Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten May Britt Vihovde til miljøvernministeren,
vil bli tatt opp av representanten Frode Hervik.
Frode Hervik (V): Jeg har følgende spørsmål
til miljøvernministeren:
«Ifølge en rapport utarbeidet
av Norsk institutt for naturforskning på oppdrag fra Direktoratet
for naturforvaltning er gaupebestanden redusert med 20-30 pst. i
perioden 1996-2002. Fra en estimert totalbestand på 400-500 gauper
i 1996 er bestanden redusert til 300-350 dyr i 2002. For 2003 har
Direktoratet for naturforvaltning gitt tillatelse til felling av
85 dyr, altså rundt ¼ av bestanden.
Mener statsråden at dette
er en forsvarlig rovdyrforvaltning i forhold til å sikre
en bærekraftig gaupebestand?»
Statsråd Børge Brende: Forvaltningsmålet for gaupe ble fastsatt
av Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 35 for
1996-97 Om rovviltforvaltning. Gaupe skal forvaltes slik at sammenhengende
bestander og reproduksjon blir opprettholdt
over store områder i landet. Bestandstettheten
skal imidlertid reguleres i forhold til skadeomfanget i de enkelte
områder. I de mest sauerike områdene på Vestlandet
og i områder som er viktige for reindriften
i Nord-Norge, skal det ikke etableres reproduserende bestander.
Her reguleres bestanden gjennom kvotefri gaupejakt. Ellers i landet
reguleres bestanden ved kvoteregulert jakt. I Hedmark og i Nord-Trøndelag/Fosen
er det i tråd med Stortingets forutsetninger opprettet egne
gaupenemnder som fastsetter kvoter og områder
for jakt.
Det er nylig publisert nye bestandstall, som
representanten også var inne på,
som viser en reduksjon i den samlede bestanden
av gaupe på 20–30 pst. fra 1996 og frem
til 2002. Som representanten også påpeker,
er bestandstallet for gaupe i 2002 beregnet til minimum 300–350
dyr, mens tilsvarende tall i begynnelsen av perioden er beregnet
til 400–500 dyr. Samtidig som bestanden er redusert, er også skader
på bufe og tamrein grunnet gaupe betydelig
redusert i samme periode.
Det har de siste årene vært
en markert nedgang i de samlede jaktkvotene for gaupe. For å hindre
for store uttak av reproduktive hunndyr, er det i de fleste fylkene
innført en egen hunndyrkvote. Som kjent er dette gjort
av hensyn til at hunndyrene er de viktigste
i reproduksjonssammenheng. Når hunndyrkvoten er fylt, blir
jakten automatisk stoppet. I år er hunndyrkvoten satt til
19 dyr, mens tilsvarende hunndyrkvote i 2002 var 28 dyr.
Dette viser at forvaltningen tar hensyn til endringer i bestandene.
For årets jaktsesong har Direktoratet
for naturforvaltning, etter klage fra Naturvernforbundet,
satt ned kvoten i Nord-Trøndelag/Fosen fra 17
dyr til 9 dyr. Klagen fra tre næringsorganisasjoner i Hedmark
på vedtaket om 16 dyr i Hedmark er ikke tatt
til følge av direktoratet. Etter klagebehandlingen
er årets totalkvote endret
fra 93 til 85 dyr i hele landet.
Jeg er opptatt av at vi skal ha en sammenhengende
og levedyktig bestand av gaupe i landet, som også Stortinget har
fastsatt, samtidig som tap av bufe og tamrein holdes på et
lavest mulig nivå. En reduksjon i gaupebestanden medfører
at forvaltningen må ha en større grad av presisjon både
i bestandsovervåkningen og ved fastsetting av kvoter. I
forbindelse med rovviltmeldingen vil jeg gå nærmere
gjennom målsettinger og beskatningsmetoder for å videreføre
en forsvarlig forvaltning av gaupe.
Frode Hervik (V): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er selvsagt positivt med egne
hunndyrkvoter i forhold til bestandsutviklingen. Statsråden
viste til en markert nedgang i de samlede jaktkvotene de siste årene. Men
dette samsvarer ikke helt i forhold til felte dyr totalt. I
2000 ble det felt 95 gauper totalt, i 2001 81 gauper og i 2002 92
gauper. Et problem synes å være
at fellingskvotene tilpasses av fylkesmennene i hvert fylke.
Jeg er glad for at statsråden vektlegger
betydningen av større grad av presisjon både
i bestandsovervåkning og fastsetting av kvoter. Mitt spørsmål
til statsråden blir da om han vil vurdere å innføre
en helhetlig forvaltning på nasjonalt nivå og
innføre klart definerte bestandsmål i forbindelse
med den nye rovdyrmeldingen.
Statsråd Børge Brende: Det er for tidlig å si noe endelig
om hva vi vil foreslå i denne rovdyrmeldingen. Stortinget
har bedt om en gjennomgang av bestandssituasjonen for alle
de store rovdyrene – ulv, gaupe, jerv, bjørn og kongeørn.
Det vil Stortinget få seg forelagt. Det som vi nå må passe
på, er at vi også greier å ha
en levedyktig stamme med gaupe. På norsk side
har vi nå 300-350 gauper, på svensk side
er det over 1 000. Vi vet også at det
er en viss utveksling, spesielt mellom Hedmark
og Sverige. Men vi følger nå situasjonen for gauper
nøye.
Det er viktig at man fastsetter en egen hunndyrkvote, som
jeg var inne på, for straks man har nådd
opp i det antall hunndyr som kvoten fastsetter, må jakten
avvikles. Derfor har vi også sett de siste årene
at den totale avgangen er langt lavere enn det som har vært
den totale kvoten, for jakten må jo slutte når
man har kommet opp i det antall hunndyr som er fastsatt. Man kan ikke
se forskjell på hunndyrene og hanndyrene når man
skyter, slik at jakten må slutte når man har nådd
kvotenivået.
Frode Hervik (V): Jeg er veldig glad for at miljøvernminister
Børge Brende har bedret rovdyrforvaltningen i forhold til
det tidligere regjeringer har gjort. Jeg håper også at
miljøvernministeren legger til grunn bl.a. anbefalingene
fra WWF-Norge i forhold til å sikre en forsvarlig forvaltning
av gaupebestanden. De mener i alle fall helt
klart at det må til en bestandsøkning framover for å sikre
en bærekraftig gaupebestand i Norge.
Jeg håper at miljøvernministeren
tar med seg disse innspillene og vurderer de tiltakene som må til å for å sikre
dette.
Statsråd Børge Brende: Alle tiltak vil bli vurdert på en
skikkelig måte i forbindelse med rovdyrmeldingen,
og de innspillene som kommer fra ulike organisasjoner, tas selvsagt også med.
Det Stortinget har fastsatt, er at det skal være
en balanse mellom disse rovdyrene
og bufe i utmark og viktige landbruksnæringer.
Nå har vi sett at tapstallet i forhold til landbruksnæringen
har gått kraftig ned de siste årene – dette
er da knyttet til gaupe. Det er selvsagt slik at vi vektlegger hva
som kommer fra disse frivillige organisasjonene, også innspillet
her fra Venstres utmerkede representant. Men som representanten
er kjent med, er vi avhengig av et nært samarbeid
med landbruksmyndighetene, som også har noen
andre hensyn å ta, ikke minst knyttet
til landbrukets ve og vel. Det er vel representanten kjent med,
uten at jeg skal utdype det nærmere.
Presidenten: Det var da siste spørsmålet
i dagens spørretime.