Eirin Faldet (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til barne- og familieministeren:
«Viser til oppslag i Aftenposten 14.
januar 2002 hvor tre kommuner i Nord-Østerdal ikke får
effektivisere barnevernet gjennom sammenslåing
med begrunnelse i lovverket. Kommunene Alvdal, Tynset og Tolga sitt
initiativ på barnevernsområdet
viser at de tar signalene fra Regjeringen på alvor om fornyelse
og modernisering av offentlig sektor.
Hva vil statsråden gjøre
for at kommunene i Nord-Østerdal kan gi barn og familier i krise
best mulig hjelp?»
Statsråd Laila Dåvøy: Barnevernsloven stiller kommunene fritt til å organisere
barnevernet tilpasset kommunenes øvrige organisering. Loven
pålegger imidlertid alle kommuner å ha
en barnevernsadministrasjon med en leder som har ansvaret
for oppgavene etter loven. Det er bare denne
lederen som, i tillegg til påtalemyndigheten, kan fatte
vedtak i f.eks. akuttsituasjoner. Bakgrunnen for å stille
krav om at det i hver kommune skal være en administrasjon
med én leder, har derfor først og fremst vært hensynet
til brukerne, som har krav på klare og ryddige ansvarsforhold
i barnevernet. Lovens krav sikrer også at alle
kommuner har et apparat for å ivareta utsatte
barn og unge.
Etter min mening vil mange kommuner,
og kanskje særlig de små kommunene, kunne ivareta sine
oppgaver på en bedre og mer effektiv måte
nettopp gjennom å etablere samarbeidsordninger
med andre kommuner. Barnevernsloven er heller ikke
til hinder for at det inngås et utstrakt samarbeid mellom
kommuner på barnevernsområdet. Kommunene
står fritt til å dele fagressurser og kan
f.eks. ha felles personell på utredersiden. Mange kommuner
har etablert et slikt interkommunalt samarbeid. Det er
heller ingenting i veien for at flere kommuner deler f.eks.
på en leder om de skulle ønske det,
slik at han eller hun er ansatt en viss del av stillingen
i én kommune og resten i én eller flere
andre kommuner.
Enkelte kommuner ønsker
imidlertid å inngå i et mer utvidet interkommunalt
samarbeid. Dette kan f.eks. gå ut på at en kommune
overfører myndigheten og ansvaret for barnevernet til en
annen kommune, eller at flere kommuner i samarbeid – som
i det tilfellet vi har hørt om, og som er bakgrunnen for
spørsmålsstillingen – oppretter en egen
interkommunal virksomhet som får ansvar og forvaltningsmyndighet
på tvers av kommunegrensene. Dette vil være i
strid med dagens barnevernslov. Jeg er åpen for at også samarbeid
av denne type kan være nyttig og vil
derfor sette i gang et arbeid med å utrede mulighetene for å endre
barnevernsloven på dette punkt. En slik utredning
må gjøres i samarbeid med
kommunal- og regionalministeren.
En slik utredning og eventuell
lovendring vil selvfølgelig ta noe
tid. Men kommuner som er interessert
i å starte et slikt samarbeid nå,
kan søke om å få iverksette forsøk
med hjemmel i forsøksloven. Etter min mening
vil slike forsøk også kunne gi nyttige
erfaringer som vil kunne inngå i vurderingene av om loven
bør endres.
Eirin Faldet (A): Jeg takker statsråden for et veldig positivt
svar.
Jeg er sikker på at de signalene statsråden
nå har gitt til Nord-Østerdal, vil bli positivt mottatt,
for det er jo sånn at dette er små kommuner, og
de vil kunne tjene mye, ikke minst faglig – noe
som jo kommer brukerne til gode – på å ha
et utvidet samarbeid.
Det er slik – og jeg angriper ikke bare
den sittende regjering – at alle partier
i Stortinget har et felles ansvar for en del regler og forskrifter
som har gjort det vanskelig å tenke
kreativt. Vi ønsker jo at kommunene skal ha sjølråderett
og tenke ut fra den enkelte kommunes behov. Det er dette som er
viktig. Og når ordføreren i Tolga sier at
de samarbeider på mange felter og ønsker enda
mer samarbeid hvis det ikke hadde
vært for et stivbeint regelverk, er jeg svært
fornøyd.
Statsråd Laila Dåvøy: Som relativt ny statsråd har jeg vært
ute i en del fylkeskommuner og også fått
en del innspill fra fylkesmenn som nettopp går
på at i de aller minste kommunene våre
har man ofte problemstillinger f.eks. knyttet til det å skulle
fatte vedtak om enkeltpersoner. Og det gjør også at
spørsmålet representanten stiller, er meget interessant
fordi behovet for å kunne samarbeide bedre er
ganske stort.
Litt til saksgangen. Det er Kommunal- og regionaldepartementet
som vil avgjøre søknader om forsøk etter
at saken har vært forelagt fagdepartementet, som gir tilråding eller
ikke. Det er også fagdepartementet som foretar den
faglige vurderingen av om forsøket er ønskelig.
Når det gjelder de tre kommunene som
her er tatt opp spesielt, vet jeg at de ikke har sendt
inn noen søknad om forsøk
ennå, men de har vært i kontakt med Kommunal- og
regionaldepartementet pr. telefon og fått positive signaler
tilbake om denne typen forsøksvirksomhet. Så vi får håpe
at saken løser seg til beste for disse kommunene.
Eirin Faldet (A): Jeg vil gjerne følge opp det, for – det
var kanskje en misforståelse, hva vet jeg? – de
opplevde ikke at det var så lett å få endret
dette. Men nå sier fagstatsråden at
hun kan anbefale dette overfor Kommunal- og regionaldepartementet,
og jeg kan love at det kommer en søknad
ganske straks.
Dette med barnevernslovgivningen er veldig
spesielt, for selv om en skal ha nærhet til klientene – jeg
har selv jobbet i barnevernet – vet vi at det ofte
kan være tøft å ha altfor stor
nærhet til de menneskene man kanskje skal fatte negative
vedtak overfor. Så sånn sett er det også viktig å ha
et støtteapparat rundt fagpersonell som jobber i barnevernet.
Jeg opplever at statsråden nå åpner
for et prøveprosjekt oppe i Nord-Østerdal, og
at det selvfølgelig kan danne grunnlag for å endre
stivbeinte regler som forhindrer nytenkning, kreativitet
og samarbeid.
Statsråd Laila Dåvøy: Lovendring tar selvsagt
tid, men forsøksvirksomhet går det litt raskere å behandle.
Når denne saken, som jeg forstår,
kommer til Kommunal- og regionaldepartementet, vil vi få saken
i Barne- og familiedepartementet og selvsagt vurdere den i lys av de
behovene kommunene har, uten at jeg fra Stortingets talerstol liksom
kan rope ja akkurat her og nå.
Men jeg deler representantens uttalelser om
hvor viktig barnevernet er, og hvor viktig det er at vi samarbeider på tvers
av grenser, både lokalt og sentralt.