Carsten Dybevig (H): «I Skjeberg i Østfold har et nabolag dannet et borgervern for å kvitte seg med en pedofil nabo og leietaker. Opplysningsplikten til politiet overfor allmennheten er i dag begrenset. Kravet til rettsvern skal settes høyt. Husleielovens bestemmelser gir utleier få muligheter til å kaste ut uønskede kriminelle leietakere. Det finnes heller ingen lovhjemmel vedrørende kriminelles opplysningsplikt overfor utleier.

Hva kan statsråden gjøre for at utleiere får et bedre rettsvern i loven overfor kriminelle leietakere?»

Statsråd Odd Einar Dørum: I spørsmålet etterlyses en hjemmel i husleielovgivningen for å gi utleiere et bedre rettsvern overfor kriminelle leietakere. Husleielovgivningen hører inn under Kommunal- og regionaldepartementet, og Justisdepartementet har derfor forelagt saken for dette departementet.

Jeg vil innledningsvis bemerke at det er riktig at politiets opplysningsplikt overfor allmennheten er begrenset. Spørsmålet om varsling til offentlige myndigheter eller private om personer som er dømt for pedofili eller andre kriminelle handlinger, stiller politiet overfor et dilemma der viktige interesser må veies mot hverandre. Samfunnets behov for vern mot alvorlig kriminalitet må veies opp mot de belastninger det vil være for vedkommende at politiet sprer sensitiv informasjon om hans legning og tidligere straffedommer, og den krenkelse av personvernet et slikt varsel vil innebære. Dersom det imidlertid er klart at det foreligger en reell fare for at barn vil bli utsatt for seksuelle overgrep, må hensynet til den pedofile vike dersom det ikke foreligger andre muligheter enn å varsle for å forhindre overgrepet. Det vil derfor, etter omstendighetene, kunne være forsvarlig å varsle en utleier om at leietakeren hans er domfelt for pedofili. Dette er særlig aktuelt hvis utleier selv har mindreårige barn.

Ved å varsle den som direkte eksponeres for den risiko den pedofile utgjør, vil man kunne forebygge en eventuell straffbar handling. Varselet vil ikke i seg selv være noe grunnlag for å kreve utkastelse av leiligheten.

Utleieren kan leie ut husrom til hvem han vil. Før utleieren bestemmer hvem som skal få leie bolig, kan utleieren innhente relevante opplysninger om leietakeren. Slik informasjon kan innhentes både fra den leiesøkende direkte eller fra eventuelle referanser. Som utgangspunkt må utleieren være berettiget til å stille spørsmål om eventuell kriminell bakgrunn, og leietakeren vil ved dette få en klar oppfordring til å opplyse om forhold som kan være av betydning for leieforholdet. Hvorvidt utleieren i ettertid kan bringe leieforholdet til opphør under henvisning til at leietakeren har fortiet opplysninger som ville ha vært avgjørende for inngåelsen av leiekontrakten, f.eks. om en kriminell fortid, beror på en konkret vurdering av hver enkelt sak. For å kunne si opp en leieavtale må det foreligge en lovlig oppsigelsesgrunn etter bestemmelser i husleieloven. Dersom leietakeren har fortiet opplysninger som han måtte forstå at utleieren ville legge avgjørende vekt på ved inngåelsen av leieavtalen, vil dette etter omstendighetene kunne anses som saklig grunn for en oppsigelse. Dette kan være særlig aktuelt der utleier har mindreårige barn.

Carsten Dybevig (H): Tusen takk for svaret. Det var et svært positivt svar for dem som mener at de har en pedofil i nabolaget.

I Østfold er det slik at man har dannet et såkalt borgervern fordi man mente at lovgivningen var svak når man ikke hadde rett til å kaste ut en pedofil leietaker. Situasjonen var at den familien som leide ut til den pedofile, hadde barn selv. Og det førte etter en stund til at denne familien selv måtte flytte ut av huset, fordi det ble vanskelig å kaste ut en leietaker. Det ligger i lovgivningen, og da særlig i § 9-5 i husleieloven, som sier at det må foreligge «en annen saklig grunn til å si opp leieavtalen».

Men jeg er i hvert fall veldig glad for den varslingen som kan skje i forhold til leietaker, og særlig det ministeren sier i forhold til fortielse, som også blir regnet som en saklig grunn til utkastelse, og at dette kan brukes i forebyggende øyemed. Jeg er veldig fornøyd med det.

Jeg bare lurer på om ministeren i tillegg vil gjøre noe i forhold til lovverket, eller om han mener at det han kommer med nå, er tilstrekkelig.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har ikke på det nåværende tidspunkt noen planer om å gjøre noe med lovverket.

Når det gjelder spørsmålet om husleieloven, tror jeg neppe at løsningen ligger i å endre husleielovgivningen. Jeg tror løsningen ligger i det svaret jeg prøvde å antyde – både i politiets varslingsplikt når det foreligger særlig alvorlige tilfeller, og den rettssituasjon som foreligger i forhold til hvordan utleieren kan opptre og hvilke rettigheter utleieren har i etterkant. Det er det standpunkt og det synspunkt jeg har nå. Om det så skulle vise seg å dukke opp nye momenter senere, får det være spørsmål som hører framtiden til.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg synes det er veldig positivt at statsråd Dørum engasjerer seg så sterkt personlig når det gjelder seksuelle overgripere generelt. Det er veldig positivt.

Det er viktig at folk føler seg trygge i det nabolaget de bor. At folk må ty til folkeaksjoner som borgervern for å få rolige forhold i huset sitt, synes jeg er en veldig dårlig løsning, særlig i forhold til at politiet nå får mulighet til å varsle utleiere som eventuelt leier ut til kriminelle. Det er en presisering og en styrking av rettighetene til utleier som tidligere kanskje ikke har vært nevnt så mye. Jeg vil takke minsteren for det svaret han har gitt.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har etter beste evne prøvd å gjøre rede for det regelverket vi har, og hvordan det kan brukes.