Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• utenriksminister Jan Petersen

• statsråd Per-Kristian Foss

• statsråd Torild Skogsholm

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. -

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Thorbjørn Jagland.

Thorbjørn Jagland (A) [10:03:10]: Jeg har et spørsmål til utenriksministeren om Irak.

Det er tydelig at kurderne og sjiamuslimene særlig har brukt valget og stemmesedlene til å bli kvitt årtiers undertrykkelse. Spørsmålet er hva som vil skje nå, hva flertallet vil bli brukt til. Problemet i Irak er at det finnes få sivile strukturer. De ble knust under Saddam Hussein. Det eneste som eksisterer, er vel stort sett moskeene, som var godt organisert, og fortsatt er det, og spørsmålet er om mer religiøse og fundamentalistiske krefter nå kan få overtaket og bruke flertallet til å skape en ny konstitusjon som kan legge grunnlaget for ny undertrykkelse av minoritetene i landet.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er om UD har gjort noen analyser av om det er mulig for Norge og andre land nå etter valget å gå inn med mer innsats og hjelp til å bygge opp sivile institusjoner og organisasjoner, slik at man kan få et mer normalt system, som kan føre Irak framover mot mer demokrati og, ikke minst, beskyttelse av minoritetene.

Utenriksminister Jan Petersen [10:04:23]:Jeg er enig med Thorbjørn Jagland i at dette valget medførte at flertallsbefolkningen blant sjiaene og kurderne nå har deltatt i valget på en slik måte at de har tatt tilbake makt de burde ha. Her ligger også noe av konflikten; sunniene var nødt til å gi opp det maktmonopolet de hittil har hatt. Det valget som var, har vært historisk, i overensstemmelse med den politiske prosessen som FNs sikkerhetsråd har trukket opp. Jeg vil gjerne understreke at Regjeringen har lagt til grunn i sin politikk at det er viktig å støtte den politiske prosessen som FN har lagt opp, og mitt inntrykk er kanskje at det ikke har vært så stor forståelse for dette som jeg skulle ønske at det hadde vært.

Nå har vi imidlertid fått et valg som er historisk, som er viktig, og spørsmålet er hva vi kan gjøre i den politiske prosessen videre. Jeg tror man skal få de endelige resultatene på bordet før man gir en endelig analyse av det spørsmålet, men jeg vil minne om at støtten til Irak i perioden 2003-2006 er på 550 mill. kr. Vi brukte 14 mill. kr til å bistå i organiseringen av valget, og det skulle gi oss muligheter for å gå nærmere inn i den politiske prosessen, hvis det skulle være ønske om det i Norge. Jeg oppfatter Thorbjørn Jaglands spørsmål som et ønske om at Norge engasjerer seg mer i Irak enn det vi hittil har gjort, og jeg er helt enig i at det er viktig at konstitusjonen nå blir slik at man ikke marginaliserer de tidligere makthaverne, men forsøker å få en balanse slik at også minoritetene blir godt tatt vare på. Her tror jeg noe av utfordringen ligger.

Mitt svar er da at det er litt tidlig å gi svaret på det spørsmålet, men jeg synes at spørsmålet i seg selv er uhyre viktig, og vi må, når valgresultatet foreligger, nettopp kunne komme tilbake med nye forslag på dette området.

Thorbjørn Jagland (A) [10:06:24]: Jeg takker for svaret, det var positivt. Jeg vil ikke trekke parallellen for langt, men vi må huske hva som skjedde i Iran da vi hadde den sosiale revolusjonen der i 1979, hvor et lite mindretall stod bak et kupp som gjorde landet om til et teokratisk diktatur. Jeg tror ikke det vil skje i Irak, men det er en fare for at man også der får en religiøs konstitusjon som vil kunne undertrykke minoriteter og dermed legge grunnlag for nye konflikter. Det beste mottrekket mot dette er at man får normale sivile institusjoner, partier, fagforeninger og alt dette som tilhører et demokrati, og det er det veldig viktig at vi ser på muligheten for å kunne støtte. Jeg vet at sikkerhetssituasjonen gjør det vanskelig, men jeg er glad for at Utenriksdepartementet vil ha et øye på dette og se om det er mulig sammen med andre land å kunne gå inn her - for det har skjedd noe historisk. Vi må legge all diskusjon om krigen bak oss, i hvert fall på dette punktet, og heller se på hva vi nå kan bidra med i den demokratiske prosessen i Irak.

Utenriksminister Jan Petersen [10:07:29]: Jeg tror det er helt klart at sikkerhetssituasjonen fortsatt vil kunne komme til å bli vanskelig. Det er derfor viktig at vi tar klart avstand fra den bruken av vold som vi i stigende grad har sett i Irak. Ikke minst nå som det irakiske folk har gitt uttrykk for hva det ønsker, må det være enda tydeligere at dette vi nå ser, er anslag mot folkets vilje.

Jeg er absolutt enig i at det kan være en fare for at konstitusjonen ikke kommer ut slik vi kunne ønske det. Jeg tror imidlertid at det er vanskelig å si hvordan maktforholdene blir, før vi ser resultatet av valget. Det er jo bl.a. flere sjiapartier som har stilt til valg, og utfallet vet vi ennå ikke. Men at det her kommer en konstitusjon som tar vare på alle grupperingene, slik at det blir en reell maktfordeling, tror jeg er uhyre viktig, slik at vi ikke nå får nye problemer i Irak.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Karin Andersen.

Karin Andersen (SV) [10:08:41]: Situasjonen i Irak er vanskelig også etter valget, og det er veldig viktig at det ikke utvikler seg et fundamentalt religiøst styresett i Irak. Et av de beste mottrekkene for å sikre seg mot en slik utvikling vil være at man fjerner symbolet på det som i mange fundamentalistiske kretser oppfattes som det store problemet, nemlig USAs militære tilstedeværelse i Irak. Da kunne det være interessant å spørre utenriksministeren om han deler det synet at det kan styrke de fundamentalistiske, religiøse kreftene at USA er til stede lenge, og om hvordan han vurderer den politiske situasjonen i Irak etter valget. Vurderer han det slik at det nå vil være mulig å trekke USA raskere ut av Irak, og i så fall, når vurderer utenriksministeren dette som mulig?

Utenriksminister Jan Petersen [10:09:53]: Det å følge den politiske prosessen slik den er trukket opp av Sikkerhetsrådet, er jo det aller beste virkemiddelet for å få fullt irakisk herredømme i eget land, dvs. at de stabiliseringsstyrkene som er der, blir trukket ut. Jo fortere man får den politiske prosessen i gang, jo raskere vil det gå. Det har hele tiden vært hensikten med Regjeringens politikk. Det er derfor vi etter at krigen var over, gikk inn og bistod de irakiske myndigheter bl.a. med de ingeniørtroppene som vi sendte ned, samt den bistanden som jeg redegjorde for i svaret til Thorbjørn Jagland.

