Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsminister Kjell Magne Bondevik

• statsråd Torild Skogsholm

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A) [10:05:01]: Jeg har et spørsmål til statsministeren.

En av de største urettferdighetene i dagens pensjonssystem er at mange hundre tusen arbeidstakere ikke har tjenestepensjon. De har bare folketrygden og har derfor dårligere pensjon enn flertallet av norske pensjonister.

Arbeiderpartiet har derfor lenge støttet kravet om at det innføres tjenestepensjon for alle. Vi var derfor dypt uenige med finansminister Per-Kristian Foss, som tidligere i år sa at det var uaktuelt for Regjeringen å bidra til tjenestepensjon for alle lønnstakere ved årets lønnsoppgjør. Jeg er glad for at Regjeringen nå ser ut til å ha snudd, og at det nå kommer signaler om at Regjeringen likevel er innstilt på å bidra.

Arbeiderpartiet mener at man i utgangspunktet bør ha en mest mulig samlet behandling av forslagene fra Pensjonskommisjonens innstilling, men vi er villige til å gjøre et unntak for tjenestepensjon, slik at vi får en avklaring av dette viktige spørsmålet så raskt som mulig.

Mitt spørsmål til statsministeren er derfor: Hvis Regjeringen likevel bestemmer seg for å anbefale lovfestet tjenestepensjon for alle, når kan Regjeringen være klar til å fremme konkrete lovforslag for Stortinget?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:06:11]: Det framgår av Pensjonskommisjonens innstilling at representanter for et stort flertall av de politiske partiene ønsker en pensjonsordning i arbeidsforhold for dem som i dag ikke har det. Det er et synspunkt som altså også deles av de tre regjeringspartiene, og dermed Regjeringen.

Jeg fikk i går kveld et brev fra partene i lønnsoppgjøret, Fellesforbundet og TBL, om dette. De vil få et svar fra meg i ettermiddag eller i kveld. Det ville være galt av meg nå fra Stortingets talerstol å si hva jeg vil svare i dette brevet til partene som har henvendt seg, men jeg kan gi uttrykk for den generelle holdning at Regjeringen er positiv til et inntektspolitisk samarbeid. Vi er positive til å finne en ordning for dem som i dag ikke har pensjon i sine arbeidsforhold. Men å gå mer inn på tidspunkt og andre spørsmål som er reist i dette brevet fra partene i lønnsoppgjøret, ville være galt av meg å gjøre på dette tidspunkt. Vi kommer til å svare partene i et brev i ettermiddag.

Jens Stoltenberg (A) [10:07:32]: Det som var problemet, var at finansministeren var kraftig motstander av å gå videre med lovfesting av tjenestepensjon for alle, og at Høyre også har vært imot det i Pensjonskommisjonen. At det nå ser ut til å bli bredere enighet, ikke minst etter at Fellesforbundet og LO har stilt kravet i lønnsoppgjøret, er jeg veldig glad for.

Det Regjeringen har varslet, er en stortingsmelding om pensjon. Det er bra, men der ligger det ikke en invitasjon til Stortinget til å fatte konkrete lovvedtak. Derfor kan det lett gå mange år før det faktisk kommer på plass tjenestepensjon, dersom man skal vente på behandlingen av en stortingsmelding og deretter et lovforslag. Det Arbeiderpartiet nå signaliserer, er at vi er beredt til å behandle lovforslag, konkrete vedtak, så raskt som mulig i denne stortingsperioden, slik at vi kan få på plass en ordning som retter opp denne urimelige urettferdigheten.

Jeg aksepterer at statsministeren vil vente med å svare, så lenge svaret i kveld er positivt, nemlig at vi sier ja til lovfestet tjenestepensjon i denne perioden!

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:08:33]: For det første er jeg litt forundret over at en tidligere statsminister går så sterkt inn i spørsmål som nå behandles i et lønnsoppgjør under meglingsfasen. Der hadde jeg ventet at Stoltenberg av respekt for prosessen hadde vist større tilbakeholdenhet.

For det andre er det en litt paradoksal holdning at Arbeiderpartiet vil ha bedre tid til å arbeide med de store pensjonsspørsmål, men på dette punkt, hvor en ikke har utredet saken ferdig i Pensjonskommisjonen, har Arbeiderpartiet mye større hastverk. Det er en litt underlig holdning. Det som ikke er utredet skikkelig, har en hastverk på og er klar til å vedta en lov om veldig snart; det som er utredet, vil Arbeiderpartiet ha mer tid på enn det Regjeringen har lagt opp til.

Men jeg skal se bort fra det. Regjeringen skal behandle dette saklig. Vi skal besvare brevet som vi har fått fra partene.

Det er et poeng at hvis dette hadde blitt tariffestet, så hadde det bare gjeldt ca. 100 000 av de mange som i dag ikke har en slik ordning. Det er derfor ikke en god løsning, og det er det finansministeren primært har vært opptatt av her. Han er ikke kraftig imot at vi skal bidra, slik Stoltenberg framstiller det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Bjarne Håkon Hanssen.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [10:09:57]: Spørsmålet om pensjon engasjerer folk over hele landet, og det engasjerer også i betydelig grad i denne salen.

Folketrygden har siden etableringen vært det viktigste sikkerhetsnettet i det norske velferdssamfunnet. De store pensjonsforpliktelsene utfordrer folketrygden som system, og vi registrerer tydelig at det gjør folk usikre. Vår viktigste velferdsutfordring er derfor å sikre pensjonene.

Hvordan kan statsministeren forsvare at Regjeringen i en slik situasjon legger opp til nye, store skattelettelser, som så til de grader svekker statens framtidige inntekter, og dermed svekker statens framtidige evne til å finansiere gode pensjonsordninger i folketrygden?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:10:51]: Jeg er enig i at å sikre pensjonene for framtiden er vår viktigste velferdsutfordring. Bakgrunnen for Pensjonskommisjonen, som for øvrig ble nedsatt av arbeiderpartiregjeringen som Bjarne Håkon Hanssen var medlem i, er at dagens system ikke er økonomisk bærekraftig lenger. Det må endringer til. Det kan bli en del ubehagelige endringer også, men det må storting og regjering være voksne nok til å foreta, nettopp for å sikre pensjonene for framtiden.

Jeg er ikke enig i det Bjarne Håkon Hanssen sier om at det Regjeringen har varslet når det gjelder skatt, vil svekke vårt arbeid for pensjoner og velferd i framtiden. Tvert om, våre skatteforslag tar sikte på å øke verdiskapingen i næringslivet, skape et mer rettferdig system og oppheve den store forskjellen mellom dem som har store kapitalinntekter, og dem som har tilsvarende lønnsinntekter – det er den store urettferdigheten i dagens skattesystem. Etter mitt syn vil et slikt system, som er mer rettferdig og mer bedriftsvennlig, øke inntjeningen og bedre velferdsgrunnlaget for framtiden.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:12:05]: Jeg vil gjerne tilbake til hovedspørsmålet fra representanten Stoltenberg.

