Torny Pedersen (A): «I statsbudsjettet for 2002 foreslo
Regjeringen å ta bort frakttilskudd på bensin,
diesel og parafin og pristilskudd på visse typer
frukt til Nord-Norge. Arbeiderpartiet
var imot dette, men Regjeringen gikk i kompaniskap med Fremskrittspartiet,
og dermed ble kuttet vedtatt. Etter vår mening
er dette svært beklagelig og vil føre
til økte bensinpriser i distriktene og dyrere frukt i Nord-Norge.
Vil statsråden gjøre noe
for å motvirke de negative virkningene av vedtaket som
ble fattet i høst?»
Statsråd Victor D. Norman: Frakttilskuddsordningen for bensin og diesel
og pristilskuddene til Nord-Norge ble avviklet fra 1. januar i år.
Grunnen til at vi fjernet disse tilskuddsordningene var ikke
motvilje mot distriktene, men det var motvilje mot tiltak som ikke
virker godt i forhold til de målene man har satt for det.
Erfaringene fra de siste årene viser
at frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel ikke
har hatt de ønskede virkninger på bensinprisene
i distriktene. Prisundersøkelser som Konkurransetilsynet
har gjennomført, viser at prisforskjellene er større
enn det som følger av ulike fraktkostnader, bl.a. som følge
av varierende grad av konkurranse
i de lokale markedene. Undersøkelsene viser også at
prisforskjellene kan være større innen
de enkelte fylker enn mellom fylkene. Gjennomsnittlig frakttilskudd
for hele landet utgjorde ca. 11,5 øre pr. liter,
tilsvarende 150-200 kr pr. år for en gjennomsnittsbilist.
Jeg kan vanskelig se at dette i seg selv skulle
få de dramatiske konsekvensene som har vært skissert.
Det kan nevnes at av de mer enn 2 000 bensinstasjonene
vi har i Norge, lå mindre enn 1 pst.
av stasjonene innenfor soner som gav støtte
på mer enn 30 øre pr. liter inkl. mva.
Det bør også påpekes
at bensinavgiften i 2001 ble redusert med 1,21 kr pr. liter reelt
inklusiv merverdiavgift. Dieselavgiften er redusert med omtrent like
mye.
Disse reduksjonene overstiger klart den prisøkning som
eventuelt vil følge av at frakttilskuddsordningen
er opphevet, og innebærer reduserte drivstoffkostnader
for næringsliv og forbrukere over hele landet.
Jeg vil for øvrig minne om at regjeringen
Stoltenberg i sitt budsjettforslag for 2002 foreslo å halvere
frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel.
Ordningen med særtilskudd til Nord-Norge
har heller ikke vært særlig effektiv.
Den omfattet bare et begrenset antall produkter – fyringsolje
og parafin, visse sorter frukt samt melk – og tilskuddssatsene
var forholdsvis lave. Ordningens distriktsmessige betydning har
vært beskjeden. For frukt utgjorde den høyeste
tilskuddssatsen på 1,25 kr pr. kg ca. 6 pst. av
en utsalgspris på 20 kr. Den laveste tilskuddssatsen
på 35 øre utgjorde mindre enn 2 pst.
av tilsvarende utsalgspris. Hvorvidt pristilskudd av denne type
bidrar til å dempe prisnivået til forbruker, er usikkert.
Ordningen hadde en likeartet utforming i en rekke år, og
det er ikke gitt at prisene hadde vært vesentlig
høyere dersom tilskuddsordningen ikke hadde vært der.
Med dette mener jeg å si at selv om det finnes
enkelteksempler der avviklingen av tilskuddsordningen kan gi uheldige
utslag, så er det som distriktspolitikk veldig lite
virkningsfullt. Denne regjeringen er opptatt av å gjennomføre
en distriktspolitikk som faktisk virker i forhold til distriktene.
Da handler det om helt andre virkemidler enn frakttilskudd.
Det handler ikke minst om lokalisering av statlig virksomhet,
som vi kommer til å ta et krafttak for å få til.
Torny Pedersen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Han var også inne
på at Stoltenberg-regjeringen hadde halvert frakttilskuddet.
Det var gått gjennom, og Stoltenberg-regjeringen gjorde
den reguleringen for at det skulle slå bedre
ut der det hadde svidd mest før. Så der fikk man en
bedre oversikt over hvordan systemet egentlig var.
