Trond Giske (A): Jeg har følgende spørsmål
til kultur- og kirkeministeren:
«Under behandlingen av kulturbudsjettet
for 2002 var forskriften for Fond for utøvende kunstnere oppe
til debatt. Flertallet ga klare føringer for hva forskriftene
måtte ta hensyn til vedrørende styresammensettingen.
21. desember sendte Kulturdepartementet ut nye forskrifter som ikke
tar hensyn til komiteens klare anbefaling om at utøverrepresentasjon
skulle styrkes vesentlig.
Vil statsråden trekke tilbake forskriftene
og sikre at Stortingets intensjoner
blir tatt til følge?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det har vore eit stor engasjement
frå fleire organisasjonar når det gjeld kva reglar
som bør gjelda for oppnemning av styremedlemmer i Fond
for utøvande kunstnarar.
Etter dei nye reglane har dei utøvande
kunstnarane fått auka representasjon i styret.
Styret er utvida frå fire til fem personar. Plateprodusentane
har sin plass i styret som før. Styreleiaren blir vald
på fritt grunnlag. Dermed har styret no fått tre
utøvarrepresentantar, mot tidlegare to. Prosentvis synest
eg faktisk dette er ein ganske vesentleg auke. Eg føler
eg har følgt opp det som Stortinget sa i innstillinga.
Regelverket for
fondet skal sikra at styret har naudsynt kompetanse på områda
der fondet gir støtte. Departementet har sikra
utøvarane ein vesentleg auke i styrerepresentasjonen,
samstundes som det er tatt omsyn til fondet si evne til å styra.
Eg ser difor ingen grunn til å endra regelverket
på dette punket.
Trond Giske (A): Det er mulig at prosentregning kan vise
en forholdsvis stor økning, men det er slik at en økning
i antall personer i et styre kommer i enheter på én
og én, så det er faktisk ikke mulig å få en
mindre økning i utøverrepresentasjonen
enn den kulturministeren fikk i forbindelse med utøvelsen
av fondet.
Vi var kjent med de forskriftene som var sendt
ut på høring. Vi var kjent med at forslaget gikk
ut på å utvide med én. Det var nettopp
derfor en enstemmig komite i budsjettinnstillingen på side
89 skriver at det er «viktig at utøvernes representasjon
i fondet utvides vesentlig». Det var nettopp
for å gi en beskjed til kulturministeren om at man måtte
utvide det mer enn det som det lå an til i høringen.
Det er faktisk en enstemmig komite som har gått inn for
det.
I svaret sier kulturministeren nå at
hun mener at hun har oppfylt dette. Det er helt klart
at det var ikke det som lå i det vi sa i denne
merknaden, og mitt spørsmål til kulturministeren
er da: Ser hun på enstemmige komitemerknader fra kulturkomiteen
som en rent veiledende praksis, eller synes hun de bør være
bindende for den beslutning og virksomhet som kulturministeren gjør
i sitt embete?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Sjølvsagt ser eg på kva ein
samrøystes kulturkomite seier, og kva
Stortinget har sagt. Eg meiner faktisk å ha følgt
opp intensjonen. Eg har snakka med fleire som sit i komiteen, og
dei har gitt meg støtte i at når eg har utvida
med ein representant for utøvarane, så er det
ein vesentleg auke.
Det er òg viktig at vi har eit styre
som ikkje er for stort, slik at det kan fungera til beste
for dei midlane som dei skal forvalta.
Trond Giske (A): Det er direkte feil det kulturministeren sier.
Vi hadde en spesifikk diskusjon i komiteen, hvor jeg også spurte
representanter fra kulturministerens eget parti om kulturministerens
parti da skjønte at ordet «vesentlig» innebar
mer enn én, som det var lagt opp til i høringen,
og fikk til svar at det gjorde det.
Ett parti i komiteen hadde
spesifikk beskrivelse av hvordan fondsstyret skulle sammensettes.
Vi fant på det tidspunktet ikke grunn til å gå inn
i en så detaljert beskrivelse, nettopp fordi
vi hadde hatt en høringsprosess på gang, og vi
fant sammen med regjeringspartiene en annen løsning.
Når kulturministeren så ser
helt bort fra det vi har hatt av politisk prosess i komiteen, ser
jeg ikke bort fra at det blir nødvendig å ta
opp saken på nytt, og, med de flertallskonstellasjonene
som er i komiteen, rett og slett vedta i Stortinget hvordan fondet
bør se ut, for å sørge for at vi får
den bredden som dette fondet skal ha, for å sørge for
at utøverrepresentasjonen blir sterk nok fra ulike miljøer,
ulike genrer, slik at utøverne selv har hånd om
det.
Mitt spørsmål er også hvorfor
kulturministeren ikke har fulgt opp det vi har sagt om
innstillingsrett. I et brev til organisasjonene skriver kulturministeren
at det neppe lar seg gjennomføre i praksis. En enstemmig
komite sa også der at organisasjonene måtte
få innstillingsrett, slik at organisasjonene foreslår,
utpeker og innstiller de medlemmene som skal sitte i fondsstyret.
Heller ikke her har kulturministeren fulgt opp.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Jo, det har eg gjort. Eg har nemleg skrive
brev til organisasjonane og bedt dei koma med innspel
til departementet om kven som skal sitja i dette styret.
Innstillingsrett kan ikkje bety
at alle dei som blir føreslått, skal
få plass, for så mange representantar har vi ikkje.
Men eg har sendt brev til organisasjonane og bedt dei koma
med innspel, og eg vil sjølvsagt lytta til dei innspela
som dei kjem med, når eg skal setja saman styret.
Elles vil eg òg gjerne
sitera kva som vart sagt frå arbeidarpartifraksjonen
då denne saka var oppe førre
gongen. I Innst. O. nr. 67 for 1999-2000 står det:
«Når
fondet må omgjøres til et rent kulturfond må det
i forskriften vurderes om det er nærliggende å opprettholde
en bestemmelse om at visse grupper
skal ha rett til styrerepresentasjon framfor andre. Dette spørsmålet
bør fortsatt være en forskriftssak og
disse medlemmer går imot at det fra komiteens side
skal legges noen føringer med hensyn til styrerepresentasjon
i et fond som finansieres av en offentlig avgift.»
Det var det då arbeidarpartifraksjonen
som sa, og det har eg òg lagt merke til når eg
har jobba vidare med denne saka.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.