Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:
«Det har den siste tiden framkommet
opplysninger om at forskere mener at gytebestanden av
torsk er 3 ganger større enn forutsatt, bl.a. i den framlagte
strukturmelding. Regjeringen har tidligere fremmet flere forslag
som alle har det til felles at de forutsetter at det er
stor overkapasitet.
Hvordan ser statsråden på de
nye anslagene for gytebestanden, og rokker ikke disse
ved fundamentale forutsetninger for de forslag som Regjeringen har
kommet med i forhold til å redusere den såkalte
overkapasitet i kystflåten?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig at foreløpige beregninger
fra Havforskningsinstituttets årlige skreitokt i Lofoten
viser at det er vesentlig mer skrei i området enn det som
ble funnet i fjor. Dette innebærer imidlertid ikke
at forskerne mener at gytebestanden er tre ganger høyere
i år enn det som faktisk var forutsatt. Faktisk samsvarer
mengden skrei som er observert i år med de prognosene som
var lagt til grunn i fjor. Det internasjonale havforskningsrådet
la jo fram prognoser med en gytebestand
et sted mellom 400 000 og 450 000 tonn
i 2003.
Derimot var mengden skrei som ble observert
under fjorårets tokt, mindre representativ for
totalen, ettersom den indikerte en langt lavere gytebestand
enn det forskerne til slutt beregnet seg fram til for 2002, nemlig
det samme nivået som i år, altså i
størrelsesorden 400 000–450 000 tonn.
Dette er ca. halvparten av det høyeste nivået
som er registrert i tidsrommet fra begynnelsen
av 1990-tallet og fram til i dag.
Forvaltningsplanen som Norge og Russland
ble enige om sist høst, og de beregningene som ligger til
grunn for denne, tilsier riktignok en gradvis økning i
gytebestanden de nærmeste tre til fire årene,
men det vil være langt igjen til en tredobling,
dessverre.
Det er altså lite i bestandsituasjonen
for torsk som for tiden tilsier at behovet for kapasitetsreduksjoner
i flåten er mindre enn opprinnelig forutsatt.
Fiskeriforvaltningen må uansett kontinuerlig
ta i betraktning at ressursgrunnlaget svinger over tid. Få næringsgrener
lever med større usikkerhet enn de som er basert på biologiske
ressurser, og i særdeleshet fiskeriene. Dette gjelder både
markedsmessige, miljømessige og ressursmessige svingninger.
I tillegg har fiskerne også måttet forholde
seg til usikkerhet knyttet til ressursfordelingen mellom
grupper og innenfor fartøygrupper.
Slik usikkerhet skaper liten forutsigbarhet
for dem som skal investere i denne næringen. Det er derfor
viktig at næringsutøverne nå gis rammevilkår
som både er forutsigbare og stabile over tid,
og som bedre kan imøtekomme de ulike usikkerhetsfaktorene
i et langsiktig perspektiv. Regjeringen tar dette på alvor,
og har derfor fremmet den stortingsmeldingen som representanten Bastesen
henviste til, om strukturtiltak for kystfiskeflåten.
I dag er fiskeflåten av forholdsvis
høy alder, og lønnsomheten og evnen til fornying
er for dårlig.
Hvis vi nå kan få antall
fartøy redusert, vil de gjenværende kunne tildeles
nok kvoter til å få økt lønnsomheten og
dermed gjøre den enkelte fartøyeier
i stand til å fornye flåten. Dette er nødvendig
for å sikre rekruttering av dyktig arbeidskraft og for å få til
en best mulig utnyttelse av det kvantum fisk som tas ut av havet.
Dette skal også være frivillige
tiltak, som skal bidra til at kystflåten kan opprettholde
sin posisjon – for det er målsettingen.
Steinar Bastesen (Kp): Vi har i denne salen hørt fiskeriministerens
uttalelse om at fisket har vært særdeles godt,
og at det har gått så fort at det ikke
er behov for periodisering av trålerne. Så vi
har det altså fra fiskeriministerens munn at gytebestanden
er vesentlig større enn hva den er foreslått av
forskerne.
Mitt spørsmål til fiskeriministeren
blir da om det ikke er på tide at han
innrømmer at vi har mer fisk tilgjengelig på kysten
enn hva som var forutsatt av forskerne i Bergen.
Statsråd Svein Ludvigsen: Vi har altså konstatert at det ikke
er riktig som representanten Bastesen sier, at forskerne mener
at vi kunne ha tredoblet kvotene. Jeg har redegjort for gytebestanden
og de beregninger som er gjort.
For øvrig minner jeg om at Den rådgivende
komite for fiskeriforvaltning – ACFM – som arbeider
under ICES, i disse dager har møter i Spania. Man skal
da bl.a. utarbeide bestandsestimater og kvoteanbefalinger for torsk
for 2004. Vi avventer et resultat derfra, og det arbeidet vil bli presentert
i løpet av juni i år. Inntil da er min
holdning at vi må forholde oss til det Havforskningsinstituttet
faktisk har kunnet opplyse så langt,
nemlig at mengden av skrei som er observert i Lofoten i år,
samsvarer med de prognosene som ble lagt til grunn for årets
kvotetilrådning for i år.
Havforskningsinstituttet har altså ikke
sagt – jeg understreker det – at årets
skreitokt i Lofoten indikerer at gytebestanden er tre ganger større
enn det de forutsa i fjor.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg registrerer hva fiskeriministeren sier,
men det underslår ikke det faktum at Fiskeridepartementet sier
at vi har dårlig lønnsomhet i kystflåten.
Hvis en sjark går på havet og har lønnsomhet
av å gå på havet, så har sjarkfiskeren
lønnsomhet. Men han har kanskje ikke lønnsomhet etter
fiskeriministerens vurdering. Kan fiskeriministeren bekrefte at
det er lønnsomt for båten når mannen
i båten finner ut at det er lønnsomt – men
altså ikke etter fiskeriministerens
forutsetning?
Statsråd Svein Ludvigsen: Ja, man kan kanskje ønske
at det hadde vært mer lønnsomhet, da hadde vi
fått en bedre fornyelse av flåten. Men
det er også et faktum at den minste
flåten, båter under 10 m – 65 pst.
av antall fartøyer – ble redusert fra
1990-2002. Vi ser at det er en dramatisk foreldelse
av flåten. Vi ser at rekrutteringen til kystflåten
svikter. I 1988 var én av tre fiskere under 30 år.
I dag, 12–14 år etter, er én av fem fiskere
under 30 år. Det forteller noe om mangelen på lønnsomhet,
og det forteller noe om at de små kvotene vi har, ikke
strekker til til helårs arbeidsplasser. Det gjør
at unge fiskere med forpliktelser til hus, hjem og familie ikke
finner det interessant. Det er en utvikling som jeg vil være
med på å snu for å sikre at det skal være
levelig i næringen. Jeg vil forandre for å bevare,
og jeg hadde håpet at representanten Bastesen, som har
en fot på kysten, skulle innse nødvendigheten
av at man må forandre for å bevare.
Jørgen Kosmo hadde
her gjeninntatt presidentplassen.