Den forvirringen som har oppstått på det nåværende tidspunkt, knyttet til en eventuell lovfesting av tjenestepensjonsordninger, skyldes i stor grad Regjeringen selv, fordi finansministeren tidligere var ute og uttalte at dette ikke var politikken fra Regjeringens side, men så fikk vi en opptreden i media i går der man kunne få et helt annet inntrykk.

Pensjonskommisjonen tar sikte på at den nye pensjonsreformen, som skal gjelde i mange, mange år framover, skal innføres fra ca. 2010. Spørsmålet mitt til statsministeren, som det faktisk bør svares på, er: Er man villig til å ta ut en liten del av den store pensjonsreformen for å behandle den nå, og ikke se det i den totale helheten, som det har vært lagt til grunn tidligere?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:12:58]: Vi er villige til å sette i gang en prosess når det gjelder spørsmålet om pensjon i arbeidsforhold for dem som i dag ikke har det. Men hvis en leser Pensjonskommisjonens rapport, vil en se at det er nettopp det spørsmålet som er minst utredet, og det er ikke flertall for noen modell. Da er det litt paradoksalt hvis også Nesvik har den holdningen at det som er dårligst utredet, og hvor det ikke er et flertall i kommisjonen, det kan vi behandle raskest, mens det som er utredet, og hvor det er et bredt flertall, det må vente mye lenger.

Regjeringen ønsker selvsagt å få avklart dette så raskt som mulig, men det kreves faktisk fortsatt et visst utredningsarbeid for å få dette til, bl.a. fordi kommisjonen ikke ble enig og ikke fikk utredet dette ferdig. Det var jo dette ene punktet kommisjonen ikke klarte å samle seg om, dessverre.

Men vi skal ytterligere utdype dette i kveld i vår brevveksling med partene i lønnsoppgjøret.

Presidenten: Sigbjørn Molvik – til oppfølgingsspørsmål.

Sigbjørn Molvik (SV) [10:14:06]: Det er store urettferdigheter i pensjonssystemet, også i det forslaget som flertallet i Pensjonskommisjonen har fremmet. Jeg forstår nå at det er noe uklart hva Regjeringa vil komme til å lande på når det gjelder lovfestet tjenestepensjon.

Hvis Regjeringa ikke vil bidra til en slik lovfestet tjenestepensjon, hvilke andre tiltak ser statsministeren for seg i pensjonsordningene som kan bidra til mye større rettferdighet når det gjelder pensjoner?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:14:33]: Vi har sagt at vi ønsker å bidra når det gjelder pensjoner i arbeidsforhold for dem som i dag ikke har det. Det er ca. 900 000 personer som ikke har det. Blant dem er det en del selvstendig næringsdrivende, og det er også en del studenter og skoleungdom som har mindre deltidsjobber. Det vi derfor primært er opptatt av, er lønnsmottakere som ikke har det. Hvis dette bare skal tariffestes, vil det omfatte ca. 100 000 av disse. Det vil altså være en rekke arbeidstakere som vil falle utenom. Personlig er jeg derfor mer opptatt av ordninger som vil favne alle lønnsmottakere i arbeidsforhold som i dag ikke har en slik ordning. Dette krever et visst videre utredningsarbeid. Det kan en bare lese Pensjonskommisjonens rapport for å finne ut. Men Regjeringen er positiv til at vi skal finne ordninger for disse.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:15:40]: Jeg har en viss forståelse for at statsministeren ikke synes det er enkelt raskt å ta stilling til et spørsmål som er såpass komplisert, samtidig også med vissheten i bakhodet om at dette kan få betydning ikke bare for lønnsoppgjøret, men også for hele den videre behandling av pensjonsreformen.

Statsministeren var inne på at det i dag er 900 000 personer som ikke omfattes av tjenestepensjon. Av dem er det ca. 450 000 som heller ikke vil være omfattet av en lovfesting av tjenestepensjon. Det gjelder sjølstendig næringsdrivende, enkeltmannsforetak, deltidsansatte, primærnæringene osv. Hvorledes vurderer Regjeringen situasjonen til den gruppen mennesker? Hvorledes vurderer en å trygge framtidige pensjonsmuligheter for den gruppen i befolkningen?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:16:25]: Det er nettopp slike spørsmål som representanten Arnstad nevner, som viser at dette er litt mer komplisert enn Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet tydeligvis gir uttrykk for. Det er dette som gjør at det kreves et videre arbeid med denne saken; det er liksom ikke bare straks å fremme et lovforslag, uten å arbeide mer med det. Jeg er opptatt av at en må finne ordninger for de gruppene som representanten Arnstad her nevnte, som gjør at de også får en trygghet for sin pensjon.

Den moderniserte folketrygden tar sikte på å garantere alle en mistepensjon som skal gi en trygghet i bunnen. Så er det ønskelig at en har pensjoner utover det i form av tilleggspensjoner, som vil øke etter hvert som tiden i arbeid øker – og at en kan få pensjoner i arbeidsforhold. At noen mennesker på toppen av det igjen også har sine private pensjoner, er opp til den enkelte. Det er slik dette bør bygges opp. Det vil også sikre de grupper som Arnstad nevnte.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [10:17:41]: Jeg har også et spørsmål til statsministeren, men med et annet tema.

Norsk økonomi er nå inne i en dyster utvikling. Veksten i bruttonasjonalproduktet er svært lav, lavere enn lagt til grunn både i langtidsprogrammet og i statsbudsjettet for 2004. Da Regjeringen la fram sitt budsjett for 2004, var det med optimisme med hensyn til at de skulle angripe arbeidsledigheten, og forhåpentligvis redusere ledigheten. Nå viser tall at ved utgangen av februar i år er det 97 000 helt ledige, som tilsvarer 4,1 pst. av arbeidsstyrken. Det er altså nesten 4 500 flere ledige enn på samme tidspunkt i 2003.

Er det slik at Regjeringen nå før revidert nasjonalbudsjett ser denne utviklingen, og i revidert vil komme med tiltak som virkelig angriper arbeidsledigheten, istedenfor å sitte passiv?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:18:51]: Regjeringen sitter ikke passiv. For det første er det fremmet en rekke forslag også i det statsbudsjettet som vi fikk forlik med Arbeiderpartiet om, som skal øke sysselsettingen, bl.a. gjelder det en rekke byggeprosjekt, en rekke samferdselsprosjekt osv.

Det viktigste for å få fart i sysselsettingen er selvsagt å holde kostnadsnivået lavt, slik at norske bedrifter både kan trygge utsatte arbeidsplasser og skape nye. Der hadde dessverre Fremskrittspartiets forslag vært en veldig dårlig medisin, med det voldsomme pengeforbruket dette partiet går for.

