John I. Alvheim (FrP): «Utnyttelsen av ordningen med fritt
sykehusvalg er fortsatt svært dårlig, og betydelig
behandlingskapasitet, både i det offentlige og det private
helsevesen, benyttes ikke.
Hva kan statsråden gjøre
med dette på kort sikt?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Da jeg som helseminister i den forrige
Bondevik-regjeringen fremmet loven om pasientrettigheter, var det
med en klar forventning om at retten til fritt valg av
sykehus skulle føre til en bedre samlet
utnyttelse av behandlingskapasiteten. Det er også min
klare ambisjon nå.
Retten til fritt sykehusvalg startet
som forsøk og frivillig ordning i enkelte fylker og regioner
på 1990-tallet. I den første tiden økte
utvekslingen av pasienter mellom fylkene, men økningen
var relativt beskjeden.
Min vurdering er at pasientstrømmene
fram til i dag har vært begrenset av fylkesgrensene og
gjestepasientoppgjøret. I tillegg har det i altfor stor
grad vært mulig for sykehus og enkelte sykehusavdelinger å opptre
nærmest som om de eier sine pasienter.
Jeg legger til grunn at sykehusreformen, som også innebærer
en slags fjerning av fylkesgrensene i helsetjenesten, vil endre
på dette.
Organisatoriske og strukturelle tiltak løser ikke
problemet alene. Det dreier seg også om å få til
holdningsendringer i helsesektoren, og det dreier seg ikke
minst om å nå ut til pasientene med informasjon
om rettigheter og valgmuligheter.
Følgende forhold skal kunne gi endringer, også på relativt
kort sikt. For det første vil jeg minne om Regjeringens
budskap om å få til en bedre utnyttelse
av behandlingskapasiteten i privat sektor, og at fritt sykehusvalg også skal
omfatte private sykehus. Dette krever imidlertid en lovendring
som vi har igangsatt arbeidet med.
Jeg vil videre peke på tilgang
til informasjon som en vesentlig forutsetning for en vellykket ordning
og for pasientenes reelle valgmuligheter. Følgende informasjonssystemer
er i gang:
1. Ved henvendelse
til grønt telefonnummer gis det bl.a. tilbud om en generell
informasjonsbrosjyre om ordningen samt informasjon om ventetider
for visse behandlinger og prosedyrer i den enkelte region. Ordningen
er knyttet til regionale informasjonskontorer
som samarbeider om oversikt over tilbud i hele landet
for dem som ønsker det. Det opplyses at de regionale
kontorene har 15–30 henvendelser daglig i Helseregion Sør
og Øst, noen færre i de andre regionene.
Bruken av disse tiltakene legger jeg til grunn
for min vurdering om at vi vil se resultater på kort sikt.
Vi arbeider nå med å etablere
et nasjonalt senter for ventetider og fritt sykehusvalg. En viktig
målsetting er å kunne tilby raskere og oppdatert
informasjon for pasienter som ønsker å bruke retten
til fritt sykehusvalg. Enheten skal til enhver tid gi
et presist bilde av behovet for sykehusbehandling, ledig kapasitet
i sykehus i Norge og opplysning
om ventetider innen alle fagområder.
Vi er også i gang med å etablere
systemer for elektronisk timebestilling for undersøkelse eller
behandling i sykehusene. Det er allerede startet fire
pilotprosjekter i regi av det nye Sosial- og helsedirektoratet.
De første elektroniske bestillingene antas å være
i gang i løpet av denne våren. Elektronisk timebestilling
inngår i en nasjonal IT-strategi for
helsesektoren, og skal skje via et nasjonalt helsenett. Fullt utbygd
og landsdekkende antas systemet å være
i funksjon i 2004.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker helseministeren for
svaret, som jeg finner veldig positivt og interessant. Jeg håper
at dette kan gi de resultatene som er nødvendige, og jeg
ser frem til det.
Slik jeg ser det, må det være
en del av fastlegens konsultasjonsarbeid å sørge
for at pasientene får behandling der behandlingskapasitet
forefinnes i systemet. Vil helseministeren innskjerpe
overfor fastlegene at det er deres plikt i forbindelse
med deres pasientkonsultasjon å sørge for
at pasientene blir henvist/innlagt der det finnes ledig kapasitet,
i forståelse med pasientene? Det gjelder både offentlige
og private tilbud.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Svaret er ja. Jeg er fullt ut enig med representanten
Alvheim i at fastlegene og innleggende leger har et klart ansvar
for å skaffe seg informasjon og rådgi pasientene sine
om mulighetene for kortere ventetider enn ved det sykehuset som
ligger geografisk nærmest. Det vil bli fulgt opp.
Ellers vil jeg peke på at
sykehusreformen gir muligheter til å utnytte den samlede
kapasitet og kompetanse bedre, og jeg har lagt et klart
trykk på sykehusene i forhold til å følge
opp disse mulighetene. Helse Midt-Norge har eksempelvis allerede
foretatt en kartlegging av ventetider og ledig kapasitet ved sine
sykehus og vil iverksette tiltak for å utnytte
dette bedre. Det viser at reformen virker.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen for svaret. Det er dessverre ikke
nok at helseministeren og jeg er enige om at
fastlegen har et ansvar her. Jeg har med forundring
registret en uttalelse fra Lægeforeningens nye president,
Hans Kristian Bakke, som påpeker at fastlegen ikke
har en egen takst for å søke pasienten
innlagt på sykehus, også sett i sammenheng
med fritt sykehusvalg.
Dette mener jeg er en hårreisende
uttalelse. Det kan da ikke være meningen
at fastlegen i tillegg til konsultasjonstaksten også skal
ha betalt for hver enkelt forordning legen gir i forhold til pasienten,
inklusive søknad om innleggelse på sykehus. Etter
den lukrative økonomiske avtalen som fastlegene har fått,
finner jeg det uhørt at fastlegene i tillegg skal ha særtakster
for alle ting de måtte gjøre i forbindelse
med en konsultasjon. Er helseministeren enig
i det?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har ikke registrert denne
uttalelsen fra den nye presidenten i Lægeforeningen, men
på generell basis vil jeg si at noe av hensikten med fastlegeordningen
er at fastlegen skal ta et helhetlig ansvar for pasienten sin. Det
får de etter min vurdering godt betalt for med
de ordninger som i dag gjelder.
Presidenten: Vi går nå til spørsmål
13.