Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til fiskeriministeren:
«Havforskningsinstituttet PINRO i
Murmansk slår fast i nye rapporter at store verdier tilsvarende
2 pst. av oppfisket kvantum kastes over bord av russiske fiskere. Det
slås fast at også norske fiskere
kaster store verdier. Utfordringene i fiskerinæringa er
store, med konkurser og en økende arbeidsledighet. En større
grad av utnyttelse av den totale kvoten ville bidratt positivt.
For eksempel Island har en utnyttelsesgrad på torsken
på 95 pst.
Hva vil statsråden gjøre
med denne problematikken?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Problematikken knyttet til utnyttelse av fiskeressursene
generelt og torsken spesielt dreier seg egentlig
om to problemstillinger – ikke bare én.
Den første problemstillingen er knyttet til utkast av fisk,
mens den andre problemstillingen dreier seg
om i hvor stor grad man utnytter råstoffet etter
at fisken er landet.
Utkast av fisk representerer en alvorlig form
for ressurssløsing. Utkast er ikke etisk forsvarlig
lenger, og er selvfølgelig noe som i størst mulig
grad må og skal unngås. Allerede for 15 år
siden innførte vi derfor i Norge utkastforbud
for torsk og hyse i norsk økonomisk sone, og innen
fem år var alle de viktigste
kommersielle artene vi fisker på, underlagt et tilsvarende
forbud.
I tillegg har vi etter hvert utviklet
ganske omfattende tiltak som i størst mulig grad
skal hindre at fiskerne tar opp fisk som de ikke
ser seg tjent med å beholde. Disse virkemidlene består
bl.a. i minstemåls- og maskeviddebestemmelser for redskapen,
samt stenging av fiskefelt med for stor innblanding av fisk under
minstemål. Dessuten har det i en årrekke
vært satset betydelig på utvikling av redskapsteknologi,
bl.a. med det formål å sikre en bedre
seleksjon. På disse områdene er Norge
faktisk blant de aller fremste i verden, og vi bruker betydelige ressurser
på å inspirere andre land til å benytte
seg av de samme teknologiske løsningene og innta de samme
holdningene.
Sist, men ikke minst, forsøker
vi å forhindre utkast gjennom Kystvaktens inspeksjoner
ute på fiskefeltene. Jeg kan derfor forsikre om at vi tar
det forholdet som tas opp her, på en svært alvorlig
måte, og at alle former for ulovlig utkast av
fisk som blir avdekket, blir slått hardt ned på,
for det er en form for miljøkriminalitet som ikke er
akseptabel.
Når det så gjelder Russland,
har de hatt et tilsvarende utkastforbud for torsk og andre
viktige kommersielle arter i sin økonomiske sone
omtrent i like lang tid som vi har hatt det i Norge. Og
akkurat som det er norske kontrollmyndigheter som håndhever
regelverket i norsk fiskerijurisdiksjonsområde,
er det russiske kontrollmyndigheter som håndhever regelverket
i russisk økonomisk sone. Norge har derfor egentlig
ingen mulighet til å påvirke graden av utkast
i russisk økonomisk sone direkte, utover at det
er en problemstilling som drøftes i Det permanente utvalg
for forvaltnings- og kontrollspørsmål under Den blandete
norsk-russiske fiskerikommisjon. Dette er et tema nær
sagt ved enhver anledning.
President, hvis jeg bare kan få tid
til å touche den andre problemstillingen som
jeg reiste, vil jeg si at utnyttelse av råstoffet etter
at fisken er landet, er noe som vi også er særdeles
opptatt av. Jeg har arvet fra en tidligere regjering som ikke
er fremmed for spørreren, departementets visjon «Verdier
fra havet – Norges framtid». Det ligger nettopp
innenfor det området som det her spørres
om, det å utnytte ressursene på en fullverdig
måte, og det er ikke å sløse
med ressursene i form av utkast.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke for statsrådens grundige
svar.
Forrige spørsmål
viste også at utfordringene langs hele
kysten vår er veldig store. Det er konkurser og nedleggelser
som kommer i fokus.
Jeg har lyst til å høre
veldig klart fra statsråden om han kan bekrefte de opplysningene
som går fram av mitt spørsmål, at det
er en faktisk dumping som skjer. Selv om vi i dag har
klare bestemmelser og forbud – vi har lovreguleringer på det – er
vi nødt til, hvis dette foregår i stor skala, å gå inn
i problemstillingene på en ny måte og se
på andre typer virkemidler for å stoppe
det. Jeg synes at det blir feil hvis vi hviler oss på gjeldende
lov og ikke er villige til å gå inn
og se på disse store utfordringene på en ny måte.
Vi ser at det er en del andre land som tenker nytt i forhold
til å kunne utnytte en større del av fisken.