Jeg synes nok representanten Sandberg tegner et altfor mørkt bilde av norsk økonomi nå. Vi har hatt en lav vekst – det er helt riktig – i et par år. Men den tar seg nå opp, og prognosen tyder på at vi kan få en vekst i bruttonasjonalproduktet i dette året på ca. 3 pst., og tilsvarende inn i neste år. Dermed vil sysselsettingen kunne ta seg opp, og vi ser allerede tegn på det. Tallet fra Aetat som representanten Sandberg refererte når det gjelder ledigheten, er selvsagt altfor høyt, det er jeg helt enig i. Det tallet må vi få ned. Men nå har det i hvert fall flatet ut. Det er en viss tendens til nedgang i de siste månedene, sett under ett, og vi har grunn til å tro at det vil kunne gå ytterligere ned, spesielt i annet halvår 2004.

Det som gjør at det nå har blitt fart i økonomien igjen, er den lave renten og den lave kronekursen. Selv var jeg senest i forrige uke i et møte med næringslivet i Romsdal og Sogn og Fjordane. Det var en helt annen tone enn det var for ett år siden. Nå er optimismen tilbake. Eksporten øker betydelig, investeringene øker, og de ser lyst på framtiden. Det synes jeg representanten Sandberg skulle få med seg, istedenfor her å tegne et dystert bilde. De som er ute i det praktiske næringslivet, har faktisk nå en annen oppfatning.

Per Sandberg (FrP) [10:20:56]: Jeg registrerer at statsministeren velger å angripe andre partiers positive forslag med hensyn til å redusere sysselsettingen, istedenfor å se på sin egen argumentasjon og fallitt i forhold til den politikken som ble lovt i budsjettet for 2004.

Jeg vil også gjerne referere til at Norges Bank nylig kom med tall som indikerer svært lave investeringer i bedriftene. Veksten i bedriftenes kredittetterspørsel var negativ andre måned på rad. Selv med en ekstremt lav rente har bedriftene problemer med å finne lønnsomme investeringsprosjekter. Så min påstand til det at statsministeren står her og tegner et så lyst bilde, er at en faktisk har den motsatte effekt.

For andre år på rad er det et parti som har fremmet omfattende forslag her i Stortinget som går på konkrete tiltak for å redusere arbeidsledigheten. På samme tidspunkt i fjor ble det også gjort, uten at regjering eller storting fulgte opp forslagene på noen slags måte. Så mitt spørsmål er igjen: Akter statsministeren og Regjeringen nå i revidert å komme tilbake med aktive tiltak for virkelig å prøve å redusere sysselsettingen, istedenfor å tegne et bilde som er rosenrødt, og som ikke stemmer med de faktiske forhold?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:22:05]: Først må jeg få lov å si til representanten Sandberg at når han beskylder Regjeringen for å være passiv – noe som selvsagt er helt feil – må han tåle å høre litt om konsekvensene av sitt eget partis politikk. Det var bare fakta jeg påpekte.

Når det gjelder bildet av situasjonen i norsk økonomi og næringsliv, skal jeg ikke tegne denne rosenrød, men når representanten Sandberg startet med å si at den er dyster, er altså ikke det i samsvar med hva folk ute i det levende næringslivet nå sier. De er glad for at Regjeringen har ført en politikk som har gjort dem konkurransedyktige igjen, og som gjør at eksporten har økt betydelig i mange fylker i landet, bl.a. på Nord-Vestlandet, hvor jeg var sist uke.

I revidert nasjonalbudsjett skal vi fremme de forslag og den politikk som vi mener er tilpasset kampen mot arbeidsledighet. Det kan representanten Sandberg være trygg på. Men vi kan ikke gjøre det bare ved å pøse på med penger, som gjør at renten, priser og kronekursen igjen stiger. Da ødelegger vi for sysselsettingen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A) [10:23:18]: Det grunnleggende problemet i norsk økonomi nå er at selv om økonomien og konjunkturene er i ferd med å snu og veksten er i ferd med å ta seg opp – noe som er bra – er arbeidsløsheten i ferd med å bite seg fast på et høyt nivå. Og det vi har sett i mange andre land også, er at når ledigheten først har kommet opp på et nivå, er det veldig vanskelig å presse den ned igjen, selv om veksten tar seg opp. Ledigheten går lettere opp enn ned. Derfor må det mobiliseres kraftig for å presse ledigheten ned igjen, selv om økonomien snur.

Vi har hatt over 100 000 arbeidsledige i Norge før, men den gangen ble det mobilisert massivt for å få ledigheten ned. Derfor lyktes vi med å få ledigheten ned i 50 000–60 000. Nå har Regjeringen sagt at den er fornøyd med den økonomiske utviklingen, selv om ledigheten ser ut til å stabilisere seg rundt 100 000. Det kan godt hende den går noe ned av seg selv, men utsiktene er at den vil bli værende på et svært høyt nivå, selv om den økonomiske veksten tar seg opp. Derfor trengs det mye mer målrettet innsats mot ledigheten. Det er riktig at budsjettforliket gav mer i tiltak, men vi trenger ytterligere opptrapping i kampen mot ledigheten.

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:24:29]: For det første er jeg enig med representanten Stoltenberg i at det er vanskeligere å presse ned igjen en ledighet som er kommet på et for høyt nivå, enn det ofte er å se at den fyker opp. Derfor vil ikke Regjeringen sitte passiv og se på at den ligger på et nivå på 97 000. Jeg kan forsikre representanten Stoltenberg om at Regjeringen ikke er fornøyd med et slikt ledighetsnivå – hvis det var det han forsøkte å skape et inntrykk av.

Vi er selvsagt tilfreds med at det nå er en helt annen optimisme i norsk næringsliv når det gjelder mulighetene for å trygge og å skape nye arbeidsplasser. Det er faktisk et hovedmål for denne regjering. Vi tilpasser den økonomiske situasjonen og tiltakene mot ledighet, for å få ledigheten ned igjen. Det å gi folk et arbeid er faktisk for Samarbeidsregjeringen en hovedsak i den økonomiske politikken. Jeg regner med at representanten Stoltenberg også er enig i at vi ikke må gjøre det på en måte som bare fyrer opp igjen under en pris-, rente- og kronekursøkning. Da har vi jo virkelig ødelagt for sysselsettingen.

Presidenten: Kjetil Bjørklund – til oppfølgingsspørsmål.

Kjetil Bjørklund (SV) [10:25:39]: Arbeidsledigheten i Norge er høy, altfor høy, og den har bitt seg fast til tross for at renten synker. Det eneste som nå rører seg vesentlig oppover i Norge, er prisene i boligmarkedet.

