Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Store mengder lavradioaktivt avfall fra oljeindustrien blir i dag midlertidig lagret flere steder langs kysten vår. Blant annet i forbindelse med opphogging av plattformer blir det avdekket mer av denne typen avfall. SIM Næring mener de kan ta i bruk en metode der en oppnår 98 pst. volumreduksjon av avfallet. Det resterende avfallet vil da ha en høyere stråleverdi. Institutt for energiteknikk sier nei til å lagre restavfallet permanent i Himdalen.

Vil statsråden bidra til å finne permanente løsninger for slikt avfall?»

Statsråd Børge Brende: I oljeindustrien dannes det avleiringer i rør og annet produksjonsutstyr – også kalt scale – som kan inneholde oppkonsentrerte naturlig forekommende radioaktive stoffer som 226 radium og 214 bly. Hvis avfallet inneholder mer enn 10 becquerel pr. gram av disse stoffene, blir avleiringen definert som lavradioaktivt avfall.

I forbindelse med behandlingen av en utredning av mulige løsninger for sluttdeponering av lavradioaktivt avfall – LRA – fra olje- og gassproduksjon ble det konkludert med at det var behov for et deponi for LRA på land. Bakgrunnen for dette er at reinjisering av LRA som allerede er fraktet til land, vurderes som dumping og dermed er uforenlig med Norges folkerettslige forpliktelser, selv om det er litt ulik praksis knyttet til dette i ulike land.

I påvente av et permanent deponeringsalternativ blir i dag mellom 200 og 300 tonn LRA midlertidig og forsvarlig lagret på oljebaser langs norskekysten. Midlertidig tillatelse til å lagre LRA på denne måten er gitt av Strålevernet. Det er påpekt at de midlertidige tillatelsene vil opphøre når det foreligger et permanent alternativ.

Det eksisterer flere ulike initiativ når det gjelder sluttdeponering og/eller rensing av LRA. Av disse vil jeg nevne det planlagte deponiet for lavradioaktivt avfall i Sokndal i Rogaland, hvor det er gjennomført en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Utredningen er godkjent av Strålevernet som ansvarlig myndighet. Tiltaket vil også måtte reguleres etter strålevernsloven i form av en driftstillatelse. Strålevernet har foreløpig ikke mottatt søknad om driftstillatelse, men vil under behandlingen av en eventuell søknad stille krav til at anlegget innehar garantier som sikrer langsiktighet rundt drift og ansvarsforhold ved deponiet. Strålevernet anser det planlagte deponiet i Sokndal som å være et godt alternativ for en permanent og forsvarlig løsning på scale-problematikken.

Strålevernet har i den siste tiden mottatt henvendelser fra ulike aktører vedrørende muligheten for å benytte det nasjonale anlegget for lav- og middelsradioaktivt avfall i Himdalen til deponering av LRA. En av aktørene er SIM Næring, som representanten Brustad var inne på, som mener å inneha en teknologi for oppkonsentrering av LRA ved volumreduksjon på 90-99 pst. Strålevernet har imidlertid ikke mottatt noen skriftlig redegjørelse for denne teknologien, og er heller ikke kjent med at slik dokumentasjon er tilgjengelig.

Institutt for energiteknikk – IFE – har konsesjon til drift av anlegget i Himdalen, gitt ved regjeringsvedtak. Konsesjonen presiserer at avleiringer inneholdende naturlig radioaktivitet fra petroleumsvirksomheten ikke skal plasseres i Himdalen. Konsesjonsinnehaver har mulighet til å søke om en endring av inneværende konsesjon med henblikk på å åpne for benyttelse av Himdalen som deponi for LRA. En slik søknad vil måtte behandles grundig først av Strålevernet som innstillende myndighet.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret og syns det er bra at det gis positive signaler i forhold til at det er behov for å finne permanente lagringsplasser. Men jeg vil nok si det på en måten at her tror jeg det er viktig at det skjer i et hurtig tempo. Jeg tror det er viktig at et land som Norge, som ved miljøvernminister Børge Brende har kritisert f.eks. England i forhold til Sellafield, også feier for egen dør og så raskt som mulig sikrer at vi får permanente lagringsplasser for denne type avfall, som etter hvert har blitt et ganske stort problem, og ikke ser ut til å minske heller framover.

