Stortinget - Møte onsdag den 13. november 2002 kl. 10

Dato: 13.11.2002

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 20

Sigrun Eng (A): Eg vil få stille følgjande spørsmål til samferdselsstatsråden:

«I det siste er det på nytt sett fokus på kunnskapen om og praktisk utføring av sikring av last. Statens vegvesen, som driv med kontrollar, fortel at over 90 pst. av dei som blir stoppa, har mangelfull sikring av transporten. I opplæringa til sjåfør er dette viktige området mangelfullt. Fleire av opplæringsinstitusjonane seier det ikkje manglar på kapasitet, men det inngår ikkje i pensum.

Kva vil statsråden gjere for at vi kan få dyktigare transportørar og sikrare last?»

Statsråd Torild Skogsholm: Kontroll av sikring av last skjer på et utvalg av kjøretøyene og ofte på kjøretøyer hvor kontrolløren i utgangspunktet vurderer det som nødvendig. Dette medfører at kontrollresultatene ikke gir noe godt gjennomsnittsbilde av situasjonen ute på vegnettet.

Statens vegvesen kontrollerer ca. 80 000 kjøretøy med hensyn til sikring av last hvert år. I årets åtte første måneder ble det påtalt mangel ved 20 pst. av de kontrollerte kjøretøyene, og 10 pst. fikk kjøreforbud. Tallene støtter med andre ord ikke opp om utsagnet om at over 90 pst. har mangler ved lastsikringen.

Statens vegvesen gjennomfører i tillegg jevnlig tilstandsundersøkelser når det gjelder sikring av last, på et representativt utvalg av kjøretøyparken. Disse undersøkelsene viste i 2001 at 86 pst. av kjøretøyene hadde godkjent lastsikring. I Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2002-2011 har Vegdirektoratet satt som minimumsmål at 95 pst. av alle tunge kjøretøy skal ha godkjent sikring av last. Målet skal bl.a. oppnås ved at tungtransportkontroller utført av Statens vegvesen skal økes med 50 pst. innen 2003. Regelverket sier klart at det er førerens ansvar at godset skal være sikret slik at det ikke volder skade eller fare, sleper på vegen, faller av kjøretøyet eller skaper unødig støy. Likevel har to alvorlige ulykker i år vist at vegmyndighetene må følge opp området spesielt.

Jeg vil i forbindelse med den omfattende omleggingen av føreropplæringen som nå er i gang, vurdere å stille krav om at tungbilsjåfører skal få obligatorisk opplæring i sikring av last. Vegdirektoratet har også utarbeidet ny førerprøve for lastebil med tilhenger, hvor tema sikring av last skal inngå både i praktisk og teoretisk del. Målet er at oppgavene skal tas i bruk vinteren 2002-2003. Inntil dette arbeidet er sluttført, arbeides det med å styrke sjåførenes kunnskaper om sikring av last, bl.a. gjennom et samarbeid mellom Vegdirektoratet og Norges Lastebileier-Forbund, hvor NLFs medlemmer tilbys kurs i sikring av last. Statens trafikklærerskole har i samarbeid med bl.a. NLF, Forsvaret og Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund utviklet et kurs i sikring av last for personell ved trafikkskoler, ansatte i Statens vegvesen, politi og andre som arbeider med sikring av last.

Sigrun Eng (A): Eg takkar statsråden for svaret. Eg synest ho hadde ei god tilnærming for å finne ei løysing.

Eg vil likevel lese litt frå ei domsavseiing som er av etter måten ny dato, og som seier i klartekst korleis det er i dag. Der står det om ein som hadde fått førarkort tidleg på 1990-talet, at

«opplæringen var lite fokusert på sikring av last. Det ble kun vist til illustrasjoner og lite forklaring ellers. Det var ikke praktiske øvelser. Sikring av last var inntatt i læreplanen som gjaldt da og frem til 1997, men det var ikke obligatorisk. Noe det for øvrig fortsatt ikke er».

Og det står at opplæringa «varierer fra trafikkskole til trafikkskole».

No er vi i år 2002. Alt innanfor opplæring er framleis det same på dette punktet, og som statsråden sa, har interesseorganisasjonen, Norges Lastebileier-Forbund, i mange år hatt møte og skrive brev og ønskt at departementet og Vegdirektoratet kunne bli med på eit spleiselag nettopp for å få til ei god kursing av sine medlemmer.

Statsråd Torild Skogsholm: Det er helt riktig som det påpekes, at mye på dette området kan gjøres bedre i forhold til obligatorisk opplæring og kursing. Det er helt klart at ansvaret ligger hos føreren. Enhver som kjører et kjøretøy som har den type last, har et ansvar for at lasten skal være forsvarlig sikret.

Det er også avdekket at det er mangel på kunnskap om hvordan slik last skal sikres. Derfor har det vært viktig å få utviklet et tilbud om kurs i sikring av last. Det har vi nå, men det er ikke nok, mener jeg. Derfor arbeides det nå med at vi skal gjøre den type kurs, som jeg nevnte i stad, obligatorisk, slik at alle er nødt til å opparbeide seg en viss kunnskap, både praktisk og teoretisk, om hvordan dette kan skje.

Sigrun Eng (A): Eg takkar for svaret. Svenskane har ei god lærebok på dette området som mange europeiske land nyttar seg av. Eg lurar på om det også er den som ligg til grunn for det som no skal danne basis for den norske opplæringa.

Så lurar eg på om det no vil bli slik at vi lagar til ei opplæring som vi i neste omgang må gjere noko med når EU kjem med sine krav som er stipulerte til 2008. Vi må i alle fall syte for at yrkesgruppa lastebilsjåførar ikkje alltid skal vere syndebukken. Det er mange som kan bidra med sitt i denne samanhengen. Slik som næringa har det i dag, har dei små marginar både på inntening og på det å få tak i dei gode sjåførane. Utfordringane er store. Eg er glad for at statsråden har den tilnærminga som ho har til saka, og eg håpar at vi no skal få ein verkeleg nullvisjon, at noko skjer, i staden for ein nullvisjon der ingenting skjer.

Statsråd Torild Skogsholm: Det er nettopp nullvisjonen på trafikksikkerhetsområdet som gjør at jeg er veldig opptatt av at vi skal komme videre i dette spørsmålet. Jeg registrerer også at næringen har vært opptatt av dette. Det ser jeg på som en styrke, både i forhold til at det er en næring som har mye kunnskap, mye erfaring, og i forhold til at de kan komme med gode konstruktive bidrag med hensyn til utarbeiding av også obligatoriske kurs i sikring av last framover.

Spørsmålet var så om dette kan være en løsning i forhold til opplæring som bare holder nasjonalt, eller om den også vil holde internasjonale mål: Målet for oss må være at det skal opparbeides kunnskap som holder mål både internasjonalt og nasjonalt. I den grad vi har spesielle norske forhold som krever spesielle norske kunnskaper, må vi ha det også. Vi vet jo at vi hver vinter har utfordringer i forbindelse med vinterværet. Det kan hende at det er en større utfordring for oss også i forhold til sikring av last, og da må vi sikre oss at de som skal kjøre disse kjøretøyene, har kunnskap.