Arne Sortevik (FrP) [11:31:11]: La oss håpe at det blir
unødvendig med en slik overgang.
Jeg har et spørsmål til utdannings-
og forskningsministeren:
«Ved behandling av St.meld. nr. 30
(2003-2004) ble samarbeid mellom foreldre
og skolen understreket som viktig for å nå skolens
opplæringsmål. Omfang og innhold er imidlertid
svært varierende blant skolene.
Utvikling av samarbeid krever initiativ. Fra
andre land kjenner vi ordninger der foreldre, foresatte,
besteforeldre og andre på ulike
måter deltar i skoletiden. Effekten er både ro
i undervisningen og stimulans, spesielt til lesing og
regning.
Vil statsråden ta initiativ
til å etablere slike ordninger også i
Norge?»
Statsråd Kristin Clemet [11:31:57]: I Norge har Foreldreutvalget for
grunnskolen siden opprettelsen i 1976 arbeidet for aktiv foreldredeltakelse
i grunnskolen. Gjennom en rekke prosjekter og ved ulike former for
informasjon er foreldrene blitt trukket inn i skolearbeidet på mange
forskjellige måter. FUG har imidlertid ikke hatt noen
prosjekter spesielt beregnet på eldre
mennesker.
Under et skolebesøk i Sverige
i 2003 møtte jeg eldre som gjennom sitt frivillige
engasjement i skolen var blitt en stor og viktig ressurs for elevene, ikke
minst sosialt. I Sverige kalles dette «Farmor
och Morfar i Skolan». Tiltaket ble også omtalt
i norsk presse i forbindelse med besøket der.
Den 8. august samme år ble det holdt
et møte i departementet der representanter for
Seniorsaken Norge, Norsk Pensjonistforbund og pensjonister og rektor
knyttet til Bøverbru skole i Vestre Toten kommune
deltok. Denne skolen har siden 1999 hatt et prosjekt der pensjonister
er knyttet til skolen, og der både disse og elevene
har stort utbytte av samarbeidet. Også andre
steder i Norge har pensjonister og eldre på ulike
måter vært knyttet til skolen, men sjelden som
et planlagt og systematisk tiltak.
Departementet gav på møtet
uttrykk for at det var ønskelig å følge
opp med et prosjekt for utprøving av modeller for å benytte
eldre som ressurs i skolen. Det ble bestemt
at det daværende Læringssenteret skulle få i
oppgave å drive prosjektet som fikk navnet «Skolebesteforeldre».
Skolebesteforeldre som idé handler
om å utvikle kontakt og samhandling mellom
barn og eldre gjennom skolen. I de nærmeste årene
vil eldre utgjøre en stor gruppe i samfunnet.
Flere kan regne med mange år med god helse og overskudd.
De har en variert yrkes- og erfaringsbakgrunn, og eldre
utgjør en betydelig og viktig ressurs i samfunnsnyttig
arbeid. De vil samtidig ha glede av meningsfylte oppgaver på tvers
av generasjoner og andre skiller i samfunnet. På en
naturlig måte bidrar de eldre til overføring
av kultur, tradisjoner, historie, kunnskap og erfaring. Ved å knytte
nærmere bånd mellom gammel og ung øker
trivsel og trygghet for alle, også utenom skoletiden. Både
gammel og ung skal oppleve dette som positivt, en vinn-vinn-situasjon.
Skolebesteforeldre skal ikke erstatte noen
av skolens personale, men være en tilleggsressurs
for skolen. Det er viktig at de kjenner ansvar og har interesse
for barnas utvikling og trygghet. Ordningen baserer seg på frivillighet, og
er i prinsippet ulønnet.
Hovedmålsettingen er å etablere gode
modeller i skolen for utvikling av samvær og samhandling mellom
generasjoner.
Pilotskoler skal prøve ut modeller
for engasjement av skolebesteforeldre i grunnskolen. De rekrutterer
frivillige skolebesteforeldre som ønsker å delta,
og prosjektet skal sørge for gode kanaler for
erfaringsutveksling og informasjon mellom pilotskolene
og andre interesserte. Pilotskolene er spredt over hele
Sør-Norge og Trøndelag. Skolene utveksler erfaringer
underveis og har en felles samling i året. Første
samling ble holdt 23. mars 2004. Prosjektet varer ut skoleåret
2005/2006.
Styringsgruppen for prosjektet ble etablert
høsten 2003 og består av representanter for departementet,
Utdanningsdirektoratet, Norsk Pensjonistforbund, Seniorsaken Norge,
Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet.