Problemet her har vært at det særlig fra SVs side har vært liten interesse for denne siden av vår Irak-politikk. Det har stort sett dreid seg om å kommentere amerikansk politikk. Hvis spørsmålet fra Karin Andersen nå innebærer at man er enig i at Regjeringen her har fulgt en riktig løsning, synes jeg SV også er på riktig vei. Men SVs problem har jo vært at man hele tiden har vendt blikket bakover og ikke fremover i Irak-spørsmålet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Siv Jensen (FrP) [10:11:10]: Jeg har et spørsmål til finansministeren: Høyres leder, Erna Solberg, gav uttrykk for i gårsdagens Tabloid at Sem-erklæringen visstnok skal gjelde for denne regjeringen også etter valget. Da stusser jeg selvfølgelig litt over at Høyre i det hele tatt lager et nytt partiprogram, særlig fordi vi har lest i avisen at Høyre også i neste periode skal gå inn for å redusere bilavgiftene. Men i Sem-erklæringen tar Regjeringen kun til orde for en provenynøytral omlegging av bilavgiftene, noe som selvfølgelig vil bety at det ikke blir en reduksjon i bilavgiftene i det hele tatt.

Da blir mitt spørsmål til finansministeren og Høyre-mannen Per-Kristian Foss: Hva vil han gjøre med de skyhøye bilavgiftene etter valget, hvis han får lov til å fortsette som finansminister? Det er av og til litt vanskelig å forstå hva Høyre egentlig mener om bilavgifter, og det kunne jeg godt tenke meg at finansministeren gjorde klart.

Statsråd Per-Kristian Foss [10:12:15]:Det er vanskelig for meg å redegjøre for hva som skjer med Høyres program på landsmøtet i mai, hvis man ber om det. Men det er klart at Høyres program, slik det vedtas, vil ligge til grunn for Høyres deltakelse i fremtidig regjeringssamarbeid.

Sem-erklæringens hovedprinsipper vil selvfølgelig fortsatt gjelde for en regjering utgått av de samme partier, men det melder seg nye oppgaver som ikke er omtalt i Sem-erklæringen, og Regjeringen har jo lagt frem en serie stortingsmeldinger med oppgaver som peker fremover. Jeg nevner, siden spørsmålet gjaldt det økonomiske området her, skattemeldingen, som fordrer ytterligere lettelser, særlig i formuesskatt og marginalskatt, for å kunne fjerne delingsmodellen. Vi har også lagt frem andre meldinger som peker på økonomiske utfordringer innenfor særlig skole- og utdanningsområdet. Og så vil tiden vise hvor langt man når på de enkelte områder i løpet av en kommende fireårsperiode. Men det gleder meg jo å høre et spørsmål stilt på en måte som forutsetter at denne regjeringen fortsetter.

Siv Jensen (FrP) [10:13:17]: Jeg kan vel kanskje minne finansministeren om at Høyres formuleringer er identiske også i inneværende periode, og man slår fast at den norske bilavgiften er blant de høyeste i verden. Ambisjonene om å redusere disse ser ut til å bli betydelig redusert i denne regjeringen.

På et spørsmål fra representanten Hagesæter om nødvendigheten av en EU-harmonisering - EU planlegger jo en omlegging og reduksjon av bilavgiftene - svarte finansministeren nærmest avvisende med hensyn til at Norge har et behov for å gjøre tilsvarende reduksjoner. Det kan jo ikke, slik jeg oppfatter det svaret, tolkes annerledes enn at finansministeren ikke har noen ambisjoner verken om å gjennomføre Sem-erklæringen når det gjelder en provenynøytral omlegging av bilavgiftene, eller om å bidra til en reduksjon av bilavgiftene.

Statsråd Per-Kristian Foss [10:14:10]:Det er to gale premisser i spørsmålet. Det ene er referansen til EU. Det er ikke korrekt at EU planlegger en reduksjon eller en omlegging av bilavgifter. Jeg var så sent som i forrige uke i møte med kommissæren med ansvar for avgifter og skatter. Det EU derimot har påpekt i en sak overfor Danmark, og som kan gi EØS-konsekvenser, er avgifter når det gjelder bruk av bil fra et annet land. Det dreier seg om noe annet enn å gå inn i det generelle avgiftsnivået på biler i et land.

Det andre gale premisset er at jeg har utelukket å gjøre noe med bilavgifter. Ut fra et miljøsynspunkt ligger det betydelige utfordringer i å kunne legge om bilavgifter på en måte som virker miljømessig riktig, men som ikke samtidig åpner for juks, for å si det slik, under miljøets navn. Her står vi overfor en del tekniske utfordringer og en del økonomiske utfordringer.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål - først Gjermund Hagesæter.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:15:20]: For kvart sekund finansministeren snakkar, krev staten inn 1 665 kr i bilrelaterte avgifter. For kvart minutt som går, krev staten inn 100 000 kr, og for kvar veke 1 milliard kr. På årsbasis krev staten inn over 50 milliardar kr i bilrelaterte avgifter! På grunn av denne enorme avgiftsflåinga av norske bilistar har Noreg i dag ein gammal bilpark. Bilparken vår forureinar meir, og han er meir trafikkfarleg enn bilparkane i Europa elles. Kvar dag kjører mange barna sine til barnehagar og skular i trafikkfarlege bilar fordi avgiftsnivået gjer at dei ikkje har råd til trafikksikre bilar.

Mitt spørsmål til finansministeren er: Er det ikkje då fornuftig å senke bilavgiftene, spesielt eingongsavgifta, slik at folk flest får råd til meir trafikksikre og meir miljøvennlege bilar?

Statsråd Per-Kristian Foss [10:16:21]: Det er interessante tall representanten nevner, og det gleder meg at Fremskrittspartiet har stemt for alt. I et budsjettforlik i Stortinget har Fremskrittspartiet gått inn for at slike avgifter skal gjelde i Norge i år. Ikke desto mindre setter nybilsalget nye rekorder stadig vekk, så både de med barn og de uten barn får befordret seg selv - og sine barn - i stadig nyere biler. Og hvis vi i tillegg holder fartsgrensen, vil jeg si at dette skjer på en rimelig trygg måte.