Det er på tide å være konstruktiv. SV har lansert en tiltakspakke mot arbeidsledighet som vil kunne gi 20 000 nye arbeidsplasser innenfor ulike felt, f.eks. ved forsert utbygging av skolebygg og sosial boligbygging, rassikring, satsing på fornybar energi og alternative energikilder, økt utvinningsgrad i Nordsjøen, jernbaneutbygging og flere andre tiltak. Hvordan stiller statsministeren seg til denne pakken?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:26:18]: Vi kommer tilbake til den økonomiske politikken i revidert nasjonalbudsjett. Mange av de tiltakene som representanten Bjørklund nevnte, er tiltak som allerede ligger inne i budsjettet. Men jeg skjønner at SV vil ha en ytterligere økning på de ulike felt. Det er for øvrig interessant at SV går inn for økt utvinningstakt i Nordsjøen – det er nye takter fra SV. Vi skal studere alle disse forslagene.

Det er også riktig, det representanten Stoltenberg var inne på, at vi hadde – det var faktisk under en arbeiderpartiregjering – en mye høyere ledighet tidlig på 1990-tallet. Da var det desto større grunn til tiltak for å få den ned. Så høy ble heldigvis aldri ledigheten under Samarbeidsregjeringen, som under Arbeiderpartiet. Men den er altfor høy, og vi skal gjøre hva vi kan for å presse den ned. Jeg kan ikke fra Stortingets talerstol nå ta stilling til alle de forslagene som representanten Bjørklund nevnte.

Presidenten: Kenneth Svendsen – til oppfølgingsspørsmål.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:27:23]: Statsministeren sier til Sandberg at Regjeringen ikke er passiv. Men når det gjelder Nasjonal transportplan for den neste perioden, har man faktisk en reduksjon de første årene på 545 mill. kr i forhold til vedtatt Nasjonal transportplan – pluss 600 mill. kr pr. år som Sem-erklæringen har lovet det norske folk.

Så sier statsministeren at det er ikke så dystert. Men det er veldig dystert for de 100 000 menneskene som går arbeidsledige og står i kø. Det er ca. 10 000 anleggsarbeidere som går ledige og hever arbeidsledighetstrygd. Det er en økning i antall drepte i trafikken på grunn av at vi ikke investerer i nye og bedre veier, firefeltsveier med midtdeler. Vil det ikke være bedre å sette disse 10 000 anleggsarbeiderne i arbeid for å bygge opp dette landet, for å redde alle de livene som går tapt i trafikken i dag, og alle som blir skadd i trafikken i dag, pluss å få næringene ute i distriktene og rundt om i dette landet på fote igjen, slik at de kan konkurrere og levere produktene sine til markeder ute i Europa og i det sentrale østlandsområdet, og tjene penger på det?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:28:29]: Forskjellen mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet når det gjelder Nasjonal transportplan og også en del andre viktige saksområder, er at vi må sette dette inn i en ansvarlig økonomisk ramme. Det gjør vanligvis ikke Fremskrittspartiet. De har en rekke forslag som i og for seg isolert sett kan virke fornuftige, men summen av dem blir ufornuftig, fordi det skaper en økonomisk utvikling som undergraver sysselsettingen. Det hjelper ikke å sette noen i arbeid ett sted, hvis en tar fra langt flere arbeid på grunn av at en sprenger ansvarlige økonomiske rammer.

Regjeringen har prioritert veiformål. Vi økte bevilgningen i forslaget for inneværende års budsjett med ca. 700 mill. kr. Det var det høyeste nivået på mange år. Når det gjelder Nasjonal transportplan for neste periode, har vi lagt opp til at vi for vei- og jernbaneformål sett under ett vil ha 1 milliard kr mer pr. år enn nivået på bevilgningene for 1998–2001, og 370 mill. kr høyere pr. år enn bevilgningsnivået i snitt for årene 2002–2004. Så det ligger en økt satsing fra Regjeringen.

Presidenten: Ola D. Gløtvold – til oppfølgingsspørsmål.

Ola D. Gløtvold (Sp) [10:29:45]: Jeg har også lyst til å kommentere så vidt ledigheten i bygge- og anleggsbransjen og veistandarden.

Jeg mener at man burde bruke ekstra midler for å sette ledige hender og maskiner i gang, slik at man kunne bedre veistandarden og dermed infrastrukturen, som igjen ville gi bedre rammevilkår for næringslivet. Det måtte være verdiskaping og ville legge grunnlaget for økt sysselsetting og vekst.

Så et lite spørsmål: Den økte ledigheten har ført til at svært mange funksjonshemmede og yrkesvalghemmede har blitt stengt ute fra arbeidslivet. Regjeringen har videreført avtalen om inkluderende arbeidsliv. Der skal man spesielt fokusere på denne gruppen. Hva vil Regjeringen nå gjøre for at funksjonshemmede og yrkesvalghemmede i større grad skal få tilgang til arbeidslivet og dermed bli sysselsatt, slik at de får en meningsfylt hverdag, med egen inntekt?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:30:41]: For det første vil jeg si at Regjeringen sammen med partene i arbeidslivet fornyet og justerte IA-avtalen før jul. Det viser seg dessverre at virkningen, spesielt når det gjelder sykefraværet, ikke har blitt slik som forutsetningen var. Hvis IA-avtalens mål om en reduksjon i sykefraværet på 20 pst. i 2005 hadde blitt realisert, hadde storting og regjering hatt nesten 10 milliarder kr mer til disposisjon på budsjettet til andre formål enn det vi har. Det sier lite grann om hvilke tallstørrelser vi her står overfor.

Når det gjelder de gruppene som representanten Gløtvold nevnte, er det i henhold til IA-avtalen lagt opp til en mer aktiv oppfølging i forhold til dem. At flere vil kunne ha en midlertidig uførhet, følges opp, slik at man eventuelt kan komme tilbake uten å bli langvarig uføretrygdet. Når det gjelder attføring, skal det være en tilsvarende rask oppfølging for å få folk tilbake i arbeidslivet helt eller delvis.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Heidi Sørensen (SV) [10:31:59]: : Jeg har et spørsmål til statsministeren.

I det siste halve året har det blitt lagt fram to store reformer. Den første er pensjonsreformen, og ved framleggelsen sa kommisjonens leder klart at pensjonssystemet ikke var egnet til å drive fordelingspolitikk gjennom.

Så har vi fått en skattereform, og Regjeringen har lagt fram sin skattemelding. Finansministeren har vært ganske klar på at skattesystemet ikke er spesielt godt egnet til å drive fordelingspolitikk gjennom. Begge disse reformene bidrar til det samme, nemlig å øke forskjellene mellom dem som har minst, og dem som har mest.

Kristelig Folkeparti har nettopp hatt nytt landsmøte og valgt ny leder. Han har slått fast at en mer rettferdig fordeling skal være en hovedsak for Kristelig Folkeparti. Er skattereformen, som øker forskjellene mellom dem som har mest, og dem som har minst, i tråd med Kristelig Folkepartis fordelingspolitikk?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:32:52]: Ja, fordi jeg mener at framstillingen fra Heidi Sørensen er feil. Skattereformen legger opp til et mer rettferdig skattesystem. Den store urettferdigheten i dagens skattesystem er at de med store kapitalinntekter betaler bare 28 pst. skatt av sine inntekter. En med tilsvarende lønnsinntekt kan betale opptil 55 pst. i marginalskatt. Det er den store urettferdigheten, og det er denne regjering som foreslår noe konkret for å få slutt på den, ved at vi har foreslått en form for utbytteskatt og en noe redusert marginalskatt. Da blir det lik beskatning av kapital- og lønnsinntekter.