Departementet ser med spenning frem til avslutningen av
prosjektet. De erfaringene som gjøres, vil være
av stor betydning for det videre arbeidet med å trekke
nye grupper mennesker inn i skolens hverdag.
Arne Sortevik (FrP) [11:34:56]: Jeg takker for et utfyllende svar på ett
av de områdene det er pekt på, nemlig besteforeldre.
I mitt spørsmål spør jeg om ordninger
som omfatter både foreldre og foresatte,
i tillegg til besteforeldre
og andre.
Det er slik at mange foreldre
og foresatte har både tid, vilje og interesse
av å komme inn i skolen i skolens tid og være
aktivt til stede på ulike måter. Jeg tror at vi
kan utvide og forsterke medvirkningen fra foreldre
og foresatte utover dagens organisering, som vi kjenner gjennom FAU-ene
og skolemiljøutvalgene som etter hvert nå kommer
på plass. Mange foreldre og foresatte ønsker
en annen form for medvirkning uten å være
organisert eller valgt inn. Like fullt ønsker
de å være til stede. Dette er et potensial
for skolen som skolen må åpne for. Jeg
håper at det kan tas initiativ også for
prosjektarbeid sammen med FUG på dette.
Statsråd Kristin Clemet [11:36:00]: For det første tror jeg
det foregår mye interessant
mange steder. Det er interessant å se
at når skoler f.eks. skal satse mer på leseopplæring eller
matematikk, som er nevnt i spørsmålet, er ofte
et av tiltakene et bedre samarbeid
med foreldre og foresatte og gjerne også andre
pårørende.
Det er kjent at på dette ene punkt
hadde Regjeringen et litt annet forslag vedrørende organiseringen
av foreldresamarbeidet da vi fremmet vår melding Kultur
for læring. Det er ikke viktig nå, men
det som kanskje er viktig, er at jeg i hvert fall den gangen drømte
om at kommunestyrene skulle bringe hjem-skole-samarbeidet på dagsordenen
og rett og slett debattere: Hvordan samarbeider vi, og hvordan ønsker
vi å samarbeide med foreldrene i vår skole her i
denne kommunen? Det vil sikkert variere avhengig
hva slags kommune det er.
Nå vet jeg at det opprettes stadig
flere kommunenes foreldreutvalg også, og jeg tar gjerne
initiativ til å drøfte nærmere
med FUG hvordan vi kan samarbeide om å stimulere til denne
typen samarbeid, og hvordan vi også kanskje kan
stimulere kommunene til å sette dette på dagsordenen
i kommunestyrene.
Arne Sortevik (FrP) [11:37:06]: Igjen – takk for svaret.
Det høres veldig bra ut. Jeg understreker nok en gang hvor
viktig det er å videreføre Foreldreutvalget for grunnskolen
slik vi har hatt det og kjent det, og slik vi fortsatt har det og
kjenner det.
Til slutt: Deltakelse fra foreldre
på skolen i skoletiden har to andre dimensjoner
som jeg gjerne vil sende med på veien. Statsråden
nevnte i det foregående spørsmålet at hun
var «vidåpen» for forslag, så da
benytter jeg anledningen. Det ene gjelder tilsynsdimensjonen. Det
at voksne, foreldre og foresatte, er til stede,
kan innpasses i en tilsynsordning ved skolens virksomhet. Det kjenner
vi også fra andre land. Det andre
går på sikkerhets- og vaktholddimensjonen, som
kan omfatte enkle forhold som trafikksikkerhet, trafikksikring.
Det kan vi dra videre til tiltak for å bekjempe mobbing
og til og med til regulært vakthold, om det skulle være
nødvendig. Så jeg håper at statsråden også vil
se på denne typen oppgaver og i samarbeid
med FUG drøfte om det også kan utredes
nærmere.
Statsråd Kristin Clemet [11:38:18]: Jeg tror det er ganske vanlig, spesielt
i de store byene, at foreldre er involvert når
det gjelder trafikksikkerhet og den typen spørsmål.
Det er positivt, selv om mitt inntrykk er at foreldre også gjerne
vil bli involvert i det som mer dreier seg om skolearbeid
og skolens innhold.
Når det gjelder tilsyn, har vi en
annen tilsynsordning. Det er riktig, så vidt jeg vet, at
bl.a. Danmark har hatt en tilsynsordning basert på foreldretilsyn,
men hvis jeg ikke erindrer helt feil, tror jeg
man er på vei bort fra det, i den forstand at Danmark nå drøfter å skjerpe
sitt tilsyn bl.a. med friskolene, og at det kanskje kommer et annet
system der.
Ranveig Frøiland hadde
her teke over presidentplassen.