Men jeg synes ikke at svaret hjelper
på de faktiske forholdene. Prisforskjellene på bensin
og diesel og fyringsolje øker betydelig mellom
sentrale strøk og utkantene. I Bismo i Oppland har prisen
steget med 31 øre pr. liter, og i Vega i Nordland
har den faktisk steget med 60 øre. Jeg håper at
statsråden ser at dette er et tosidig problem
som rammer både forbrukere og lokale bensinstasjoner.
Spesielt synes jeg at Bondevik II-regjeringen ikke
bør snakke så mye om konkurranse
når det gjelder distriktene, for samtidig som de fjernet
frakttilskuddet, fjernet de også næringsfondsmidlene
til lokale småbedrifter i utkantkommunene.
Spørsmålet blir da: Mener
arbeids- og administrasjonsministeren at det er rimelig at folk
som bor i distriktene, skal ha en ekstrakostnad på bensin
og diesel?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg mener veldig sterkt – og
det gjør også Regjeringen – at
folk som bor i distriktene, skal ha like utfoldelsesmuligheter
som de som bor i sentrale strøk. Bensinprisen er en veldig
liten del av utfoldelsesmulighetene, og det er derfor vi har sagt
at vi må se distriktspolitikken i sammenheng. Vi må få en
distriktspolitikk som treffer problemene i distriktene bedre. Derfor
har vi varslet – og kommer til å gjennomføre – en fullstendig
gjennomgang av det distriktspolitiske virkemiddelapparatet, med
sikte på å gjøre det mer målrettet.
I tillegg, konkret når det
gjelder bensinpriser: Det er, som representanten kjenner til, fremmet
et Dokument nr. 8-forslag av representanten Odd Roger Enoksen om
en selvfinansierende fraktutjevningsordning i tråd med
det Bondevik I-regjeringen foreslo. Det er klart at vi vil se seriøst
på alle forslag som kommer fra Stortinget, og
vi vil vurdere også dette forslaget. Men jeg
vil gjenta: Målet vårt må være å få en
distriktspolitikk som treffer problemene, og gir folk i distriktene like gode
utfoldelsesmuligheter som det vi har sentralt. Men da må vi
se på helheten, og ikke på prisen på en
bestemt vare.
Torny Pedersen (A): Jeg takker igjen for svaret. Man sier
at dette er en liten del av det som betyr noe, men mange små deler
blir til sammen store deler, og da betyr det veldig mye.
Jeg synes at dette er et grep mot distriktene
som også er med på å si at
man nesten ønsker mer sentralisering. Det er
et stort sentraliseringspress i dag. Prispåslaget for en
vanlig familie med normalbruk av bil – som må bruke bil, for det finnes ikke
kollektivtilbud – blir nå oppimot ca. en tusenlapp
i året. Går vi til Finnmark, har regjeringen Bondevik
i tillegg til bortfall av frakttilskuddet også fjernet
særtilskuddet for frukt og melk. Dette vil utgjøre 1–2 kr
pr. kilo for frukt og 20 øre pr. liter for melk.
Jeg skjønner ikke hvordan Bondevik II-regjeringen
med godt hjerte kan si at dette er å satse på distriktene.
Jeg lurer da på om statsråden i fremtiden vil
gjøre prisundersøkelser over tid for å ha
kontroll med virkningene av budsjettkuttet, som stort sett rammer
distriktene.
Statsråd Victor D. Norman: Det er klart at vi vil følge prisutviklingen
i alle deler av landet. Det gjør vi hele tiden.
Men la meg legge til en annen ting. Jeg synes
personlig at det er litt pussig at vi er så fryktelig opptatt
av prisen på denne ene varen. Jeg har ikke hørt noen
som har foreslått at det skal etableres en selvfinansierende eller statlig
finansiert fraktutjevningsordning for dagligvarer. Hadde ikke
det vært like naturlig som å ha det
på bensin? Når jeg nevner det eksemplet, er det ikke
for å foreslå at vi skal innføre det,
men for å rette oppmerksomheten mot det som er det sentrale,
nemlig at det må være levevilkårene
og utviklingsvilkårene og utfoldelsesvilkårene
for folk som bor i distriktene, som er viktig. Målet vårt
er jo ikke at folk som bor i distriktene, skal leve
sitt liv ved å kjøre bil. De skal også kjøre
bil, men de skal også ha anledning til å gjøre
andre ting. Derfor må vi se på helheten i
de tiltakene vi gjennomfører for distriktene.