Marit Arnstad (Sp) [10:17:01]: Sjøl om svaret på spørsmålet om bilavgiftene kanskje ikke var det klareste, er det interessant at finansministeren slår fast at Høyre går til valg på Høyres program. Hvis Høyre la den enkle kjensgjerningen til grunn for alle partiene, kunne vi kanskje få en enklere debatt om en del av de problemstillingene vi står overfor når det gjelder valget. Problemet er jo at Høyre ser ut til å stille helt andre krav til andre partier enn det de gjør til seg sjøl.

Det er ikke bare bilavgiftene som er interessante når det gjelder hva som kan bli Regjeringens politikk etter valget. Vi er også opptatt av å vite om det er Høyres program som legges til grunn for skatteletten i neste periode, eller om det er en forhandlet plattform før valget. Er det Kristelig Folkepartis løfter til barnefamiliene som nå skal innfris også fra Høyres side - og har Høyre de sju milliardene på bordet? Skal det forhandles fram en enighet før valget, eller skal hvert av partiene få lov å gå til valg på egne program?

Presidenten: Etter presidentens oppfatning glir man her ganske langt bort fra hovedspørsmålet, men statsrådens oppgave er å svare - hvis han vil.

Statsråd Per-Kristian Foss [10:18:04]: Jeg takker for denne veldige interesse for Høyres program, men jeg forstår det slik at vi ikke er helt alene om å sikte mot koalisjoner og samtidig gå til valg på eget program. Det skjønner jeg er blitt en trend etter hvert, og det er ikke så uvanlig i norsk historie. Så vil jo tiden etterpå vise hvilken styrke velgerne gir partiene ved valg.

Det er klart at denne regjeringen har forpliktet seg til å gjennomføre en skattereform, hvor det gjenstår iallfall 10 milliarder kr før vi kan oppfylle løftene om omlegging til et mer rettferdig skattesystem med vekt på marginalskattelettelser, delingsmodell og reduksjon i formuesskatten.

Presidenten: Heidi Sørensen - til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Sørensen (SV) [10:18:51]: Vi deler denne regjeringens oppfatning, at det er satsing på kollektivtrafikken i storbyene som er den viktigste utfordringen. Men det bør ikke stå i veien for at man får til en provenynøytral omlegging av bilavgiftene. Nå har vi en situasjon i Norge hvor de mest miljøeffektive, de mest miljøvennlige bilene, ikke blir omsatt. Det er etterspørsel etter dem, folk vil kjøpe dem, men de blir ikke omsatt, fordi Norge ikke får prioritet fra bilselskapene. En miljøvennlig omlegging av bilavgiften, sånn at vi prioriterer de bilene som forurenser minst, kunne ha gjort Norge til et land som var med og presset fram en utvikling mot en mer miljøvennlig teknologi.

Ettersom det også står i Sem-erklæringen at man ønsker en slik omlegging, er det vel, nå som valget nærmer seg, på tide å spørre om Regjeringen vil ta initiativ til en slik omlegging. Jeg er sikker på at vi i fellesskap skulle kunne overvinne de tekniske og miljøfaglige utfordringene det fører med seg.

Statsråd Per-Kristian Foss [10:19:53]: Dette spørsmålet la Regjeringen frem for Stortinget i fjorårets budsjettforslag på basis av en ganske omfattende utredning om bilavgifter. Det kom ikke noe konkret forslag fra SV i den anledning, men hvis SV har løst alle de teknologiske utfordringene ved å skille mellom gode og dårlige biler når de kjøpes nye, og sikre at de også forblir slik i sin levetid, vil jeg se med interesse på det. Men noe slikt forslag er ennå ikke lagt frem.

Vi har som kjent gitt fullt fritak for både kjøpsavgifter og andre avgifter for elbiler, uten at det - for å si det slik - har blitt noen voldsom omsetning av den grunn. Også andre biler uten utslipp overhodet har fått slike avgiftslettelser, men ikke hybridbiler, der man f.eks. meget lett kan slå om til bruk av vanlig motor med de utslipp som følger av det. Det er et eksempel på vanskelige grenseganger, hvordan en kjøpsavgift, altså en engangsavgift, skal kunne variere med bilens bruk.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Øystein Djupedal (SV) [10:21:07]: Jeg har også et spørsmål til finansminister Per-Kristian Foss.

Høyre har nå lagt fram et program der de ønsker nye 23 milliarder kr i skattelettelser til dem som har mest. Det meste i denne verden er ikke gratis, unntaket er kanskje luft og kjærlighet. Det betyr at velgerne har krav på å vite hvem som skal betale for disse skattelettelsene. Hvis en ser hva Høyre har gjort i denne perioden, er det vel grunn til å anta at dette vil bety økte egenandeler for syke, flere kutt i kommuneøkonomien, fjerning av maksprisen i barnehagene eller flere kutt for arbeidsledige og trygdede, som man har foretatt i denne perioden - eller kanskje det blir fjerning av fagforeningsfradraget eller andre sosialt begrunnede fradrag, som Høyre jo har tatt til orde for i skattereformen.

Det velgerne har krav på å vite, er hvordan man skal finansiere disse 23 milliarder kr. Det vi har sett i denne perioden, er at de skattelettelsene som i hovedsak har truffet dem som har mest, er betalt av trygdede, av arbeidsledige, gjennom kutt i velferdsordninger, som Høyre har gått i bresjen for. Høyre krever av andre partier at de skal si hva de mener. Da må også Høyre si til velgerne hvor Høyre skal kutte.

Statsråd Per-Kristian Foss [10:22:15]:Jeg kom et øyeblikk i skade for å tro at det var representanten Stoltenberg som stod på talerstolen, men jeg skjønner at retorikken - til dem som har mest fra før - nå er innøvd som et ledd i felles bestrebelser.

De viktigste skattelettelsene av de 23 milliarder kr som Regjeringen har gitt i denne perioden, eller som vi har unnlatt å ta inn slik at de har forblitt enten i bedriftene eller i den enkelte husholdning, er knyttet til arbeidet for å styrke både velferden og vekstevnen i økonomien - begge deler har lyktes. For hver krone som er gitt i skattelettelser, har velferden økt med 2-2,5 kr. Så velferdssatsingen er mye sterkere enn den har vært tidligere, og den er mye sterkere enn satsingen på skatte- og avgiftslettelser. Samtidig viser tallene, som kom så sent som i dag, at denne regjeringen virkelig har lyktes med vekst i sysselsettingen og i økonomien, mer enn noen kunne forvente. De siste sysselsettingstallene viser en ytterligere vekst oppover, og vi har vel knapt nok opplevd et så høyt sysselsettingsnivå som nå. Stadig flere bransjer rapporterer om gode tider, alle piler peker oppover. I så måte har vi lyktes med å stimulere økonomien gjennom en moderat satsing på skatte- og avgiftslettelser. Det vil vi også gjøre i neste periode om vi får fullmakt til det.