Når vi reduserer marginalskatten, vil det isolert sett kunne få en skjev fordelingsprofil for dem med bare lønnsinntekter. Det retter vi opp ved at vi også foreslår skattelettelser i bunnen, ved økte fradrag. Dermed blir det en rettferdig fordelingsprofil. Samtidig blir det et mye bedre skattesystem for bedriftene våre, som dermed kan øke verdiskapingen og trygge og skape arbeidsplasser.

Når det gjelder pensjonsreformen, er vi nødt til å gjøre noe, fordi systemet i dag etter hvert vil bryte sammen hvis vi ikke endrer på det. Det er ikke bærekraftig. Da folketrygden ble innført, jobbet vi i gjennomsnitt i 45 år og var pensjonister i ca. ti år. Nå jobber folk i gjennomsnitt i ca. 35 år og er pensjonister i 20 år. Da sier det seg selv at dette systemet må endres for å bli bærekraftig. Det er det man gjør, og gjennom den garanterte minstepensjonen og den moderniserte folketrygden som Pensjonskommisjonen under ledelse av den tidligere arbeiderpartistatsråd Sigbjørn Johnsen foreslår, mener vi at dette blir ganske bra. Men vi skal jobbe videre med det og se om det kan forbedres ytterligere.

Heidi Sørensen (SV) [10:34:58]: Det er ingen tvil om at SV er glad for at det innføres en utbytteskatt, men summen av skattereformen gjør at de som har mest, får mer og de som har minst, får bitte lite grann mer. Det gjør at forskjellene øker.

Den 29. august i fjor sa statsministeren: «Det er en skam at vi har så mange fattige barn i Norge.» Mange av disse ungene har foreldre som er avhengige av en velferdsstat, eller som har svært lave inntekter. Vil en skattelette på 12 milliarder kr og en skattereform som øker forskjellene mellom dem som har mest, og dem som har minst, bidra til å hjelpe de fattige ungene i Norge?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:35:38]: Det som bidrar til å hjelpe fattige, er at vi har målrettede tiltak for å støtte opp om de fattige. Samarbeidsregjeringen er den første norske regjering som har lagt fram en plan med målrettede tiltak for å hjelpe de fattige i vårt eget land. Det er faktisk statsministeren ganske tilfreds med. Vi har hevet nivået på målrettede tiltak mot fattige grupper i Norge med nesten 1 milliard kr gjennom de tre første budsjettene, og jeg kan her og nå si at vi kommer til å fortsette den opptrappingen i neste års statsbudsjett. Det gjelder enslige forsørgere, langtidssosialhjelpsmottakere, innvandrergrupper osv. – de vi vet er fattige. De må støttes opp om ved hjelp av målrettede tiltak. Men jeg er uenig i den framstillingen at det er de som har mest, som nå får mest gjennom skattereformen. De kommer til å få en utbytteskatt, som de ikke har hatt på flere år, og som gjør at det blir større rettferdighet i skattesystemet enn i dag.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A) [10:36:50]: Det er helt nødvendig å gjøre noe med forskjellen i beskatning av kapital og arbeid. Det er nødvendig å gjøre noe med det, fordi denne regjeringen har økt den forskjellen. Noe av det første denne regjeringen gjorde, var å fjerne den utbytteskatten vi hadde, slik at forskjellen mellom skatt på arbeid og skatt på kapital økte kraftig. Derfor er det bra at Regjeringen snur og forstår at det var feil, og at Kristelig Folkeparti nå er tilbake der de var da de samarbeidet med oss, og mener at det er riktig med en form for utbyttebeskatning på kapital. Men da er vi altså tilbake der vi var før regjeringen Bondevik økte forskjellene ved å fjerne den utbytteskatten vi hadde fram til 2001.

Det andre problemet er at det man tar inn i utbytteskatt fra dem som har de største kapitalinntektene, er mye mindre enn det man deler ut igjen til de samme personene i form av etter hvert å fjerne formuesskatten og redusere toppskatten kraftig. Totalt sett er det ingen tvil om at den skattereformen Regjeringen har lagt fram, fører til større forskjeller, betydelig større lettelser til dem som har mest, og mindre penger i felleskassa til å betale for bl.a. pensjoner.

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:38:01]: Hvis en skal gjennomføre en slik skattereform, som det virker som det er bred enighet om hovedelementene i, uten å smøre den med lettelser, blir den usosial. Det er det jeg lurer på om Arbeiderpartiet går inn for. Konsekvensen av det Arbeiderpartiet sier – en reform, men uten å smøre den med lettelser – er at det kan bli usosialt, for en må smøre den med lettelser bl.a. for å gi nødvendige lettelser i bunnen for de små og midlere inntektene.

Da Arbeiderpartiet gjennomførte en skattereform i 1992, ble den smurt med lettelser på ca. 5,5 milliarder kr – det vil i dag tilsvare vel 7 milliarder kr. Det tilsvarte den gangen 1,8 pst. av de samlede skattene. Det Samarbeidsregjeringen har varslet nå, tilsvarer omtrent akkurat det samme, nemlig 1,9 pst. av de samlede skattene. I så måte gjør vi omtrent det Arbeiderpartiet gjorde. Det som var rett den gangen, er tydeligvis helt feil nå, tolv år etter.

Formuesskatten bør en trappe ned og etter hvert fjerne, for å sikre norsk eierskap og for å hindre skattemotivert utflytting fra Norge. For øvrig betaler våre pensjonister 40 pst. av vår formuesskatt i dag. Jeg skjønner at Stoltenberg ønsker at de fortsatt skal betale mye skatt.

Presidenten: Heikki Holmås – til oppfølgingsspørsmål.

Heikki Holmås (SV) [10:39:18]: Jeg vil også spørre om omfordeling.

I Regjeringens boligmelding, der det for øvrig ikke er så veldig mange tiltak, har Regjeringen i hvert fall en klar målsetting om at unge skal hjelpes inn i sin første bolig. Men så kommer skattemeldingen, som fullstendig sparker beina under dette. Der både fjerner man BSU-ordningen – som er på omtrent 400 mill. kr – og innfører dokumentavgift på borettslagsboliger, som man tidligere var imot. Borettslagsboliger er små boliger, boliger som de unge etablerer seg i, og som blir oftest omsatt. Dokumentavgiften har det tidligere egentlig vært flertall på Stortinget for å fjerne.

Istedenfor å bruke denne ekstra skatten for ungdom mer målrettet, til å skaffe unge et sted å bo, skal disse skattepengene som trekkes inn fra unge, brukes til å fjerne boligskatten, som vil føre til at prisene stiger, og som vil gi mest i skattelette til dem med størst hus og ingen skattelette til dem som ikke har bolig.