Det som imidlertid er litt uklart for meg, er om statsråden mener at det er Sokndal som her er best egnet, eller om statsråden mener at det faktisk er Himdalen som er det, eller hva statsråden tenker, og ikke minst i hvilket tempo statsråden tenker seg dette. Og det neste er at jeg er litt overrasket over at den metoden jeg viste til fra Stord, ikke er kjent for Strålevernet, men det vil jeg selvfølgelig ta med meg tilbake til bedriften. Jeg har oppfattet det sånn at det har vært kjent både for Strålevernet og også for Institutt for energiteknikk.

Statsråd Børge Brende: Som jeg redegjorde for, oppbevarer vi scale, altså lavradioaktive produkter eller avfall, rundt omkring ved ulike deponier i landet. Vi bør finne en permanent og god løsning for dette. I motsetning til Storbritannia lagrer vi dette på land. I Storbritannia er det faktisk også snakk om at man kjører dette ut på havet igjen, noe vi mener er i strid med de folkerettslige forpliktelsene vi har påtatt oss innenfor bl.a. ulike miljøkonvensjoner. Så i forhold til det tror jeg både den forrige regjering og denne regjering har god samvittighet.

Vi skal forsøke å finne en god løsning, men det er ikke mulig for meg her i dag å ta stilling til et prosjekt som Strålevernet ved henvendelse i går sier at de ikke har fått presentert, og heller ikke har fått noen søknad i forhold til. Jeg snakket personlig med dem i går. Dette er vanskelige problemstillinger, som de må gå grundig gjennom før man tar stilling til den type tiltak. For her har Strålevernet kjernekompetanse.

Sylvia Brustad (A): Jeg skal bringe dette tilbake til bedriften på Stord, som jeg sjøl har vært og besøkt. Jeg synes personlig i hvert fall dette høres veldig interessant ut, sjøl om jeg ikke er noe fagmenneske. Det jeg også har notert meg, er at Bellona støtter denne metoden og derved også går god for det. Men dette skal jeg ta med meg tilbake, slik at vi får sørget for kontakt med Strålevernet, noe det ifølge Strålevernet ikke har vært.

Det er fint at miljøvernministeren også er enig i at det er behov for et permanent lagringssted for dette avfallet, som nå står oppbevart på ulike steder langs kysten. Men kan jeg bare spørre igjen: Når mener statsråden at et slikt lagringssted bør være oppe å gå? Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i dette arbeidet, og hvor mener statsråden det mest egnede stedet å lagre dette på er?

Statsråd Børge Brende: Som jeg sa i mitt første svar, er dette lavradioaktive avfallet i dag midlertidig og forsvarlig lagret på oljebaser langs norskekysten, som da igjen er godkjent av Strålevernet. Det er riktig, som det også blir vist til, at man trenger i alle fall en driftstillatelse og en godkjenning av Strålevernet, og Strålevernet har ikke mottatt noen skriftlig redegjørelse for denne teknologien og er heller ikke kjent med at slik dokumentasjon er tilgjengelig.

I forhold til en permanent løsning har vi nå kontakt med oljeindustrien, hvor Statoil har påtatt seg et ansvar for å jobbe videre med prosjektet i Sokndal for lagring. Det er en av de opsjonene som foreligger. Så er det da kommet andre innspill som representanten Brustad mener at man bør gå gjennom, og det sier seg selv at hvis man skal analysere også de andre initiativene, hvor man ikke har fått noen søknader, må man få tid til det før man tar en endelig beslutning.