Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Øyvind Vaksdal til olje- og energiministeren,
vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne
av olje- og energiministeren.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørsmål:
«Ifølge KraftNytt 7. mai
i år var den norske og svenske magasinfyllingen
18,7 TWh mindre enn normalt i uke 19. Selv om man har
sett en liten forbedring de siste uker, er situasjonen
alt annet enn tilfredsstillende. Uten store mengder nedbør
i de kommende måneder vil man kunne oppleve en vinter med enda
større problemer enn de vi hadde sist
vinter, med en eksplosjonsartet utvikling i strømprisen
og fare for utkobling og rasjonering.
Hvilke tiltak vil Regjeringen sette i verk
for å få kontroll med situasjonen?»
Statsråd Børge Brende: Sårbarhet for variasjoner i været
er et grunnleggende forhold ved den norske kraftforsyningen. Etter
mange år med rikelig nedbør og stor vannkraftproduksjon
fikk vi i vinter en påminnelse om hvilke konsekvenser en
periode med lite nedbør kan
ha for en nasjon som er meget avhengig av vannkraft.
Situasjonen i vinter var lenge bekymringsfull.
Utviklingen utover våren – med relativt mildt
vær, økte tilsig og stor import – har
imidlertid gitt en betydelig bedring av situasjonen. Nedtappingen
av magasinene ble redusert, og den norske produksjonen
i mars og april ble den laveste som er registrert
siden 1980. Snøsmeltingen er nå i gang, og magasinfyllingen øker.
Prisene på den nordiske kraftbørsen
har også stabilisert seg i forhold til i vinter.
At kraftprisene fortsatt er høyere enn vanlig på denne
tiden av året, reflekterer at det fortsatt er knappere
tilgang på vann i kraftmagasinene enn normalt. Ved inngangen
til uke 18 var magasinfyllingen 19,2 pst., 18 prosentpoeng
lavere enn middelnivået for denne uken. Utgangspunktet
ved den sesongen vi nå går inn i, er derfor svakere
enn i tidligere år. Utviklingen i magasinfyllingen fremover
vil imidlertid avhenge av værforholdene resten av våren,
sommeren og høsten.
Basert på erfaringene i vinter er
det likevel viktig å komme raskt i gang med arbeidet
for en sikrere kraftforsyning. Regjeringen har allerede igangsatt
arbeidet med å vurdere tiltak som kan redusere sårbarheten
for tilsvarende situasjoner. Et viktig mål er at vi skal
ha en energiforsyning som sikrer at det er nok energi i markedet
til akseptable priser – for både husholdninger,
industri og den offentlige forvaltning. For å oppnå dette
er det nødvendig både å vurdere
kortsiktige tiltak som kan avhjelpe en oppstått tørrårssituasjon,
og mer langsiktige tiltak som reduserer den grunnleggende sårbarheten
for tørrår i kraftforsyningen.
Det vil være nødvendig
med omfattende tiltak over et bredt felt for å bedre
den norske forsyningssikkerheten. I tillegg til å styrke
overføringskapasiteten for å unngå unødvendige
flaskehalser, både innenlands og mot utlandet, vil jeg
på vegne av olje- og energiministeren trekke frem viktige
elementer som Regjeringen prioriterer:
1. Tilgangen på ulike nye fornybare
energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av
energiproduksjon og -forbruk.
Regjeringen vil prioritere satsingen på dette området
høyt.
2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi
gi oss bedrede muligheter til å bruke energi
på en mer fornuftig måte enn tidligere.
Arbeidet med energisparing er et hovedsatsingsområde
for Enova.
3. Vi må få til en best mulig utnyttelse
av vannkraften vi allerede har bygd ut. Det er derfor viktig at
det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene
våre.
4. Vi må utnytte naturgassressursene våre
på en fornuftig måte, og Regjeringen vil nå følge
opp gassmeldingen i samsvar med Stortingets vedtak.
Regjeringen vil trekke opp politikken for en
sikker og miljøvennlig energiforsyning i en stortingsmelding
om forsyningssikkerheten, som vil bli lagt frem før årsskiftet.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Hovedårsaken til de problemene vi
hadde sist vinter, var selvfølgelig det politisk styrte
tilbud som lå i markedet, i og med at man i de senere år
aktivt politisk har hindret kraftutbygging i Norge. Resultatet
av dette har vi i Fremskrittspartiet
advart mot i mange år – dessverre
uten å bli hørt. De tiltak– eller
rettere sagt, mangel på tiltak – som statsråden
her nevner, vil på ingen måte berge oss gjennom
en lignende vinter dersom vi skulle få en like nedbørsfattig
høst.
Hva må egentlig til for at Regjeringen
skjønner alvoret i situasjonen, kaster av seg handlingslammelsen
og foretar seg noe aktivt?
Statsråd Børge Brende: Det som gjør oss meget sårbare
om vinteren, er at 90 pst. av elektrisiteten i Norge kommer
fra vannkraft. Når det er tørrår, vil
vi faktisk ha en utfordring – uavhengig
av om vi har tilgang på mer vannkraft. Regjeringen jobber
nå med det spørsmålet, og energi- og
miljøkomiteen har til behandling en sak knyttet til økt
tilgang på vannkraft. Vi er tilhengere av en oppgradering
av de vannkraftanleggene som allerede er til disposisjon.
Skal man bli mindre sårbar
i forhold til tørrår og greie å få ny
kraft inn i det nordiske kraftmarkedet, er man avhengig av å satse
mer på fornybar energi. Her har man en målsetting
om 4 TWh fra vannbåren varme og 3 TWh
fra vind. I tillegg har Stortinget åpnet for at det skal
kunne bygges tre konvensjonelle gasskraftverk. Der er konsesjon
gitt, og det er opp til dem som har fått konsesjon, å vurdere
løpende om det er regningssvarende i dagens kraftprismarked å igangsette
disse prosjektene.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Heller ikke på lang sikt
vil situasjonen bedre seg gjennom Regjeringens energipolitikk – eller
rettere sagt mangel på energipolitikk. Regjeringens trenering
av kraftproduksjon basert på gass er et eksempel
på dette. Et annet eksempel er Regjeringens
holdning til vannkraftproduksjon, som vi så da Regjeringen like
før påske sa nei takk til
0,5 TWh – ren og ny vannkraft – fra Saudafjellene.
Er det ikke snart på tide
at Regjeringen ser lyset – bokstavelig talt – og
sørger for at det norske folk og norsk industri
får nok kraft til fornuftige priser?
Statsråd Børge Brende: Jeg har litt vanskeligheter med å kjenne
meg igjen i det bildet som representanten Vaksdal nå tegner.
Jeg trodde faktisk at vi var enige om at man ikke blir
mindre sårbar i forhold til en tørrårssituasjon
hvis man legger alle eggene i én kurv – som
er vannkraft. Likevel har Regjeringen fremmet en sak for
Stortinget nå om Sauda. Det er også varslet
en oppgradering av de anleggene som allerede ligger der. I tillegg
nevnte jeg 7 TWh knyttet til fornybar energi og den satsingen vi har
på Enova.
At Regjeringen angivelig skal være
handlingslammet i forhold til bruk av gass, kan jeg ikke
fatte. Det er gitt konsesjon til tre konvensjonelle gasskraftverk.
Man kan stikke spaden i jorden i morgen. Men jeg mener
at det bør skje uten bruk av statlige strukturtiltak eller
strukturfond. Det må rett og slett kunne gjennomføres
fordi det er lønnsomt økonomisk og regningssvarende
i markedet, og ikke gjennom statlige subsidieringer.
Presidenten: Vi går så til spørsmål
24.