Stortinget - Møte onsdag den 23. januar 2002 kl. 10

Dato: 23.01.2002

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 5

Olav Gunnar Ballo (SV): «I Altaposten den 11. januar 2002 beskrives usikkerhet angående dekning av behandlingskostnadene til dialysebehandling utenfor sykehus slik dette praktiseres ved Alta Helsesenter. Tilbudet står dermed i fare for å bli nedlagt. Flere helseministre (også den sittende!) har rost «Alta-modellen» og tilretteleggingen av et desentralisert spesialisttilbud til befolkningen.

Vil statsråden bidra til at det følger penger med rosen?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ved Alta Helsesenter er det opprettet en dialyseenhet. Finnmark fylkeskommune søkte i fjor det daværende Sosial- og helsedepartementet om finansiering av dialyseenheten over ordningen med innsatsstyrt finansiering. Søknaden ble avslått. Innsatsstyrt finansiering er som kjent en ordning for pasientbehandling foretatt på somatiske sykehus. Verken Alta dialyseenhet eller Alta Helsesenter er godkjent som somatisk sykehus.

I Alta Helsesenter er det lokalisert en sykestue. Dialysen foregår i sykestuens lokaler. Sykestuer skiller seg fra sykehus både i pasientsammensetning og tjenestetilbud. I St.prp. nr. 1 for 2001 ble det vist til at departementet vurderte å innlemme spesialisthelsetjenestedelen av sykestuene i ISF-ordningen fra 2002. Det viste seg at dette ikke var en tilfredsstillende løsning fordi kostnadsstrukturen for sykestuer skiller seg vesentlig fra kostnadsstrukturen til sykehus. Spesielt har sykestuer mindre kostnadskrevende pasienter enn sykehus. På denne bakgrunn besluttet departementet at en slik endring ikke ville bli iverksatt fra 2002. I tillegg må jeg nevne at det synes som om det såkalte ISF-kodeverket generelt ikke passer for bruk i sykestuer. ISF-ordningen er tilpasset for den aktivitet som skjer ved landets sykehus, og denne aktiviteten avviker vesentlig fra det som skjer ved sykestuene.

Det ble derfor bevilget 5,1 mill. kr til drift av sykestueplassene i Finnmark i 2002. Disse midlene er lagt inn i bevilgningen til Helse Nord. Deler av disse midlene bør kunne brukes til finansiering av dialysen som foretas ved sykestuen i Alta.

Departementet arbeider nå med å se på finansieringsløsninger, bl.a. sett i forhold til grenseoppdragningen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Det er flere forhold som må avklares før en permanent finansieringsordning er på plass. Det er etablert kontakt mellom departementet og flere kommuner med tanke på å drive fram demonstrasjonsprosjekter. Ved Sel sjukeheim i Oppland fylkeskommune ble det sommeren 2001 satt i gang et toårig forsøksprosjekt med såkalt satellittdialyse. Prosjektet skal evalueres fortløpende. Erfaringer fra dette prosjektet vil være med og danne grunnlag for finansieringsløsningen for sykestuer.

I sitt tilleggsbudsjett for 2002 varslet Regjeringen at det skulle arbeides med en gjennomgang av de mer langsiktige løsningene for finansieringsordningen innenfor spesialisthelsetjenesten. Vi vurderer nå å sette ned et utvalg som skal foreslå løsninger i denne sammenheng. Jeg vil se til at spørsmålet om sykestuenes finansiering vil bli tatt opp i dette utredningsarbeidet og presentert for Stortinget på egnet måte.

