Lena Jensen (SV): «I vedtak nr. 93 vedtok Stortinget den 3. desember 2002 enstemmig at det skal iverksettes strakstiltak for krisesentre med store økonomiske problemer, samt at Regjeringen skal finne en løsning for de krisesentrene som mister fylkeskommunal støtte. Statsministeren sa også i sin nyttårstale at krisesentrene skal få mer penger i 2003.

Hvorfor vil ikke statsråden følge opp det enstemmige vedtaket, og når iverksettes statsministerens lovnad til krisesentrene?»

Statsråd Laila Dåvøy: La meg starte med å klargjøre hvordan tilskuddsordningen til krisetiltak fungerer.

Ansvaret for krisesentrene er forankret i kommunene. Vertskommunen har et særlig ansvar for å påse at krisesenteret har et tilstrekkelig budsjett. Når vertskommunen har vedtatt budsjettet, dekker lokale tilskudd 50 pst., og resten stiller staten opp med som øremerket tilskudd til vertskommunen. Denne tilskuddsordningen har vi hatt mer eller mindre uendret siden tidlig på 1980-tallet. Stortinget gav senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 sin tilslutning til at den skulle videreføres også i 2003.

Kommunene melder inn sine behov til fylkesmannen, som samlet melder dette videre til Barne- og familiedepartementet. Som kjent er tilskuddsordningen til krisetiltakene en overslagsbevilgning. Det betyr at dersom kommunene bevilger mer penger til krisesentrene, følger det automatisk mer øremerkede midler fra staten. Derfor justeres ofte bevilgningen til krisetiltakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett eller i salderingen. Først rundt midten av april i år vil det være klart hvor mye staten skal yte.

Erfaringen viser at kommunene tar sitt ansvar for krisesentrene alvorlig. Vi har hvert år så lenge vi har hatt den nåværende tilskuddsordningen, sett at bevilgningene går opp, og bruttoøkningen for krisesentrene i de to siste årene var på henholdsvis 6 pst. og 10 pst. Det er derfor all grunn til å tro at vi vil få en økning også i 2003.

Dette betyr ikke at alle krisesentrene har en enkel situasjon med hensyn til økonomien – tvert imot, jeg registrerer at mange sliter hardt. En utredning utført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet slår fast at bevilgningene til krisesentrene må økes betydelig dersom alle skal ha tilstrekkelig god kvalitet.

For å imøtekomme Stortingets ønske om strakstiltak har jeg bedt fylkesmennene kartlegge om det er vesentlige endringer i kommunenes, fylkeskommunenes eller andre større bidragsyteres bevilgninger til krisesentrene i år. Jeg har bedt fylkesmennene om å melde dette tilbake så snart som mulig, idet jeg allerede 27. januar skal ha et møte med Kommunenes Sentralforbund for å drøfte krisesentrenes økonomi. Dersom det viser seg at ett eller flere krisesentre får redusert sitt budsjett, må jeg drøfte med KS, eventuelt også med vertskommunen for krisetiltaket, hva som kan gjøres i inneværende år.

Det er også behov for en endring av dagens tilskuddsordning, idet den nåværende ordningen med øremerkede tilskudd er lite forutsigbar for krisesentrene.

Avslutningsvis vil jeg si at allerede under den forrige Bondevik-regjeringen grep vi fatt i voldsutsatte kvinners situasjon gjennom vår handlingsplan Vold mot kvinner. Denne er vi nå i ferd med å rullere, mange tiltak er gjennomført, og i løpet av året vil vi lansere en ny handlingsplan. Arbeidet vil særlig rette seg inn mot å styrke det forebyggende arbeid, bl.a. gjennom forbedring av behandlingstilbudet til menn som utøver vold mot sine nærmeste, og bedre ivaretakelse av barn som enten selv utsettes for eller er vitne til vold i familiene, og tiltak for å bedre utenlandske kvinners og minoritetskvinners situasjon. Videre vil vi gjennom den bebudede endringen av tilskuddsordningen særlig arbeide for å styrke akuttilbudet til voldsutsatte kvinner, herunder krisesentre.

Lena Jensen (SV): Jeg vil først takke for svaret.

I fjor var det om lag 58 000 kvinner som besøkte krisesentrene. Beklageligvis har det ikke vært en nedgang i antallet kvinner som har behov for akutt hjelp. Krisesentrene er et viktig lavterskeltilbud, som er det eneste i sitt slag, og som det er et enormt behov for.