Øystein Djupedal (SV) [10:23:38]: Det er ikke mulig å unndra seg å svare på dette spørsmålet med denne type bortforklaringer. I denne perioden har man gjort store kutt på ulike felt, særlig overfor arbeidsledige, trygdede og f.eks. skolefritidsordningen - mange ulike offentlige ordninger. Spørsmålet mitt er: Hva vil Høyre si til velgerne i neste periode? De områdene som jeg viste til i mitt første spørsmål, er områder der Høyre i sitt program i denne perioden har foreslått kutt. La oss ta f.eks. økte egenandeler: Høyre-regjeringen har i hvert eneste forslag til statsbudsjett foreslått nye egenandelsøkninger. Nå vil man angripe maksprisen i barnehagene, hvor vi har den største satsingen noensinne.

Neste spørsmål er: Velgerne har krav på å vite hvor Høyre skal kutte disse 23 milliarder kr - eller betyr det at pengene skal komme ut av ingenting? Vi vet med sikkerhet at det finnes ingenting i denne verden som er gratis, og i hvert fall ikke skattelettelser, for skattelettelser må betales krone for krone av noen. Høyre må si til velgerne: Ja, vi tar pengene fra trygdede, slik vi har foreslått i denne perioden.

Statsråd Per-Kristian Foss [10:24:41]:Nei, pengene tas ikke fra ingenting. Det er det bare SVs alternative statsbudsjett som opererer med - som Djupedal så illustrerende uttalte i et TV-program nylig: Vårt alternative statsbudsjett er bare en illustrasjon.

Slik opererer ikke vi med budsjetter.

Regjeringen har som plan å fortsette barnehageutbyggingen. Når barnehageutbyggingen har nådd full behovsdekning, vil også makspris trinn 2 inntre, slik avtalen med Stortingets partier forutsatte. Vi kommer til å fortsette satsingen på helse, på skole og på barnehager - som jeg nevnte - som er viktige velferdssatsinger, og som kombineres med skattelettelser. Vi har vist at det er mulig å bruke skattelettelse som et bidrag til økonomisk vekst, og da blir - for å bruke et litt enkelt bilde - kaka større, det blir mer å dele og mer også på velferdsområdene.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål - først Audun Bjørlo Lysbakken.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:25:41]: Jeg har også lest Høyres programutkast og fikk med meg løftet om 23 nye milliarder i skatteletter. Etter at medlemmene i Regjeringen har pratet sammen på Sem i helgen, har statsministeren rykket ut og sagt at skattelettene for neste periode skal bli 10 milliarder kr. Det er jo et svært sprik. Jeg tror det er mange som vil være interessert i å bli opplyst av finansministeren om hvordan dette spriket skal forstås. Er det slik at dette er Kristelig Folkepartis politikk, eller er dette et slags skattepolitisk fellesprogram som har kommet ut av helgens forhandlinger? Er det slik at finansministeren i løpet av helgen har forhandlet bort Jan Tore Sanners 13 ekstra milliarder, eller er det slik at hvilken skattepolitikk en ny borgerlig regjering vil føre, er helt i det blå?

Statsråd Per-Kristian Foss [10:26:36]: Utrykket «i det blå» likte jeg i og for seg godt.

Begge spørsmål er besvart tidligere. Skattemeldingen fra Regjeringen har konkretisert seg til vel 10 milliarder kr i forhold til å oppfylle det skattereformen krever. Så vil selvfølgelig en regjerings politikk etter valget, en regjering basert på de tre nåværende partier, være avhengig av styrkeforholdet mellom partiene med tanke på hvor langt man kommer i ytterligere skatte- og avgiftslettelser. Men jeg synes denne voldsomme interessen for skattelettelser fra SVs side er interessant. Uansett vil SV gå imot alt som foreslås, og samtidig foreslå en del skatteskjerpelser. Det blir i særlig grad nødvendig for SV når den viktigste inndekningen på det alternative budsjettet, kuttet i kontantstøtten, er falt bort. Det skal bli interessant å se hva det skal erstattes med i fremtidige alternative budsjetter - eller illustrasjoner.

Presidenten: Hill-Marta Solberg - til oppfølgingsspørsmål.

Hill-Marta Solberg (A) [10:27:39]: Da Høyre presenterte sitt forslag til program, var de krystallklare og konkrete på ett punkt, nemlig hvor mye som skulle gis i skattelette i neste periode - 23 milliarder kr. Per-Kristian Foss svarer i Stortinget her i dag at i perioden som har gått, har det vært en kraftig vekst i velferden. Det blir antydet at det blir velferdssatsing også i neste periode.

Mine spørsmål er: Har finansministeren og hans departement regnet ut - slik de gjør i forhold til andre partiers program - hva prislappen er på de velferdsøkninger som Høyre satser på i neste periode? Er det mulig å fortelle det her i dag?

Statsråd Per-Kristian Foss [10:28:21]: Det er ikke en naturlig oppgave for Finansdepartementet å foreta noen beregninger av de ulike partiers programmer. Vi har ikke gjort det av det som kommer som lekkasjer fra Arbeiderpartiets program, heller ikke av det som kom i dag, om voldsomme satsinger på gassteknologi utover det Regjeringen har gjort. Men jeg håper det blir rom for betydelig større velferdssatsinger enn bare de midler som Arbeiderpartiet vil ha ved å gå imot Regjeringens forslag til skattelettelser. Denne perioden vi har lagt bak oss, har vist at det er mulig å kombinere betydelige skattelettelser med enda større velferdssatsinger. Det akter vi å fortsette med.

Presidenten: Gjermund Hagesæter - til oppfølgingsspørsmål.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:29:11]: Framstegspartiet er ikkje skremt av 23 milliardar kr i skattelettar, tvert imot kunne vi tenkt oss vesentleg meir enn det.

Grunnen til at vi er opptekne av det, er at det er viktig med gode rammevilkår. Vi må ha internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår, og då må vi også få skattenivået ned. På den måten kan ein leggje grunnlaget for auka økonomisk vekst, og ein kan få fleire og tryggare arbeidsplassar i Noreg. På den måten får ein eit større skattegrunnlag, og den kaka som skal fordelast, blir større. Dette kan kallast dynamiske verknader, og det var også Høgre opptekne av før dei kom i regjeringsposisjon.

Spørsmålet mitt er: Burde ikkje Høgre vore flinkare til å påvise desse dynamiske verknadene, at ein er avhengig av å få skattenivået ned for å leggje grunnlaget for ein god økonomisk vekst og for å få fleire og sikre arbeidsplassar?

