Ingvild Vaggen Malvik (SV): «Forskning i mange land viser at bromerte flammehemmere (BFH) har flere av de samme farlige egenskapene som for eksempel PCB. Den nederlandske regjeringa går nå foran andre EU-land og innfører forbud mot en utbredt, bromholdig flammehemmer (TBBPA). Tiltak er på vei også på EU-nivå, men disse tiltakene kommer ikke til gå like langt som det nederlandske forbudet, i hvert fall ikke foreløpig.

Kommer statsråden til å foreta seg noe for å støtte opp om det nederlandske initiativet?»

Statsråd Børge Brende: Bromerte flammehemmere er alvorlige miljøgifter. De er lite nedbrytbare i naturen, de samles opp i næringskjedene og kan gi en rekke skadelige effekter på helse og miljø. Som representanten Ingvild Vaggen Malvik påpeker, har disse kjemiske stoffene egenskaper som kan sammenlignes med den mer kjente miljøgiften PCB. Forskning i Norge har nylig vist at innholdet av bromerte flammehemmere i blod og morsmelk hos nordmenn har økt kraftig de siste 20 årene. Selv om nivåene foreløpig ikke er faretruende høye, gir denne utviklingen sterk grunn til bekymring.

Å redusere bruk og utslipp av bromerte flammehemmere er derfor en prioritert oppgave for Regjeringen. De er ført opp på listen over prioriterte stoffer med et nasjonalt mål om at utslippene av bromerte flammehemmere skal reduseres vesentlig innen 2010.

Jeg er svært opptatt av at målet skal nås. Arbeidet for å redusere og stanse utslipp av bromerte flammehemmere skjer både internasjonalt og nasjonalt. Arbeidet innenfor rammen av EU er spesielt viktig da Norge gjennom EØS-avtalen er knyttet til EUs kjemikalieregelverk.

Bromerte flammehemmere er en stoffgruppe som inneholder mange ulike stoffer. TBBPA betegner en av de mest brukte av disse. Nederland har ikke innført forbud mot TBBPA, men mot en variant av dette stoffet som heter TBBPA-bis, vanligvis betegnet som FR-720. Stoffet brukes i små mengder på det europeiske markedet, bl.a. for å brannsikre kjøkkenvifter og avløpsrør som er laget av plast. Etter hva SFT kjenner til, brukes ikke stoffet på det norske markedet, men det kan ikke utelukkes at det kan finnes i importerte ferdigvarer.

Nederland har anført føre var-prinsippet som grunnlag for sitt nasjonale forbud, da kunnskap om stoffets helse- og miljøegenskaper mangler. Et krav om at slik kunnskap må foreligge før et kjemisk stoff kan markedsføres, er et viktig element i det kjemikalieregelverket som er under utarbeiding i EU. Nederland har imidlertid anvendt et slikt krav under det nåværende regelverket, og EU-kommisjonen bestrider derfor det nederlandske forbudet.

I utgangspunktet er jeg positiv til det nederlandske nasjonale forbudet, og i de kanaler der Norge deltar i EU, skal vi påvirke behandlingen i retning av at Nederland skal få beholde forbudet. Det er etter min mening svært uheldig å tillate økt bruk av «nye» varianter av bromerte flammehemmere som hittil har vært lite brukt, og som vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om. Hvorvidt det er grunnlag for et tilsvarende norsk forbud, er foreløpig mer usikkert, da det kan se ut som om det aktuelle stoffet ikke brukes i Norge. I løpet av denne måneden vil jeg fra SFT motta et forslag til handlingsplan for å redusere utslipp av bromerte flammehemmere. Dette forslaget vil danne et utgangspunkt for å beslutte hvilke virkemidler som skal brukes for å unngå eller redusere utslipp både av det såkalte FR-720, som Nederland har forbudt, og av andre bromerte flammehemmere.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): En viktig kilde til bromerte flammehemmere er elektroniske produkter som blir til avfall. Den såkalte EE-forskriften har lenge vært en av Norges best bevarte hemmeligheter. Plikten til å ta imot kasserte produkter hos selgerne har vært lite kjent, og kundene har i liten grad vært informert om retten til å levere tilbake kasserte produkter. Hva slags forbedringer i avfallsbehandlingen ser ministeren behov for for å få ned utslippene av BFH fra elektriske og elektroniske produkter?

Statsråd Børge Brende: I den handlingsplanen som jeg skal motta fra Statens forurensningstilsyn, vil det også inngå som et element kassering av eventuelle produkter som inneholder disse stoffene, som er det vi skal forhindre. Forskningsresultatene viser nå økende innhold av bromerte flammehemmere i miljøet og egen kropp, og det bekrefter hvor viktig det er fortsatt å ha omfattende forskning og overvåking på miljøgiftområdet. I forhold til kassering har erfaring fra andre områder, når det gjelder andre miljøgifter, og hvordan dette bl.a. har påvirket norske fjordområder, vist at det er vanskelig og svært dyrt å rydde opp når alvorlige miljøgifter først har sluppet ut i naturen.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det er prisverdig at ministeren viser et engasjement for saken i forhold til bromerte flammehemmere, og vi er veldig glad for at den planen som også ble annonsert tidligere, snart skal foreligge. Men jeg kunne gjerne tenkt meg at ministeren kunne komme med en nærmere tidfesting for når denne planen vil foreligge for å redusere utslippene av denne farlige miljøgiften, når all forskning har vist at konsentrasjonen både i blod og morsmelk har økt.

Statsråd Børge Brende: Som jeg sa også i mitt hovedsvar til representanten Vaggen Malvik, vil vi arbeide gjennom våre kanaler for at Nederland skal kunne få beholde sitt forbud. Vi vil arbeide for at det EU-direktivet som er under utarbeiding, blir mest mulig offensivt i forhold til også å begrense og helst ikke tillate bruk av bromerte flammehemmere, iallfall ikke de mest miljøskadelige. I løpet av denne måneden vil jeg altså fra SFT motta et forslag til handlingsplan for å redusere utslippene. Når jeg får handlingsplanen på mitt bord, skal vi jobbe med den og forsøke å få gjennomført den så raskt som mulig. For det er riktig som representanten Vaggen Malvik sier, at vi ser en akkumulering av disse stoffene også i morsmelk og i menneskekroppen.

Vi må ta dette på alvor, og det gjør vi, i motsetning til hva man gjorde på 1950- og 1960-tallet når det gjaldt PCB.