Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til finansministeren:
«I mitt spørsmål
til finansministeren i den ordinære spørretime
13. mars i år angående eiendomsskatt på kraftverk
uttalte finansministeren følgende: «Det må, uten
spesielt å gå inn på Kvinesdal
kommune, kunne sies at av og til har vel kommunenes budsjettanslag både
for denne type skatteinntekter og for andre
inntekter et preg av mer ønsketenkning enn av realistiske
prognoser.»
Hva legger statsråden i dette?»
Statsråd Per-Kristian Foss: Som jeg påpekte i mitt svar i den
spørretimen som representanten Klungland henviser til,
anslo departementet i Ot.prp. nr. 47 for 1999-2000 at den samlede
eiendomsskatten for kraftproduksjonsanleggene ville bli redusert
med om lag 15 pst. fra 2000 til 2001 som følge
av de nye verdsettingsreglene. Flertallet i Stortinget aksepterte
en slik nedgang i inntektene fra kraftkommunene. Tall som departementet
har mottatt fra Skattedirektoratet i ettertid, viser at den samlede
inntektsreduksjonen til kraftkommunene ble omtrent i denne størrelsesorden.
Som departementet har redegjort for flere ganger
i sakens anledning, ville endringen i eiendomsskatten til enkeltkommuner
variere avhengig av lønnsomheten til
det enkelte kraftanlegget. I revidert nasjonalbudsjett 2001 ble
det bl.a. sagt følgende:
«Ettersom
de nye verdsettelsesreglene i større grad enn før
er basert på kraftproduksjonsanleggenes lønnsomhet,
er det forventet at enkelte kommuner vil få en reduksjon
som er større enn 15 pst., særlig i perioder med
svært lave kraftpriser. Noen kommuner
vil også få økte
inntekter fra eiendomsskatt.»
Til tross for dette foreslo regjeringen Stoltenberg
en særskilt bevilgning på 25 mill. kr
til kraftkommuner som fikk en vesentlig reduksjon
i inntektene fra eiendomsskatt som følge av det nye systemet.
De kunne altså be om et midlertidig ekstratilskudd. For å kvalifisere
til tilskuddet ble det forutsatt følgende:
«Reduksjonen
i inntektene fra eiendomsskatt på kraftanlegg
må være betydelig større enn
den gjennomsnittlige reduksjonen på 15 pst.» … «for å kunne få tilskudd,
og et eventuelt tilskudd vil kun dekke deler av provenytapet.»
Dette var premissene.
Stortinget sluttet seg til forslaget, både
om en samlet bevilgning på 25 mill. kr
og en eventuell kompensasjon på de premisser
som nå er nevnt.
Likevel mottar jeg fortsatt brev
fra enkelte kommuner som peker på at de har lagt til grunn
at de vil få 15 pst. reduksjon
i sine eiendomsskatteinntekter, og at Stortinget har forutsatt
at ingen kommuner skal få et inntektsbortfall som er større
enn dette gjennomsnittet på 15 pst. Det var det
jeg siktet til da jeg la til grunn at kommunenes budsjettanslag
i visse tilfeller bærer mer preg av ønsketenkning
enn av realistiske prognoser.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg takker for svaret, selv om det vel egentlig ikke
var noe svar på mitt spørsmål. Finansministeren
uttalte i den spørretimen som jeg refererte til, at for
denne type skatteinntekter og for andre inntekter
bærer budsjettanslaget mer preg av ønsketenkning
enn av realistiske prognoser. Dette håper jeg at jeg kan
få svar på, fordi vi vet at det er kommunepolitikere rundt
i Norges land som har problemer med å få sine budsjetter
i havn.
Når det så gjelder Kvinesdal
kommune konkret, er det jo slik at for fjoråret
var situasjonen likedan. Da fikk Kvinesdal kommune en kompensasjon,
og de fikk godkjent sitt budsjett av fylkesmannen. Vil
finansministeren følge opp kompensasjonen? Mener
han at Fylkesmannen i Vest-Agder også driver
mer med ønsketenkning enn med realistiske prognoser i forhold
til kommunebudsjettet?
Statsråd Per-Kristian Foss: Det kunne sikkert sies mye om de
generelle tendenser til kanskje å basere visse anslag på ønsketenkning,
men i og med at dette spørsmålet gjaldt inntekter
fra verdsetting av kraftanlegg, eiendomsskatten, så konsentrerte
jeg mitt svar om det. Jeg mener at det i uttalelser fra
denne og foregående regjeringer i budsjettdokumenter og
i vedtak i Stortinget ligger veiledning god nok til realistisk å lage
prognoser for forventede kraftinntekter.
Det er ut fra dette jeg har svart på spørsmålet,
og jeg har ikke noe å tilføye til svaret.
Hva Fylkesmannen i Vest-Agder måtte ha uttalt i denne konkrete
saken, er jeg ikke spurt om. Det ligger ikke
under mitt departement, og det kan jeg derfor heller ikke
svare på.
Rolf Terje Klungland (A): Kraftverksbeskatningen har
vært behandlet over en lengre periode
i Stortinget nettopp fordi Stortinget har lagt forutsetninger
til grunn som har vist seg å ikke slå til.
Faktisk tror jeg at dette var oppe til behandling første
gang i 1995 eller 1996, og da ble det sagt fra Stortingets side
at ingen kommune skulle tape på den omleggingen
som ble gjort.
Etter at LVK og kommunene fikk vist
at dette faktisk ville skje, har Stortinget utsatt dette fram til
de vedtok at kommunene ikke skulle tape mer
enn 15 pst. Men så er det jo slik at Kvinesdal
kommune har tapt 60–70 pst. av sine
skatteinntekter. For å overføre det til statens
nivå, ville det for finansministeren betydd at han måtte
kutte ca. 40 milliarder kr i årets statsbudsjett.
Ser ikke finansministeren urimeligheten
i den situasjonen som Kvinesdal kommune har kommet opp i? Vil han
følge opp i forhold til skjønnsmidler eller
kompensasjon for Kvinesdal kommune?
Statsråd Per-Kristian Foss: Som jeg påpekte i mitt siste svar,
baserer jeg mine handlinger på Stortingets vedtak,
som også hr. Klungland har vært delaktig
i.
Stortingets vedtak gir ingen føringer
for kompensasjon utover det vedtatte beløp og utover de
vedtatte premisser, som jeg siterte. Noen spesialordning
for Kvinesdal kommune foreligger det ikke
noe forslag om. Kommunen må holde seg innenfor
de retningslinjer som gjelder generelt og som Stortinget har vedtatt.