Torbjørn Andersen (FrP): Jeg tillater meg å fremføre
følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:
«På tross av en bred innsats
de senere årene for å få ned antall branner
i Norge troner landet fortsatt på toppen av internasjonal
brannstatistikk. Ifølge «World Fire Statistics» utgjør
de økonomiske tapene ved branner 0,30 pst. av
BNP i Norge, langt mer enn i noe annet land. Tilsvarende tall for
Japan er 0,09, Finland 0,15, USA 0,11 og Danmark 0,20. Branner er
et alvorlig samfunnsproblem. Strømfeil utgjør
nær 50 pst. av brannårsakene.
Bør ikke alle
husstander få utført en kontroll av elanlegget
minst hvert 5. år?»
Statsråd Victor D. Norman: Det er riktig, som representanten Andersen
poengterer, at vi i Norge sliter med altfor høye
tall hva branner angår. For materielle tap som følge
av branner i Norge var det for noen år
siden en reduksjon i de totale skadeutbetalingene, men utviklingen
viser nå en stigende tendens, og for 2001 var de samlede
utbetalinger på ca. 4 milliarder kr. Vi ligger lavest i Norden
når det gjelder det samlede antall elbranner pr. million
innbygger – men det er mager trøst. Tallet er klart
for høyt.
Det er derfor ikke til å komme
bort fra at elektrisk forårsakede branner er et alvorlig
problem både i Norge og i
andre land. St.meld. nr. 41 for 2000-2001, lagt frem av
den forrige regjeringen, satte ambisiøse mål
for å redusere antall omkomne og materielle tap som følge av
brann i Norge for femårsperioden 2001–2005.
Dette er mål som jeg er opptatt av å følge
opp, og arbeidet må gjøres på flere fronter.
Elektrisitetssikkerhet er en viktig del av det brannforebyggende
arbeidet. Som følge av St.meld. nr. 17 for 2001-2002, som
Stortinget nylig har behandlet, vil det brannforebyggende arbeidet
bli ytterligere styrket ved at vi får et nytt direktorat
for beredskap og sikkerhet.
Når det gjelder tilsyn med elektriske
anlegg i boliger, gjennomfører det lokale eltilsynet stikkprøvekontroller av
det elektriske anlegget i 90 000–100 000
husstander hvert år. Det innebærer at
det i gjennomsnitt føres kontroll med hver husstand
hvert 20. år. Kontrollene er basert på en risikovurdering
av boligene, dvs. at det er de mest utsatte som prioriteres. Store
omstillinger både i det private elmarkedet og
på myndighetssiden nødvendiggjør en gjennomgang
av kontrollen med elektriske anlegg. Jeg er i disse dager i ferd
med å vurdere ressursbruken og organiseringen av det lokale
eltilsynet. Hyppighet, omfang og organisering av tekniske kontroller
vil bli nærmere vurdert i denne gjennomgangen, herunder
full teknisk kontroll av elanlegget i alle husstander
med bestemte intervaller. Jeg mener
imidlertid at andre virkemidler også er
viktige i kampen for å unngå materielle tap og
omkomne som følge av brann. I denne sammenheng vil jeg
påpeke informasjon og holdningsskapende arbeid. Dette er
noe vi i dag arbeider aktivt med gjennom seminarer, kampanjer og
andre tiltak rettet mot allmennheten og spesielle målgrupper.
Blant tiltak for å redusere boligbranner
med elektrisk årsak kan jeg spesielt nevne at
det planlegges en fellesnordisk kampanje mot branner som følge
av tørrkoking på elektriske komfyrer. Denne vil
omfatte både tekniske tiltak samt informasjonstiltak rettet
mot særlig utsatte grupper. Jeg er for øvrig kjent
med at Direktoratet for brann- og elsikkerhet for 2003 planlegger
en egen kampanje kalt «Boligsikkerhet», som også skal
innbefatte tiltak som retter seg mot slokking av branner, f.eks.
sprinkleranlegg i visse typer boliger.
