Torstein Rudihagen (A): «I Budsjett-innst. S. nr. 13 for
2000-2001 la fleirtalet til grunn at fjorårets togproduksjon
skulle vidareførast for 2001. Trass i dette legg NSB ned
mellom anna alle mellomdistansetoga på Dovrebanen
gjennom Gudbrandsdalen. Dette har ført til at næringsliv
og andre i Gudbrandsdalen har fått dramatisk forverra sine
kommunikasjonsmoglegheiter mellom anna til og frå hovudstaden.
Kva vil statsråden gjere for at Stortinget
sine føresetnader blir oppfylte, og for at togtilbodet
blir gjenoppretta?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
bad Stortinget om at togtilbudet for 2000 ble videreført
for 2001. Samferdselsdepartementet og NSB BA inngikk den 19. desember
2000 en midlertidig avtale om kjøp av persontransporttjenester for
2001. I denne avtalen går det fram at togproduksjonen for
2000 vil bli videreført i 2001, justert for planlagte endringer
som følge av den oppståtte situasjonen med mangel
på lokomotivførere. Ruteplanen ble endret 7. januar
2001 slik at denne er tilpasset tilgangen på lokførere.
I vurderingen av hvor rutekuttene skulle tas,
har det vært lagt til grunn at færrest mulig reisende
skulle rammes, og at tilgjengelige lokomotivførere skulle
frigjøres og settes inn der togtrafikken er størst.
Det framtidige togtilbudet innenfor statlig
kjøp-området vil i første omgang bli
vurdert i forbindelse med forhandlingene om den permanente avtalen
for 2001, i neste omgang i forbindelse med forhandlingene mellom
Samferdselsdepartementet og NSB om ny rammeavtale om statlig kjøp
av persontransport for perioden 2002-2005. Da vil vi selvsagt vurdere
hvordan togtilbudet skal innrettes når lokførersituasjonen
igjen er under kontroll.
Torstein Rudihagen (A): Eg takkar statsråden for svaret,
som på ein måte gir ein viss lovnad om betre tider når
ein berre får litt større lokførararkapasitet.
Eg har forståing for at lokførarane må prioriterast
innafor dei områda der NSB har størst behov for
dei, men det som nå skjer, er jo at togtilbodet opp gjennom
Gudbrandsdalen nærast blir rasert. Det er fem togruter
både sørover og nordover som blir borte, og som
da gjer det heilt umogleg for næringslivet og
for folk å reise inn til Oslo om morgonen og opp att med
tog om kvelden. I og med at det er mangel på lokførarar
som på ein måte er årsaka til dette og
ikkje først og fremst økonomiske problem, så er spørsmålet,
all den tid Stortinget har sagt at ein for så vidt er villig
til å bruke midlar til å halde oppe togproduksjonen,
om ein førebels kunne sette inn eit busstilbod som kunne
erstatte noko av det som nå blir borte.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg har stor forståelse for de problemene
dette medfører, selv om man tar problemene der de er minst
i forhold til lokførersituasjonen. Det er klart at de som
rammes av dette, f.eks. i Gudbrandsdalen, har jo i og for seg ingen
føling med hvilke problemer man unngår et annet
sted. Problemene for dem som rammes i Gudbrandsdalen, er like store
helt uavhengig av årsaken til at dette skjer, så jeg
har stor forståelse for både den frustrasjonen
og den uroen som dette medfører.
Når det gjelder spørsmålet
om innretting av framtidige tilbud, er vi for tiden i forhandlinger
med NSB om avtale for 2001. I den sammenheng er det rimelig å trekke inn
konsekvensene av lokførermangelen også i Gudbrandsdalen.
De forhandlingene er imidlertid på et stadium der det ikke
er rimelig og riktig å kommentere dem konkret, men jeg
tar med meg synspunktene fra representanten Rudihagen inn i disse
forhandlingene.
Torstein Rudihagen (A): Takk for det. Problemet er at det ei tid framover
vil vere noko usikkert, til ein får fleire lokførarar.
Det viktigaste nå er at ein får ei mellombels
løysing i den prekære situasjonen ein er i nå.
Og da var nettopp hovudpoenget mitt at når staten er villig
til å bruke pengar på å halde oppe produksjonen,
må det kunne gå an enten å gje tilskot
til fylkeskommunen fordi dei har eit mellombels busstilbod, eller
at NSB sjølv har eit busstilbod til delvis erstatning for
dei rutene som nå blir borte.
Det er klart at ein her må sjå ting
i samanheng – prioriterer ein eitt område, så går
det ut over noko anna. Eg har full forståing for det. Det
er òg slik at nå satsar Jernbanen i sentrale område
og i befolkningstette område. Men mitt poeng er at det
må ikkje gå ut over distrikta. Dersom vi meiner
noko med den distriktspolitiske målsettinga vår,
må vi òg kunne halde oppe eit visst kommunikasjonstilbod
ute i regionane.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er helt enig med representanten Rudihagen
i at det er en helt sentral målsetting, og da må vi
nytte de virkemidlene som er mest hensiktsmessige, også på kommunikasjonssiden.
Det representanten Rudihagen sier rundt dette med alternative tilbud,
tar jeg med meg i forhold til forhandlingene, for forhandlingene
dreier seg nå ikke bare om tog i og med at man har denne
lokførermangelen. Så jeg tar med meg disse synspunktene
videre. Formålet vårt er jo å sørge
for et best mulig kommunikasjonstilbud både der folketettheten
er stor, og der avstandene er store.