsøkt
enslige, og mange kommuner foretrekker familier, bl.a. ut fra boligsituasjonen.
UDI bad i et brev av den 8. september i år
Hvaler kommune om å opprettholde sitt vedtak om bosetting
og har også bedt om et møte med kommunen, bl.a.
for å diskutere aktuelle flyktninger for bosetting på Hvaler.
UDI er så langt som mulig innstilt på å imøtekomme
kommunens ønske om å motta barnefamilier, men
ser gjerne at kommunen også kan bosette enslige flyktninger,
eventuelt en gruppe enslige mindreårige.
Jeg deler representanten Signe Øyes bekymring
for at det sitter for mange i mottak, og at mange sitter der for lenge.
I dag er det ca. 3 100 personer som venter på bosetting
i en kommune i inneværende år, og en tredjedel av
dem har ventet mer enn seks måneder etter at de fikk vedtak
om opphold. Det er selvfølgelig ønskelig at alle kommuner,
også Hvaler, tar hensyn til at flertallet av flyktningene
er enslige og prøver å skaffe boliger til denne
gruppa. UDIs regionkontor og Husbankens avdelingskontor er i dialog
med en rekke kommuner om rimelige og nøkterne boligløsninger
for alle de enslige flyktningene som nå skal bosettes.
Jeg håper at kommuner som primært ønsker å bosette
familier, kan revurdere sine vedtak og vise fleksibilitet, slik
at de mange enslige som nå venter på kommuneplass,
kan bli bosatt så raskt som mulig. Jeg håper for øvrig
også at Hvaler kommune og UDI kan bli enige så snart
som mulig, slik at vi får bosatt flere raskere.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er enig i at her må det fleksibilitet
til både fra UDI og fra kommunene. Det at det absolutt
skal være familier, at det skal være folk fra
spesielle land osv., tror jeg vi nå må ta fatt
på å diskutere. For vi kan ikke ha så firkantete
regler at de som nå sitter i mottak, og som sårt
trenger å komme ut til en kommune, bosette seg der og starte et
nytt liv, blir hindret i dette. Jeg mener også at når
kommunen sier at de har et botilbud og er i stand til å motta flyktninger,
kan ikke UDI være et slags kontrollorgan over kommunene.
Da må vi stole på at kommunene har vurdert dette
og er i stand til å fatte fornuftige vedtak. Jeg vil spørre
om statsråden er enig med meg i det.
Statsråd Sylvia Brustad: Når det gjelder den konkrete saken
mellom Hvaler kommune og UDI, håper jeg at en der finner
en løsning raskt, og at det vises fleksibilitet for å få det
til. Generelt sett er representanten Øye og jeg helt enig om at
vi er nødt til å ta et krafttak for å få bosatt
flere enda hurtigere. Da må det ikke stå på verken lover,
regler, penger eller hva det skal være, men kommunene og
staten i fellesskap må rett og slett ta en felles dugnad.
Det mener jeg Regjeringa har gitt et veldig viktig bidrag til gjennom
vårt forslag til budsjett for neste år, der vi øker
integreringstilskuddet fra 300 000 kr til 365 000 kr, helt i tråd
med det kommunene selv har bedt om. Men da forventer også jeg
at kommunene tar sitt ansvar for å bosette de mange flyktninger
som i dag sitter altfor lenge i mottak og venter på å komme
ut. Spesielt gjelder det de enslige mindreårige barna,
men det gjelder selvfølgelig alle.
Jeg har tro på at vi skal greie å løse
dette, og jeg har tro på at den nye bosettingsmodellen,
sammen med de pengene som er foreslått ekstra for neste år,
vil kunne gjøre at vi kommer vekk fra den fortvilte situasjonen
som dessverre altfor mange nå opplever.
Presidenten: Vi går nå til spørsmål
13.