Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til
kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«I Innst. S. nr. 246 for 1998-1999
uttalte komiteen: «Komiteen meiner at opplæring
av elevar som tek sikte på delkompetanse, i sterk grad
må bli forankra i arbeidslivet sine krav til kompetanse».
Det må defineres kompetansenivå for lærekandidater.
I veiledningen om spesialutdanning heter det: «Den individuelle
opplæringsplanen skal utarbeides ut fra en realistisk vurdering
av lærekandidatens muligheter, og ikke ut fra bedriftens
behov.»
Betyr dette at departementet legger mindre
vekt på yrkesrettet kompetanse?»
Statsråd Trond Giske: Stortinget var forutseende og modig da det
vedtok ordningen med delkompetanse og opplæring som lærekandidater.
Ordningene er tatt i bruk, og vi får tilbakemeldinger om
at et økende antall elever med slikt opplæringsbehov
får opplæring som lærekandidater.
Stortinget har samtidig vedtatt en opplæringslov
som gir rettigheter til den enkelte. Opplæringen skal derfor først
og fremst være tilpasset den enkeltes forutsetninger, evner
og motivasjon. Dernest skal all yrkesrettet opplæring ha
som siktemål å gi næringslivet den kompetansen de
trenger. Det gjelder også yrkesrettet opplæring
mot delkompetanse. Det presiserte også komiteen i Innst.
S. nr. 246 for 1998-99:
«Komiteen
minner om at alle med rett til utdanning skal få eit tilbod
som i størst mogleg grad samsvarar med den einskilde sine
føresetnader, evner og motivasjon, og som dessutan gir
ein dokumentert kompetanse.»
Videregående opplæring tilpasses
arbeidslivets krav til kompetanse bl.a. ved at
opplæringsråd
og bransjer trekkes sterkt inn i arbeidet med å utvikle
nye læreplaner for fagene – læreplanene
er dermed i stor grad designet for å svare på arbeidslivets
kompetansebehov i faget
fylkeskommunene til en viss grad tilpasser tilbudsstrukturen
til arbeidskraftbehovet i regionen
målene i læreplanen tilpasses lærekandidaten
på en slik måte at opplæringen svarer
på arbeidsbehovet i det lokale næringslivet
Jeg ser ikke noe motsetningsforhold i dette.
Lærekandidater skal ha et opplæringstilbud som
er tilpasset den enkeltes forutsetninger, evner og motivasjon, og
som samtidig er rettet mot arbeidskraftbehov i det lokale næringsliv.
Den opplæringen gis elevgruppen i dag.
Representanten Reikvam siterer ordningen for
det fåtall av denne elevgruppen som får opplæring
mot delkompetanse som spesialundervisning etter enkeltvedtak. For
disse elevene legger kap. 5 i opplæringsloven særskilte
krav om individuell tilpasning, både i opplæringssituasjonen
og i bedriften. Normalordningen er en ordinært tilpasset
opplæring.
Rolf Reikvam (SV): Først vil jeg takke for svaret. Jeg
er veldig enig med statsråden i at Stortinget var framsynt
da vi vedtok ordningen med lærekandidater.
Det er viktig, hvis vi skal få denne
ordningen til å fungere, at de som tegner en lærekontrakt,
får kompetanse. Og det er viktig at denne ordningen fungerer,
fordi dette er en del av oppmykningen av videregående opplæring. Vi
har de som skal få studiekompetanse, vi har selvsagt ordningen
med de som skal fram til fagbrev, og så har vi denne nyordningen
for de som ikke greier å planlegge fram til fagbrev. De
skal kunne bruke fireårsperioden på å få en
annen kompetanse. Og da er det veldig viktig, hvis vi skal få ordningen
til å fungere godt, at de elvene som velger dette, vet
at de får en kompetanse som næringslivet etterspør
og har behov for når de er ferdige med utdanningen.
Derfor er jeg litt bekymret når en
ikke understreker dette i veiledningen så klart som jeg
skulle ønske det. For vi har et problem med å markedsføre
ordningen og med å få den til å fungere.
Statsråd Trond Giske: Det er veldig viktig at vi skiller klart mellom
de ulike gruppene som vi her snakker om. Det er klart at når
det gjelder de ordinære lærekandidatene, er det
viktig at det opplæringstilbudet de får, er rettet
inn ikke bare etter den enkeltes forutsetninger og evner, men også i
forhold til det arbeidskraftbehovet vi har innenfor de ulike sektorene.
Så har vi en spesiell gruppe som etter
enkeltvedtak får opplæring mot en delkompetanse,
av spesielle årsaker hos den enkelte. Her er det vi sier
at den individuelle opplæringsplanen må utarbeides
ut fra en realistisk vurdering av lærekandidatens muligheter.
Vi må i disse enkeltvedtakssakene ikke la bedriftens behov
eller sektorens krav ødelegge muligheten til å gi
et tilpasset tilbud også til dem som av en eller annen
grunn ikke går inn i det ordinære opplæringsopplegget
innenfor ulike fag.
Jeg mener at vi med en slik ordning både
sikrer målet om god yrkeskompetanse, god utdanning inn
mot kravene, behovene og forventningene innenfor de ulike yrkene,
og også at vi imøtekommer helt spesielle elevgruppers
særskilte behov.
Rolf Reikvam (SV): Jeg er enig i det som statsråden sier.
Men vi skal være klar over at de elevene som skal få en
opplæringsplan etter enkeltvedtak, også skal få en kompetanse.
Det er veldig viktig at disse opplæringsplanene blir laget
og utviklet slik at disse elevene, når de er ferdige med
opplæringen sin etter fire år, har en kompetanse
som arbeidslivet etterspør. Det er jo det som er målet,
iallfall en del av målet. Det er ofte disse elevene som
har størst problem med å få seg en jobb
når de er ferdig med utdanningen. Derfor er det også viktig
at vi for denne gruppen understreker at utdanningen skal være målrettet
i forhold til den kompetanse som arbeidslivet etterspør.
Så har jeg generelt også lyst
til å understreke at ordningen med lærekandidater,
iallfall slik jeg er blitt informert, ikke fungerer bra nok. Den
er litt for dårlig kjent, og det er viktig at statsråden
nå også markedsfører ordningen bedre
enn det som er tilfellet, at departementet klargjør overfor
fylkeskommunene at her er det et nytt tilbud, her skal vi kunne
velge et annet utdanningstilbud enn det som går mot fagbrev
eller mot studiekompetanse.
Statsråd Trond Giske: Jeg tror ikke representanten Reikvam og jeg
er uenig i det hele tatt, jeg tror vi er helt enige både
om behovet for tilpassing til den enkelte og til sektorenes og de
ulike yrkenes behov. Og det må selvsagt også være
slik at man har en bevisst tenkning rundt det at de som får
et tilbud ut fra enkeltvedtak, ikke bare skal ha et tilbud som er
tilpasset den perioden de er i opplæring, men at man i
størst mulig grad legger til rette for at de etter endt
opplæring også med en delkompetanse kan være
nyttig for en bedrift/arbeidsplass, slik at de kan gå videre
ut i arbeidslivet. For det må være målet
at man gjennom den type utdanning som ikke leder fram til et fullt
fagbrev, men som leder fram til en delkompetanse, skal være
i stand til å skaffe seg utkomme ved eget arbeid. Man må se
på sammenhengen mellom det man gjør i opplæringen,
og den nytten man kan ha av den personen når vedkommende
kommer ut, at den personen gjøres i stand til å gå ut
i arbeidslivet.