Åslaug Haga (Sp): Mitt spørsmål til miljøvernministeren
er følgende:
«Miljøvernministeren godkjente
den 11. april etablering av golfbane på noe av landets
beste matkornarealer, på Atlungstad i Stange
kommune. Det går fram av saksdokumentene at planområdet
er del av et stort sammenhengende landbruksområde som er
meget godt egnet til å dyrke matkorn, og som representerer
noe av den mest næringsrike jorda i landet.
Hvorfor valgte statsråden å overse
den klare anbefalinga fra landbruksmyndighetene om å si
nei til omdisponering av disse arealene?»
Statsråd Børge Brende: I arealpolitikken er det nødvendig å vurdere
sektorinteressene opp mot hva som gir den beste løsningen
ut fra en bred samfunnsmessig vurdering. Kommunene har en viktig
og vanskelig oppgave for gjennom kommuneplanarbeidet å få til
en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet som ivaretar både økologiske, økonomiske
og sosiale hensyn.
Jeg ser positivt på at kommunen har
fått i stand en interkommunal utredning
av alternative lokaliseringer av golfbane i Hamar-regionen. Uttalelsene
fra landbruksmyndighetene viser at etablering av golfbane på Atlungstad
må avveies mot jordvernhensyn. Samtidig er jeg enig i kommunens
vurdering av at det i Hamar-regionen er vanskelig å finne
banealternativer som både tilfredsstiller kravene
til en god golfbanelokalisering, og som ikke er i konflikt
med andre arealbruksinteresser.
I denne saken har jeg lagt avgjørende
vekt på de vurderinger Stange kommunestyre, altså det
lokale selvstyret, har foretatt, og at Hedmark fylkeskommune ved
fylkesutvalget etter en helhetlig vurdering ikke
har motsatt seg etablering av golfbane på Atlungstad.
Jeg har også lagt til grunn
at etablering av et golfanlegg av høy kvalitet vil få positive
ringvirkninger og bli en katalysator for bosetting, næringsutvikling,
rekreasjon og turisme i Hamar-regionen.
Etter en samlet vurdering kom jeg
derfor til at det var grunnlag for å godkjenne arealet
for golfbane på Atlungstad.
Jeg forutsetter at landbruksmyndighetene vil
bli trukket med i reguleringsplanprosessen for å sikre
detaljløsninger som tar hensyn til at arealene
kan tilbakeføres til jordbruk dersom golfaktiviteten skulle
opphøre.
Jeg vil også tilføye
følgende: Den samme dagen som jeg avgjorde saken på Atlungstad,
avgjorde jeg to andre golfbanesaker. Den andre
golfbanesaken var i Aurskog-Høland kommune, Finstadbru.
Denne golfbanen ble godkjent. Den tredje golfbanesaken,
i Gran kommune – Granavolden – sa jeg
nei til.
Vi må være klar
over at golf er i ferd med å bli en idrett for alle
i Norge. Norges Golfforbund har passert 100 000 i medlemskap,
og over 10 000 nye begynner hvert år å spille
golf. Etableringen av gode golfanlegg har positiv betydning
for folkehelsen. Golfbaner er idretts- og rekreasjonsanlegg for
moderne friluftsliv.
Selv om golfbanene lokaliseres på dyrket
mark, vil de kun beslaglegge en meget liten del av matkornarealet
på landsbasis. Det må man også være
klar over. Men de sakene jeg får til vurdering, vurderer
jeg konkret ut fra de ulike opplysninger som kommer på mitt
bord, og det må være en samlet vurdering,
hvor selvsagt også sektormyndighetene og landbruksmyndighetene
vil bli tillagt stor vekt.
Åslaug Haga (Sp): Etter det statsråden nå sier,
føler jeg behov for å understreke at jeg er meget
positiv til golf. Jeg synes det er en flott form for sport, og det
er mange, i alle aldre, som kan glede seg over den.