Jeg har også lyst til å spørre
statsråden når det gjelder maskevidde, om det
er slik at statsråden også vil kunne endre
på en del av de bestemmelsene som foreligger
nå, slik at vi faktisk kan ta i bruk også mindre
fisk.
Statsråd Svein Ludvigsen: Spørreren sier at det er fokusering
på konkurser. Det er et faktum at næringen har
problemer. Men jeg skulle håpe at vi også i
denne sal kunne være med på å løfte
fram de muligheter som er innenfor norsk fiskerinæring.
For hver gang alle i denne sal er opptatt av bare
elendighetsbeskrivelser, forsterker vi det. Derfor synes jeg det
er veldig positivt at et problemområde
som dette blir reist.
Når det gjelder Russlands håndtering
av dette, er vår innflytelse begrenset til den dialog
vi har i Den norsk-russiske fiskerikommisjon, hvor utkast er et tema
fra tid til annen. Vi kan ikke gå inn og kontrollere
i russisk sone, like lite som norske
fiskere ville sette pris på at russerne foretok kontroll
av denne type i norsk sone.
Når det gjelder maskevidde, er det
selvfølgelig opp til oss å endre det
på norsk side. Men det er ikke en aktuell problemstilling,
for det som beskrives her, er ikke en norsk problemstilling. Etter
mitt skjønn har vi en kontroll på dette fra norsk side
som er tilfredsstillende. De store utfordringene er jo å utnytte
100 pst. av fisken. I dag er det slik at vi kaster store
deler eller ikke utnytter såkalte biprodukter
på en fullverdig måte. Her ligger et enormt utviklingspotensial.
Og med den tilnærming spørreren har, ser jeg at
vi har mye å utrette i fellesskap.
Karita Bekkemellem Orheim (A): For en gangs skyld tror jeg at fiskeriministeren
og jeg er veldig enige om det som handler om mulighetene for hele
Kyst-Norge. Men samtidig må vi også fokusere
på det som er negativt, på en konstruktiv måte,
og når vi får den type kunnskap, synes
jeg at en er nødt til å gå inn i det
på en seriøs måte, når en ser
det som skjer langs hele kysten. Jeg synes at statsråden
er litt defensiv i forhold til det som går på våre
muligheter med hensyn til Russland, selv om vi har utvalg som skal
håndtere det. Politisk press, det at en er pådriver
og har et sterkt engasjement, kan også føre
fram på tvers av landegrensene. Jeg vil oppfordre
statsråden så sterkt jeg kan til å ta
opp disse problemstillingene i kraft av sin posisjon og ikke
delegere dette nedover i systemet.
Når det gjelder spørsmålet
om maskevidde, handler dette om hvordan vi kan utnytte en større
del av fangsten vår enn hva vi faktisk klarer i dag. Når
det er andre land som har klart (presidenten klubber)
dette på en god måte, må vår
holdning og tilnærming være at vi skal
makte det samme. Da er spørsmålet – jeg
skal avslutte – til statsråden: Hva er hans ambisjon, eller
hvordan tenker han å ta tak i denne utfordringen i tiden
som kommer?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg håper det er forståelse
for at hvis jeg skal redegjøre for mine ambisjoner
på dette området i løpet av det ene minuttet
jeg har, får jeg kort tid, for jeg har større
ambisjoner enn som så.
Jeg er ikke enig i den beskrivelsen
at vi nærmest skulle være en sinke både
når det gjelder redskapsteknologi og når det gjelder
utnyttelse av biproduktene. Der er vi langt fremme. Fra Regjeringens side
har vi satt inn betydelige ressurser på forskningsbiten,
akkurat som også næringen gjør,
for å utnytte bifangst og såkalte avfallsprodukter.
Men det må ikke blandes med utkastet. Utkastproblematikken
er knyttet til å fiske undermålsfisk, ulovlig
fisk, eller fisk som ikke blir utnyttbar. Det
er to problemstillinger som vi må holde atskilt. Men vi
må nok samtidig erkjenne at fra norsk side er
det gjennom dialog og utveksling av synspunkter og kunnskaper
vi kan påvirke russerne. Norske fiskere og norske
myndigheter ville nok ikke sette pris på at russiske
myndigheter skulle foreta denne kontrollen som det tillegges nasjonale
myndigheter å gjøre. Men vi har en offensiv holdning.
Jeg skal møte den nye russiske fiskeriministeren
i Canada hvis Stortinget tillater det i forhold til noen
debatter som skal gå, og jeg håper at vi skal
få en god dialog på politisk nivå også i
framtiden, slik mine forgjengere har hatt med forgjengerne
i Russland.
Presidenten: Da skal fiskeriministeren få en
velfortjent avløsning!