Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Rolf Reikvam til utdannings- og forskningsministeren,
vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av utdannings- og
forskningsministeren:
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til utdannings- og forskningsministeren, som vil bli besvart av
fiskeriministeren:
«På skriftlig spørsmål
fra undertegnede den 6. desember 2002 om kopiavgift ved Universitetet
i Oslo svarte statsråden at «Prinsippet
om at studentene kun skal betale for reelle ytelser gjelder fremdeles.
Da kopibehovet for de ulike studentgruppene ved en institusjon kan
variere, må kopiavgiften tilpasses deretter».
Den 25. mars i år vedtok Kollegiet ved universitetet likevel
en flat obligatorisk kopiavgift på 400 kr pr. student.
Strider ikke dette da både
mot statsrådens svar og departementets egne retningslinjer?»
Statsråd Svein Ludvigsen: I svaret til representanten Reikvam er det
redegjort for at Stortinget har gitt departementet fullmakt til å organisere
innkreving av Kopinor-avgiften og utgifter til papir/kopier
for studenter ved underliggende institusjoner, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 for 2002-2003.
Senest i 1998 redegjorde departementet for
de retningslinjer institusjonene hadde å forholde seg til
når det gjelder innkreving av kopi- og papirpenger. I henhold
til retningslinjene kan slik avgift kun kreves i den utstrekning
det dreier seg om betaling for reelle ytelser. Det må være
samsvar mellom ytelsen og motytelsen. De såkalte kopipengene
skal dekke institusjonenes omkostninger, herunder utgifter for kopiering
av vernet materiale.
Da kopibehovet for de ulike studentgrupper
ved en institusjon kan variere, må kopipengene tilpasses
deretter. Dette har departementet også redegjort
for i et brev til Studentparlamentet i Oslo, 3. desember
2002.
Prinsippet om at studentene kun skal betale
for reelle ytelser, gjelder fremdeles. En studentgruppe skal ikke betale
for mer enn det som ytes, og en studentgruppe skal ikke
subsidiere andre studentgruppers
studiemateriell. Dette er for at det ikke skal bli en
form for skjult avgift for studiene fra institusjonenes side.
Departementet har fått opplyst at
styret ved Universitetet i Oslo har bestemt
at det skal kreves inn penger fra studentene fra og med høstsemesteret
2003, for å dekke utgifter til Kopinor-avgift, kopiering
og papir. Kopipengene skal være 200 kr
pr. semester for alle programstudenter, bortsett fra studenter
på den praktisk-pedagogiske utdanningen. For disse studentene
er betalingen fastsatt til 125 kr pr. semester. Deltidsstudenter
skal betale 100 kr pr. semester, og privatister unntas
fra ordningen.
Universitetet i Oslo har videre opplyst
at de har regnet ut kopikostnader m.m. for ulike studentgrupper – oppdelt pr.
fakultet – ved institusjonen, og deretter lagt seg på et beløp
som er lavere enn kopikostnadene m.m. for den studentgruppen som
har den laveste utgiftsposten for kopiering
mv. Gjennom å ha lagt kopipengene på et nivå som
er lavere enn minstenivået ved institusjonens enheter,
hevder universitetet at ingen studentgruppe subsidieres av en annen
studentgruppe. Løsningen er etter departementets
syn derfor ikke i strid med retningslinjene.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.
For det første er jeg kjent
med hva Stortinget har vedtatt, at institusjonene har rett til å kunne
ta en avgift hvis de finner det hensiktsmessig. Jeg er likevel
overrasket over svaret, for her opererer de med en flat avgift,
en avgift som er lik for alle studenter. Selv om universitetet
og ledelsen sier at avgiften er lagt så lavt
at det ikke er subsidier mellom de ulike gruppene,
er jeg likevel overrasket over at de opererer med en flat
avgift.
Mitt tilleggsspørsmål til
ministeren blir: Ville det ikke vært prinsipielt
riktig at en gikk inn og påviste hva slags utgifter de
ulike gruppene har, og så ut fra det laget et system for
betaling? Derved slapp en et system med en flat ytelse som de fleste
helt åpenbart vil oppfatte som en generell studieavgift.
Statsråd Svein Ludvigsen: Departementet har gjennomgått det
materialet som universitetet har lagt
fram. De har ikke innvendinger mot praktiseringen, nettopp fordi
man har lagt seg lavere enn snittet for minstepris, og dernest fordi
man har differensiert.
Som jeg sa, er kopipengene 200 kr
pr. semester for programstudenter, mens de som er på praktisk-pedagogisk
utdanning, skal betale 125 kr pr. semester og deltidsstudenter
100 kr. Privatister unntas fra ordningen. Det er en differensiering
allerede. Man har tatt hensyn til de reelle kostnader, og på den
måten laget en ordning som er praktikabel, og som gjør
at ingen subsidierer en annen gruppe.
Rolf Reikvam (SV): Jeg har lyst til å prøve å ta
en prinsipiell tilnærming: En innfører en flat
avgift, og så dekker en seg bak at dette er en avgift som
skal dekke noen kostnader. Likevel er den flat
på den måten at den er lik for alle
studenter, med den lille modifikasjon som statsråden har
redegjort for.
Vil ikke statsråden oppfatte
dette som en generell studieavgift? Vil ikke dette få karakter
av en generell studieavgift når en går inn og
lager en flat ordning fremfor å gå inn og si at
kopikostnaden er slik og slik for de ulike fakulteter, institutter eller
hva det måtte være, og så pålegge
en avgift ut fra det? I og med at han legger seg på en
flat avgift, får dette karakter av
en studieavgift. Har ikke statsråden prinsipielle
betenkeligheter med å pålegge en slik generell
avgift som av de aller fleste studenter blir oppfattet som en studieavgift?
Er dette første skritt på en vei i retning
av å innføre en generell studieavgift ved våre
utdanningsinstitusjoner?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er to forhold som jeg vil peke
på i denne sammenhengen:
For det første har jeg forståelse
for at institusjonene ønsker å finne
en praktisk løsning på innkrevningen av disse
avgiftene. Man har gjort det på en måte
som etter departementets syn er i tråd med de
synspunkter vi har.
Dernest er det slik at institusjonene ikke
har mulighet til å nekte studentene adgang til eksamen
ved manglende innbetaling av kopipengene. Studentene kan imidlertid nektes å ta
kopier med mindre de betaler. Det prinsipielle i dette
må nok avstemmes, ikke minst ut fra det praktikable.
Som jeg har sagt i mine to foregående svar, ligger avgiftene
lavere enn de reelle kostnader, og da har departementet ikke
innvendinger mot at – i dette tilfellet –Universitetet
i Oslo, praktiserer ordningen på denne måten.