Da er spørsmålet mitt: Er det slik at heller ikke boligpolitikken skal brukes til omfordeling?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:40:26]: Jo, det skal den, og derfor skal en gjøre mer for at de som har vanskeligst for å komme inn på boligmarkedet, får en bolig. Det har Regjeringen skissert tiltak for i boligmeldingen.

For øvrig er det ikke riktig at Regjeringen går inn for å fjerne BSU-ordningen og å innføre dokumentavgift for borettslag. Jeg ber representanten Holmås lese skattemeldingen mer nøye. Der sies det at vi vil gå igjennom alle de fradrag som vi i dag har i skattesystemet, og som gjør det mer komplisert. Men vi har ikke varslet konkret hvilke fradrag vi vil fjerne, og hvilke vi vil beholde – det ønsker vi også synspunkter fra Stortinget på – utover at vi har vist til Sem-erklæringen, hvor et par fradrag som vi ønsker å beholde, er prioritert.

Når det gjelder dokumentavgiften for borettslag, har departementet sagt at i utgangspunktet bør alle boliger behandles likt, og at vi derfor vil se nærmere på forskjellene som i dag er i det systemet. Men vi har ikke sagt at vi innfører en slik dokumentavgift.

Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til oppfølgingsspørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:41:38]: Det er noko absurd over statsministeren sine svar i dag. På den eine sida står han her og beklagar at sjukefråværet ikkje har gått så mykje ned at han har 10 milliardar kr ekstra til disposisjon til fordel for dei som treng det. På den andre sida står han her og forsvarar ei skattereform der nye milliardar openbert renn ut til fordel for dei som har mest frå før. I 1990 hadde den tidelen som har dei høgaste inntektene, 19 pst. av dei samla inntektene, den lågaste tidelen hadde 4 pst. til disposisjon. I år 2000 var dei tilsvarande tala 24 pst. og 3,8 pst. Skattereforma frå Regjeringa forsterkar no denne forskjellen. Eg vil minna statsministeren om at dei som tener minst, ikkje får del i skattelettane, men dei får del i Regjeringa sine auka eigendelar på helse, omsorg og skule. Er det ein rettferdig politikk?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:42:49]: For det første: De som tjener minst, får nyte godt av Regjeringens skattelette, fordi vi foreslår å øke bunnfradraget. Og som kjent er det de som tjener minst, som har størst fordel av det. Representanten Kleppa framstiller dette på en måte som ikke er i samsvar med meldingen, for å si det pent.

For det andre går vi inn for å fjerne fordelsbeskatningen på bolig. Jeg synes ikke det er noen spesielt god sosialpolitikk at hus og hjem skal beskattes gjennom opptil flere skatteformer, slik vi har det i Norge. Vi går inn for å fjerne den ene av dem.

For det tredje – og da kommer jeg tilbake til hovedpoenget: Den store urettferdigheten i skattesystemet i dag er forskjellen mellom dem som har store kapitalinntekter, og dem som bare har lønnsinntekter. Den urettferdigheten går Regjeringen inn for å fjerne. Er ikke Senterpartiet åpent for det? Det er det store og viktige grepet, og derfor blir det nå etter dette et mer rettferdig skattesystem. Men skal en gjøre dette, må en smøre det med lettelser, ellers blir det usosialt, av grunner jeg har nevnt tidligere.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:44:03]: Jeg har også et spørsmål til statsministeren.

Staten sitter på store verdier i en rekke større selskap. Eventuelle salg av eierandeler i disse selskapene må gjøres på en slik måte at staten ikke øder sine egne verdier.

Måten Regjeringen nå har valgt å håndtere nedsalg i en del statlige selskap på, har medført spørsmål: Hvorfor kjøpte man DnB-aksjer i markedet, antakelig til overpris, i stedet for å få en rettet emisjon? Hvorfor solgte man SND Invest ut i markedet, antakelig til underpris, stikk i strid med det styret i SND Invest anbefalte? Og hvorfor velger man å selge ut Telenor-aksjer i et vanskelig marked, i stedet for å beholde muligheten til å vurdere industrielle allianser i framtiden?

Spørsmålet er rett og slett om Regjeringen er så ideologisk opptatt av å få mindre statlig eierskap at man av den grunn risikerer at det hensynet går foran behovet for å sikre statens verdier ved et mulig nedsalg.

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:45:04]: For det første må jeg si at det Regjeringen har gjort når det gjelder både SND og Telenor, er i samsvar med stortingsvedtak og fullmakter Stortinget har gitt Regjeringen når det gjelder salg av SND, og tilsvarende når det gjelder nedsalg i Telenor. Vi har en administrasjon som også bruker eksterne konsulenter i slike spørsmål, og som nøye vurderer tidspunktet og formen for slike salg for å sikre statens interesser. Så representanten Arnstad skal ikke tro at vi ideologisk er så opphengt i dette at vi bare er opptatt av å selge ut på ethvert tidspunkt, og f.eks. på et ugunstig tidspunkt.

Når det gjelder omstendighetene rundt salget av SND Invest, er næringsministeren bedt om å redegjøre nærmere for dette for Stortinget, og han kommer til å gjøre det. Så langt som jeg kjenner saken, er det gjort i det best mulige skjønn når det gjelder tidspunkt og pris i forhold til eventuelt å vente. Jeg tror representanten Arnstad skal være litt forsiktig med å si at en her har solgt det til underpris. En bør i hvert fall avvente statsrådens nærmere redegjørelse før en tar et slikt sterkt uttrykk i sin munn.

Så dette er i tråd med fullmakter gitt av Stortinget, og Regjeringen forsøker å utøve et best mulig skjønn og å bruke de fullmaktene på en måte som sikrer statens verdier best mulig.

Marit Arnstad (Sp) [10:46:38]: Jeg har sjølsagt ikke påstått noe som helst, jeg stiller spørsmål, og spør egentlig statsministeren om han føler seg trygg på at dette er solgt til den verdien det faktisk har, og at staten ikke her øder sine egne verdier.

Det er riktig at Regjeringen har fått klarsignal til nedsalg fra Stortinget, men det er også slik at Stortinget ikke har sagt at det må selges akkurat nå. En har ikke sagt noen ting om tidsfrister. En har ikke sagt noen ting om på hvilken måte. Og en har sjølsagt tatt det for gitt at her ville Regjeringen gjøre det på en slik måte – og gjerne over lang tid – at staten får igjen det som er mulig for egne verdier.

Problemet med nedsalget i Telenor nå er rett og slett at en kan komme i en situasjon at børsen flommer over av aksjer, at prisen dermed går ned, og at staten taper i forhold til den vanskelige markedssituasjonen. Det er jo en av de åpenbare ting som Regjeringen må vurdere før et eventuelt nedsalg. Så det er mange som vil mene at en her er på gyngende grunn ikke bare i forhold til de verdiene en muligens selger fra seg, men også i forhold til den industrielle handlefrihet en kunne hatt igjen når det gjelder muligheten til å gå i allianser i stedet for direkte salg ut i markedet.