Jeg forstår også at
det er mange bønder som velger å legge ut arealer
til golfbaner, fordi inntjeninga i næringa er så dårlig.
Men mitt anliggende er ikke å ta
golfen, det er ikke å ta de bøndene
som legger ut jord til golfbaner. Mitt anliggende er at det må være
mulig å legge golfbaner til områder
som ikke representerer den aller beste matjorda.
I tilfellet Atlungstad er det ingen tvil om
at miljøvernministeren har valgt å bryte sine egne
retningslinjer for arealplanlegging og golfbaner – der
det står helt klart at jord som er egnet for matkornproduksjon,
skal skjermes.
Spørsmålet mitt videre blir
da: Betyr tilfellet Atlungstad at jordvernspolitikken er lagt om?
Statsråd Børge Brende: Jeg redegjorde for at vi avgjorde tre saker
den samme dagen – én golfbane fikk nei, og to
fikk ja – ut fra en konkret vurdering av situasjonen.
Når det gjelder golfbanen på Atlungstad,
var det bortimot et samlet politisk miljø i hele
Hedmark som var sterke tilhengere av denne golfbanen. Man hadde ikke veldig
mange gode alternativer i Hamar-regionen. Jeg synes det
er veldig sterkt når Stange kommune på en overbevisende
og god måte sier at de trenger dette
i forhold til lokal verdiskaping og for å holde
på turister. Det trengs også en utvikling
av denne innlandsregionen, som har hengt litt etter, og jeg kom
til, etter en samlet vurdering, at jeg ikke
kunne si nei til dette. Man må også være klar
over at en golfbane vanligvis beslaglegger mellom 500
og 1 000 dekar, men at det er en liten andel av dette som ikke
senere, hvis man skulle ombestemme seg, kan tilbakeføres
til matkornproduksjon.
Åslaug Haga (Sp): Nå er det nok stor tvil om hvorvidt
det er slik at det ikke fantes gode alternativer
i rimelig nærhet til Hamar. Det er man uenig
om.
La meg videre følge opp med å si
at når statsråden nå har gitt godkjenning
for golfbane på Atlungstad, skulle jeg tro at det vil føre
til at en del andre utbyggere vil tenke på nytt – man
har jo trodd at jordvernsinteressene skulle veie svært
tungt i disse prosessene. Men nå tror jeg at en del vil
tenke seg om, fordi man ser at dette, i hvert fall på Atlungstad, ikke
har betydd tilstrekkelig.
Da blir spørsmålet mitt:
Kan statsråden garantere at tilfellet Atlungstad, altså at
det å bygge en golfbane på noe av den aller beste
matjorda vi har, er å betrakte som et engangstilfelle,
og at denne saken ikke vil skape presedens?
Statsråd Børge Brende: Først må jeg si at jeg er
positiv til at representanten Haga også er positiv
til golf.
Skal man først anlegge nye golfanlegg,
må man faktisk ha areal – og så kan vi
da ha en løpende diskusjon om hvilke areal som er til disposisjon.
Jeg bare bekrefter at golf har kommet for å bli.
Jeg har også fått
på bordet dokumentasjon som sier at en fullverdig
18-hulls golfbane normalt beslaglegger 500–1 000
dekar. Av dette utgjør spillearealet normalt 250 dekar.
Det er først og fremst greenen og sandbunkerne som medfører
tunge inngrep i jordsmonnet. Til sammen utgjør disse områdene
20 dekar. For et golfbaneanlegg på 500–1 000
dekar vil man altså måtte regne med tunge inngrep
i jordsmonnet på kun 20 dekar, hvor tilbakeføring
til jordbruk er kostbart. Jeg synes det er verdt å ta med
seg i de vurderingene som foretas, altså at det av 1 000
dekar er 20 dekar som ikke kan vendes tilbake til matkornareal
hvis man skulle gjøre andre vurderinger senere.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål
21.