Stortinget - Møte onsdag den 9. mai 2001 kl. 10

Dato: 09.05.2001

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 10

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten John I. Alvheim til sosialministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren som rette vedkommende.

John I. Alvheim (Frp): Jeg skal da få stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«En fersk undersøkelse foretatt av Norsk Brannvern Forening avslører alvorlig svikt i brannberedskapen ved et betydelig antall pleieinstitusjoner i landet. Det fremgår videre av rapporten at en fjerdedel av våre helseinstitusjoner har hatt branntilløp det siste året, og i enkelte tilfeller med alvorlig utgangspunkt.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre brannsikringen ved de offentlige pleieinstitusjonene?»

Statsråd Jørgen Kosmo: Brannvern i institusjoner, offentlige så vel som private, er først og fremst et ansvar for eieren av institusjonen. Tilfredsstillende brannvern må være et mål for eieren av pleieinstitusjonen på linje med f.eks. god omsorg, hygiene og trivsel for pasientene.

Brannvern i pleieinstitusjoner har i en årrekke hatt særlig fokus hos brannvernmyndighetene. Gjennom lovgivningen er det satt strenge krav til brannsikkerheten i bygninger hvor det oppholder seg et større antall mennesker, og hvor brann kan medføre mer enn alminnelig fare for tap av menneskeliv. Pleieinstitusjoner hører inn under denne kategori bygninger. Eieren må selv arbeide aktivt og kontinuerlig for å bedre brannsikkerheten.

Brannvesenet er satt til å føre tilsyn med brannsikkerheten. Slikt tilsyn skal gjennomføres en gang pr. år. Brannvernmyndighetene kan gi pålegg til eier for å gjennomføre tiltak og forfølge disse gjennom tvangsmidler.

Ellers foregår det et kontinuerlig arbeid med å evaluere om gjeldende regelverk er tilfredsstillende. Blant annet gjennomføres granskinger av spesielle branner bl.a. for å avdekke eventuelle svakheter i regelverket eller om det er andre forhold som myndighetene må følge opp, som forsterket og forbedret tilsyn samt krav til sprinkleranlegg, noe som er toppaktuelt i denne type institusjoner.

Nylig ble St.meld. nr. 41 for 2000-2001 om brann og eksplosjonsvern lagt fram for Stortinget. Her blir det gitt en bred fremstilling av brannvernområdet, herunder gitt en drøfting av behovet for strengere krav til bygnings- og branntekniske tiltak i objekter med potensial for storulykker.

Jeg regner med at det materialet som er fremlagt i stortingsmeldingen, gir Stortinget en god mulighet til å drøfte ulike tiltak for å redusere brannrisikoen ved våre institusjoner.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Sykehus og pleieinstitusjoner må nødvendigvis ha de strengeste krav til brannsikring, idet en brann i sykehus, og særlig i pleieinstitusjoner, på grunn av pasientenes fysiske og mentale tilstand kan bli katastrofal.

Seksjonssjef Thor Kristian Adolfsen i Norsk Brannvern Forening uttaler at de juridiske kunnskapene i det stedlige brannvesen ikke er gode nok, og at brannsjefen i kommunene har problemer med å stille de nødvendige krav til egen arbeidsgiver, som er kommunen.

Vil statsråden sørge for at Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kommer sterkere på banen i forhold til de stedlige branntilsyn for å påse at fagkunnskapene er på plass og at de gjør den jobben de skal gjøre, uavhengig av å måtte frykte for represalier fra egen arbeidsgiver?

Statsråd Jørgen Kosmo: Dette spørsmålet er omtalt i stortingsmeldingen – og viet bred plass. Det er helt åpenbart at departementet, gjennom Direktoratet for brann og eksplosjonsvern, vil jobbe intenst med å heve kvaliteten på Branntilsynet, samt påse at den kombinasjonen som ligger i at kommunene både er eier av Brannvesenet og av enkelte bygninger, ikke skal føre til at ikke nødvendig tilsyn og nødvendige pålegg blir gjennomført.

Men jeg kan nevne som et eksempel at ved den forferdelige dødsbrannen på Hovseterhjemmet har politiet, selv om man ikke kunne laste noen på Hovseterhjemmet for selve brannen, konkludert med en bot fordi eieren ikke har fulgt opp nødvendige tilsynspålegg som var gitt ved befaringer. Sånn mener jeg det faktisk skal virke. Branntilsynet og de som skal føre tilsyn, uavhengig av hvem som er eier, skal ha fokus og prioritet, og det skal ikke være anledning for kommuner å la være å ta hensyn til pålegg som kommer fra eget brannvesen.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Det såkalte kommunale selvstyret må ikke ha så stort spillerom at man neglisjerer brannsikkerheten ved sykehus og pleieinstitusjoner. Det tror jeg vi alle må være enige om.

Kunne statsråden slutte seg til en tanke om at den stedlige brannvernlederen burde tilskrives å ha samme myndighet som hovedverneombudene har i bedrifter og næringsliv, slik at i likhet med hovedverneombudet kunne brannvernlederen gi pålegg direkte uten at dette laget problemer for den samme brannvernlederen i forhold til arbeidsgiver?

Statsråd Jørgen Kosmo: I nåværende brannlov mener jeg ganske bestemt at det er slik at det lokale brannvesen faktisk kan gi pålegg om stopp i virksomheten dersom virksomheten anses å drive i strid med de pålegg og de brannvernforskrifter som finnes.

Det lokale brannvesen har plikt etter loven til å la hensynet til beboere av institusjoner, beboere av eneboliger og arbeidere i bedrifter gå foran hensynet til eieren. Jeg mener faktisk at lovverket i dag er så strengt at det helt automatisk skulle kunne gis pålegg uten risiko for noen represalier fra eieren. Hvis det skulle skje, skal jeg gjerne være med på å gå til sak mot eieren for å få kjent en slik represalie ugyldig.