Statsråd Per-Kristian Foss [10:30:14]: Dette resonnementet inneholder mye riktig, men det mangler ett viktig element, kanskje det viktigste: Doseringen av skattelettelser og satsing på utgiftssiden på statsbudsjettet må avbalanseres i forhold til en handlingsregel som er viktig for å kunne gi grunnlag for lettelser i pengepolitikken. For en vanlig familie i dag har det jo betydd kolossalt mye at vi har fått renta ned, og at næringslivet har en kronekurs som det er mulig å leve med. Det er et viktig element. Bruker man for mye, lover man for mye, doserer man for sterkt, så får man ikke denne virkningen. Det har vi fått, i motsetning til en del andre land som ikke har lyktes med dette - verken i å få kronekursen, eller valutakursen, dempet, inflasjonen ned eller, og ikke minst, arbeidsledigheten ned og sysselsettingen opp. Så det er viktig med balansepunkter i økonomien, ikke bare å dosere etter hjertet eller etter partiprogram.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hill-Marta Solberg (A) [10:31:17]: Jeg har et spørsmål til finansministeren, men starter med å konstatere at Høyre ikke er villig til å fortelle hvor mye vi skal satse på skole, eldreomsorg og helse i neste periode.

Nå opplever vi jo daglig at regjeringsmedlemmer skryter av hvor godt alt går - alt går jo så meget bedre. Det er riktig at vi har oppsving i økonomien. Det er riktig at vi har lav rente, og at mange har fått det bedre. Men mens finansministeren har sittet i sitt departement, har over 90 000 flere i dette landet blitt skjøvet utenfor det ordinære arbeidsmarkedet - det er summen av de flere arbeidsledige, de flere uføre og de flere som i dag er på attføring. Dette er en utvikling som etter mitt syn klart går i feil retning. Mitt spørsmål til finansministeren er: Er han fornøyd med denne utviklingen? Hva er hans kommentar til de 90 000 som ikke nyter godt av - men som tvert imot er stilt utenfor - den utviklingen vi nå ser?

Statsråd Per-Kristian Foss [10:32:19]: Først en kort kommentar til det man kaller konstateringen. Nei, det vil ikke være riktig å stå her og gi budsjettall for 2006, 2007, 2008 og 2009 på viktige områder. Men hvis representanten Solberg mener at Arbeiderpartiets kommende program gir grunnlag for det, ser jeg med spenning frem til en felles trepartiberegning av hva man vil satse i fire kommende budsjetter.

Så til spørsmålet om antall personer som går ut av arbeidsmarkedet på grunn av trygding og andre forhold. Jeg er helt enig i at det er et altfor stort tall. Derfor har også Regjeringen gjennomført reformer, og foreslått reformer, som tar sikte på å begrense avgangen fra arbeidsmarkedet f.eks. gjennom endringer i uføretrygdordningen. Det er for tidlig å slå fast hvor sterkt de har virket, men alt tyder på at antall personer som nå kommer på midlertidig uføretrygd, lettere kommer tilbake i arbeidslivet. Blant disse - i underkant av 90 000, som var tallet representanten nevnte - er det jo en stor gruppe som også er på rehabilitering og attføring. Det er ikke riktig å si at det er negativt - det er jo en gruppe som er på vei tilbake til arbeidsmarkedet, forhåpentligvis.

Da representanten Solberg var sosialminister, var også ca. 13 000 på uføretrygd. Det er et lavere tall enn det vi har nå. Men selv den gang ville ikke vi brukt det som et eksempel på en mislykket politikk i seg selv. Det er jo resultatet hva gjelder ny sysselsetting og det å få arbeidsledigheten ned, som virkelig teller. Men jeg registrerer jo at også Arbeiderpartiet støtter reformer innenfor pensjonssystem og uføretrygdsystem som tar sikte på å beholde flere aktive i arbeidsmarkedet.

Hill-Marta Solberg (A) [10:34:00]: Det er jo ikke mulig for Regjeringen å unndra seg denne virkeligheten, selv om ikke disse tallene står på statsrådenes skryteliste. Det er en virkelighet som helt opplagt er en del av Regjeringens ansvar. Det er min oppfatning at bl.a. den kraftige nedprioriteringen av arbeidsmarkedspolitikken som den sittende Regjeringen har stått for, har vært med på å bidra til utstøting, og har også bidratt til at forskjellene dermed øker. I et samfunn der veldig mange får det bedre, er det ekstra ille å være de som står utenfor. Da er det ekstra ille å være arbeidsledig og i tillegg ha opplevd at arbeidsledighetstrygden er blitt strammet inn.

Statsråd Per-Kristian Foss [10:34:44]: Det er ingenting som tyder på at arbeidsmarkedstiltakenes innretting nå har bidratt til større innslag av langtidsledige eller av folk som ikke kommer tilbake til jobb i det hele tatt.

Jeg har tidligere forstått det slik på Arbeiderpartiet at arbeidslinja, som det het den gangen, bestod i både å skape nye jobber og å øke sysselsettingen. Nå skapes det flere nye jobber enn tidligere, antall konkurser går ned, nyskapingsvirksomheten øker, og sysselsettingen øker parallelt med at arbeidsledigheten går ned. Jeg synes kanskje at man i politiske debatter bør konsentrere seg om det som er feil. Her går det jo bra! Kanskje Arbeiderpartiet skal koste på seg lite grann ros for det og heller konsentrere seg om den politiske uenigheten.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål - først Tore Nordtun.

Tore Nordtun (A) [10:35:41]: Jeg er enig med finansministeren i at mye går bra, men det er også en god del som faller utenfor i den fordelingen som nå er ute og går.

La oss ta de arbeidsledige, som finansministeren var inne på. Jeg skal nevne en del punkter: Kutt i sykelønnsordningen, kutt i dagpengeordningen, fjerningen av ferietillegget til de arbeidsledige - stønadsperioden har gått ned fra tre til to år, kravet til ledighet har økt fra 40 til 50 pst., kravet til minsteinntekt har økt, antall ventedager har økt, osv. Dette er punkter som rammer de som er arbeidsledige. Jeg må spørre om dette er en riktig og god fordelingspolitikk? Det er noen som blir skjøvet enda lenger ut. Og da er mitt spørsmål til finansministeren: Har velferden økt for disse som faller utenfor arbeidslivet?

Statsråd Per-Kristian Foss [10:36:40]: Antallet som er ledige, er på full fart ned. Omleggingen i ledighetstiltakene har jo bl.a. ført til at færre tilbringer tid i ledighet, og at de får flere incitamenter til å søke seg jobb. Arbeidsmarkedstiltakene er lagt om slik at mer konsentreres om jobbsøkerkurs og lignende for å kvalifisere folk til å komme fortere ut av køen. Det er viktig. Det viktige er at ledigheten går ned, at færre blir ledige, og at muligheten til å få ny jobb er bedre enn tidligere.