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:47:49]: Det er helt riktig som representanten Arnstad sier, at vi ikke må selge akkurat nå. Regjeringen gikk heller ikke til salg av de nevnte aksjene straks fullmaktene fra Stortinget var gitt. Regjeringen og departementet har tvert imot avventet situasjonen, innhentet råd og gjort det på et tidspunkt en mente var gunstig for statens verdier og interesser. Men dette vil når det gjelder SND Invest, Stortinget kunne vurdere nærmere på bakgrunn av den redegjørelsen statsråden har varslet, så jeg vil ikke gå nærmere inn på det nå.

Når det gjelder Telenor, har jeg god grunn til å tro, med den informasjon jeg sitter inne med, at prisen ble god, at tidspunktet var fornuftig. Jeg kan forsikre om at vi har hatt ett hovedsiktemål for øye, nemlig å ivareta statens interesser.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A) [10:48:50]: Arbeiderpartiet er et parti for å skape og dele. Vi er derfor opptatt av å ha en aktiv næringspolitikk for å sikre lønnsomme private bedrifter i Norge. For å få til det trenger vi statlige virkemidler, spesielt i en oppstartingsfase, derfor har vi SND. Derfor var det også galt å selge SND Invest, fordi SND Invest gav verdifull egenkapital til bedrifter i en oppstartingsfase, i en oppbyggingsfase. Enten det er Tomra eller det er ScanWafer i Grenland eller i Glomfjord, er det eksempler på lønnsomme private bedrifter som har kommet til gjennom et partnerskap gjennom myndigheter og privat næringsliv. Så valgte denne regjeringen å selge hele SND Invest. Det betyr en kraftig svekkelse av et viktig virkemiddel for å sikre lønnsomme private bedrifter rundt omkring i Norges land. Det var derfor feil å selge SND Invest. Det svekker nyskapingen i Norge, og det var i tillegg dobbelt feil hvis man solgte det til en urimelig lav pris. Men selv om prisen var riktig, var salget feil.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Tar de feil alle de næringslivslederne som kritiserer staten for at den nå har en passiv næringspolitikk, bl.a. gjennom salget av SND Invest?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:50:03]: Nå sier Stoltenberg: Derfor har vi SND. Nei, nå har vi ikke SND, nå har vi Innovasjon Norge. Jeg hadde trodd at Stoltenberg var oppdatert på det. Der har vi samlet mye av det tidligere virkemiddelapparatet. Gjennom Innovasjon Norge og gjennom den stortingsmeldingen om innovasjon som Regjeringen har fremmet, har denne regjering lagt fram en mer offensiv nyskapingspolitikk enn noen annen tidligere regjering.

SND Invest ble solgt etter en avtale med SV i Stortinget, og vi fikk til erstatning inn landsdekkende såkornfond, som jeg tror for næringslivet vil være en gunstigere ordning totalt sett. Under Innovasjon Norge er det nå en rekke virkemidler, og vi setter i gang åtte målrettede prosjekter med hensyn til bransjer og geografi for å få en aktiv næringspolitikk, ikke en passiv næringspolitikk. Jeg tror resultatet av dette etter hvert kommer. Det ikke alltid det å henge igjen i gamle virkemidler som er det mest gunstige, det er å skape nye.

Presidenten: Øystein Hedstrøm – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:51:17]: Salget av SND var det SV som gav fullmakt til. Fremskrittspartiet trakk sin fullmakt. Vi var først ute, fordi vi innså, som jeg den gangen sa, at dette ville være som å selge høns i regnvær.

Nå er det Telenor som er aktuell, og det er da også gitt en fullmakt til å gå ned til i overkant av 50 pst., ja, Regjeringen kan sågar gå ned til 34 pst., hvis det skjer i form av en strategisk allianse. Men det store problemet er, slik jeg ser det ut fra tidligere milliardnedsalg, at størsteparten av verdiene går ut av landet. Når vi ser på tidligere nedsalg i Telenor og Statoil, har mellom 80 og 90 pst. av verdiene gått ut av landet. Og vi vet at når det er snakk om salg i milliardklassen, er det svært vanskelig for private norske kilder å reise kapital. Kun 5 pst. av det private eierskapet på Oslo børs er norsk. Og en del av våre finansinstitusjoner er i ferd med å flytte ut av landet. Hvordan vil statsministeren bidra, slik at norske private kilder i større grad kan være med og konkurrere om verdifulle biter av norsk næringsliv?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:52:33]: Noe av svaret på det finner vi i skattemeldingen og nettopp i det forslaget andre i salen har kritisert, nemlig om å trappe ned og etter hvert fjerne formuesskatten. For den er etter hvert blitt en ganske særnorsk skatt, som de kvitter seg med i de fleste andre land. Det gjør jo at vi får en del skattemotiverte utflyttinger fra Norge. Så jeg regner med at Fremskrittspartiet da, selv om de trakk sin fullmakt når det gjaldt SND Invest, står fast i dette spørsmålet.

Hele skattemeldingen er lagt opp ut fra at vi skal få en politikk som er mer bedriftsvennlig i forhold til norske bedrifter og norsk eierskap. I tillegg har vi altså nå samlet virkemiddelapparatet i Innovasjon Norge. Under det setter vi i gang åtte konkrete prosjekter for næringsutvikling i ulike bransjer og ulike deler av landet, og vi har fått et system med såkornfond som en viktig stimulans til næringsutvikling. Jeg er glad for at SV her var mindre dogmatisk enn Fremskrittspartiet og andre.

Presidenten: Inge Ryan – til oppfølgingsspørsmål.

Inge Ryan (SV) [10:53:48]: SV er glad for at vi har fått til til sammen litt over 1,5 milliarder kr til satsing på næringsliv i næringssvake områder. Under pakkeavtalen med Regjeringa er bl.a. SND Invest solgt.

Men jeg har et spørsmål til statsministeren, og det går i forhold til hvem som har ansvaret når en skal selge, om det er Stortinget, eller om det er Regjeringa. Vi blir mange ganger beskyldt her i Stortinget for å drive med stortingsregjereri. Vi stiller oss fullt og helt bak salget av SND Invest. Men det er vel sånn at det er Regjeringas ansvar å sørge for at dette blir solgt på en sånn måte at man får en best mulig pris for det, og at staten får de pengene som staten skal ha når man gjør et sånt salg? Det er vel ikke Stortingets ansvar å gjennomføre en sånn beslutning, det er vel fullt og helt Regjeringas ansvar?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:54:41]: Det har representanten Inge Ryan helt rett i. Det er stortingsflertallets ansvar at det blir solgt, men når, og hvordan, er selvsagt Regjeringens ansvar. Vi bruker en fullmakt vi har fått fra stortingsflertallet, og vi mener at vi har brukt den på den best mulige måte.

