Gunn Olsen (A): Mitt spørsmål dreier
seg også i hovedsak om kvinners helse, og det
går til helseministeren:
«Innenfor generell
kirurgi er de fleste områder
subspesialiserte. Ett av unntakene er mammakirurgi. En kan derfor være
engstelig for at mammakirurgi kan oppfattes som venstrehåndsarbeid
innenfor kirurgien.
Ser statsråden det hensiktsmessig å sikre
kvaliteten på mammakirurgi ved å organisere den
på samme måte som de øvrige
kirurgiske subspesialitetene, og vil i så fall statsråden
ta et initiativ til å gjøre
noe med det?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som et grunnleggende prinsipp har vi i Norge ønsket å holde
antallet medisinske hovedspesialiteter
og såkalte grenspesialiteter på et rimelig nivå for å unngå en
for sterk oppsplitting av den medisinske
kunnskap og praksis. Det er viktig også i forhold
til kostnadsutviklingen i medisinen og ut fra hensynet til å ha
et relativt desentralisert helsevesen med høy kompetanse.
De fleste land vi kan sammenligne oss med, har flere spesialiteter
enn Norge.
Ingen land i Norden eller EU har
en egen spesialitet eller grenspesialitet i mammakirurgi.
I begge våre naboland Sverige og Danmark
er legers spesialistutdanning for tiden under fornyet vurdering,
men så langt er det ikke fremmet noe forslag
om hovedspesialitet eller grenspesialitet i brystkirurgi.
Hos oss er Nasjonalt råd for spesialistutdanning
av leger og legefordeling i gang med å vurdere spesialiststrukturen
innenfor de indremedisinske
og kirurgiske fagområdene. Sekretariatet for dette rådet
ligger i Sosial- og helsedirektoratet. Rådet har sendt
ut et første høringsnotat
om indremedisin, der et av forslagene går ut på å styrke
generell indremedisin av hensyn til det store flertallet av eldre
pasienter med sammensatte lidelser. Nasjonalt råd vil behandle
et første utkast om det kirurgiske fagområdet
på sitt møte i september i år.
Jeg vil for min del avvente de faglige tilrådingene fra
Nasjonalt råd.
Brystkirurgi tas i dag hånd om av
generelle kirurger eller grenspesialiserte kirurger innenfor
mage/tarm-kirurgi eller urologi, som begge er
grenspesialister innenfor det bløtdelkirurgiske
området. Nødvendig rekonstruksjon etter
brystoperasjoner utføres normalt av plastikkirurger.
Innenfor plastikkirurgien
har vi dessverre et problem med at
20 pst. av overlegestillingene er ubesatte, ikke minst
som følge av at mange spesialister går over til
kosmetisk kirurgi i det helt private marked.
Det blir arbeidet videre med denne utfordringen.
Ved noen større sykehus
er det blitt opprettet egne enheter for mammakirurgi og
såkalt endokrinologisk kirurgi, det vil si kirurgi
på de indresekretoriske organene. Dette kan vise
seg som en heldig løsning, og Nasjonalt råd vil
trolig også vurdere dette aspektet.
For meg som helseminister er det viktig å understreke to
forhold. Det kan skje en meget god faglig utvikling på et
spisskompetansområde innenfor medisinen
selv om det ikke opprettes en egen formell spesialitet eller
en grenspesialitet. For det andre skal ingen kirurger eller
kirurgiske avdelinger foreta operasjoner der de i henhold til den
medisinske utvikling ikke
anses å ha tilstrekkelig kompetanse. Lov om helsepersonell
slår dette forholdet klart fast for å sikre pasienten
god og forsvarlig behandling.
Elisabeth Røbekk
Nørve hadde her overtatt presidentplassen.
Gunn Olsen (A): Jeg takker for svaret.
Dette er en svært viktig sak for mange
kvinner. Det er høy forekomst av brystkreft. Hvert år
blir mellom 2 000 og 3 000 kvinner operert
for brystkreft. Det er i all hovedsak kvinner dette dreier
seg om. Jeg syns det er ganske trist hvis det er sånn
at fjerning av kvinnebryst skal være venstrehåndsarbeid.
Det er tre områder innenfor generell
kirurgi som ikke er subspesialisert,
det gjelder skjoldbruskkjertel- biskjoldbruskkjertel- og mammakirurgi.
Jeg håper jeg ikke får rett i at dette
kan handle om status. Jeg viser ikke til helseministeren
i så henseende, for det er andre krefter som også jobber
på dette området. Dette er ikke et spørsmål
om skjønnhet, men om å få en god livskvalitet
og et funksjonelt liv selv om man har fått fjernet et bryst.
Da er det svært viktig at det arbeid kirurgen leverer,
er av absolutt ypperste kvalitet.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg fastslå at jeg er helt enig
med representanten Gunn Olsen i at på dette området
som på andre viktige områder
er det forsvarlighet og høy kvalitet som skal være
retningsgivende. Jeg kan også forsikre om at de vurderinger
jeg har gitt uttrykk for, overhodet ikke er uttrykk for
en nedvurdering av status for dette fagfeltet. Jeg tror den kreftplanen
som jeg hadde gleden av å legge fram for Stortinget i 1998, og
den satsingen som har skjedd på det området, ikke minst
i forhold til kvinner og brystkreft, er et uttrykk for det stikk
motsatte fra min side. Det er heller ikke slik at kirurgi
på dette området er eller skal være
venstrehåndsarbeid selv om det ikke er en egen
grenspesialitet. Det ville være mye venstrehåndsarbeid
i norsk helsetjeneste, hvis det skulle ha vært slik.
Det som er viktig, er at vi har gode
faglige vurderinger i bunnen for utviklingen og spesialiseringen
av medisinen. Spesialisering er ikke noe mål
i seg selv, på mange områder
er spesialisering et problem for å få god
kvalitet ut til alle deler av helsetjenesten. Derfor tror
jeg det er viktig både for Helsedepartementet
og for Stortinget at man her bygger på den faglige konsensus
som utvikles, og på de faglige råd som vi her
har varslet at Nasjonalt råd for spesialistutdanning av
leger skal komme med når de ut på høsten
kommer med sitt høringsutkast om dette.
Gunn Olsen (A): Det skal bli spennende å se den gjennomgangen
vi skal ha. Og som sagt: Jeg tenker ikke på statsråden
når jeg snakker om status på dette området. Men
jeg vil likevel si at det er såpass høyt
volum på den type kirurgi, og det er så viktig
at man ikke må inn og operere igjen og igjen
og dermed få dårlig funksjonsevne. Derfor
tror jeg det er viktig at dette blir en subspesialitet. Etter
det jeg har erfart, er kirurgforeningen opptatt av at det skal bli
subspesialisert kirurgi.
Det som er bra med dette, er at det ikke
koster noe særlig penger, fordi det bare er snakk
om en organisering av helsevesenet, i og med at det er tale
om elektiv behandling. Så det er ikke noen
store kostnader forbundet med dette ute i sykehusene.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg registrerer at det er stor enighet mellom
spørreren og meg om betydningen av å ha god kvalitet
på disse viktige funksjonene i helsetjenesten. Så må jeg
for min del avvente de faglige råd som det er varslet at
jeg skal få, før jeg går videre med å ta
standpunkt til det spørsmål som her er reist.