Ellers har jeg lyst til å nevne at utviklingen i kjøpekraften for alle grupper, uansett inntekt, har økt betydelig i de senere årene som en kombinasjon av moderate lønnsoppgjør, lav rente og skattelettelser. Det hører jo med i et bilde det også.

Presidenten: Karin Andersen - til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:37:39]:Det er nok slik at gjennomsnittet blir bra, men det er noen som får det verre. Poenget er: Er Regjeringen opptatt av disse?

Når finansministeren snakker om å få flere incitamenter for å kunne komme i jobb, består jo det i hovedsak i å kutte i ytelser og velferd for dem som er syke, og for dem som ikke har jobb. Regjeringens politikk til nå har vært at de som har arbeid og høy lønn, får mer, mens det kuttes i ytelser og tilbud for dem som er syke og uten arbeid.

Da er spørsmålet det er rimelig å stille til Høyre, slik: Tror Høyre at arbeidsledighet og det at man blir ufør, kommer av at man har for gode ytelser og for god velferd når man er i den situasjonen, eller tror Høyre at det er med dem som har dårlig helse og er uten arbeid, som det er med andre folk, at det å få god hjelp, inspirasjon og mulighet til å kunne greie seg sjøl er den beste hjelpen man kan få?

Statsråd Per-Kristian Foss [10:38:51]: Årsakene til sykdom og uførhet er sammensatte. Jeg tror årsaker ligger både i arbeidslivet selv og hos den enkelte. Muligheten til å få hjelp og støtte til å komme seg ut av situasjonen er ganske viktig.

Nå ser vi faktisk at en del av tiltakene i samarbeidsavtalen om et inkluderende arbeidsliv virker. Vi ser også at når mulighetene for å komme fra midlertidig uføretrygd og over i arbeid - helt eller delvis - øker, er det flere som benytter seg av dette. Og det må jo være slik at det å gå fra en trygdetilværelse til arbeid faktisk også gir økonomisk utbytte. Det må være forskjell på det å være trygdet og det å kunne komme seg over i arbeid - med egen lønnsinntekt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Heidi Sørensen (SV) [10:39:48]:Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.

Belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk har vært flaggskipet i Regjeringens kollektivsatsing. For inneværende år har Regjeringen satt av 115 mill. kr i denne potten. De fem største byene i Norge har til sammen søkt om ca. 260 mill. kr. Det handler om å sikre bykjernen i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Det sier seg selv at svært få av disse kommer til å få det de har bedt om. Søknadene ser veldig bra ut. Vi ville definitivt ha fått en bedre kollektivtrafikk hvis de hadde fått gjennomslag for sine søknader. Synes statsråden at de søknadene som nå er kommet, illustrerer at bevilgningen til denne potten er altfor liten?

Statsråd Torild Skogsholm [10:40:51]: Hensikten med belønningsordningen er å motivere til en overgang fra å bruke privatbil til å reise kollektivt i storbyer der miljøproblemene er størst. Det at det er så mange søknader om å få benytte seg av denne ordningen, er for meg et signal om at ordningen er god, og at det er en motivasjon rundt omkring i storbyene for å satse på kollektivtransport.

Samtidig er det jo slik at man alltid vil søke om mer midler enn det man vet man kan få. Det er en kjensgjerning. De fleste av oss har vært i situasjoner der man har gitt uttrykk for større ønsker enn det man visste det ville være mulig å få igjennom. Slik sett er det ikke urimelig at søknadene kun ligger på et nivå som er dobbelt så høyt. Vi har vel vært igjennom andre prosesser, hvor spriket har vært atskillig større.

Jeg synes det er viktig å understreke at denne ordningen aldri har vært ment å erstatte det ansvaret som hver enkelt fylkeskommune har for å finansiere driften - i den grad den ikke går rundt bedriftsøkonomisk - av kollektivtransporten. Ordningen er et tillegg.

Det at det er et stort ønske om å være med, tar jeg som et positivt tegn. Jeg kommer til å gå inn i denne søkermassen og virkelig se på hvor interessen ligger, og på mulighetene her.

Heidi Sørensen (SV) [10:42:39]:Mitt oppfølgingsspørsmål går til finansministeren, ettersom dette definitivt dreier seg om finansiering.

Hvis man sammenligner byene i Norge med byer i Europa som virkelig har satset på kollektivtrafikk, ser man at andelen av driftstilskudd ligger mye lavere i byer i Norge enn i byer det er naturlig å sammenligne seg med. I byer med suksess utgjør driftstilskuddet gjennomsnittlig ca. 50 pst. av billetten. Oslo er den byen i Norge som ligger nærmest, med litt over 30 pst. Bergen og Trondheim er nede på henholdsvis 9 og 7 pst.

Vi ser at det er et ønske om å satse kollektivt i de store byene, men det butter når det gjelder å få til bevilgninger til dette. Er finansministeren enig i at hvis vi skal få en lønnsom, effektiv og samfunnsøkonomisk fornuftig befordring av trafikken i byene, så trenger vi økte bevilgninger til kollektivtrafikken i årene framover?

Statsråd Per-Kristian Foss [10:43:47]:Dette er et spørsmål til samferdselsministeren - under hennes ansvarsområde - men mitt svar vil være det samme som hennes: Ja.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål - først Heikki Holmås.

Heikki Holmås (SV) [10:44:05]:Potten med penger som skal brukes som gulrot for å få til et bedre kollektivtilbud, er på 115 mill. kr - spørsmålet er til samferdselsministeren - og Oslo alene har søkt om 110 mill. kr av disse.

Vi skjønner jo at vi ikke kommer til å få alle de pengene vi søker om, men når samferdselsministeren snakker om at kommunene og fylkene må ta mer ansvar - og har et ansvar - for dette, vil jeg bare si at Oslo kommune bruker nesten 1 milliard kr i året på kollektivtrafikk. Da blir de 20-30 mill. kr som vi kommer til å få av denne kollektivpotten, ikke spesielt mye å snakke om. Og jeg synes det blir for lettvint å avfeie mitt spørsmål om mer penger med at litt er mye bedre enn ingenting - særlig siden denne potten liksom er selve spydspissen i det Regjeringen kaller sin kollektivsatsing.

Da er spørsmålet mitt: Ser statsråden at potten til kollektivtilbud er for liten til virkelig å kunne monne, særlig i en by som Oslo?

