May Hansen (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til arbeids- og administrasjonsministeren:
«Daghøyskolen i Sarpsborg
fungerer meget bra for mange arbeidsledige. Mange får tilbake troen
på seg selv og kommer tilbake til et aktivt arbeidsliv.
Daghøyskolen er ikke godkjent som kompetansebyggende,
og godkjennes derfor ikke av Aetat som yrkesrettet attføring.
Jeg har fått henvendelse fra flere som går på Daghøyskolen,
men som må slutte. Dette er uheldig og utelukker mange
som har mulighet til å få økt livskvalitet
og komme tilbake i jobb.
Hva kan gjøres for at denne type
tiltak blir godkjent?»
Statsråd Victor D. Norman: Spørsmålet fra representanten
May Hansen gjelder altså det angivelige forhold at yrkeshemmede ikke
får godkjent utdanning ved Daghøyskolen i Sarpsborg
som attføringsløp. Grunnen sies å være
at skolen ikke skal være godkjent som
såkalt kompetansebyggende. Dette må bero på en
misforståelse.
Tidligere hadde folketrygdloven en bestemmelse
om godkjent attføringsinstitusjon. Bestemmelsen har ikke hatt
praktisk betydning etter at Aetat overtok samlet ansvar
for yrkesrettet attføring i 1994. Bestemmelsen ble derfor
tatt ut av lovbestemmelsen i 2001. Det finnes siden 1994 ingen godkjenningsordning
av utdanningsinstitusjon i tilknytning til godkjenning av utdanning
som attføringsløp. Derimot var det inntil annet
halvår i 2001 et krav om at utdanningen skulle være
offentlig godkjent. Det betydde i praksis at utdanningen måtte
kvalifisere til lån i Statens lånekasse for utdanning
for at den skulle bli godkjent som attføringsløp.
Dette kravet ble fjernet i juni 2001, bl.a. fordi det
ble vurdert å kunne ha uheldige og utilsiktede
effekter å diskvalifisere utdanningsløp som etter
en helhetlig attføringsfaglig vurdering fremstod som mest
hensiktsmessig.
I utgangspunktet setter altså gjeldende
lovverk ingen begrensninger, verken med hensyn til hvilken type
utdanning som kan bli godkjent som attføringsløp,
varighet på utdanning eller utdanningssted. Forutsetningen
for å få godkjent utdanning eller skolegang
som attføringstiltak og således få dekket
utgifter til livsopphold, skolepenger og skolemateriell er imidlertid
at utdanningen eller skolegangen for den yrkeshemmede
vurderes som et nødvendig og hensiktsmessig tiltak for å komme
i arbeid. Den skjønnsmessige vurderingen av hva som er nødvendig
og hensiktsmessig, skal Aetat lokal foreta i lys av en arbeidsmarkedsfaglig
vurdering av den enkelte arbeidssøkers mulighet til å beholde
og skaffe arbeid. Det legges stor vekt på at den yrkeshemmede
selv skal styre sitt eget attføringsløp, herunder
utdannings- og yrkesvalg. Men i enkelte tilfeller vil det være
ulike oppfatninger mellom brukernes egne ønsker
og hva Aetat vurderer som realistisk og nødvendig
med hensyn til å komme i arbeid.
Ut fra denne generelle bakgrunnen, når
det gjelder Aetats forhold til Daghøyskolen i Sarpsborg,
har jeg i forbindelse med spørsmålet innhentet
opplysninger fra etaten. Jeg har fått opplyst at Aetat
lokal ikke har avslått opplæringstilbud
ved Daghøyskolen på generelt grunnlag. Aetat lokal
har i et par saker vurdert datakurs ved skolen som nyttig avklaring
før en eventuell videre utdanning innen
IKT. Det er imidlertid riktig at Aetat lokal i flere saker ikke
har godkjent opplæring ved Daghøyskolen som nødvendig
og hensiktsmessig. Dette er i så fall en konkret
vurdering i den enkelte sak. Det er da særlig lagt vekt
på innholdet i opplæringen, herunder at kursene ikke
gir formell yrkeskompetanse eller anses å være tilstrekkelige
for at vedkommende kommer i arbeid.