Presidenten: Odd Roger Enoksen – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:55:07]: Det statsministeren nå sa, er det korrekte: Regjeringen har fått en fullmakt til å selge, ikke et pålegg om å selge. Regjeringen kunne sågar ha latt være å selge aksjer, hvis man fant ut at markedet ikke var godt nok til at man burde selge.

Men det er et faktum at det nedsalget som man f.eks. nå gjør i Telenor, sannsynligvis vil komme til å øke den utenlandske eierandelen i Telenor. Det Regjeringen gjør med dette, er å redusere statens eierandel i et norsk selskap, som har vært gode investeringer for fellesskapet i mange, mange år. Til gjengjeld bruker man oljefondet til å øke eierandelen i utenlandske selskap. Med de resultater som man ser f.eks. i forhold til salget av SND Invest, og med det man nå ser med Telenor, hvor man reduserer norsk eierandel til fordel for en økt utenlandsk andel, må det være grunn til å spørre statsministeren: Ville det ikke være bedre å sitte på en relativt høy statlig, offentlig, eierandel i disse selskapene istedenfor å gjøre omfattende investeringer i utenlandske selskaper?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:56:14]: Det er viktig at staten er sterkt inne i store infrastrukturselskaper som Statoil, som det for øvrig var Arbeiderpartiet som delprivatiserte, og Telenor og andre viktige selskaper av den type. Det vil også skje. Stortinget har gitt fullmakt til et nedsalg til et visst nivå. Det mener Regjeringen kan være fornuftig å utnytte på de tidspunkt som er gunstige. Men vi ønsker statlig styring – nødvendig styring, rammestyring – på disse områdene. Derfor skal staten opprettholde en høy eierandel så vel i Statoil som i Telenor og i en del andre tilsvarende selskap. Men at en har en viss delprivatisering, ser vi som gunstig for at disse selskapene skal være mest mulig konkurransedyktige i det markedet vi opererer i.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [10:57:22]: Jeg har også et spørsmål til statsministeren, som berører et helt nytt tema.

De siste årene har vi i Norge tatt i bruk legemidler som metadon og Subutex i behandlingen av narkomane. Dette har reddet liv og gitt verdigheten tilbake til mennesker som bokstavelig talt har levd i rennesteinen. Helsetilsynet sier i et brev den 20. februar i år at fagmiljøene anslår at behandlingsbehovet omfatter 7 000 tunge sprøytenarkomane. Ved årsskiftet stod 550 narkomane i kø for behandling. Ventetiden har noen steder vært oppe i tre år.

Det er lett å dokumentere at unge mennesker mister livet i denne køen. Hva vil Regjeringen gjøre med dette?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:58:18]: Jeg er enig i at vi står overfor et stort problem når det gjelder rusmidler og narkotikarelaterte russkader. De virkemidler som viser seg å virke, som bl.a. representanten Bjarne Håkon Hanssen viste til, bør vi forsterke.

Det er også noen lyspunkter innenfor dette området. For eksempel har KRIPOS rapportert om en halvering av antall narkotikarelaterte dødsfall de to siste årene. De forklarer nedgangen først og fremst med at flere tunge misbrukere mottar metadonbehandling, og at helsetilbudet er styrket, bl.a. gjennom lavterskel helsetilbud til russkadde. Det er Regjeringen innstilt på å forsterke arbeidet med.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [10:59:14]: Jeg takker for svaret.

Det etter min mening store etiske paradoks i denne saken er at den narkomanes lege ikke kan iverksette det jeg vil kalle livbergende behandling, fordi regelverket forbyr fastlegen å gjøre det. Fastlegen vet at den unge pasienten kan dø dersom han ikke foretar seg noe. Han har medisiner som kan hjelpe. Han kan ta ansvar for et helhetlig rehabiliteringsopplegg, men han får ikke lov.

Arbeiderpartiet mener at vi må tenke nytt i denne saken. Fastlegen må få behandle narkomane som øvrige pasienter. Jeg har en bønn til statsministeren: Kan statsministeren møte et sånt forslag med et åpent sinn, og sørge for at Regjeringen iallfall er positiv til å utrede dette som et mulig alternativ?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [11:00:14]: La meg først si at vi har en arbeidsdeling mellom fastleger og spesialistleger. Fastlegene spiller også en sentral rolle i det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet. De henviser til behandling, de følger opp pasientene etter at de er vurdert av f.eks. metadonsentrene, etter at de er stabilisert på medikament, og starter en rehabiliteringsprosess. I disse fasene spiller fastlegen en sentral rolle. Hvorvidt de også kan få en ytterligere rolle og overta noe av det spesialistene gjør i dag med å sette inn en livbergende behandling, er et spørsmål jeg skal bringe tilbake til helseministeren med et åpent sinn. Jeg vil ikke over Stortingets talerstol på sparket ta standpunkt til en slik endring i arbeidsdelingen, men alt som kan berge liv og gi de narkomane en menneskeverdig tilværelse, vil vi være for.

Presidenten: Tiden tillater kun ett tilleggsspørsmål – Asmund Kristoffersen.

Asmund Kristoffersen (A) [11:01:31]: I dette spørsmålet må vi være ydmyke, slik som jeg faktisk oppfatter statsministeren å være. Arbeiderpartiet var tidligere imot at fastlegene skulle ta ansvar for disse legemidlene og for et helhetlig rehabiliteringsopplegg. Men behov og erfaringer tilsier at vi må ta nye grep, og vi må ta i bruk fastlegenes kompetanse på det nivået der de narkomane faktisk er. Så selv om Arbeiderpartiet har snudd, tror vi ikke at piller og medisiner alene løser narkomanes problemer. Det har både fordeler og ulemper. Likevel: Ser statsministeren at disse legemidlene har ført til at mange narkomane har fått et liv i mer verdige former enn tidligere, og vil det være Regjeringens linje framover?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [11:02:23]: Svaret er ja. Jeg ser at disse legemidlene har gitt flere narkomane et mer verdig liv, og jeg har selv også under besøk ved institusjoner her i Oslo møtt en del av disse, som konkret kan fortelle om det, og det er jeg veldig glad for. Men det er samtidig veldig viktig at de kan komme videre og kan hjelpes ut av sitt narkotikaproblem, så det er viktig med en rehabiliteringsprosess og en oppfølging. Slike legemidler kan gi hjelp, kan gi dem en mer menneskeverdig tilværelse. Det er i seg selv positivt. Det vil være enda mer positivt hvis vi kan hjelpe dem videre til å komme seg ut av sitt narkotikaproblem og etter hvert også bli uavhengige av slike legemidler. Derfor er hele prosessen som er knyttet til legemiddelassistert rehabilitering og lavterskeltilbud, veldig viktig. Det er som kjent noe Regjeringen arbeider for, og her tror jeg vi er på linje med Arbeiderpartiet.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.