Statsråd Torild Skogsholm [10:45:11]:Det blir nesten litt absurd å diskutere størrelsen på belønningsordningen, som er på 115 mill. kr, når vi i praksis snakker om alle de milliardene som brukes til kollektivtransport her i landet. Dette er bare en bitte liten del, som - det har hele tiden vært meningen - skulle være med og bidra til at storbyene fikk en ekstra motivasjon til å satse på kollektivtransport.

Jeg har sett at det er stor interesse for denne ordningen. Det synes jeg er svært gledelig. Det at vi har denne potten, som er på 115 mill. kr, gjør at storbyene sier at de er interessert i å gjøre en innsats for kollektivtransporten.

Det brukes mange milliarder på kollektivtransport her i landet. Jeg vil understreke at staten har gått inn med en ekstraordinær satsing i forhold til storbyen Oslo - til T-baneringen, til kollektivinfrastruktur, der staten strengt tatt ikke har et ansvar.

Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt - til oppfølgingsspørsmål.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [10:46:25]:Etter desse to svara kunne ein lura på om det var statsråden sjølv som hadde teke initiativ til denne ordninga, for det kan høyrast ut som om ho diskvalifiserer si eiga ordning, at ordninga ikkje er så viktig som me har fått inntrykk av før. Det viser seg òg i den puslete prioriteringa ein har av dette feltet for inneverande år. Arbeidarpartiet auka i hop med andre parti løyvingane for i år til denne ordninga for å få særleg dei store byane til å satsa meir på kollektivtrafikk, noko som trengst sårt.

No er det slik at eit fleirtal her i Stortinget har stilt seg bak ein kraftig auke frå neste år, så statsråden får drahjelp i så måte. Eg vil berre ha ei forsikring om at statsråden framleis stiller seg bak dette, at ho tykkjer at søknadene som har kome inn i år, er gode og gjev grunn til å bruka meir pengar, og at ho vil følgja opp med meir pengar frå neste år.

Statsråd Torild Skogsholm [10:47:20]:Vi har faktisk stilt krav når det gjelder fordelingen av disse midlene. Dette skal ikke være et generelt tilskudd. Jeg er faktisk stolt av å sitte i en regjering som har fått igjennom belønningsordningen. Jeg kan ikke huske at Arbeiderpartiet har hatt en slik belønningsordning oppe noen gang. Så å vise til en annen erfaring kan man ikke gjøre.

Jeg er svært fornøyd med at det er så stor oppmerksomhet knyttet til denne ordningen. Det finnes en lang rekke gode prosjekter som kan delfinansieres gjennom den. Det er viktig at enhver storby som får disse midlene - det er ingen selvfølge at alle som søker, skal få - viser til både evne, vilje og resultater. Skal vi lykkes med å nå målene om å få en overgang fra privatbil til kollektivtrafikk, må vi faktisk se på om det er vilje og evne til å gjennomføre politikken på dette området.

Presidenten: Siv Jensen - til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) [10:48:30]:Det er ingen tvil om at denne regjeringen er opptatt av kollektivtrafikk i motsetning til veiinvesteringer, hvor vi ser at etterslepet blir større og større til tross for at bilavgiftene aldri har vært høyere. Samferdselsministeren har tidligere uttalt at tiden for store veiutbygginger er forbi, samtidig som Høyre slår fast i sine programmer at det er behov for å øke veiinvesteringene betydelig.

Mitt spørsmål til samferdselsministeren er om det kom noe nytt ut av de siste dagers møter på Sem hva gjelder Regjeringens videre planer for samferdselspolitikken. Er det slik at det er Venstre som har fått gjennomslag også her hva gjelder å ikke satse tilstrekkelig på veiinvesteringer? Eller har Høyre fått en betydelig grad av gjennomslag, noe som selvsagt ville glede et FrP-hjerte?

Statsråd Torild Skogsholm [10:49:20]:Som kjent har vi gått inn i et budsjettforlik for inneværende år hvor det er gitt betydelig rom for bruk av midler til veg. Vi har også funnet rom til å satse på kollektivtransport. Det er jeg svært fornøyd med.

Når jeg har sagt at tiden er forbi for kun å satse på veginvesteringer for å løse de utfordringene storbyene har, står jeg ved det. Vi har utfordringer i denne byen, bl.a. har vi hver vinter dager hvor luftkvaliteten i enkelte deler av byen er så dårlig at enkelte grupper i samfunnet blir anbefalt å holde seg innendørs. Det er en situasjon vi ikke kan ha. Vi må finne løsninger på det. Én løsning kan være å finne ny teknologi innenfor bilsektoren. Men vi må også finne løsninger når det gjelder kollektivtransport.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Morten Lund (Sp) [10:50:26]:Spørsmålet mitt er til finansministeren.

Senterpartiet går inn for å innføre obligatorisk tjenestepensjon for alle fra 2006. Det kommer det til å bli flertall for. Men dette gir en ekstraregning på 4-5-6 milliarder kr i pensjonspremier for de bedriftene som til nå ikke har greid å innføre dette. Vi mener at vi ikke kan sende en slik regning på så kort varsel til disse bedriftene.

Det er svært mange små - bitte små - bedrifter som av økonomiske grunner ikke har kunnet bli med på en ordning med tjenestepensjon. Mange av dem vil ikke ha økonomi til å innføre en slik ordning. Mange vil rett og slett ikke greie seg videre. Dette gjelder faktisk flertallet av bedriftene i Norge. Mange er nyetablerte, nystartet, og de fleste av bedriftene som ikke er med på ordningen i dag, ligger i distriktene. En statlig deltakelse i en overgangsperiode - f.eks. ti år - må derfor etter Senterpartiets mening vurderes. Hva kan Regjeringen tilby av statlig deltakelse for å unngå at mange arbeidsplasser går tapt ved en slik reform?

Statsråd Per-Kristian Foss [10:51:36]:Regjeringen har lagt frem en pensjonsmelding som åpner for at det kan stilles minimumskrav til tjenestepensjonsordningen for dem som ikke har det fra før, med virkning fra kommende årsskifte. Senterpartiets tilslutning til dette er interessant, men knapt nok avgjørende.

Det er ikke spesifisert hva slags minstekrav som skal stilles. Vi har sagt at vi vil innlede drøftelser med partene i arbeidslivet, for det er med utgangspunkt i fjorårets lønnsoppgjør at et slikt spørsmål er reist. Verken fra den ene eller den annen side i dette lønnsoppgjøret har det hittil vært konkretisert hva minstekravene skal være, ei heller spørsmålet om kompensasjon. Men det er klart at når partene sier seg beredt til å gå inn og betale for en ordning, er det naturlig at også hovedansvaret vil ligge der.