Dette er typiske saker hvor det lokale skjønn
er meget viktig, og hvor vår intensjon
om delegering av ansvar må få gjennomslag. Vi
mener at det gir de beste løsningene for
dem som skal gjennom attføring. Jeg har full tillit til at
Aetat lokal utøver det skjønnet som er nødvendig
i disse sakene.
May Hansen (SV): Hva man vurderer som hensiktsmessig, og hva
man legger i det som gir formell yrkeskompetanse, er kanskje ulikt
fra et Aetat-kontor til et annet.
Det som skjer på Daghøyskolen
i Sarpsborg, er at elever, unge mennesker, som ikke
har greid å fullføre et skoleløp, som ikke
har greid å gå på skolen, hver dag greier å møte
opp, få økt sin livskvalitet. Det i seg selv mener
jeg er kompetanse – det å kunne greie å gå på jobb hver
dag, gå til skole hver dag, få kompetanse. Dette
vurderes ulikt, som også statsråden
var inne på, fra det ene kontoret til det andre.
Det virker ganske vilkårlig hvem som får
godkjent denne ordningen og ikke. Hva vil statsråden gjøre
for at praksisen blir mer lik? Og hva mener statsråden
er realkompetanse?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg har ikke som mål at man
skal få en lik praksis i behandlingen av ulike mennesker.
Som jeg sa i mitt første svar, er det ikke
slik at Aetat lokal ikke kan godkjenne kurs ved Daghøyskolen
i Sarpsborg. Tvert imot, det har de gjort i konkrete tilfeller.
Men det som er vår politikk, er for det første
at vi skal delegere skjønnsmessig ansvar til Aetat lokal,
og for det andre at det som skal skje i de lokale Aetat-enhetene, er
at man skal få en vurdering av enkeltbrukernes behov på enkeltbrukernes
premisser og vurdere ulike typer opplærings- og skoleringsløp
i forhold til den enkeltes behov og de tilbud som finnes. Da vil
det måtte foretas en individuell vurdering i hvert enkelt
tilfelle, og da er ikke målet at alle
skal få tilgang til den samme skolen, men at alle
skal ha krav på å få et tilbud som er
tilpasset deres individuelle behov. Det er nettopp
det Aetat lokal i Sarpsborg har forsøkt å gjøre.
May Hansen (SV): Jeg er veldig enig med statsråden når
han sier «enkeltbrukernes behov» og «individuell vurdering».
Det er også klart at utgangspunktet må være hva
man selv ønsker, og hva man selv evner.
Jeg skal ta et helt konkret eksempel:
Det datakortet som statsråden selv var inne på,
får man på Daghøyskolen i Sarpsborg.
Det koster ingenting. Aetat henviser brukere til IT-Akademiet isteden,
hvor det samme datakortet koster over 70 000 kr,
til tross for at brukerne selv ønsker å gå på Daghøyskolen.
Mener statsråden at dette er god samfunnsøkonomi?
Mener ikke statsråden at individets rett også skal
gjelde her?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan ikke gjøre stort annet
enn å gjenta det jeg sa: Aetat lokal har benyttet Daghøyskolen
i enkelte tilfeller og har funnet det lite hensiktsmessig
i andre tilfeller. Da har de lagt vekt på både å prøve å imøtekomme
enkeltbrukernes behov, og også hva som anses
av dem som riktig i de individuelle tilfellene. Der har de bl.a. også lagt
vekt på både formalkompetanse og det
reelle innhold som tilbys i utdanningen. Her er altså utøvd
et lokalt individuelt skjønn, som i noen tilfeller
har hatt som konsekvens at man har benyttet seg av Daghøyskolens
tilbud, og i andre tilfeller har hatt som konsekvens at
man ikke har gjort det. Og jeg ser ikke at det
foreligger noen omstendigheter som
taler for at man her skulle overprøve det skjønn.