Jeg vil på hensiktsmessig måte
komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse
for organiseringen av tilsynet med elektriske anlegg i boliger.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden så mye
for svaret.
Jeg vil bare først få nevne
at både ansvarlig direktorat og
regjering og storting de senere årene etter mitt
syn har gjort så godt de har kunnet for å få Norge
bort fra branntoppen. Så mitt spørsmål
er ikke ment som noen kritikk mot noen
parter, men det er ment å være et mer
saklig og konstruktivt innspill i denne debatten.
Etter å ha vært
saksordfører for en del saker
på dette området føler jeg et visst ansvar
for å ta opp dette saksfeltet når aktuelle anledninger
byr seg. Det er dessverre slik at det ser ut
som at samme hva alle gode krefter gjør i
denne sammenheng, uteblir de store positive effektene. Det er nedslående,
synes jeg, men vi må selvsagt ikke gi opp. Jeg
tror bestemt at et tilbud om økt tilsynsfrekvens og
en bedre kvalitetskontroll av elopplegget i spesielt eldre
bolighus er en vei å gå i denne sammenhengen. Statsråden
sa at det tok 20 år mellom hver gang vi får
et slikt tilsyn, mitt forslag er at dette må maksimalt
ta fem år.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg setter stor pris på spørsmålet.
Og som jeg sa, holder vi på å se på organiseringen
av det lokale tilsynet, herunder vurderer vi også frekvensen
i kontrollene. Så jeg synes innspillene er av stor interesse.
Samtidig har jeg lyst til å peke
på at det er andre sider ved branner med elektrisk årsak
som kanskje bør ha vel så høy prioritet
som kontroll med ting som har med selve det elektriske anlegget å gjøre.
I 2001 omkom i Norge 9 mennesker i branner som skyldtes
tørrkoking. Det var 9 av totalt 16 som omkom i elektrisk
forårsakede branner. Men av de elektrisk forårsakede
branner i fjor var det ingen branner forårsaket av feil
i det elektriske anlegget som førte til død. Det
betyr at når jeg sier at vi må gi prioritet
til arbeidet med å få ned antallet branner som
skyldes andre ting knyttet til det elektriske anlegget
enn feil på anlegget i seg selv, håper jeg også at
representanten Andersen er enig i det.
Torbjørn Andersen (FrP): Ja, jeg skal si meg ganske godt fornøyd
med det svaret jeg har fått fra statsråden her
i dag.
Det har vært slik de siste årene
at det har vært fattet flere vedtak her i Stortinget om
nye målsettinger, nye strategier og tiltak som var ment å skulle være
med på å redusere antall branner i Norge. Da blir
det jo noe nedslående når vi fortsatt
befinner oss på toppen av internasjonale brannstatistikker.
Vi har hatt en periode på 20–30 år hvor
vi på en måte kunne ha abdisert fra
denne branntoppen, men det har vi altså ikke
klart. Vi vet altså at feil bruk eller feil ved
elinstallasjoner i bolighus er en viktig brannårsak. Her
har vi definert en klar årsak, og da må vi også være
villig til å sette inn målrettede tiltak. Og siden statsråden sier
at de skal vurdere også det med frekvenshyppigheten i tilsynet,
skal jeg si meg godt fornøyd med svaret fra statsråden.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg vil få lov til å takke for
den kommentaren. Jeg vil bare tilføye en liten
ting til slutt: I denne gjennomgangen av hvordan vi skal organisere
tilsyn og få økt tilsynsfrekvens, tror jeg også det
er behov for å få en litt mer helhetlig tilnærming
til tilsyn knyttet til brannforebyggende arbeid i boliger, og spesielt at
man får en sterkere kobling også mot
feierfunksjonen og andre funksjoner som er viktig i et
helhetlig forebyggende brannarbeid i forhold til boliger.