Linda Cathrine Hofstad (H): «Den siste tiden er bruk av sakkyndige
erklæringer i retten mye omtalt i mediene. Et
spesielt fokus har vært rettet mot faglig uenighet mellom
psykologer og bruk av tester som grunnlag for den, eller
de sakkyndiges uttalelser og råd til retten. I de sivile
sakene er det ingen form for kvalitetssikring av erklæring
fra sakkyndig. Etter min mening er denne praksis et rettssikkerhetsproblem både
for den enkelte og for samfunnet.
Hva vil statsråden gjøre
for å kvalitetssikre sakkyndiges arbeid i sivile saker?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg ser i likhet med representanten Hofstad
rettssikkerhetsproblematikken her. En del overordnede trekk ved
sakkyndige vurderinger og opplysninger er drøftet i NOU
2000:23, avgitt til Sosial- og helsedepartementet om forsikringsselskapers
innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger. Men fordi oppslagene
i media i den senere tiden først og fremst har vært
knyttet til barnevernssaker, har jeg vært i kontakt med
barne- og familieministeren, som har ansvaret for dette saksområdet.
På samme måte som
i straffesaker har også avgjørelser etter
barnevernsloven stor og inngripende betydning for dem det gjelder.
At det ikke eksisterer en tilsvarende ordning som Den
rettsmedisinske kommisjon på dette området, betyr
imidlertid ikke at rettssikkerheten er dårlig. Alle
de såkalte tvangssakene, f.eks. omsorgsovertakelse, tas
av en fylkesnemnd som er sammensatt av en leder som er
jurist, to sakkyndige og to legmedlemmer. De sakkyndige medlemmene
er oppnevnt av departementet etter særskilte
kriterier. Selv om det er sakkyndige medlemmer i fylkesnemnda, er
det ikke uvanlig at kommunen eller den private
part har benyttet sakkyndige til å utrede saken før
den legges fram for fylkesnemnda. I så fall vil den samlede
fylkesnemnda ha kompetanse til å ta stilling til om disse
sakkyndige utredningene er utarbeidet på en forsvarlig måte
og holder god nok kvalitet. Ved en eventuell rettslig
overprøving av barnevernssaker er også domstolene
satt med sakkyndige meddommere oppnevnt av domstolene.
Når det gjelder ytterligere kvalitetssikring
av sakkyndighetsarbeidet i barnefaglige saker, har jeg fått
opplyst at det i regi av Barne- og familiedepartementet
er etablert et eget opplæringsprogram for barnefaglig
sakkyndige som går over flere år. Men jeg vil
i samråd med barne- og familieministeren og eventuelt
andre berørte parter vurdere om det i tillegg
bør etableres en ordning for kontroll eller kvalitetssikring
av sakkyndige rapporter. Spørsmålet om kvalitetssikring
av sakkyndiges arbeid generelt sett vil jeg også følge
opp i Justisdepartementets arbeid med ny tvistemålslov.
Linda Cathrine Hofstad (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er veldig glad for at statsråden vil følge opp
dette og tar dette problemet på alvor.
Det er jo, som statsråden sier, spesielt i barnefordelingssaker
og omsorgssaker at dette er et stort problem. I den såkalte Svanhild-saken,
som det har vært fokusert mye på i mediene, har
man sett eksempler på at man nettopp
kunne ha trengt en kommisjon for gjennomgang forut for hovedforhandlingene.
Hva kan statsråden gjøre
for å unngå at slike forhold oppstår?
Jeg hørte at statsråden vil følge opp
i forhold til tvistemålsloven, men er det også andre
ting man kan iverksette?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg forstår spørsmålet, ut
fra at disse sakene berører folk veldig direkte, og at
de går veldig tett inn på mennesker. Så mitt
svar får være som følger:
Vi har Rettsmedisinsk kommisjon inne
i straffesaker, og den skal kvalitetssikre sakkyndiges rapporter
der. Jeg ser det ikke som aktuelt å utvide denne
kommisjonens ansvarsområde
for sakkyndige rapporter utenfor straffesaker. Jeg ser det imidlertid
slik at det i første rekke er domstolen som har
ansvar for at arbeidet til de rettsoppnevnte sakkyndige holder den
nødvendige kvalitet. Særlig viktig er dette når
det gjelder saker om barn. I arbeidet med ny tvistemålslov
vil jeg følge opp dette og se hvordan domstolens ansvar
kan utvikles. Dette arbeidet må inkludere Domstolsadministrasjonen,
og det er viktig å innhente deres og dommeres
erfaring på dette området før Regjeringen
fremmer forslag til lovendringer og andre viktige tiltak
på dette området.
Linda Cathrine Hofstad (H): Den praksisen som er i dag i de sakene som
vi har hørt om gjennom media, der man har avdekket forhold
hvor det er grunnlag for mistenkeliggjøring, og der det også er
uverdige diskusjoner i retten mellom flere sakkyndige,
er neppe noe som er egnet til å veilede og opplyse retten
i vanskelige saker.
I tillegg til dette, ser statsråden
at kvalitetssikring av sakkyndige også kan være
et bidrag til at en unngår at saker ankes, slik at det også dermed
blir et prosessparende tiltak?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er mulig at det er riktig som representanten
sier, at det å gå inn i sakene kan føre
til det hun selv sier er prosessparende.
På den annen side er vel
det viktigste her først og fremst å sørge
for at det ikke er tvil om sakkyndiges kompetanse. I den
sammenhengen viser jeg til det jeg sa i mitt hovedsvar
om kontakten med Barne- og familiedepartementet, men også at
jeg i forbindelse med den nye tvistemålsloven vil ta spesiell
kontakt med Domstolsadministrasjonen. Vi har i andre sensitive
spørsmål den senere tid, f.eks. når det
gjelder salærer for advokater på et helt annet
område, sett hvordan domstoler griper inn og skjærer
tvers igjennom når de synes at noe er urimelig. Så jeg
vil si at jeg ser med spenning fram til en slik dialog
i tilknytning til forslaget Stortinget skal få om ny tvistemålsordning,
og den kontakten jeg da må ha med Domstolsadministrasjonen.