Presidenten: Spørsmålet er stilt
til utdannings- og forskningsministeren, men besvares av utenriksministeren
på vegne av utdannings- og forskningsministeren.
Rolf Reikvam (SV): Jeg har stilt følgende spørsmål til
utdannings- og forskningsministeren, og som nå blir besvart
av utenriksministeren:
«Regjeringens forslag til privatskolelov
legger ikke opp til å gi statsstøtte
til kommersielle aktører som ønsker å drive
skoler. GATS-regelverket i WTO innebærer derimot
at Norge kan bli nødt til å akseptere
slike aktører på lik linje med ikke-kommersielle
aktører helt ned i grunnskolen.
Vil Regjeringen holde på den begrensningen
den har foreslått i privatskoleloven, og arbeide for dette også i forhandlingene, eller
vil det åpnes for kommersielle aktører i den norske
skolen?»
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil først presisere at Regjeringen ikke ønsker å åpne
for kommersiell drift av skoler. GATS-avtalen innebærer etter
min mening heller ikke noen rett for utenlandske
tjenesteytere til å drive skoler på kommersiell
basis uten samtidig å miste kravet på statsstøtte etter
forslaget til ny friskolelov. Rolf Reikvams spørsmål
bygger på en misforståelse av hvilke rettigheter
og plikter som følger av GATS-avtalen.
Det avgjørende poenget i forhold til
WTO og GATS-avtalens artikkel XVII er at tjenesteytere fra andre
medlemsland enn Norge har rett til å tilby sine
tjenester på like vilkår som norske
tjenesteytere. Det er med andre ord ingen rett til drift på gunstigere
vilkår for utenlandske tjenesteytere.
Det fins dermed ikke grunnlag i GATS-avtalen for å hevde
at utenlandske tjenesteytere, i motsetning til
norske tjenesteytere, har rett til å drive kommersielt
samtidig som de mottar statsstøtte.
Regjeringen kan derfor med full støtte
i GATS-avtalen foreslå en lovregulering som ikke
gir rett til kommersiell drift av skoler for noen av medlemslandenes
tjenesteytere. I forslaget til ny friskolelov er derfor
følgende begrensninger i forhold til kommersiell
drift foreslått:
For det første har skolen bare
anledning til å kreve skolepenger basert på det
beløpet som er nødvendig for sammen med statstilskuddet å dekke
driftsutgifter tilsvarende utgiftsnivået ved en offentlig
skole det er naturlig å sammenlikne seg med, jf. forslagets § 6-2
annet ledd andre setning. Ønsker man å fastsette
høyere skolepenger enn dette, kreves godkjenning av departementet,
jf. § 6-2 annet ledd siste setning.
For det annet skal alle offentlige
tilskudd og eiendeler fra elevene komme elevene til gode, jf. forslagets § 6-2 første
ledd. Det vil dermed være i strid med loven å ta
ut et overskudd.
Etter dette gir forslaget til ny
friskolelov ingen rett, hverken for utenlandske eller
norske aktører, til godkjenning av kommersiell
skoledrift med rett til statsstøtte.
Friskoleloven undermineres med andre
ord ikke av de prinsippene som følger av GATS-avtalens
artikkel XVII. Det foreligger dermed ikke
noe behov for å forhandle om bestemmelsene i friskoleloven
som utelukker kommersiell drift av skoler med statsstøtte.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Det er ikke noen
særlig god måte å debattere
på å si at vi alltid misforstår, og spesielt ikke etter
at statsråden startet med å si «etter
min mening».
Jeg har lyst til å følge
opp spørsmålet litt og kanskje også prøve å være
litt mer konkret. Det er riktig at det i privatskoleloven er foreslått
en begrensning, nemlig at den gjelder ikke-kommersielle aktører,
men ellers er det fritt fram. Etter den nåværende
privatskoleloven er det helt andre begrensninger for å opprette
en privatskole. Da blir mitt spørsmål helt konkret:
Føler utenriksministeren seg helt sikker på at
vi med de posisjonene som Norge har lagt fram, vil hindre
utenlandske kommersielle aktører i å etablere
privatskoler i Norge?
Utenriksminister Jan Petersen: Det spørsmålet dreier seg
om, er «forslag til privatskolelov», som det står.
På det punktet er jeg helt klar. Vi har ikke
i den sammenheng behov for å ta ut noe ekstra
i GATS-forhandlingene. Norge har kommersielle skoler i
dag, men da uten statsstøtte. Men det er en annen problemstilling
enn den som reises av Reikvam i spørsmålet knyttet
opp til selve lovforslaget. Og det er det jeg har svart på.
Jeg føler meg sikker på at det lovforslaget vi
her har fremlagt, matcher godt med GATS-reglene, og at det ikke
utløser noen nye etableringer i Norge. Men jeg
vil presisere at det er det spørsmålet dreier
seg om, jf. innledningssetningen i Reikvams spørsmål.
Rolf Reikvam (SV): Jeg klarer nok å tolke mitt eget spørsmål,
jeg også. Men la meg gå videre på spørsmålet.
I media har flere personer uttalt seg. Blant
annet har Terje Hansen, professor på Handelshøyskolen,
uttalt at det blir vanskelig å skille mellom
kommersielle og ikke-kommersielle aktører på grunn
av et nettverk av selskapsformer som kan etableres. Det
betyr at et konsern i utlandet kan etablere en skole i
Norge, som er ikke-kommersiell i utgangspunktet, men som det gjennom
ulike transaksjoner kanskje er mulig å få statsstøtte
til likevel.
Føler utenriksministeren seg helt
sikker på og trygg på at den type konstruksjoner,
som noen antyder, ikke vil oppstå,
at vi vil unngå at kommersielle aktører kan sikre seg
statstilskudd etter norsk privatskolelov?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg kjenner ikke til den konstruksjonen
som her er beskrevet, så jeg tør ikke ta
stilling til den over bordet. Jeg vil bare si at når
jeg har besvart spørsmålet som jeg har gjort,
er det nettopp fordi Reikvam har spurt med utgangspunkt
i privatskoleloven. Det er ingen tolkning. Det står jo
i spørsmålet. Hvis spørsmålet
var et annet, beklager jeg at jeg ikke har greid å svare
på det. Men det er det som er poenget.
Med det som utgangspunkt, og med lovforslaget
som foreligger, føler jeg meg sikker på at GATS-reglene
er dekkende. Men som sagt, jeg kjenner ikke den andre konstruksjonen
som er nevnt. Jeg tror ikke det heller er noe problem,
men det tør jeg ikke ta stilling til over bordet.
Det er heller ikke det som er selve problemet. Problemet,
slik jeg oppfatter spørsmålet, er det lovforslaget Regjeringen
har fremlagt, og at det ikke bør medføre kommersielle
skoler. Når det gjelder det spørsmålet,
er jeg ganske sikker på at vi er helt i rute.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål
4.