Olav Gunnar Ballo (SV): Mens gresset gror, dør kua. Jeg forstår at det utredningsarbeidet som helseministeren her snakket om, ikke vil kunne være ferdig 1. januar 2003. Det vil ikke være mulig å opprettholde dialysetilbudet i Alta i et slikt tidsperspektiv uten at finansieringsordningen er avklart. Og mye av det som beskrives her, er jo rene teknikaliteter. Det man har gjort i Alta, er å drive et nybrottsarbeid som nettopp muliggjør at man kan redusere de samfunnsmessige kostnadene og redusere belastningene for den enkelte pasient ved at tradisjonell sykehusbehandling kan foregå utenfor sykehuslokalene. Her sparer man altså pasientene for betydelige lidelser ved at de ikke tre ganger i uken må reise til Regionsykehuset i Tromsø, nå Universitetssykehuset Nord-Norge. Behandlingen skjer lokalt, og spesialister innenfor urologi og fagutdannet personell er tilgjengelig. Dette må jo være den modellen som helseministeren skulle være med og ta initiativ til å gjennomføre i framtiden, og så skal man i stedet risikere gjennom byråkratiets trege mølle at dette tilbudet dør hen. Bør ikke helseministeren raskt gripe tak i saken og få dette på plass?

Presidenten: Presidenten er i tvil om hvorvidt døende kyr sorterer under helseministeren.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har grepet fatt i disse forholdene. Jeg viser til at fordi man ikke fikk til en ISF-basert ordning for sykestuene, har man gitt en øremerket bevilgning til sykestuene i Finnmark som Helse Nord har muligheten til å bruke inn mot dette etter min oppfatning fornuftige tiltaket. Men jeg vil vel tro at også representanten Ballo ved nærmere ettertanke vil være enig i at det å gå gjennom forholdet mellom hele sykehusfinansieringen, finansieringen av førstelinjetjenesten og trygdefinansiering av helsetjenester er noe som ikke bare kan skje i forhold til en enkeltsak ved en enkelt sykestue i et enkelt fylke. Det er en stor gjennomgang som vi nå setter i gang, og hensikten min med den er bl.a. å få til et mer strømlinjeformet finansieringsopplegg. Det har vi sjansen til når det nå er staten som finansierer både trygden og sykehusene. Men representanten Ballo må gi helseministeren noe mer tid til å få gjort dette på en grundig og ordentlig måte slik at systemet kan fungere for hele Norge, ikke bare for én kommune i Finnmark.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg lar de døende kyrne ligge.

I departementets brev av 28. august 2001, som svar i forbindelse med ønsket om å få sikret finansieringen av dialysetilbudet, argumenterer man for at det er tilrettelagt for hjemmebasert dialyse slik at flere pasienter kan velge hjemmebasert dialyse framfor å dra til sykehus eller satellittenheter for å motta behandling. Med satellittenheter mener man åpenbart et tilbud noe à la det man har i Alta. Men det er altså to vidt forskjellige behandlingsformer. Det er snakk om peritonal dialyse, altså behandling i bukhulen, istedenfor blodrensing, en behandling som for øvrig er helt umulig å gjennomføre i et hjem. Så det er tydelig at det svar man her har gitt, er en type svar der man ikke har gått inn i problemstillingen og sier at det det dreier seg om, er i realiteten sykehusbehandling, men da nær pasientens hjemsted, for på den måten både å spare pasienten for lidelser og samfunnet for helt unødige økonomiske kostnader. Og igjen: Er det ikke nettopp den typen modeller man har trukket fram i ulike sammenhenger, og som nettopp departementet, Regjeringen, skulle være de første til å gripe fatt i for å sikre at de blir videreført?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Sannsynligvis er det det. Jeg var ikke helseminister da det brevet ble skrevet, men jeg kan si på generell basis at jeg er opptatt av den type fleksibilitet som representanten Ballo her etterlyser. Det avslaget man har fått, er et avslag på å inkludere denne behandlingen i den innsatsbaserte finansieringen. Det fikk vi ikke til. Så har man da gitt en øremerket bevilgning til sykestuer i Finnmark som det regionale helseforetaket kan bruke til å finansiere et slikt dialysetilbud, inntil man får på plass et helhetlig system som faktisk henger sammen, og det tar jeg ansvar for å bringe fram.