Tilskuddsordningen ligger fast og er uendret, men i nyttårstalen sa statsministeren at man skulle styrke den økonomiske situasjonen for krisesentrene. Når man vil gå inn og se på tilskuddsordningen, må det ligge i dette at det ikke neste år, men i år, vil komme økonomisk støtte. Vil dette komme i revidert?

Statsråd Laila Dåvøy: Først har jeg lyst til å si at statsministeren sa at Regjeringen ville styrke krisesentrene. Det er riktig. Spesielt tror jeg statsministeren var opptatt av det arbeidet vi holder på med i forhold til å styrke kompetansen i krisesentrene. Dette er også viktig. Her har vi et arbeid på gang gjennom et samarbeid med KS, men også direkte med kommunene. I forbindelse med budsjettprosessen kommer jeg også økonomisk til sterkt å legge inn at kommunene gir mer til krisesentrene. Her har vi et stort potensial, også fordi en del kommuner faktisk ikke betaler til krisesentrene.

Som representanten vet, fulgte det heller ikke penger med dette stortingsvedtaket. Det betyr at staten i og for seg ikke kan overta finansieringen av krisesentrene helt og fullt. Det er kommunene som er utgangspunktet. Når vi ser hva som skjer, og hvordan situasjonen er, er vi nødt til også å få kommunene med på å styrke krisesentrene.

Så har vi en del spennende tiltak hvor vi også styrker krisesentrene i år. Da tenker jeg på det vi gjør gjennom Kompetansesenteret for voldsofferarbeid for å sikre den kompetanseoppbyggingen som startet opp i fjor, med penger fra handlingsplanen mot vold mot kvinner. Og dette ønsker vi å styrke ytterligere.

Lena Jensen (SV): Mange krisesentre sliter økonomisk, som statsråden sa. Mange krisesentre har vært – og er – nedleggingstruet, og kun frivillig innsats, som bingo og frivillige gaver fra næringslivet, har fått krisesentrene til å kunne fortsette sin drift. Dette er i lengden en uholdbar situasjon for krisesentrene. Dette sliter på dem som jobber der, også i forhold til at man f.eks. sist sommer møtte stengte krisesentre på grunn av den økonomiske situasjonen.

Som statsråden nå sa, er det mange kommuner som også på grunn av den økonomiske situasjonen har trukket seg når det gjelder krisesentrene, fordi dette ikke er en lovpålagt oppgave. Statsråden vil følge opp dette med kommunene. Men igjen: Når statsministeren i sin nyttårstale går ut og sier at man skal støtte den økonomiske situasjonen for krisesentrene, må jo det også bety at staten skal gå inn med større økonomiske midler.

Statsråd Laila Dåvøy: Nok en gang vil jeg minne om at statsbudsjettet er lagt for i år. Like fullt kommer vi tilbake til Stortinget, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, når vi litt senere vet hva kommunene gjør.

Denne diskusjonen om budsjettet har vi hatt hvert eneste år. Det er lite forutsigbart for krisesentrene. Det er uholdbart at det skapes usikkerhet, og at man hvert eneste år skal føle seg usikker på om man får nok midler fra kommunene. Det har falt på plass hvert eneste år hittil. Mitt håp og min tro er at det også vil gjøre det i år, forhåpentligvis med enda flere midler. Det er nettopp derfor vi har gått til det skritt å si at vi vil komme med en helt ny finansieringsordning fra 2004. Vi kan ikke ha denne uholdbare situasjonen. Men med den informasjonen jeg har pr. i dag, har jeg ikke grunnlag for å iverksette noen tiltak akkurat nå. Så langt har jeg ikke en samlet oversikt. Den vil jeg få i løpet av få dager. Jeg har heller ikke en oversikt over problemene fra krisesentrene selv. Derfor vet vi faktisk ikke helt om det er en krise, eventuelt omfanget av den. Vi har det fra media og de debattene vi har hatt der med krisesentrene – det er helt sikkert noen som har større problemer enn andre.

Når fylkesmannens kartlegging foreligger, vil jeg vite noe om behovet, og hvor det er mulig å gjøre noe. Da kommer vi tilbake med en sak til Stortinget. Jeg regner med at det blir i forbindelse med revidert, på vanlig måte, når vi behandler krisesentrenes økonomi for 2003.