Morten Lund (Sp) [10:52:32]: De minimumskravene det kan bli snakk om, gir nok en premieregning på 4-5-6 milliarder kr ekstra til de små bedriftene. Dette er fortsatt veldig vagt fra Regjeringens side, og det sies ingenting om en konkret deltakelse. Men næringslivet må få svar.

Når det gjelder AFP-ordningen, er det statlige bidraget omtrent 40 pst. av de samlede kostnadene. Det ytes i dag 1 milliard kr til 17 000 AFP-ere. Det utgjør omtrent 60 000 kr pr. person. Det som Senterpartiet nå antyder, er et tilskudd fra staten til premiebetalingen i en overgangsperiode - på 2 000-3 000 kr pr. person.

AFP stimulerer til tidlig avgang. En innskuddsbasert tjenestepensjon stimulerer til å arbeide lenger. Og det var vel det som var meningen: Vi vil ikke gjøre kaken som skal deles, mindre, ved at det er færre som deltar i arbeidslivet, vi ønsker å gjøre den større. Det Senterpartiet nå ber om, er rett og slett å få Regjeringen med på å bidra til at de arbeidsplassene som er mest utsatt, ikke går tapt.

Statsråd Per-Kristian Foss [10:53:42]: Representanten Lund ber meg nå ta standpunkt til en stortingsbehandling som ennå ikke er sluttført. Regjeringen har lagt frem en prinsippskisse for en pensjonsreform. Det er et viktig element i den at den skal stimulere til at folk står lenger i arbeid enn de gjør i dag. Vi har også lagt opp til at AFP-ordningen må vurderes på nytt, slik det er varslet, i 2007, så umiddelbart vil det ikke foreligge innsparinger fra statens side på det området, men kanskje etter hvert. Både det og utformingen av minstekrav til tjenestepensjon krever forhandlinger med partene i arbeidslivet - iallfall samtaler med dem - før man skal utforme konkrete forslag til Stortinget. Jeg vil ikke her og nå ta standpunkt til samtaler som ikke er gjennomført, knapt nok påbegynt, ei heller til en stortingsmelding som Stortinget ikke har avgitt innstilling til ennå.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) [10:54:40]: Jeg må nok si at jeg synes det er vanskelig hvis et næringslivsparti helt skal gå utenom å erkjenne at det blir en vanskelig situasjon for en del småbedrifter i en overgangsperiode når det gjelder spørsmålet om obligatorisk tjenestepensjon. Det å forholde seg til dette spørsmålet burde være viktig og nødvendig for oss alle.

I tillegg til småbedriftene er det slik at vi også har ca. 170 000 sjølstendige næringsdrivende her i landet.

Regjeringen sier i pensjonsmeldingen at den vil vurdere situasjonen for denne gruppen. Men også de kan komme i en vanskelig situasjon knyttet til spørsmålet om en obligatorisk pensjonssparing. Og spørsmålet er: Skal vi virkelig behandle en langsiktig pensjonsreform i løpet av våren uten at Regjeringen er villig til å gå inn i en diskusjon om disse gruppenes situasjon og gi en avklaring av deres forhold til pensjonsspørsmålet?

Statsråd Per-Kristian Foss [10:55:35]: Det er riktig at betaling for en tjenestepensjon som man ikke har hatt hittil, representerer en økonomisk utfordring for bedriftene. Men det er deres organisasjoner som har bedt om at det innføres slike obligatoriske ordninger. Det er ikke riktig at det bare er i en overgangsfase det representerer en utfordring. Det representerer en utfordring i alle år, for det skal betales i alle år. Hvor stor utfordringen blir, altså hva minstekravene blir, har Stortinget ennå ikke blitt invitert til å vedta, men man har blitt invitert til å ta standpunkt til to modeller for supplerende pensjon utover folketrygden. Det valget er ennå ikke tatt, og jeg vil ikke foregripe verken Stortingets behandling av det, ei heller konkretiseringen av minstekravet til tjenestepensjon, hvis det er den modellen man ønsker, før Stortinget har behandlet det, og, ikke minst, før vi har hatt samtaler med partene som har bedt om slike ordninger - etter Stortingets behandling. Jeg håper man har litt sans for at spillereglene må følges i et demokrati, og at man ikke kan foregripe konklusjoner før man setter seg til samtaler med partene i arbeidslivet.

Presidenten: Vi går videre til neste - og siste - hovedspørsmål.

Steinar Bastesen (Kp) [10:57:03]: Jeg har et spørsmål til utenriksministeren, og det gjelder tilstedeværelsen i nordområdene.

Vi opplever i dag at kystvaktfartøy blir lagt til kai. Samtidig opplever vi at Norges engasjement i utlandet øker. Hva gjør Utenriksdepartementet for at vår tilstedeværelse og vår hevdelse av suverenitet i nordområdene blir tatt vare på?

Utenriksminister Jan Petersen [10:57:32]: Det er ingen grunn til å reise tvil om at Norge hevder sin suverenitet i nordområdene, og det er heller ingen konkrete eksempler som viser at vi ikke gjør det. Norge har politisk og fysisk en tilstedeværelse i nordområdene som fullt ut ivaretar de interessene vi har. Det er en del utfordringer som ligger i nordområdene som er av en annen karakter enn det Bastesen nå nevner. Vi kommer til å behandle dette i den nordområdemeldingen som vil bli fremlagt for Stortinget denne våren, men jeg tror ikke det er noe grunnlag for å stille spørsmålet på den måten det her ble stilt.

Steinar Bastesen (Kp) [10:58:13]: Jeg viste i mitt spørsmål til et konkret eksempel: Vi legger kystvaktfartøy til kai. Er ikke det et konkret eksempel? Det er en merkelig måte Høyre driver politikk på når de hevder suverenitet ved å legge båter til kai. Vi har ikke annen måte å hevde vår suverenitet på enn å fly over området, og det er Kystvakta som gjør det, med Orion-fly. Vi har selvfølgelig F-16, Forsvarets fly, som kan fly over området, men vi hevder ikke suverenitet ved det. Vi har en fiskeflåte som ferdes i området, og jeg spør igjen: Hva gjør UD for å hevde suvereniteten i nordområdene?

Utenriksminister Jan Petersen [10:58:54]: Jeg tror dette spørsmålet vitner om at det er en viss blanding av begrepene her. Norsk suverenitet er det ingen tvil om at det er i området, ingen reiser tvil om den. Vi er til stede der vi skal være. Og det er Utenriksdepartementet, sammen med Regjeringen som helhet, som har ansvaret for å se til at vi er til stede. Det som ligger bak Bastesens spørsmål, er at norsk suverenitet er utfordret på noen måter her. Det er selvfølgelig ikke tilfellet.

Presidenten: Da er tiden for den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.