Elsa Skarbøvik
(KrF) [11:09:54]: Jeg vil stille følgende spørsmål
til utviklingsministeren:
«Nepal er et av våre
samarbeidsland. Kongen av Nepal har nylig sparket regjeringen og
erklært unntakstilstand. Demokratiets utvikling er i fare. Norge
bidrar med bistand til Nepal, bl.a. til skoleprogram.
Hvordan kan Norge som utviklingsaktør
bidra til å påvirke utviklingen i en demokratisk
og fredelig retning?»
Statsråd Hilde Frafjord
Johnson [11:10:26]: Nepals kong Gyanendra orienterte den 1. februar
befolkningen om at han hadde avsatt statsminister Deuba og hans
koalisjonsregjering. Kongens begrunnelse var at regjeringen ikke
hadde klart å gjennomføre sine oppgaver
med hensyn til å starte en fredsprosess
og avholde valg. Kongen opplyste at han vil beholde makten i tre år,
inntil de demokratiske institusjoner kan gjenetableres. Det er erklært unntakstilstand.
Media er under streng kontroll. Sentrale politikere
sitter i husarrest, og menneskerettighetsaktivister har gått
i dekning. Sikkerhetsstyrkene stanser tilløp til demonstrasjoner
umiddelbart, med unntak av støttedemonstrasjoner for kongen.
Kongen har utnevnt en ny regjering, som han selv vil lede.
Norge vil sterkt beklage de tiltakene
kongen har iverksatt. Tiltakene er et alvorlig tilbakeslag
for demokratiet i landet, og tilsidesetter landets lovlig valgte myndigheter.
Vi har sluttet oss til EUs uttalelse med kritikk av kongens inngripen.
Bekymring for situasjonen er også uttrykt under
bilaterale møter vår ambassadør hadde
med utenriksministeren og med finansministeren den 7. februar i år.
Norge støtter opp om et
flerpartidemokrati og konstitusjonelt monarki, og har ved flere
anledninger uttrykt alvorlig bekymring for innskrenkning av menneskerettighetene.
Vi har sammen med andre giverland og det internasjonale
samfunn for øvrig arbeidet aktivt for å bidra
til en normalisering av den politiske situasjonen i Nepal.
Utviklingssamarbeidet mellom Norge
og Nepal omfatter styresett og menneskerettigheter, grunnutdanning
og energi samt fredsbyggende tiltak. I alt beløp dette
seg til 143 mill. kr i 2003. Norge har de siste årene
dreid utviklingssamarbeidet med Nepal i større
grad mot tiltak som støtter opp om godt styresett, bekjempelse
av korrupsjon, bedre offentlig finansforvaltning og økt
respekt for menneskerettighetene. Norge støtter
sammen med andre givere også Nepals
program for grunnutdanning. All norsk bistand til Nepal er rettet
mot eller tar hensyn til konflikten i landet.
FNs høykommissær
for menneskerettigheter sendte den 4. februar i år et sterkt
kritisk brev til kongen under henvisning til samtalen de to hadde
for kort tid siden i Katmandu. Brevet legger et godt grunnlag for
oppfølgingen lokalt av menneskerettighetsspørsmålene,
som oppleves som de mest akutte i øyeblikket. Det arbeides
nå med en felles giverlandsuttalelse.
Sammen med andre giverland arbeidet Norge
i 2004 aktivt overfor den nepalske kongen for å bidra til
gjeninnsettelse av landets regjering. Vi er nå i tett kontakt
med andre giverland, og vurderer løpende hva
som kan gjøres. Det tas sikte på et møte
med andre giverland om dette i nær framtid.
Fra norsk side vil vi videreføre
de nære kontaktene med andre giverland
for å vurdere hvilke konsekvenser kongens maktovertakelse
bør få for utviklingssamarbeidet, som ledd i anstrengelsene
for å løse den nåværende situasjonen.
Det er uansett klart at ensidige norske tiltak vil ha
liten eller ingen virkning. Samtidig er det nødvendig å videreføre
vår humanitære bistand i landet.
Elsa Skarbøvik
(KrF) [11:13:37]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er enig i at det som nå skjer,
er et tilbakeslag for demokratiet
i dette vakre landet, Nepal. Men jeg er glad for at Norge
fortsatt vil støtte med bistand. Det trengs i et av verdens
aller fattigste land.
Det jeg også vet, er at
det lenge har vært et skjørt demokrati i landet.
At norsk bistand nå tar hensyn til denne konflikten og
vil ha et møte med andre giverland,
synes jeg er veldig flott.
Jeg vil spørre statsråden
om hvordan hun nå vurderer mulighetene for å samordne
nettopp en felles standard fra giverlandene, slik at dette
kan bli et påtrykk i forhold til situasjonen.
Statsråd Hilde Frafjord
Johnson [11:14:24]: Det er nettopp målet for alle
disse giverlandskonsultasjonene som vi nå foretar i Katmandu,
men som også vil finne sted i et eget møte.
Disse konsultasjonene har nettopp til hensikt å frambringe
en felles posisjon fra internasjonale giverlands side, både
når det gjelder hvordan vi kan påvirke den kritiske
situasjonen som er i landet, og når det gjelder hva slags
konsekvenser dette bør få for utviklingssamarbeidet
i de ulike giverlandene. Begge disse forholdene vil bli drøftet,
og det er ønskelig at vi har en felles opptreden fra alle
de ulike giverlandene.
Elsa Skarbøvik
(KrF) [11:15:06]: Nettopp dette tror jeg er veldig
viktig. Etter selv å ha bodd i landet i tre år
vet jeg hvor viktig særlig skoler er, og vi er jo sterkt inne
i forhold til skoleprogram. Jeg leser nå i avisene og hører
at skoler blir stengt, f.eks. Det jeg videre vil spørre
statsråden om, er: Hvordan når da norsk bistand
fram til dem det virkelig gjelder, også utenfor
Katmandu? Vi vet at maoistgeriljaen er der, og vi vet
at kongen nå har eneveldig makt i landet. Hvordan påvirker
dette skolene?
Statsråd Hilde Frafjord
Johnson [11:15:51]: Grunnutdanningsbistanden vår er blant
de ting som har kommet best ut i evaluering
av samarbeidet med Nepal. Vi har fått gode
resultater fra samarbeidet, både institusjonelt
med departementet og også med å levere
skolegang for de fattige i landet, både jenter og gutter.
Foreløpig løper dette programmet. Men vi skal
selvfølgelig, som en del av hele vurderingen
i forhold til utviklingssamarbeidet, også se på hva
slags konsekvenser eventuelt dette vil få i forhold til
dette programmet.
Når det gjelder stenging av skoler,
kjenner ikke jeg til konkrete eksempler. Så jeg
kjenner ikke forhistorien, men jeg vil anta
at det foregår en betydelig stenging av skoler i de områdene
som er rammet av konflikt, der maoistgeriljaen rår, og
der man har problemer med sikkerhet. Det er ikke
noe godt svar på hva man kan gjøre i en slik situasjon.
Når det er krig, er det vanskelig å drive
skoler. Det er forhold som vi også må ta
med i vurderingen når vi nå skal se på situasjonen.